Teorier om lønnsdannelse 1. Teorien om lønnsdannelse ved fullkommen konkurranse (FK) En viktig referansemodell for å karakterisere løsningene i modeller.

Presentasjon om: "Teorier om lønnsdannelse 1. Teorien om lønnsdannelse ved fullkommen konkurranse (FK) En viktig referansemodell for å karakterisere løsningene i modeller."— Utskrift av presentasjonen:

1 Teorier om lønnsdannelse 1. Teorien om lønnsdannelse ved fullkommen konkurranse (FK) En viktig referansemodell for å karakterisere løsningene i modeller som er basert på mer realistiske forutsetninger. Teori om etterspørselsiden: Produsentene tilpasser seg som profittmaksimerende (PM), prisfaste kvantumstilpassere (PK)=> sysselsettingen tilpasses slik at verdien av arbeidskraftens grenseproduktivitet= reallønna (w/p) E=E(w/p) Teori om tilbudssiden: Arbeidstakerne maksimerer sin nytte;U (K,F) med hensyn på konsum (K) og fritid (F). Lønnsatsen er gitt og arbeidstilbudet kan velges fritt => arbeidstilbudet tilpasses slik at grensenytteofferet ved redusert fritid = reallønna T=T(w/p)

2 Vår teori om lønnsdannelse og realisert sysselsetting : T=E Teori om etterspørsel g’(L E )=w/p w L /p Sysselsetting=L Teori om arbeidstilbud U F /U K (L T )=w/p Teori om sysselsetting og lønnsdannelse L E =L T =L w/p

3 FK-løsningens optimalitets egenskaper E=g’(L E )=verdien av grenseproduktiviteten w/p L T=U F /U K (L T ) = arbeidstakernes marginale offer Arealet under E er verdien av det som produseres, arealet under T er verdien av av kostnaddene ved å produsere. Etter Lfk ligger T over E. Alle verdier av L>Lfk bidrar til å redusere det økonomiske overskuddet av produksjonen. Alle verdier av L<Lfk gjør det økonomiske overskuddet mindre enn det kunne vært. Lfk

4 Markedsmekanismen – hva skjer ? w L L1, L2 w1 A: T>E: Arbeidsløse tilbyr seg å jobbe til lavere lønn enn w1 A w2 B B: T<E: Bedrifter tilbyr høyere lønn enn w2 ARBEIDSLØSHET MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT C C: T=E: Likevektsløsning - fordi ingen aktører vil endre lønna eller sysselsettingen

5

6 w L T1 w L w L w L w L w L w L w L w L w L T2 Sterkt lønnsfølsom (priselastisk) etterspørsel => stor kvantumseffekt Svakt lønnsfølsom etterspørsel => stor priseeffekt dL Skift i tilbudskurven gir en pris(lønn) og en kvantums (sysselsettings) effekt dw dL dw T2

7 ww L dL dw ww L dL dw Sterkt lønnsfølsomt arbeidstilbud => stor kvantumseffekt Svakt lønnsfølsomt arbeidstilbud => stor priseffekt Skift i etterspørselskurven gir en pris(lønn) og en kvantums (sysselsettings) effekt

8 Når markedsmekanismen er treg : EDDERKOPPNETTET Denne modellen passer på et arbeidsmarked der tilbyderne har lang utdanning Antar: -På kort sikt er arbeidstilbudet til en yrkesgruppe, f.eks. ingeniører, uelastisk (gitt) Det tar tid å endre tilbudet av yrkesgruppen, Ikke lett å finne annet arbeid - uten å gå kraftig ned i lønn, yrkesgruppen kan ikke erstattes -Nye studenter velger utdanning basert på tilstanden i arbeidsmarkedet når de velger

9 Skatt (t) på arbeid eller arbeidsgiver – hvem betaler a L1 W1 L1 W1- t b W2 W2+t a b L2 W2 W2- t Skatt på arbeid: får w-t pr time Skatt på arbeidsgiver: betaler w+t pr time

10 Dødvekttap og skattekile L1L2 W2- t W2 DVT skatt Overskudd til Kapitaleier Overskudd til arbeider

11 Dødvekttap og skattekile – uelastisk tilbud og etterspørsel L1 L2 W2- t W2

12 Dødvekttap og skattekile –elastisk tilbud og etterspørsel L1 L2 W2- t W2

13 Utvikling over tide Reallønnsindeks 1970=100 1000 personer i arbeidsstyrken Både lønnsnivået og arbeidstilbudet har økt. Dermed har vi hatt sterkere positive skift i etterspørselskurven enn i tilbudskurven

14 Endring i næringsstrukturen To sektorer som der pk, pm bedrifter fremstiller produktene X =f(L1) og Y=g(L2) med en type arbeidskraft L. Sysselsetting og lønn blir bestemt i ligningsystemet: 1)P1f ’(L1)=w, 2)P2g’(L2)=w, 3) L1+L2=L, 3 uavhengige ligninger Endogene: L1,L2 og w Eksogene P1, P2 og L

15 FK- løsningens optimalitet egenskaper - to sektorer w1 w2 E1 E2 L1L2 Tap pga ulik lønn for samme type arbeidskraft FK w fk

16 2. Effektivitetslønn: Teori om lønnsdannelse når lønn påvirker produktivitet Mange grunner til at det kan være en positiv sammenheng mellom produktivitet og lønn: -Ernæring -Motivasjon og kontroll (moralsk hazard) -Rekruttering (gunstig utvalg) -Lojalitet

17 Bedriftens tilpasning med effektivitetslønn - n identiske pm arbeidsgiverne bestemmer lønnen i egen bedrift -effektivitetslønnsmekanismen: Arbeidernes produktivitet øker med differansen mellom deres egen lønn (wi) og den inntekten de alternativt (A) kan oppnå: A= ubW+(1-u)W, u= ledighetsraten, W =gjennomsnittelig lønnsnivå, bW= ledighetstrygd Wi=(1+σ)A =(1+σ)(1-(1-b)u)W, X=f(eL), e=e(wi), -Bedriften maksimerer profitten med hensyn σ og L => EL w e=1, dvs. σ økes inntil økningen i lønn er lik produktivitetsøkningen som følger av den

18 Wi=(1+σ)A =(1+σ)(1-(1-b)u)W, Siden alle bedrifter er like W=wi I likevekt vil altså følgende gjelde: 1=(1+σ)(1-(1-b)u) => u*= σ/(1-b)(1+ σ) Så lenge σ > 0 er likevektsledigheten u* >0 Likevektsløsningen (ingen ønsker endring) for arbeidsmarkedet ved effektivitetslønn

19 3. Monopsoni: teori om lønnsdannelse når arbeidsgiveren har markedsmakt i arbeidsmarkedet Etterspørselen etter arbeidskrafte blir bestemt ved at arbeidsgiveren maksimerer følgende profitt funksjon: Π=px-wL, der x=f(L) og L=T(w), T’>0 m.h.p w => 1.o.b for profittmaksimum Pf ’(L)=w(1+1/e) der e=El w T w(1+1/e) er arbeidsgiverens marginale kostnadd (MK)ved å ansette en til I FK-tilfellet er e = ∞ Jo mindre elastisk arbeidstilbudet er med hensyn på lønn desto mer markedsmakt har arbeidsgiverne og desto mer avviker bedriftens tilpasning fra den samfunnsøkonomisk optimale FK løsningen.

20 Hva gir arbeidsgiveren markedsmakt i arbeidsmarkedet ? Jo færre alternativer arbeidstakerne har desto mer markedsmakt har arbeidsgiverne. Arbeiderne har færre alternativer desto færre arbeidsgivere de har å velge mellom i det markedet de befinner seg og desto mindre mobile de er mellom geografiske og yrkesmessig definerte arbeidsmarkeder. Forskjelliger grupper arbeidstakere har forskjellige tilbudselastisiteter (altså e-er) Monopsonistisk diskriminering Arbeidsgivere utnytter at noen typer arbeidskraft – for eksempel kvinner eller innvandere (oppleve at de) har færre alternativer enn andre, f.eks. menn i sin beste alder.