Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Framtidens barnebibliotek 22. januar 2007 Høgskolen i Oslo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Framtidens barnebibliotek 22. januar 2007 Høgskolen i Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Framtidens barnebibliotek 22. januar 2007 Høgskolen i Oslo

2 Rom for lek og læring Åse Kristine Tveit –Kritiske faktorer og mulige veivalg –Tilbud, bruk og rammebetingelser –Bokutlån pr barn i Skandinavia – Norge på bunnen –Barn opp til 12 år er superbrukere år bruken faller, særlig blant gutter Biblioteket mister sin appell. Ukjent/ikke tydelig tilbud, ikke vektlagt eller ikke eksisterende Bruker heller Internett

3 Rom for lek og læring Åse Kristine Tveit Online Computer Library Service undersøkelse i 2003 om bruk av bibliotek: –Brukerne mente det var like viktig med tilgjengelighet som med kvalitet. –84% begynner sitt søk i Google, –kun 1% begynte sitt søk i bibliotekenes hjemmesider. –Biblioteket - stedet for tradisjonelle ressurser (bøker, referansemateriell, veiledning) og tilgang til Internett. –svarte at de ikke visste om bibliotekenes digitale informasjonsressurser, som databaser, veilednings- og spørretjenester på nettet, tilrettelagte tjenester for spesielle målgrupper, osv. –stolte omtrent like mye på ressurser de fant via søkemotorer som via bibliotek. –Noen svarte at søkemotorer leverer raskere, og har bedre kvalitet på informasjonen enn ”bibliotekassistert” søking. –De fleste ønsket likevel veiledning fra bibliotekar, både i det fysiske biblioteket og på nett. Norsk Undersøkelse om bibliotekbruk (Buskoven 2006): –10% har brukt folkebibliotekets nett-tjenester i bibliotekets egne lokaler –9 % har brukt slike tjenester utenfor bibliotekets lokaler siste år. –65 % av studentene oppgir at de har brukt bibliotekets nett-tjenester i biblioteklokalene, 48 % at de har brukt dem utenfor biblioteklokalene siste år. –Bibliotekenes nett-tjenester er for lite kjent, både hos brukere og ikke-brukere

4 Rom for lek og læring Åse Kristine Tveit  Ungdom og bibliotek deltakelse og aktivisering påvirke innhold og utforming Ungdom og bibliotek er hele biblioteket Flere og ulike soner/miljøer der unge finner mye relevant Samlokalisering med andre tilbud; kino, ungdomsklubb Rom for arbeid, flirt, mediebruk, utfoldelse  Bibliotekene er ofte ”Damebibliotek”  Bibliotekene må legge vekt på: Mange sanser Fornyelse og utprøving Interaktivitet – invitere til mestring Kvalitet i formidlingen: fra samlingsbasert til brukerbasert  Kompetanseutvikling: Formidlingsferdigheter Mediekunnskap  Samarbeid utover kommune og sektorgrenser også med andre profesjoner

5 Børnebiblioteket som eksperimentarium Tone Lunden, Hjørring  Experimentarium en ny slags museum, et Science Center/aktivitetscenter for natur, teknik, miljø og sundhed. formål at fremme interessen for naturvidenskab og teknik.  Fra Vedtekter: At fremme interessen for naturvidenskab og teknik bredest muligt i befolkningen. At stimulere befolkningen - især børn og unge - til selvvirksomhed, nysgerrighed og fantasi. At skabe et socialt og kulturelt samlingssted, hvor besøgende uafhængigt af forudsætninger kan få morsomme og inspirerende oplevelser. At virke som kontaktflade mellem befolkningen og dansk erhvervsliv og dansk forskning. At opnå en position som ét af Verdens mest innovative science centre ved til stadighed at forny centrets aktiviteter, således at disse er tidsaktuelle, relevante og fremtidsorienterede. At være førende og forbilledlig med hensyn til formidling og forskning inden for den interaktive formidlingsform.  )

6 Børnebiblioteket som eksperimentarium Tone Lunden, Hjørring Barns uttrykk blir en del av rommet Pirrende og ukonvensjonelle måter å presentere og stille ut bøker Bruke lys, skillevegger, farger og møbler for å skape rom i rommet (låne effekter fra teaterverden) ”Fortellingenes hus” – barna forteller Samarbeidspartnere: –AVNatura – firma som tidligere har jobbet med museer –Rom for barn – Kulturhuset, Stockholm –Deichmanske, Oslo Runde rom 2 i Hjørring: –Skranken er et dialogbord, med blant annet venteleker –Jobbet mye med sansing –Alternative bokhyller; klatrestativ, lyttetasjon, møbler –Barn anmelder for andre barn

7 Børnebiblioteket som eksperimentarium Tone Lunden, Hjørring Multiple intelligences, Howard Gardner Prosjektet er fortsatt i utvikling Referansegruppe/brukere involveres hele veien Hvor flytter barn og unge møblene? Runde rom brukes av alle aldersgrupper; et alternativt oppholdssted Barn og unge får et eierforhold til biblioteket

8 Børnebiblioteket som eksperimentarium Tone Lunden, Hjørring Projektet er en udforskning af nye former for formidling og tilgange til bibliotekets tilbud. Vi vil med dette og andre tiltag indføre mere interaktion og sanselighed i biblioteksrummet. Der er etableret 2 nye formidlingszoner: "Det runde Rum" på Frederikshavn Bibliotek og "Runde 2" på Hjørring Bibliotek. I Det runde Rum kan man opleve og udforske de nye installationer: Ordkløveren, Animationen, Anmelderen, Sandkassen og HyperHesten. I Runde 2 træder man ind i en scenografi inspireret af billedbogen "Hvad som helst" af Bente Olesen Nyström. Man møder: Big Bogen, Organistens hule, Karnap Nok, Himmellabyrinten og Hovedet ind på hylden. Bloggen er et uformelt samlingssted, for de bibliotekarer og børn der deltager i Workshops i det runde rum. Det er hensigten, at bloggen skal være et værktøj til dialog, i og omkring Det runde rum under workshop-forløbet. Resultater fra de enkelte workshops vil også få plads.Bloggen Forældre, forbipasserende og andet godtfolk skal vide, at Det runde rum er på Frederikshavn Børnebibliotek, og er en del af projekt Børnebiblioteket som eksperimentarium - et samarbejdsprojekt mellem Hjørring Bibliotek og Frederikshavn Bibliotek. Ide og udførelse: AVnatura.Børnebiblioteket som eksperimentariumHjørring BibliotekFrederikshavn BibliotekAVnatura

9 Ungdom og tekstbruk på internett, Helge Ridderstrøm Multitekst – digital lekeplass Stjeler og omarbeider bruker til eget formål sette sinn i ny kontekst ”bricolage” Claude Levi Strauss: rekontekstualiserende sammenkomponering

10 Framtidens barnebibliotek – værested, gjørested eller lærested? Kirsten Drotner Respekt for barnas egen stemme Motta informasjon men også uttrykke seg/ytre seg Tendenser i fritidskultur: –Mediekultur, høyest forbruk og størst mangfold, multimodal og global –Blander resepsjon og produksjon, info, opplevelse og kommunikasjon, fysisk sted og virtuelt rom, det individuelle og det sosiale (programvare) ”Sosial medier – medienes selskapelighet”

11 Framtidens barnebibliotek – værested, gjørested eller lærested? Kirsten Drotner Barn oppøver digitale ressurser via fritidens uformelle mediaaktiviteter Suspension of reality; kontrakt med leseren som blir med på leken Lærer om verden og andre kulturer gjennom mediene; andre medier supplerer lesing Barn møter og håndterer kompleksitet Hva med de barna som ikke makter å henge med? Konkrete implikasjoner for bibliotekene; –Bibliotekenes formidling differensieres –Det fysiske bibliotek; mer fokus på tradisjonell formidling (konkret informasjon) –Det virtuelle bibliotek; mer fokus på nye formidlinger (opplevelser og kommunikasjon)

12 Framtidens barnebibliotek – værested, gjørested eller lærested? Kirsten Drotner Differensiere brukerne –Yngre brukere – værested (info og opplevelse) –Eldre brukere – kjønnsdifferensiert mellom gjørested og lærested Barnebibliotekets hoveddiskurser –Kunnskap –Dannelse –Utdannelse/kompetanse (lære - info) –Handling (gjøre – kommunikasjon) Barn –det sårbare barnet –det kompetente barnet

13 Framtidens barnebibliotek – værested, gjørested eller lærested? Kirsten Drotner Kultur –Offentlig institusjon = public service ”kulturbruk” og/eller –Offentlig institusjon = markedsservice ”forbruk” Diskursive dilemmaer/Utfordringer for framtiden –Barneperspektivet –Medieforståelse –Bibliotekarperspektiv: et sosialt læringsrom Dannelse Info Opplevelse Biblioteket må endre sitt syn på læring!

14 Framtidens barnebibliotek – værested, gjørested eller lærested? Kirsten Drotner Klargjør og utnytt forskjellene mellom det fysiske og det virtuelle bibliotek. Hente inn annen kompetanse Adgang til værested – felles bruk og systematisk praksis Felles og kontinuerlige work shops. Hente inn folk med rette kompetansen. Den voksnes begrensninger begrenser bibliotektjenestene – ikke barnas!

15 Framtidens barnebibliotek – værested, gjørested eller lærested? Kirsten Drotner Kunnskapssamfunnet –Bibliotek en viktig del –Formidling av kultur –”fortellingene” - egne og andres, fortalt med ulike medier –Ungdom redigerer sin egen mediehverdag –Mangler informasjonskompetanse; finne informasjon kildekritikk

16 Framtidens barnebibliotek – værested, gjørested eller lærested? Kirsten Drotner Voksne må synes og være til stede i barn og unges mediehverdag Mål å skape kompetente og gode bibliotekbrukere som voksne Føle seg hjemme, få lyst til å være, bli, gjøre og lære Biblioteket - en arena utenom ”læringstiden”/skoletiden Tenke nye arenaer, møte barn og unge på deres arena, friste dem til å komme til biblioteket Fysiske rom som inviterer til lek og læring; –Interaktivitet, variasjon, læringsstiler, egne uttrykk/ytring Kunnskap og kultur på barn og unges premisser Synliggjøre bibliotekets mange tilbud og muligheter

17 Biblioteket og læring Kunnskaps- og kulturformidling Informasjonskompetanse i Kunnskapssamfunnet Barns rett til informasjon – FNs barnekonvensjon (Eks tema- stands/utstillinger, helse, jobb, skole, osv) Bibliotekene bør være foregangsvirksomheter når det gjelder informasjon og kunnskapsformidling Barn er multimodale (Kirsten Drotner) – de velger mange metoder og strategier for å lære. Utjevne sosiale forskjeller Kulturpolitisk strategi for barn: –Ytringsfrihet og informasjonsfrihet –Tilgang til et bredt spekter av medier og kulturelle uttrykk –Kulturelle produkter for barn av høy kvalitet –Plass til barns eget uttrykk

18 Biblioteket og læring Literacy –våre evner og muligheter til å produsere meningsfulle ytringer ved hjelp av ulike semiotiske ressurser –reading and writing as cultural and democratic ideal. Media literacy –evnen til å ta i bruk, analysere, vurdere og kommunisere budskap i mange ulike former –emotional expressiveness and interaction is the ideal Imformation literacy

19 Biblioteket og læring Må begynne med respekt for barns stemmer og handlinger IKKE de voksnes egne idealer To hovedtrender i danske bibliotek: –Howard Gardner og multi-intelligenser –interaktivitet

20 Det interaktive bibliotek Biblioteket må være allestedsnærværende! Integrert i dagliglivet: –På nett, på skolen, hjemme, i fritidstilbud og selvfølgelig i bibliotek-huset. Biblioteket skal være virituelt og virkelig, selvbetjenende, tilby veiledning og støtte når man ønsker det Samarbeid med skole, barnehage, foreldre og fritidsklubber. Utvikle tilbud som kan være til hjelp i mange sammenhenger, og som kan gi økt verdi for bruker og samarbeidspartner. Diversity and flexibility. Forlate bokoppbevaringsbiblioteket og skape det” inspirerende rommet” Lesekampanjer er viktige, men de må finne nye former.

21 Howard Gardner Professor Howard Gardner hevder at mennesket utnytter ulike intellektuelle fortrinn i lærings- og kommunikasjonsprosesser. Han viser til at mennesker lærer på minst 8 forskjellige måter og at vi alle har et sett av følgende ulike intelligensområder: –Det musikalske –Det naturalistiske –Det språklige –Det matematisk/logiske –Det romlige –Det kropps/kinestetiske –Det personlige –Det sosiale –I tillegg vurderer Gardner et mulig niende intelligensområde, det eksistensielle


Laste ned ppt "Framtidens barnebibliotek 22. januar 2007 Høgskolen i Oslo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google