Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertGunnar Endresen Endret for 7 år siden
1
RHEUMATOLOGISK SYKDOM HOS ELDRE Ingvild E. Overmo Sykehuset Levanger februar 2006
2
”Gikt” og ”Reumatisme” Vanlig med muskel-, skjelett- og leddsmerter hos eldre Blir ofte bagatellisert og avfeid som vanlige aldringssymptomer, også av de eldre selv Kan være nyttig å differensiere slike plager bedre, for om mulig å gi bedre behandling
3
”Den gamle pasient”- noen momenter verdt å tenke på Kan ha et noe annet symptombilde Enkelte tilstander mer vanlig ved høyere alder Enkelte tilstander debuterer så å si aldri i eldre alder Tilleggslidelser og polyfarmasi vanligere ved høyere alder
4
Eldre og medikamenter Legemidler ofte mer potente og gir større bivirkningsrisiko hos eldre Obs nyrefunksjon! Obs compliance- viktig med nøyaktig informasjon om hvordan legemidler skal administreres
5
Vanlige reumatologiske tilstander hos eldre POLYMYALGIA RHEUMATICA/ TEMPORALIS ARTERITT URINSYREGIKT ARTROSE
6
Polymyalgia rheumatica Godartet sykdom hvor behandlingen (Steroider) sannsynligvis representerer en større helserisiko enn selve sykdommen Ofte forekommer artritt i sykdomsforløpet, og tilstanden kan slik være vanskelig å skille fra begynnende leddgikt hos eldre Gradvis utvikling av symptombilde- ofte 3 mndr fra debut til diagnose
7
Epidemiologi PMR Årlig insidens pr 100 000 ved alder> 50 år ca 112 Høyere insidens i Skandinavia enn i mange andre land, spesielt i Norge Kvinne : mann = 1,9 : 1
8
Diagnostiske kriterier PMR 3 av 7 oppfylt av: Alder > 50 år Smerter/stivhet i 2 av 3 områder bilateralt nakke, skulderbue, hoftebue Sykdomsutvikling < 2 uker SR > 40 Morgenstivhet > 1 time Vekttap, sykdomsfølelse og/eller depressive trekk Ømhet i overarmsmuskulatur
9
Behandling PMR Steroider per os. Startdose 20 mg daglig, gradvis dosereduksjon etter ca 2 uker etter klinikk. Dersom ikke tilstrekkelig respons etter 3-5 dager videre utredning (malignitet) Symptomer uavhengig av labverdier Tilstreb vedlikeholdsdose < 7,5 mg
10
Behandling PMR Mange trenger en liten vedlikeholdsdose ( < 2,5 mg) i lengre tid, ofte 1-2 år etter symptomdebut Viktig med tilførsel av vitamin D og Calsium fra første stund etter oppstart steroider, bisfosfonater dersom vedlikeholdsdose > 5- 7,5 mg
11
Behandling PMR Klinisk diagnose- begrens utredningen Sykdommen er selvbegrensende Behandlingsmål er symptomlindring Steroider i behandlingen kanskje større risiko enn selve sykdommen
12
Temporalis arteritt Granulomatøs betennelse i aorta og større årer med predileksjon for ekstracraniale greiner av a. Carotis Kun arterier med elastisk intern membran som affiseres, segmental affeksjon Påvisning av infiltrater med kjempeceller i karveggen i biopsi A. Temporalis, a. Occipitalis
15
Epidemiologi TA Årlig insidens pr 100 000 ved alder > 50 år ca 29 Kvinne : mann = 2,9 : 1
16
Temporalis arteritt Kan ha alvorlige komplikasjoner (synstap, aneurysmedannelse, nevrologiske utfall) Trolig økt mortalitet ved denne diagnosen Bør overveie denne diagnosen ved nyoppstått hodepine og ømhet i skallen over tinning/ bakhode, kjeveclaudicatio, synsforstyrrelser SR kan være normal!
17
Klassifikasjonskriterier TA 3 av 5 oppfylt av: Alder > 50 år Nyoppstått lokalisert hodepine Ømhet eller redusert puls i tinningarterien SR > 50 Positiv Temporalisbiopsi
18
Behandling TA Steroider pr os. Startdose 1mg/kg daglig ved kun hodepine, dersom synsforstyrrelser alltid 60-80 mg daglig Skal ha rask effekt av steroider Enkelte hevder at ved både PMR og TA blir det enklere å oppnå lavere vedlikeholdsdose dersom startdosen er lavere, og også enklere til slutt å seponere steroider helt
19
URINSYREGIKT En lagringssykdom hvor urinsyre, Monosodium urat-krystaller, felles ut i vev Risikofaktorer for utvikling av urinsyregikt er genetisk disposisjon, overvekt, høyt inntak av puriner i kosten (kjøtt, sjømat, grønne grønnsaker), alkohol (øl), medikamenter, hypertensjon, insulinresistens, hyperlipidemi, nyresvikt, alderdom, artroseforandringer i ledd
21
Epidemiologien endres Flere rapporter verden over om at antall tilfeller øker Øker særlig hos eldre menn Forandringer i klinisk presentasjon: Tofi som første symptom Flere anfall i overex (håndledd, albuer) enn underex
22
Diagnostikk urinsyregikt Klinikk. Rødt, hovent, svært smertefullt ledd. Ofte kraftig forhøyet CRP, feber ikke uvanlig. (Diff. Diagnose bakteriell artritt) Kan ha normal uratverdi i blod under akutt anfall Punksjon av ledd med aspirasjon av leddvæske for undersøkelse i polarisasjonsmikroskop helt avgjørende
24
TOFI Avleiringer av urat i matrix av lipider, proteiner og kalk-debris Som regel subcutane, kan sjelden opptre i bein og andre organer som i øye Klassiske steder for tofi er ørebrusken, bursa over albuer/knær, Achillessene, ekstensorsiden av MCP-ledd Vanligvis smertefrie, men huden over kan ulcerere og bli infisert
25
Behandling urinsyregikt Viktig å skille mellom behandling av akutt anfall, og forebyggende urinsyresenkende behandling Viktig å forebygge nye anfall under oppstart av urinsyresenkende behandling Nøye overveielse over hvilken behandling og når denne skal settes inn Urinsyregikt kan helbredes
26
Behandling akutt anfall NSAID dersom pasienten tåler dette Kolkisin tabletter etter anfallsregime, brukes også forebyggende i lavere doser Intraartikulær injeksjon av kortison god og effektiv behandling med få bivirkninger Livsstilsintervensjon, gjennomgang av andre medikamenter
27
Forebyggende medikamentell behandling Uratverdi måles mellom akutte anfall for en sannere verdi Dersom forhøyet verdi, og i tillegg enten > 3 anfall i året, utbredt toføs sykdom, erosiv sykdom som destruerer ledd eller en kombinasjon av disse: Indisert med Uratsenkende behandling
28
Uratsenkende behandling Allopurinol vanlig preparat Tilstrebes Uratverdi < 360 mikroliter Når Urat normaliseres forsvinner tofi og anfallene blir færre Settes på NSAID eller Kolkisin under oppstart Uratsenkende behandling Obs nyrefunksjon ved Allopurinol
29
Behandle asymptomatisk hyperurikemi? Mange av disse vil aldri utvikle urinsyregikt Urinsyregiktanfall vil så godt som alltid forutgå andre organkomplikasjoner Etter første giktanfall vil ca 80 % få tilbakefall innen 5 år, mens ca 40 % ikke vil utvikle nytt anfall innen ett år Varselflagg med tanke på annen sykdomsrisiko (diabetes, hyperlipidemi…)
30
ARTROSE Artrose = ”slitasjegikt” Er en sykdom i leddbrusken som utvikler seg langsomt og rammer karakteristiske ledd Karakteriseres av sviktende leddfunksjon, varierende ødeleggelse av leddbrusk og ombygging av leddnært bein
36
Epidemiologi Artrose Hyppigste leddsykdom i befolkningen 2-6 % rammes, økende med alder Kvinner > menn 33-90 % av personer over 65 år har forandringer på røntgenbilder, NB med eller uten symptomer 10 % av befolkningen har symptomgivende artrose
37
Artrose- symptomer Belastningsrelaterte leddsmerter i starten ”Startsmerter” etter hvile, oftest varighet under 30 minutter ”Hvilesmerter” sent i forløpet Økte smerter i ytterkant av leddbevegelsen Noduli (Heberdenske og Bourchardske) Skille mellom primær og sekundær artrose
38
Utredning Artrose Klinikk Røntgen av ledd Ultralyd av ledd Leddvæskeundersøkelse Blodprøver (som regel normale) Arthroscopi av større ledd
39
Behandling Artrose Hovedmedikament Paracetamol, for øvrig antiflogistika, gel-antiflogistika, av og til sterkere smertestillende (B-preparater, opioider) Kortisoninjeksjoner i ledd Glucosaminsulfat Hyaluroninjeksjon i ledd Kirurgi Fysioterapi
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.