Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

POLYMYALGIA RHEUMATICA En gjennomgang Av stud.med. Erlend Aambø Langvatn Kull 2001, NTNU.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "POLYMYALGIA RHEUMATICA En gjennomgang Av stud.med. Erlend Aambø Langvatn Kull 2001, NTNU."— Utskrift av presentasjonen:

1 POLYMYALGIA RHEUMATICA En gjennomgang Av stud.med. Erlend Aambø Langvatn Kull 2001, NTNU

2 Polymyalgia rheumatica (PMR) og Arteritis Temporalis (TA)  Sannsynligvis to forskjellige manifestasjoner av samme sykdom: Vaskulittsykdommen kjempecellearteritt.  Har ofte overlappende symptomer. Vanligvis høy morbiditet, men er selvbegrensende og benigne.  Har klar relasjon til aldring. Vanlig debutalder er ca 70 år.

3 Forekomst Insidens: AT anslagsvis 25/ og er økende i eldre aldersgrupper PMR er vanligere med en insidens på ca. 50/ Det er betydelige variasjoner i insidens og prevalens i ulike studier, men forekomsten ser ut til å ha økt de siste årene PMR/AT opptrer sjelden før fylte 50 år og tilstanden debuterer hos de fleste etter 60 års alder  Kvinner rammes i noe større grad enn menn  Tilstandene forekommer hyppigere i Skandinavia enn i andre deler av verden

4 Forekomst  Hos noen forekommer PMR/AT samtidig  40-60% av pasientene med temporalisartritt har symptomer på polymyalgi  20-40% av pasientene med polymyalgi har subklinisk kjempecelleartritt bekreftet ved biopsi av a. temporalis

5 Etiologi (årsak)  Infeksiøst agens?  Hepatitt­B?  Sequele etter Borrelia­infeksjon?  Antigenet sitter i karveggen ­ eget forandret vev? Med andre ord: Ukjent.

6 Patogenese  T­lymfocyttavhengig fremmedlegemereaksjon i arterieveggen, hvor antigenet ennå ikke er identifisert.  Affiserer media i store og mellomstore arterier i hode/halsregionen ­ ekstra og intrakranialt.  Infiltrat av mononukleære celler evt. med kjempeceller.  PMR rammer fortrinnsvis periartikulært vev. Muligens synovitt, og arteritt hos 30%

7 Kjempecellearteritt Biopsi av overfladisk temporalarterie; nær fullstendig obliterasjon av lumen med en viss rekanalisering. Snitt med økt forstørrelse viser infiltrasjon av lymfocytter, plasmaceller og kjempeceller, fragmentasjon av elastica.

8 Sykehistorie  Klinikken er ofte akutt eller subakutt med symptomutvikling i løpet av dager til en uke.  Ofte vil pas ha hatt feber, uvelhet, tretthet, depresjon og muskelverk i noen dager.

9 Sykehistorie og kliniske funn ved TA  Hovedsyptomene er hodepine, tyggeclaudicatio, synsforstyrrelser, evt øresus. Ømhet i hodebunnen.  Klinisk palperes som regel arteria temporalis hoven og øm og med nedsatt eller manglende puls.

10 Temporalisarteritt Rigide, ømme, Ikkepulserende temporalarterier som kan være synlige og palpable

11 Sykehistorie og kliniske funn ved PMR  Smerte og stivhet i nakken, skuldre, overarmene, hoftene og lårene.  Morgenstivhet er typisk  Palpasjonsøm muskulatur i overarmer og lår.

12 PMR

13 Fordeling av symptom i % PMR TA Proksimal stivhet skuldre/hofte Feber 2442 Vekttap 19 6 Asteni 2423 Hodepine 632 Flyktig artritt 3815 Positiv temporalisbiopsi 26 76

14 Differensialdiagnoser PMR:  Reumatoid artritt  Myositt  Hypothyreose  Parkinsonisme  Fibromyalgi  Osteoporose  Kreft  Polymyositt  SLE  Infeksjon  Hyperparatyroidisme

15 Differensialdiagnoser TA: Andre vaskulitter i temporalarterien som:  Churg-Strauss' syndrom  Wegeners granulomatose  Polyarteritis nodosa

16 Temporalisarteritt  Diagnose ved minst 3 kriterier tilstede: 1.Sykdomsdebut ved alder 50 år og over 2.Nyoppstått hodepine 3.SR 50 eller over 4.Positiv biopsi fra a.temporalis

17 Fellstrekk ved forskjellige definisjoner av PMR 1.Minst en måneds plager med smerter og morgenstivhet i minst 2 av 3 grupper muskulatur (skulderbue, hoftebue, nakke) 2.Tegn på systemsykdom (SR>40) 3.Hurtig respons på små doser steroider (prednison 10 mg daglig) 4.Tilstedeværelse av RA, kronisk infeksjon, polymyositt eller malignitet utelukker diagnosen

18 Biopsi eller ikke?  Gullstandard i diagnostikken av AT. Det anbefales en lengde på minst 3 cm.  Ved negativ biopsi og klinisk sterk mistanke anbefales biopsi fra den andre siden (øker sjansen for positiv biopsi med 5­10%).  Biopsi kan utføres opptil 5 dager etter oppstart av steroidbehandling.

19 Behandling  PMR: 15 mg prednison daglig. Ved manglende respons etter 2 dager dobles dosen.  AT: 30­60 mg prednison daglig.  Behandling med høydoser steroider (Solumedrol) kan reversere blindheten, diplopi og øyemuskelpareser.  Øyeproblemer kan opptre når som helst, både før og under behandling.  Azathioprin (cytostatica) kan brukes som et steroidsparende medikament.  Cyclosporin A er rapport å ha effekt ved AT. Tenidap er rapport å ha effekt ved PMR. Seponeringsforsøk en gang årlig.

20 Behandling av PMR  Startdose: Prednisolon 15 mg daglig i 4 uker.  Initial reduksjon: 2.5 mg hver 14.dag ned til 10 mg daglig, deretter 1.25 mg daglig hver 6.uke ned til mg daglig eller til symptomene residiverer.  Vedlikehold: 5-7 mg daglig i ca 12 mnd.  Final reduksjon: 1.25 mg hver 6-8. Uke, enda langsommere ved doser under 3-5 mg

21 Behandling av TA  Uten synsaffeksjon  Startdose: Prednisolon mg daglig i 8 uker.  Med synsaffeksjon  Startdose: Prednisolon mg daglig, evt Methylprednisolonstøt.  Reduser dosen med 5 mg hver 3-4 uke ned til 10mg deretter som for PMR

22 Håndtering i praksis  Mistanke om AT: ØH­innleggelse. Start gjerne med steroider med en gang.  Mistanke om PMR (proksimale muskelsmerter og høy SR): Dersom du er sikker på diagnosen, start med prednison. Henvis til biopsi innen 5 dager. Bør undersøkes av reumatolog underveis, fordi PMR kan være debut av RA.

23 Mulige bivirkninger til steroider  Vektøkning  Osteoporose  Depresjon, humørsvingninger  Økt infeksjonsrisiko  Cataract  Glaucom  Diabetes, forverrelse  Atrofisk hud, lett blåflekker  Måneansikt  Søvnproblem  Hypertensjon

24 Recidiv ved dosereduksjon for PMR og TA Behandling i 1 år:54 2 år:18 3 år:13 4 år:11

25 Prognose  Høy morbiditet, lav mortalitet. Selvbegrensende sykdom. Varer typisk 2-3 år for så å gå vekk av ukjente årsaker.  Livstruende ved affeksjon av cerebrale og koronare kar.  2­3 ganger øket risiko for cancer ved positiv biopsi.  17 ganger øket risiko for utvikling av aortaaneurisme ved AT.  Bivirkninger ved bruk av steroider hos 25%.  PMR kan være debutsymptomet ved RA.  Unilateral blindhet i 17% av AT­tilfellene ­ i løpet av 7 dager også blindhet på det andre øyet i 33% av tilfellene. Hurtig behandling (innen 24 timer).

26 Oppfølging  Ved oppfølging: Under nedtrapping av prednison tas hensyn både til SR og kliniske symptomer.  Ved kun a ta hensyn til SR blir det lett overbehandling. Husk muligheten for at annen sykdom (RA) skal dukke opp underveis, spesielt dersom det ikke Iykkes å oppnå lav (5­7,5 mg) vedlikeholdsdose. Osteoporoseprofylakse!

27 Osteoporose  Definisjon: En generalisert skjelettsykdom karakterisert av lav benmasse og forringet mikroarkitektur i benvevet, med derav følgende økt benskjørhet og økt risiko for frakturer.

28 Osteoporose  Osteoporose skyldes en ubalanse mellom oppbygging og nedbryting av benmasse.  Den reduserte benmassen er klart relatert til økt risiko for frakturer. 10% reduksjon av bentettheten i hoften (tilsvarer 1SD) øker den relative risikoen for frakturer med 170%.  I Norge er det osteporoserelaterte frakturer hvert år ­ de fleste hos kvinner.  Det årlige normale bentap er 1­2% hos kvinner postmenopausalt og tilsvarende 0,3­0,5% hos menn.  Over 50 års alder påvises osteoporose hos 1 av 4 kvinner og hos 1 av 8 menn.

29 Sikre risikofaktorer ­ hvite, asiatere­ kronisk steroidbruk ­ høy alder ­ langvarig sengeleie ­ tidlig menopause ­ oophorectomi premenopausalt

30 Behandling  Generelle tiltakIdentifisering av høyrisikopasienter  Måle bentetthet hos utvalgte  Calcium 1500 mg til postmenopausalekvinner  Vitamin D: 400­800 IE/dag til eldre. 200 IE/dag til yngre  5 ml tran inneholder 400 IE  Mosjon  Eliminere risikofaktorer

31 Behandling  Spesifikk behandling  Østradiol 1­2 mg daglig kombinert med gestagener postmenopausalt  Bisfosfonater (ikke til unge)  Androgener til menn  Kalcitonin 200 IU nasalt daglig

32 Samarbeid mellom 1.- og 2.linjetenesten  Hovedprinsipp  Allmennlegen er pasientens faste lege ­ spesialisten er konsulent.  Grenseoppgang Alle pasienter som mistenkes å ha inflammatorisk reumatisk sykdom bør få undersøkelse hos spesialist.  I hovedsak primærhelsetjenestens ansvar:  Bløtdelsreumatisme, artrose, krystallgikt ・ behandling med antiflogistika og analgetika  I hovedsak spesialistansvar: ・ inflammatorisk leddsykdom og kollagenoser ・ remisjonsinduserende behandling  Ved mistanke om utvikling av alvorlig sykdom må spesialisthelsetjenesten alltid kontaktes.

33 Kilder og takk til:  Kompendium i Reumatologi, Professor Hans-Jacob Haga.Reumatologisk avdeling, Haukeland sykehus. Novartisserien, faghefte nr.1, 1997  Norsk Elektronisk Legehandbok, NEL.  Allmennmedisin, Steinar Hunnsk å r(red.), Gyldendal, 2004  Dr. Med Glenn Haugeberg, F ø rsteamanuensis NTNU og Overlege ved S ø rlandet Sykehus HF, Kristiansand  Robbins basic pathology, 7th edition, Saunders, 2004


Laste ned ppt "POLYMYALGIA RHEUMATICA En gjennomgang Av stud.med. Erlend Aambø Langvatn Kull 2001, NTNU."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google