Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hasjavvenningsprogrammet Kurs dag 2 og 3. Drammen,15 og 16 mars 2016 Lena Frøiland Moen Terapeut +47 992 47 877

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hasjavvenningsprogrammet Kurs dag 2 og 3. Drammen,15 og 16 mars 2016 Lena Frøiland Moen Terapeut +47 992 47 877"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hasjavvenningsprogrammet Kurs dag 2 og 3. Drammen,15 og 16 mars 2016 Lena Frøiland Moen Terapeut Ellen Bull Killengreen Psykolog

2 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 2 Program Alliansebygging Tilnærmingen og verktøy i samtalen med brukerne HAP og de 3 avvenningsfasene Øvelser og ferdighetstrening Avslutning og videre oppfølging/viderehenvisning Tilbakefall Bygging av mestringstillitt(Bam) Bevisstgjøringssamtaler (vi går ikke gjennom dette)

3 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 3

4 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 4 ”What works in therapy?” Duncan & Sparks % 30% 15% Sammenheng mellom terapeutisk allianse og behandlingsutfall

5 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 5 Hva sier brukerne om hva som er viktig ? Yousef 26 - lydopptak

6 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 6 Alliansebyggingen innebærer å være varsom med egne problemforståelser og løsningsforslag - men invitere ungdommen inn til å bidra til agendaen, med egne opplevelser og løsninger. Ungdommen må få lov til å bli kjent med oss, bli trygge, og vi kjent med de. Vi må jobbe aktivt for å finne det de er opptatt av. ”Ikke bare spør og snakk om det som er dritt!” Avklaring i forkant av om/hvordan vi skal snakke med andre; foreldre, politi, NAV, bvtj, osv. Bygging av den terapeutiske alliansen

7 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 7 Møtet med cannabisrøykeren: Stor variasjon i forhold til egen opplevelse av problematisk bruk Mange har motstand mot avhengighetstanken Vant til legaliseringsdiskusjon Kompetent på samtaler om cannabis på generelt nivå Tydelige forventninger om hva vi mener om cannabisbruk

8 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 8 Møtet med cannabisrøykeren: Mål med første samtale Bli kjent Få de til å komme tilbake ”Svare på” deres forventninger til oss Fra kontakt til kontrakt

9 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 9 ”Jeg var i et kjærlighetsforhold, forelsket. Jeg kunne giftet meg med en plante… Men de negative konsekvensene var så store at jeg måtte slutte”. Mann,18 år

10 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 10 Møtet med cannabisrøykeren: Hvordan går vi frem? Mål om å gå fra en generell samtale om cannabis, til hvordan det påvirker brukeren selv, for å gi økt innsikt i deres egen bruk. Nysgjerrighet på bruksmønsteret – hvor og når brukes og brukes ikke cannabis. Tidligere erfaring med å slutte? Hva skjedde da? Ambivalensutforskning Gi brukeren en ”forklaring” på ubehaget han opplever. Tilføre håp Bidra til å styrke/opprettholde motivasjonen til å endre bruken.

11 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 11 MÅLGRUPPE - suksesskriterier Cannabis er hovedrusmiddelet - her underrapporteres det om andre rusmidler Stabil bosituasjon Økonomi (ikke avhengig av salg) Vi lykkes bedre dersom de er i skole/ jobb og har noe nettverk som er rusfritt En viss nysgjerrighet på å slutte, eller trappe ned

12 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 12 Første samtale / kartlegging -Info om behandlingsmodellen, bruk THC-kurven. Be om innspill på den. -Kartlegge rusmønster – belyse hvilke situasjoner der cannabis brukes / ikke brukes. - Ambivalens. Fordeler og ulemper. - Abstinenser for uke 1. - Strategier for å mestre abstinensene. - Støttespillere / heiagjeng. - ”Dette får du til”. Formidle håp er ekstremt viktig!

13 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 13 Sette sluttdato Ulikt fra person til person om de ønsker en brå slutt, eller tror de trenger en “nedtrapping”. Vi tar utgangspunkt i ungdommens tanker om hva som skal til for endring. Å slutte kan kreve trening, flere forsøk kan være nødvendig. Å slutte er vanskelig! Har ungdommen erfaring med en endring på et annet område, som var vanskelig? Hva gjorde at de fikk det til? Hva skjer etter sluttdato? Hvilke reaksjoner kommer? Kun slutt (ikke re-inntak) gir full effekt

14 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 14 HAP tar utgangspunkt i kognitiv terapi. Samtalestrukturen: Hvordan har det gått siden sist? Spesielle situasjoner som har skjedd? Utfordringer? Forandringer? Hvilke tanker gjorde du deg om disse, og hvordan påvirket tolkningen følelsene og handlingene dine? ”Oppgaver” fra forrige samtale? Dagens temaer Prognose Nye strategier eller oppgaver Evaluering

15 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 15 Hva vi føler og gjør, henger sammen med hvordan vi tenker eller fortolker det vi opplever. Den kognitive modellen for tanker og følelse AHendelsen BDe tanker vi gjør oss om hendelsen. CFølelser, kroppslige fornemmelser og atferd DHvorfor B? (Er mine tanker om situasjonen rimelige?) E Alternative måter å forstå/tolke hendelsen på Tankene / fortolkningen henger sammen med grunnforståelsen av seg selv som menneske; f.eks «jeg er et dårlig menneske», «ikke elskbart», «verdiløs», eller «jeg er fantastisk», «supermann» osv osv

16 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 16 Hva skjer nå? Dette snakket vi om i timen. Kan det tenkes at…?

17 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 17 A Var på fest. Reiste meg opp fra sofaen, gikk på kjøkkenet, hentet øl og kom tilbake. Plassen var da tatt. B «Ingen ser ut til å merke at jeg er borte» «Det er ikke sikkert at de egentlig liker meg» «De vil nok at jeg skal gå» «Jeg fortjener ikke å være sammen med de andre sånn som jeg er» C Nedstemt, trist, ensom, grubler Trakk meg tilbake fra festen Røykte en joint. Dette roet tankene mine, og den ubehagelige følelsen av ikke å være god nok ga seg. D Kanskje jeg tolket situasjonen utfra tidligere negative erfaringer og overreagerte??? E Dette var ikke gjort med intensjon. Folk flytter seg på fest. Kanskje noen ville sitte ved siden av meg og ville prate med meg når jeg kom tilbake. Kan hun som satt seg på plassen min likte meg?? Grunntanke om seg selv: Ikke bra nok En som mislykkes alltid Den kognitive modellen for tanker og følelse Eksempel fra praksis; «Robert»

18 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 18

19 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 19

20 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 20 Gå sammen 3 og 3. Jobb sammen i gruppene på førstegangssamtale – tren på å utforske brukerens opplevelsen av cannabis og presentasjon av HAP Bytt på å være rådgiver / behandler og bruker / klient. Den andre i gruppa observerer og ser samtalen utenfra og kan komme med tilbakemeldinger og innspill etterpå. Førstegangssamtale

21 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 21 Fase 1 : fysisk / biologisk fokus Dag 1-12 * Fysisk / medisinsk perspektiv * Abstinenssymptomer * Manglende korttidshukommelse * Nye forklaringsmodeller

22 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 22 Fordeler og ulemper Abstinenser / ubehag og håndtering av abstinenser Røykesug Akutt og kronisk rus Hjernen Mål for om kurset er vellykket Høyrisikosituasjoner BCD og VAS Prognose Temaer vi tar opp i fase 1

23 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 23 Bearbeidelse og oppløsning av den angst og kaosopplevelse avrusningen fremkaller. Konkrete hendelser Temaer Bilder og illustrasjoner Se sammenhengen mellom sitt funksjonsnivå og hasjrøykingen. Score BCD og VAS i hver samtale Vær konkret, gjenta, samtalehyppighet Få brukeren til å sammenligne den ene dagen med den andre, å legge merke til sine reaksjoner og til å analysere og reflektere. Temaer vi tar opp i fase 1

24 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 24 Skille mellom normalsituasjon og abstinenser Hvordan holde ut / komme gjennom det fysiske ubehaget? Dårlig korttidshukommelse Rastløshet Hvordan endre vaner og mønstre? Risikosituasjoner og triggere: Hvordan klare å holde meg borte fra fristelser? Nettverk / venner Kjedsomhet og ensomhet Vanlige utfordringer i fase 1

25 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 25 * Søvnproblemer * Intense drømmer / mareritt * Dårlig matlyst / kvalme * Svette * Angst * Sinne / irritabilitet * Muskelsmerter * Magesmerter * Sinne / irritabilitet * Russuget Abstinenser (prognose)

26 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 26 Ambivalensutforskning Ved omfattende bruk / skadelig bruk / avhengighet vil det alltid være ambivalens knyttet til det å slutte 1. Positivt med å ruse seg 2. Negativt med å ruse seg 3. Negativt med å slutte 4. Positivt med å slutte

27 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 27 Fordeler med å røyke: Bedre søvn Bedre matlyst Bedre sex Dempe følelser, selvmedisinering, døyve smerte, slappe av inni seg, slipper å tenke på dårlige ting Forsterke følelser Fin måte å treffe folk, egen kultur, har noe felles Føler seg litt tøff, blir godkjent Få dagene til å gå Kjedelig hvis man ikke røyker Smaker godt Hva sier ungdom selv

28 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 28 Ulemper ved å røyke: Blir sliten Blir giddaløs, sløv, livet blir kjedelig Rotete Mister fantasien Finner ikke på ting, skjer ingenting Vanskelig å se at du har noe til felles med de som ikke røyker, gjør at man ikke åpner seg og stenger seg inn i egen verden Blir innestengt, asosial, sosialt tilbakestående, stille Liker ikke å bli stein Kriminalitet All energi går med til hvordan man skal skaffe neste gang. Penger Sier dumme ting Angst (noia), særlig i sosiale sammenhenger Ingen virkelige venner Hoste Dårlig hukommelse Hva sier ungdom selv

29 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 29 Øvelse: Ambivalensutforskning Gå sammen to og to Tenk på et problem/vane/atferd du har. Intervju hverandre om fordeler og ulemper ved temaet. Start med å utforske fordelene. Jobb med å uttømme temaet.

30 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 30 Budney et. al. (2003)

31 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 31

32 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 32

33 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 33

34 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 34 Se frem tre måneder. Dette opplæringskurset har vært veldig vellykket. Hvordan ville du merket det? Hva gjorde du for å skape suksessen? Lag liste Øvelse

35 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 35 Dag  Sterke følelser – gode og vonde følelser  Angst, ensomhet, bekymring og isolasjon  Manglende mulighet til å bearbeide følelsene  Hasjen har ikke lenger beroligende effekt Fase 2 – psykologisk fokus

36 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 36  Opplevelse av hjemmesituasjon  Fluktatferd og hasjsug  Forandringer i måten å fungere på?  Følelsesmessige svingninger  Angstopplevelser – bearbeide følelser  Hjelp bruker med å sette ord på følelser og få analytisk avstand  Uttrykk for at THC går ut av kroppen Temaer vi tar opp i fase 2

37 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 37 Triggere - skjema De kognitive evner Prognostisering Få brukeren til å sammenligne den ene dagen med den andre, legge merke til sine reaksjoner og til å analysere og reflektere. Merker du en endring? Energinivå, tiltakslyst, konsentrasjonsevne, hukommelse Temaer vi tar opp i fase 2

38 Side 38 Bilde av de 7 kognitive evner og hvordan de påvirkes. NB! Brukes kun som en illustrasjon Oslo kommune, Velferdsetaten

39 City of Oslo, Agency for Social and Welfare ServicesPage 39 Psykoedukasjon Vitenskapelig forklaring på hvorfor røyking av cannabis påvirker kognisjon Speile klientens erfaring – du ser og forstår Beroliger – det er et kjent problem Tillit – disse menneskene vet hva de driver med Håp og motivasjon – Jeg kan få hjelp/ jeg har kommet til rett sted Bevisstgjøring Gjenkjennelse av et fenomen – Det er faktisk slik det påvirker meg Evaluere endring – Før/nå Dekonstruere ideen om at cannabisrøyking kun har positive sider Refleksjon Trening av kognitive evner Knytte konkret språk til noe abstrakt Utvide klientens opplevelse Skape rom for alternativer Et nyttig tema når dialogen er lukket Hvorfor snakke om kognitive evner

40 City of Oslo, Agency for Social and Welfare ServicesPage 40 Jobb to og to Øv på å introdusere temaet om kognitive evner Velg en kognitiv evne – utforsk klientens opplevelse av endringer i denne evnen siden han/hun sluttet å røyke Øvelse

41 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 41 Fase 3 – psykososialt fokus Dag 21 –  Angst og abstinenser avtar  Starten på en ny identitetsutvikling  Forandring – tilbakeblikk på de to første fasene  Se forskjell på muligheter før og nå  Fokus på fremtiden

42 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 42 Nettverk Identitet - utfordringer med å skifte identitet Fremtid Fungering i det daglige livet Interesser, ressurser, mestring, strategier, aktiviteter Prognostisere Temaer vi tar opp i fase 3

43 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 43 Belyse grunnkonflikten – hvordan startet misbruket? Økt sårbarhet og følsomhet Tidsperspektiv Få brukeren til å sammenligne den ene dagen med den andre, å legge merke til sine reaksjoner og til å analysere og reflektere. Behandler blir mer en diskusjonspartner Realitetsorientering Temaer vi tar opp i fase 3

44 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 44 Nettverk – hvem skal jeg være sammen med nå? Identitet - Hvem er jeg uten cannabis? Fremtid – hva er mine mål og drømmer? Hva vil jeg videre i livet? Fungering i det daglige livet Hvordan finne glede i andre ting enn cannabis? Hvordan fylle tomrommet etter cannabis? Utvikle nye mestringsstrategier til å håndtere utfordringer i livet Forholdet til cannabis i fremtiden Vanlige utfordringer i fase 3

45 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 45 Nettverk

46 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 46 Eksempel: Tema fremtid Fremtid Ta frem målene. Hvordan har det gått? Hva ønsker du av fremtiden? Hvordan ser den ut med bruk av hasj og uten bruk av hasj? Hvordan vurderes det å nå dine fremtidsmål med og uten hasj? Hvordan er ditt forhold til hasj i fremtiden?

47 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 47 Sitt sammen to og to Hva innebærer identitet for deg? Hvordan bygger man identitet? Øvelse: Identitet

48 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 48 En forutsigbar og godt planlagt avslutning er viktig Evaluer samarbeid Mål Var hjelpen tilstrekkelig? Hvordan forebygge/forhindre tilbakefall? Videre henvisning? Behov for andre former for oppfølging? Fokuser på klient-terapeut relasjonen På hvilken måte har det hatt betydning, positivt/negativt? Hva har vi oppnådd sammen? Trenger du mer tid? Reflekter rundt emosjonelle reaskjoner som kan komme I etterkant Forbered avslutningsdato i god tid Avslutning - videre samarbeid

49 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 49 Vanerøykere går ofte gjennom en periode med nedstemthet, tomhet og savn. Hvis dette vedvarer er det viktig å henvise videre til profesjonell hjelp der de kan få en utredning/vurdering av psykisk helse Vær oppmerksom på tegn på psykose Henvisning til spesialisthelsetjenesten kan også være nødvendig for klienter som ikke når målet om rusfrihet eller redusert bruk Personlige temaer og problemstillinger kan oppstå i avvenningsprosessen – vurder videre terapeutsik arbeid eller henvisning Vurder jevnlige oppfølgingssamtaler for å forebygge tilbakefall Enkelte klienter trenger hjelp til å opprette kontakt med andre velferdstjenester Vær følsom for det faktum at klienter kan føle et behov for å komme seg videre uten oppfølging – fokuser på mestring Viderehenvisning og oppfølging

50 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 50 THC- innholdet i hjernen Belønning Manglende evne til å løse problemer uten å ”røyke” de ”bort”. Kjedsomhet Bevisstgjøre risikosituasjoner – lage en konkret plan ”Spole filmen tilbake” – Når startet tilbakefallet? Hva tenkte og følte du før, underveis og etterpå? Lære av erfaring og bli sterkere i neste situasjon Identifisere sprekk situasjoner Hjelpe og finne strategier ved og alternativer til sprekk – konkret hjelp til nye måter å løse konflikter Øve på håndtering Formidle tro og håp på den videre prosessen Tilbakefall

51 Hvilke situasjoner er åpenbare risikosituasjoner? Steder, situasjoner som gir deg lyst på hasj Sammen med venner som røyker Alkohol Fest, helger, kjedelige situasjoner, stressende situasjoner Sommer, sol, parker, stemning, lukten Triggere; spesifikke følelser/hendelser som utløser lysten på å røyke hasj Stress, press, sinne, rastløshet, oppgitthet, følelsen av å ikke være god nok, ”lurende” tanker. Ensomhetsfølelsen. Hvilke situasjoner kan du unngå? Være med venner som jeg vanligvis bare røyker sammen med. Gå på kino. Unngå store fester og alkohol i en periode. Hvilke situasjoner er uunngåelige? f.eks kjedsomhet, legge seg… Kveldene før jeg skal sove. Hva kan du gjøre? Strategier Trene styrke hver dag. Være mer sammen med familien. Rydde hjemme når jeg blir rastløs. Avlede suget. Tenke konsekvenser. Gjenoppta fotballtrening og min fotballinteresse. Planlegge hvem jeg er sammen med. Være tydelig og si ifra om mine følelser og behov. Utfordre / stoppe tankene. Ta kontroll over lommeboka. Skrive i dagboken (fokus på endringer), planlegge en belønning til meg selv over tid (spa, ferie), fokus på små rutiner om kvelden (drikke te, pusteøvelser, varm dusj, se en film), gå turer med hunden. Ringe Henrik og finne på noe eller bare snakke når jeg kjenner suget. Planlegge kveldene etter jobb, finne på en ting hver dag etter jobb.

52 Å utforske vanen/ tilbakefall Foranledning:Adferd:Konsekvens: Hvem, hva, hvor, når, tanker og følelser. Å bygge opp en indre logikk. Hva skjedde?Fokus på gevinst Noen vil ha med K2: Den negative konsekvensen som vil oppstå etter hvert/ utilsiktet konsekvens Oslo kommune, VelferdsetatenSide 52

53 Å utforske vanen/ tilbakefall Foranledning:Adferd:Konsekvens: Hjemme hos mor og far. Det er seint tiden Trenger båndopptager Drar ned for å låne båndopptager T. Kanskje han har joint T. Morsommere med joint, får bedre ideer Er på rommet i lydstudio Sammen med lydfyr, kl Har datet tidligere God stemning Går gjennom prosjektet Gøy-viste film og musikk Tenker på joint Han sier: skal vi ta en joint Røyka Ringer daler Mer røyking Nå blir det gøyere å loke ute Mindre anspent Slapper av. For mye i forhold til det jeg vil. Ikke lengre nå Samvittigheten gir beskjed. Mister stolthet Mister kontroll Nærkisprega Oslo kommune, VelferdsetatenSide 53 Ikke komme ned Da tar jeg dumme valg Dummere valg

54 Å lete aktivt etter unntak Alltid, Aldri Tykke og tynne historier Bygging av mestingstillitt utfra en bestemt situasjon Oslo kommune, VelferdsetatenSide 54

55 Bygging av mestringstillit/FAK Foranledning: Hvem, hva, hvor, tanker og følelser Adferd: Hva pleier å skje Konsekvens: Fokus på den umiddelbare gevinsten. Sannhetens øyeblikk: Selvinstruksjoner, Handling: Hva gjorde du nå? Konsekvens: Der og da Bruk tiden Hvordan ser du på det nå Hvordan er det å være en som….(når målet, greier å si nei) Oslo kommune, VelferdsetatenSide 55 Hva ble du oppmerksom på når vi så på dette?

56 Bygging av mestringstillit/FAK Foranledning: Frustrert Hjemme hos mor og far Nettet nede/treigt Leilighet –rigget opp Ved senga skrivepult Pleide å røyke/assosiasjonen Ser rester av mekk på skrivepult F: urolig i kroppen Ringer han Adferd: Ringe han, stikke opp Kjøpe, røyke der, bli der Konsekvens: Dempe uro, slipper uro, stress, angst - blir borte Jovial Gladere der og da Sannhetens øyeblikk: Kan ikke gjøre det nå Viktigere å være asjur Hva driver jeg med nå? 1. gangen du må ta deg sammen. Betyr for mye IKKE FAEN Handling: Sporer samtalen inn på noe annet Jobbet på saken til kl 20. Konsekvens: Fint å føle at du styrer deg selv, jeg bestemmer, klinka til ……fint- aldri kommet så langt. KAN SI NEI Oslo kommune, VelferdsetatenSide 56 Viktigere ting på gang Lyst til å vokse opp Stole på meg selv

57 Bygging av mestringstillit/FAK Foranledning: Hvem, hva, hvor, tanker og følelser Adferd: Hva bruker å skje Konsekvens: Fokus på den umiddelbare gevinsten. Sannhetens øyeblikk: Selvinstruksjoner, Handling: Hva gjorde du? Konsekvens: Der og da Bruk tiden Hvordan ser du på det nå Hvordan er det å være en som….(når målet, greier å si nei) Oslo kommune, VelferdsetatenSide 57 Hva ble du oppmerksom på når vi så på dette?

58 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 58 Per har begynt i HAP hos deg og gått til ukentlige samtaler. Han er nå i fase 2 av avvenningen. Han kommer til samtale hos deg på dag 15 og starter samtalen med å fortelle at han har røyket marihuana. Hvordan går du frem i samtalen for å jobbe med tilbakefallet? Gå sammen 3 og 3. En observerer mens de andre spiller rollene rådgiver / behandler og Per. Observatør kommer med betraktninger etterpå. Bytt på rollene. Sprekk

59 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 59 Velværeaktiviteter Akupunktur Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler programmet i behandlingen av rus- og psykiatripasienter. NADA’s akupunkturprogram er et forenkelt standardisert øreakupunkturprogram. NADA-akupunkturen hjelper for: Fysiske symptom som: Skjelvinger, svetting, kramper, diaré/forstoppelse, verking, hodepine, hjerteklapp, kvalme. Psykiske symptom som: Uro, aggresjon, irritasjon, panikkanfall, søvnløshet, depresjon, mareritt Letter også: PMS-plager og andre hormonforstyrrelser Dessuten minsker trangen etter: alkohol, narkotika, nikotin, sukker, mat, koffein Trening – mot rastløsheten og suget etter cannabis, bidrar til bedre matlyst og bedre søvn. Yoga og meditasjon – kan hjelpe mot angst, uro og følelseskaos, samt til å kontrollere tanker og til å få bedre søvn.

60 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 60 Tips til å komme i gang Kast deg ut i det Hvis mulig – bli med på et forløp med en annen Forankring i ledelsen Markedsføring Inviter deg på møter hos samarbeidspartnere Lag flyer/plakat – spre på skole, HFU, BV Hold deg oppdatert Delta på cannabisnettverk Tålmodighet Fleksibilitet

61 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 61 Oppsummering

62 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 62 https://www.youtube.com/watch?v=CGw9AMXhUrU

63 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 63 Takk for oppmerksomheten! Lena Moen Fagkonsulent/Klinisk sosionom Håvard Haugstvedt Fagkonsulent/Klinisk sosionom Ellen Bull Killengreen Fagkonsulent/Psykolog

64 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 64 Bevisstgjøringssamtaler Bevisstgjøringssamtaler gis der vi ser det er nødvendig å øke bevisstheten rundt hva cannabis er. Vi ser at det er viktig å gjøre ungdommene bevisst på egne valg i forhold til cannabisbruk og vi ønsker å forebygge videre bruk. Jo tidligere vi kan komme inn med informasjon og hjelp, jo lettere er det for ungdommen å holde seg borte fra cannabis.

65 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 65 Bevisstgjøringssamtaler kan gjennomføres for : Alle under 18 år som har fått ungdomskontrakt/påtaleunnlatelse som inneholder bruk og/eller salg av cannabis. Og tilbys: Ungdom /voksne som trenger kunnskapsheving og bevisstgjøring av ulike årsaker. Samtalene kan også brukes til å motivere ungdommen til å få mer hjelp, enten i form av psykolog, kommunale tjenester, andre tiltak i kommunen

66 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 66 Struktur på bevisstgjøringssamtaler Samtale 1 Fortelle litt om oss selv og hva vi jobber med og hvorfor vi er her. Kartlegg ungdommen: Kort rushistorie: - Hva bruker du av rusmidler? -Når startet du med hva? Cannabis: - Kan du huske første gang du prøvde? - Hvordan opplevde du første gang? - Når prøvde du igjen? - Hvordan var det videre mønsteret? - Hvordan er det nå? Når og hvor ofte røyker du? Hvordan bruker du cannabis? - Hvordan opplever du rusen? Hvordan opplever du det mellom hver gang? - Hva hjelper cannabis deg med? - Vil du røyke igjen? - Hvordan vil du bli oppfattet? - Hvordan vil du bli sett på? - Hvem identifiserer du deg med? - Konkretiser det som det prates om, f. eks utfordringer: skal møte rusvenner på fest, men skal ikke røyke selv om de gjør det. Hva kan skje når du kommer, snakk om alternativ, konkretiser dette. Hva kan bli følgene? Avslutning: - Oppsummering.

67 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 67 Samtale 2 Hvordan opplevde du å være her sist? Hvordan har du hatt det siden sist? Hvordan har det vært i forhold til cannabis siden sist? Hva vet du om cannabis? Faktainformasjon om cannabis. Akutt og kronisk påvirkning. Kognitive funksjoner og påvirkning av disse. Andre helseskader. Konsekvenser av cannabisbruk: for skole, jobb, utdanning, sertifikat/bilkjøring, reiser til visse land, hvis du blir tatt av politiet osv. Avslutning: - Oppsummering.

68 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 68 Samtale 3 Hvordan opplevde du å være her sist? Hvordan har du hatt det siden sist? Hvordan har det vært i forhold til cannabis siden sist? Instruktøren har forberedt tema 1 ved å fylle ut oppsummeringsskjemaet. Skjemaet oppsummerer det vi har pratet om fra samtale 1 og 2 og fram til nå om: - Hvorfor røyker du cannabis? - Positive/negative sider ved cannabis. - Hvorfor vil du slutte med cannabis? - Triggere. - Støttepersoner. - Mål. Dette gjennomgås i fellesskap: - Stemmer dette? - Nye refleksjoner. Framtidsplaner - Hvordan kan de gjennomføres/nås hvis du fortsetter å bruke cannabis? - Hva ønsker du for framtiden? For livet ditt? Hvem ønsker du å bli oppfattet som? Hvor kan du få hjelp til det du sliter med? Kan vi hjelpe deg? Oppsummering og forberedelse til neste samtale der foreldrene skal delta.

69 Oslo kommune, VelferdsetatenSide 69 Samtale 4 La gjerne deltakeren lede denne samtalen selv. På denne samtalen deltar foreldrene/ de foresatte hvis det lar seg gjøre. Om deltakeren. - Hvorfor er vi her? - Hvordan har deltakeren opplevd bevisstgjøringssamtalene? - Hvordan er status for deltaker nå? Om cannabis. - Fakta om cannabis. - Utviklingen av cannabis siden foreldrene var unge. - Holdninger til cannabis. - Helseskader. - Abstinenser. Om pårørende. - Å være foreldre/familie til en som bruker cannabis. - Hjelpetilbud for pårørende. Veien videre. Avslutning: - Oppsummering.


Laste ned ppt "Hasjavvenningsprogrammet Kurs dag 2 og 3. Drammen,15 og 16 mars 2016 Lena Frøiland Moen Terapeut +47 992 47 877"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google