Avisjournalistikk Mediekommunikasjon 1, kapittel 5.

Presentasjon om: "Avisjournalistikk Mediekommunikasjon 1, kapittel 5."— Utskrift av presentasjonen:

1 Avisjournalistikk Mediekommunikasjon 1, kapittel 5

2 Hva er journalistikk? Journalistikk er å fortelle historier. I motsetning til romanforfatteren eller såpeoperaforfatteren skal journalistene fortelle historier om ting som faktisk har skjedd.

3 Måter å fortelle en historie på En av de vanligste måtene å fortelle en historie på er den kronologiske. Da forteller vi historien slik den utspilte seg i tid. Først skjedde det - så skjedde det - så skjedde det - det endte slik

4 Den omvendte trekant I journalistikken er det vanligst å beskrive konsekvensen av et handlingsløp først, eventuelt det vi anser som det viktigste. Deretter forteller vi om bakgrunnen for det som skjedde. Denne måten å fortelle på kaller vi den omvendte trekant eller den omvendte pyramide.

5 Den omvendte trekant Viktig Mindre viktig

6 Den omvendte trekant kjennetegnes ved at man forteller det viktigste først, mens bakgrunnen og forhistorien kommer lenger ute i artikkelen.

7 Avisartikkelens elementer En avisartikkel består normalt av følgende elementer: Tittel Ingress Byline Brødtekst Mellomtitler Bildetekst

8 Eksempel på avisartikkelens oppbygning Tittelen: skal vekke interesse og gi et signal om hva saken dreier seg om. Lærer stjal barnas penger Ingressen: her plasserer vi de viktigste og mest sentrale opplysningene. Ingressen skal gi lyst til å lese videre. En lærer ved Lilletun Videregående ble i går siktet for underslag. 50- åringen er suspendert fra jobben. Etter det Lillenytt erfaringer dreier det seg om 20.000 kroner som skal være innsamlet til barnehjemsbarn i Romania.

9 Byline: her kommer navnet på artikkelforfatteren og fotografen. Tekst: Jens Jensen Foto: Arne Arnesen Brødteksten: Brødteksten har ofte en fallende viktighet, det vil si at det minst viktige kommer til slutt. Etter det LilletunNytt erfarer har læreren vært mistenkt for forholdet over lengre tid. Læreren har selv insistert på å ta hånd om de innsamlede midlene fremfor at de skulle oppbevares i skolens safe.

10 Mellomtittelen: har som oppgave å løse opp brødteksten og å gi leseren lyst til å lese videre. 20.000 kroner mangler Brødteksten fortsetter Etter det LilletunNytt erfarer dreier det seg om et beløp på mellom 20 og 30 000 kroner som den 50- årige læreren ikke kan gjøre rede for. Osv.

11 Oppbyggingen av en avisartikkel Bildeteksten: skal fortelle noe annet og noe mer enn det man ser på bildet eller leser i ingressen. Det er vanlig at navnene på de som er avbildet står i bildeteksten. Hvis fotografens navn ikke er gjengitt i bylinen, står navnet normalt i bildeteksten. Arkivfoto: Barnehjemsbarna skal ikke lide overlast, forsikrer rektor Jan Jansen etter at en 50-årig lærer ved Lilletun Videregående Skole i går ble siktet for underslag.

12 De syv hjelperne Syv viktige spørreordene kaller vi for de syv hjelperne. Det er spørsmål som det kan være lurt å stille når vi skal lage en sak. Hvem? – Hvem handler denne historien om? Hva? – Hva er historien?

13 Hvor? – Hvor utspiller den seg? Hvordan? – Hvordan utvikler historien seg? Hvorfor? – Hvorfor skjedde dette? Når? – Når skjedde dette? Konsekvenser? – Hvilke konsekvenser har denne saken?

14 Nyhetskriterier Til en viss grad vil kriteriene for en nyhet variere fra medium til medium og fra journalist til journalist. Her følger noen viktige nyhetskriterier som de fleste likevel vil være enige om.

15 Nyhetskriterier Nytt: det som fortelles, må være nytt, i hvert fall må det være nytt for de som leser avisen. Nærhet: geografisk nærhet er et nyhetskriterium i de fleste medier. For Bergens Tidende er for eksempel Bergen eller det som har skjedd med en bergenser mer interessant enn det som har skjedd et annet sted i landet eller med personer som er bosatt andre steder.

16 Identifikasjon: vi identifiserer oss lettere med de som er i samme situasjon som oss. Personifisering er et virkemiddel som bygger på identifikasjon. Det er mye lettere å identifisere seg med en person enn med en sak. Oppsiktsvekkende: Det som er spesielt og kuriøst, vekker gjerne mer oppsikt enn andre ting.

17 Konflikt og drama: konflikt er en drivkraft i mye av nyhetsdekningen. Mange saker vinkles opp mot den uenigheten som finnes. Vesentlighet: hva er vesentlig i et samfunnssammenheng? Får nyheten konsekvens for mange?

18 Nyhetskriterier Eliteperson og elitenasjon: noen land og noen personer har kortere vei til nyhetene enn andre. En eliteperson er en person som mange i mediets målgruppe kjenner eller identifiserer seg med. En elitenasjon er et land som ofte blir dekket nyhetsmessig.

19 Journalistiske sjangere Nyheten: En nyhet er bygd opp etter prinsippet om den omvendte trekant, der det viktigste kommer først. Den består normalt av tittel, ingress og brødtekst. Nyhetsartikkelen er den kanskje vanligste journalistiske sjangeren. Eksempel på en nyhet

20 Reportasjen Reportasjen: ordet reportasje kommer fra latin, reportare, som betyr å bringe tilbake. Journalisten har vært på stedet, tatt bilder og gjort intervjuer. Reportasjen består gjerne av flere forskjellige saker som er satt sammen over flere sider. Utgangspunktet er et aktuelt tema. Eksempel på en reportasje

21 Featurereportasjen Featurereportasjen er som oftest tidløs. Feature betyr preg eller særtrekk. Journalisten har større frihet til å sette sitt personlige preg på reportasjen. Man kan ta i bruk subjektive beskrivelser og personlige opplevelser og bruke litterære virkemidler. Ofte finner vi featurereportasjer i helgeavisene.

22 Portrettintervjuet Portrettintervjuet har som formål å presentere et menneske på en spennende måte. Det viktigste er å få frem personen, ikke først og fremst å fortelle hennes kronologiske livshistorie. For å få frem personligheten er det vanlig å bruke mye muntlig språk og direkte sitater. Eksempel på portrett Eksempel på portrett

23 Fisken - en annen skrivemodell Reportasjen har ofte en annen oppbygning enn nyhetsartikkelen. Oppbygningen kaller vi fisken. På samme måte som med ingressen i nyhetsartikkelen bør innledningen, fiskens hode, ha en ekstra appell. Fiskens kropp inneholder vesentlig informasjon. Hovedpoenget kommer gjerne til slutt. Reportasjen avsluttes med et spenstig dask med halen.

24 Enkét En enkét er en serie av kortintervjuer, gjerne med ett spørsmål som stilles til tre til fem personer. «Fem på gata» er et eksempel på en enkét.

25 Kommentaren, lederen og debattinnlegget Kommentaren: her kan journalisten komme med sin personlige tolkning og mening om en sak i tiden. Lederen er en usignert kommentar som avisen stiller seg bak, som oftest finner man lederen på side 2. Lederen skal gjenspeile avisens syn på en aktuell sak. Debattinnlegget: her kan leseren komme med sin mening om ulike spørsmål. Eksempel på debattinnlegg

26 Anmeldelse En anmeldelse er en subjektiv vurdering, eventuelt anbefaling, av for eksempel en film, bok, CD eller liknende. Anmeldelsen har gjerne en personlig og kritisk form. Eksempel på anmeldelse

27 Referatet Referatet kjennetegnes av at man redegjør for en hendelse, for eksempel en fotballkamp, slik hendelsen utspant seg. I motsetning til andre journalistiske sjangere er referatet sjeldent basert på flere kilder eller har en kritisk vinkling. Eksempel på referat

28 Notisen Notisen er en kort og usignert nyhetsartikkel. Poenget med nyhetsnotisen er å fortelle noe så kort og effektivt som mulig. Notisen er noe av det som blir lest mest i avisen. Eksempel på notis

29 Nyhetsbloggen Nyhetsbloggen er et slags debattinnlegg på nett, koblet til en nyhetsartikkel. Vanligvis er nyhetsbloggene ikke vurdert før de står på trykk, i motsetning til debattinnleggene i papiravisene. Dette gjør bloggen til en kontroversiell sjanger.

30 Nettaviser De journalistiske sjangerne på nett er stort sett de samme som for vanlige aviser. Sakene i nettavisene er ofte identiske med de som står i avisens papirutgave. Nettavisene er imidlertid i enda større grad dominert av nyheter.

31 Nettaviser Nettavisenes fortellerstruktur er normalt bygd opp etter prinsippet om den omvendte trekant. På grunn av at det er vanskeligere å lese fra en dataskjerm enn fra papir, er tekstene ofte kortere eller splittet opp og lenket sammen. Nettavisene har kontinuerlig deadline, nyhetsstoffet må fornyes hele tiden.

32 Journalistisk produksjon Produksjonsgangen av avistekster kan deles inn i fire deler: 1 Kjenn din leser! – Hvem er målgruppen, hva interesserer den? 2 Hva skal vi skrive om? – Idéutvikling! 3 Finn fakta! – Å undersøke virkeligheten. 4 Skriv! – Prosessen med å utforme teksten.

33 1. Kjenn din leser! Hvem skriver du for? Hva som er interessant stoff, er avhengig av hvem leseren er. Det første du må gjøre, er altså å bli kjent med leseren din. Hvem er målgruppen?

34 2. Hva skal vi skrive om? Hvis målgruppen er elever ved skolen din eller de som bor i lokalsamfunnet, er nyhetsterskelen lavere enn hvis du skriver for store dagsaviser. Det skal mindre til for at noe er en nyhet. Det som opptar folk, det som folk snakker om, kan være utgangspunkt for en artikkel. Hvis du er journalist i en skoleavis, er det viktig å tenke over hva som gjør elevene sinte, glade, irriterte, hva de hisser seg opp

35 3. Finn fakta! Nå må vi finne ut mest mulig om det vi skal skrive om! Aktuelle kilder kan for eksempel være: Deg selv. Du vet antakelig noe om temaet allerede. Undersøkelser Internett Ulike ressurspersoner, eksperter og lignende.

36 Notatteknikk Når du er ny som journalist, er det smart å skrive ned flest mulig spørsmål på forhånd. Men det er viktig å lytte til hva intervjuobjektet sier, ikke bare konsentrere seg om det neste spørsmålet på listen. Ikke noter alt. Konsentrer deg om fakta, navn, tall og nøkkelord. Spør flere ganger hvis du ikke har fått svar på det du har spurt om.

37 4. Skriv! Et vanlig problem er at man er for kritisk til teksten når man skal skrive den ut. Det er som om man setter på bremsen samtidig som man forsøker å gasse. Når man skriver førsteutkastet, bør man gi gass, det vil si skrive ut teksten uten å være kritisk til den. Skriv historien slik du ville ha fortalt den muntlig. Ikke stopp for å rette ord eller setninger eller for å tenke over om det er bra eller ikke bra.

38 Utform førsteutkast til teksten så fort som mulig etter intervjuet. Venter du for lenge, vil du ha glemt mye av det som er sagt, og notatene vil fremstå som usammenhengende. Som oftest har man for mye stoff. Hva er det viktigste jeg har funnet ut? Hva er det mest spennende her?

39 På skolen har du kanskje lært deg å skrive innledninger som er generelle og lite spesifikke? Det kan fungere godt i resonnerende tekster, men det fungerer ikke i nyhetsorienterte eller faktaorienterte artikler. En aktiv tittel har et verb i seg. Ikke slik: Alkohol og ungdom Men slik: Får vin av pappa

40 Tittelen er halve saken Tittelen er halve saken, er den dårlig, mister du halvparten av leserne. Ingressen må du omformulere igjen og igjen, helt til den slår. Du må spørre deg selv: gjør tittel og ingress at jeg ville ha stoppet og lest saken?

41 Journalistens huskeliste 1 Jeg har skrevet en artikkel jeg ville hatt lyst til å lese selv. 2 Jeg har skrevet kort (gjelder først og fremst nyhetssaker). 3 Når jeg har skrevet kort, har jeg kortet ned ytterligere. 4 Tittelen skaper nysgjerrighet. Tittelen har et verb (ikke en absolutt regel).

42 5 Jeg har skrevet en ingress som gir lyst til å lese videre. Jeg har fortalt litt, men utelatt nok til at leseren blir nysgjerrig. 6 Bildetekstene forteller en annen historie enn tittelen og ingressen. Jeg har skrevet navnet på alle personene. Jeg har fortalt hvor de er på bildet. 7 Jeg har latt andre lese gjennom saken, de har kommet med innspill som jeg har tenkt gjennom.

43 8 Jeg har brukt stavekontroll. Jeg har selv korrekturlest teksten og fått en annen til å gjøre det samme. 9 Jeg vedder 5000 kroner på at alle opplysningene og alle navnene er korrekte. 10 Jeg har sjekket saken med flere kilder. Han som blir kritisert, har fått svare for seg.

44 Kildekritikk For journalister er det svært viktig å være kritisk til kildene. Blir journalisten lurt, kan det få store konsekvenser i form av at leserne får uriktige opplysninger. Dessuten taper journalisten og avisen troverdighet.

45 Flerkildejournalistikk Vi bør normalt bruke flere kilder når vi skriver artikler. Dermed få vi flere versjoner av historien eller flere synspunkter på en sak. Noen ganger er det usikkert hva som er korrekt. Da gjengir journalisten de ulike versjonene og setter dem opp mot hverandre.

46 Førstehånds og andrehåndskilder Førstehåndskilder er de som selv har sett, hørt og opplevd det de forteller om. Andrehåndskilder er de som ikke selv har sett, men som har hørt fra andre. Journalister bør helst basere seg på førstehåndskilder.

47 Kildesjekk for journalister Kan vi undersøke med andre kilder om opplysningene stemmer? Er kilden en førstehåndskilde som selv har opplevd det han forteller om? Er det noen dramatisering eller overdrivelse her? Har kilden interesse av å vri informasjonen? Har kilden vist seg å være troverdig tidligere? Har kilden kompetanse på det han uttaler seg om?

48 Avishistorie 1763: Norske Intelligenz-Seddeler blir regnet som den første norske avisen. 1767: Adresseavisen i Trondheim kommer ut for første gang. Den blir regnet som Norges eldste nåværende avis. 1819: Norges første dagsavis, Morgenbladet, etableres. Aftenposten blir grunnlagt i 1860, NTB i 1867, Bergens Tidende i 1868, Dagbladet i 1869. Avisene spiller en større og større rolle i offentligheten utover mot slutten av 1800-tallet.

49 Den partipolitiske pressen vokser frem fra 1880-årene. 1940–45: Norge er okkupert av Tyskland. Flere aviser må innstille i perioden, andre blir styrt og sensurert av okkupasjonsmakten. Illegal presse er en viktig del av motstandsarbeidet. 1963: VG kommer i tabloidformat og blir den første løssalgsavisen i Norge.

50 1990: Dagbladet, VG med flere lanserer søndagsavis. 1995: De første nettavisene blir utgitt. 2002: Fra 2002 går flere av de største avisene tilbake i opplag, mens nettavisene blir mer og mer populære. 2006: Nisjeavisene og magasinene øker opplaget.