Norges utenrikspolitikk overfor NATO, EU, de nordiske landene og Russland.

Presentasjon om: "Norges utenrikspolitikk overfor NATO, EU, de nordiske landene og Russland."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norges utenrikspolitikk overfor NATO, EU, de nordiske landene og Russland

2 Trygve Halvdan Lie født 16. juli 1896 på Grorud, død 30. desember 1968; han var en norsk politikerfødt 16. juli 1896 på Grorud, død 30. desember 1968; han var en norsk politiker Lie var utenriksminister fra november 1940 frem til 1946. Da ble han valgt til FNs første generalsekretær. Stillingen innehadde han til 1953. Som generalsekretær støttet han opprettelsen av Israel og Indonesia. Han overså tilbaketrekkingen av sovjetiske tropper fra Iran og stod sentralt i FNs inntreden i Koreakrigen i 1950. Lie var fylkesmann i Oslo og Akershus fra 1955 til 1963.Lie var utenriksminister fra november 1940 frem til 1946. Da ble han valgt til FNs første generalsekretær. Stillingen innehadde han til 1953. Som generalsekretær støttet han opprettelsen av Israel og Indonesia. Han overså tilbaketrekkingen av sovjetiske tropper fra Iran og stod sentralt i FNs inntreden i Koreakrigen i 1950. Lie var fylkesmann i Oslo og Akershus fra 1955 til 1963.

3 NATOs 26 medlemsland Rolle: Forsvarsallianse Opprettet: 4. April 1949 Hovedkvarter: Brüssel, Belgia Medlemsland: 26 Generalsekretær: Jaap de Hoop Scheffer

4 NATOs rolle i forsvaret av Norge: Hvis Norge trenger å forsvares, trer NATO inn med fleksible og mobile styrker med flere innsettingsopsjoner. NATO har spilt en avgjørende rolle for norsk sikkerhet gjennom hele etterskrigstiden, og vil være et hovedfundament også i tida framover Målsetninger for NATO og Norge: å forhindre og bidra til å bilegge konflikter i Europa å sikre våpenkontroll og nedrusting å sikre våpenkontroll og nedrusting å sikre USAs fortsatte plass i europeisk sikkerhetspolitikk å kjempe mot terrorismen å kjempe mot terrorismen

5 NATO-Russland-samarbeidet: NATO og Russland har i felleskap dannet NATO-Russland Rådet, som skal smarbeide innenfor disse hovedområdene: kamp mot terrorisme krisehåndtering ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen rustningskontroll og tillitsbyggende tiltak missilforsvar missilforsvar redning til sjøs ulike former for samarbeid på militært nivå forsvarsreform forsvarsreform sivilt beredskap vurderinger av nye trusler og utfordringer

6

7 HVORFOR ER IKKE NORGE MEDLEM AV EU? nordmennene selv mener at det henger i unionskomplekset fra unionen med Sverige (de tenker om den unionen som en ulykke for landet). Dessuten, etter å ha vært i unionen med både Danmark og Sverige, er det ikke så merkelig at Norge vil beskytte sin selvstendighet nordmennene selv mener at det henger i unionskomplekset fra unionen med Sverige (de tenker om den unionen som en ulykke for landet). Dessuten, etter å ha vært i unionen med både Danmark og Sverige, er det ikke så merkelig at Norge vil beskytte sin selvstendighet i begynnelsen av 90-årene var Norge i økonomisk vekst (oljeinntektene hadde begynt å strømme). Derfor trengte de ikke støtte fra EU på økonomisk nivå. Det sies at hvis Norge hadde da vært i økonomisk krise, hadde det ikke vært usannsynlig at de var blitt medlem (som Sverige) det er mange forskjeller mellom Norge og EU når det gjelder samfunnet, det politiske livet, økonomi og kultur. Norge er et ruralt land, der mangler bytradisjoner. Det betyr også at byfolk ikke har så stor avgjørende rolle som landbygda. I Norge er det vanlige folk som bestemmer, ikke den politiske eliten.

8 Og en årsak til: I Norge gis de fleste subsidene til de minst utviklede delene av landet, hvor EU-motstanden er starkest, og som en følge er urbaniseringsprosessen veldig sakte. Faktisk er det norske landsforbruket og fiskeri mest subsidert i verden. Det samme gjelder den offentlige sektoren. Var Norge i EU, måtte disse subsidene jevnes ut til den europeiske standarden. Derfor er de som driver med primærnæringen, og de som jobber i den offentlige sektoren imot EU-medlemskapet.

9 Stortingsmelding nr. 23 om gjennomføringen av europapolitikken: ”EUs politikk påvirker store deler av det norske samfunn. Europapolitikk må derfor settes høyt på dagsorden og gis god oppfølging gjennom hele den politiske styringskjeden. Norge har en rekke formelle og uformelle samarbeidsformer med EU og er tett vevet sammen med de europeiske landene gjennom historiske bånd, verdi- og rettfellesskap”

10 HVA ER EØS? Fri handel med industrivarer og fri bevegelse for kapital, tjenester og personer Fri handel med industrivarer og fri bevegelse for kapital, tjenester og personer Felles konkurranseregler (konkurranseregulerende samarbeid, statsstøtte og offentlige monopoler) og harmonisering av selskapsretten i hele EØS-området Felles konkurranseregler (konkurranseregulerende samarbeid, statsstøtte og offentlige monopoler) og harmonisering av selskapsretten i hele EØS-området Adgang til markedene innefor offentlige anskaffelser i de andre EØS-landene Adgang til markedene innefor offentlige anskaffelser i de andre EØS-landene Samarbeid om blant annet miljøvern, utdanning, forskning, forbrukerspørsmål og sosiale spørsmål Samarbeid om blant annet miljøvern, utdanning, forskning, forbrukerspørsmål og sosiale spørsmål Felles beslutningsprosesser hvor nye EØS-regler vedtas ved enighet mellom EFTA og EU Felles beslutningsprosesser hvor nye EØS-regler vedtas ved enighet mellom EFTA og EU Egne EFTA-organer (overvåkningsorgan og domstol) Egne EFTA-organer (overvåkningsorgan og domstol)

11 HVA ER IKKE EØS? Deltakelse i fellesorganer i EU som Det europeiske råd, Rådet for den europeiske union, Europakommisjonen, Europaparlamentet og EF-domstolen Deltakelse i fellesorganer i EU som Det europeiske råd, Rådet for den europeiske union, Europakommisjonen, Europaparlamentet og EF-domstolen EUs tollunion, det vil si deltakelse i EUs felles handelspolitikk overfor ikke-medlemsland EUs tollunion, det vil si deltakelse i EUs felles handelspolitikk overfor ikke-medlemsland EUs felles landbruks- og fiskepolitikk EUs felles landbruks- og fiskepolitikk Samarbeidet om utviklingspolitikken Samarbeidet om utviklingspolitikken Det regionalpolitiske samarbeidet Det regionalpolitiske samarbeidet Samordning av den økonomiske politikken og den monetære union Samordning av den økonomiske politikken og den monetære union Den felles utenriks- ogsikkerhetspolitikken Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken Samarbeidet om justis- og innenrikssaker, men Norge og Island har en egen avtale om deltakelse i Schengen- samarbeidet for avskaffelse av personkontroll på grense mellom deltakerlandene

12 Hvorfor EØS er ikke nok? Hva er det som mangler? INNFLYTELSE INNFLYTELSE Norge mangler innflytelse over EØS-regelverket. De har ingen formell adgang til å påvirke utformingen av nye EU-direktiver. MARKEDSADGANG FOR FISK Varer som er unntatt fra EØS også er unntatt fra den felles konkurransepolitikken. Det er dette som gjør at EU stadig kan ta i bruk antidumpingtiltak og straffetoll mot norske fisk. Det gjør at en av Norges viktigste eksportnæringer har stadige problemer med adgang til sitt viktigste marked. LIKE RAMMEVILKÅR LIKE RAMMEVILKÅR EØS gir ikke like rammevilkår som EU-medlemskap. En viktig utfordring for norsk eksportindustri er valutausikkerhet. Når kronekursen svinger, skaper det usikkerhet om lønnsomheten for eksportindustrien. Høy kronekurs gjør norske produsenter mindre konkurransedyktige i utlandet. Ved å ta bruk i EUs felles valuta, ville denne valutausikkerhet forsvinne.

13 UTENRIKSPOLITIKKEN EU samordner i stadig større grad sine standpunkter i utenrikspolitikken, i fora som FN og WTO. EU tar også på seg sikkerhets- og forsvarspolitiske oppgaver som fredsbevaring, konfliktforebygging og demokratibygging i nærområder. Dette er svært viktig arbeid, som Norge ønsker å ta del i. For å delta i dette samarbeidet, imidlertid, må norske mydigheter be om spesielle ordninger og avtaler. Dessuten, gir dem disse avtalene ikke full deltakelse og oftest ikke innflytelse over beslutningsprosessen. OPPMERKSOMHET En av de største fordelene med EØS-avtalen, sett fra norske myndigheters side, var at den ville sørge for løpende politisk kontakt mellom Norge og EU-landene. Denne politiske kontakten skulle brukes til å få gjennomslag og forståelse for viktige norske interesser – både innen EØS-saker og på andre områder. Men siden da har flere av de opprinnelige EØS-landene blitt EU-medlemmer, og EU har fått ti østeuropeiske land som medlemmer. Med andre ord: Norge har blitt mindre viktig for EU – men EU har blitt viktigere for Norge. EUs politikere har mindre tid til Norge. En av de største fordelene med EØS-avtalen, sett fra norske myndigheters side, var at den ville sørge for løpende politisk kontakt mellom Norge og EU-landene. Denne politiske kontakten skulle brukes til å få gjennomslag og forståelse for viktige norske interesser – både innen EØS-saker og på andre områder. Men siden da har flere av de opprinnelige EØS-landene blitt EU-medlemmer, og EU har fått ti østeuropeiske land som medlemmer. Med andre ord: Norge har blitt mindre viktig for EU – men EU har blitt viktigere for Norge. EUs politikere har mindre tid til Norge. 

14 SCHENGEN-AVTALEN Dersom du legger ut på en biltur fra Norge til Italia skal du ikke bli stoppet for systematisk grensekontroll mellom hvert Schengen-land. Som det heter i Schengen-konvensjonen: De indre grenser kan passeres hvor som helst, uten personkontroll." Dette er hovedreglen. Schengen-landene har imidlertid mulighet til å gjeninnføre nasjonal grensekontroll "når hensynet til den offentlig orden eller statens sikkerhet krever det". Denne unntaksreglen blir brukt. Det har spesielt skjedd i forbindelse med større (sports-) arrangement, men det har også blitt benyttet når medlemsstaten har ansett at det nasjonale trusselbildet har gjort dette nødvendig. Man hører av og til at Schengen-samarbeidet betyr at man kan reise "passfritt" i Europa. Dette er ikke helt riktig. Man må nemlig kunne vise nasjonal identitetskort eller internasjonalt gyldig reisedokumenter. Når det gjelder norske borgere finnes det bare ett slikt dokument; pass. Hva betyr Schengen-avtalen i praksis?

15 HVORFOR BLE NORGE MED I SCHENGEN? På midten av 1950-tallet opprettet de nordiske land en passunion. Det innebar at de fem nordiske land utgjorde et reisefrihetsområde, der kontrollen på de indre grenser var avskaffet. Samtidig skjerpet man kontrollen på den ytre grensen. Da Danmark i 1994 søkte om observatørstatus i Schengen med sikte på medlemskap, innebar det at det ikke ville være mulig å videreføre den nordiske passunionen uten at samtlige nordiske land ble knyttet til Schengen-samarbeidet. Også Sverige og Finland som ble medlem av EU i 1995, søkte om å tiltre Schengen-samarbeidet. De nordiske land bestemte derfor sammen å søke medlemskap i Schengen. Fra 1996 var Norge observatør i Schengen. Da Schengen-regelverket ble integrert i EU med Amsterdam- traktaten inngikk Norge en avtale med EU. Disse forhandlingene dreide seg hovedsakelig om de institusjonelle rammene for hvordan Norges Schengen-deltakelse kunne videreføres i forhold til EU.

16 Norge er også medlem av andre ulike organisasjoner: De Forente Nasjoner (FN) som driver både med fredsbevarende og humanitær nødhjelp, miljøvern og menneskeretighetter Fredsbevarende styrker som IFOR, SFOR og KFOR OECD/DAC – organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling OECD/DAC – organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling GATT (The General Agreement on Tariffs and Trade) - gir regler som regulerer internasjonal handel OPEC og IEA – organisasjoner som samler land som produserer og eksporterer olje OSCE (Organization for Security and Co-operation in Europe) – OSCE driver med beskyttelsen av menneskerettigheter, demokratiske reglene og konstitusjonelle prinsipper der de er truet