Årsmøte FSTL Drammen Energiledelse i Forsvaret Energikjøp Tirsdag 31. mai 2011 Gunnar B Solbjørg.

Presentasjon om: "Årsmøte FSTL Drammen Energiledelse i Forsvaret Energikjøp Tirsdag 31. mai 2011 Gunnar B Solbjørg."— Utskrift av presentasjonen:

1 Årsmøte FSTL Drammen Energiledelse i Forsvaret Energikjøp Tirsdag 31. mai 2011 Gunnar B Solbjørg

2 Det skjer store klimaendringer Hvor lenge kan vi holde på med dagens praksis?

3 Det finnes ikke miljøproblemer, men politiske, økonomiske og sosiale problemer, som krever politiske, økonomiske og sosiale løsninger. Forsvaret har et samfunnsansvar Risikoen for å bli tatt med buksene nede er blitt for høy, - oppsiden ved å gjøre en skikkelig jobb er raskt økende. (Vi kan ikke bare snakke om miljøansvar…)

4 Energibruk i Norge - Innenlands Kilde: NVEF

5 Energibruk i norske bygninger Kilde Enova Rød strek nye forskriftskrav fra 2007 Grønn strek Forsvarsbyggs ambisjoner (HMS fagdokument 2004)

6 Hva er energiforvaltning? Energiforvaltning er den del av en virksomhets ledelsesoppgaver som aktivt styrer energibruk for å sikre at energien utnyttes effektivt Energiledelse må betraktes som en ledelsesdisiplin på linje med økonomistyring, produksjonsstyring og personalledelse

7 Ønsket resultat ! 1.Innsikt i våre miljømål 2.Økt kreativitet 3.Økt utviklingsevne 4.Økt implementeringsevne

8 Hva må til?

9 CAPI?

10 Vårt fokusområde  Bidra til å etablere en effektiv helhetlig forvaltning for Forsvarets samlede eiendomsmasse  Bidra til optimalisering ved nybygging og ombygging knyttet til Forsvarets omstilling og konsentrasjon av virksomheten Ønsker å påvirke adferd Fremme bedre ressursutnyttelse Økonomiske besparelser Bygge opp system som aktivt styrer og sikrer høy effektivitet

11 Hvor går vi? 1.Automatisere arbeidsprosesser. (Eks; energiregistrering, energianalyser, leieforhold, E- læring, mengderegulering,fakturering,avtaler etc). 2.Utvikle system for å ivareta kundens behov for bestillinger, statusrapporter og tilbakemeldinger via internett / intranett 3.Utnytte muligheten i bruk av internett / intranett i kommunikasjon mellom vedlikeholdspersonell – driftsledere og kunder

12 Energiledelse i FB Energiledelse inngår i Produktområdet Energitjenester

13 Finansiering ÅrFBFSJFDENOVA 20064 000 00011 000 00001 500 000 200714 000 00038 000 00004 000 000 200814 000 00038 000 0002 000 0006 000 000 200914 000 00019 000 00030 000 00013 000 000 201014 000 00019 000 00068 000 00015 500 000 201114 000 0008 000 00050 000 00015 000 000 201214 000 00083 000 00040 000 00020 000 000 201314 000 00083 000 000?(50 000 000) 201414 000 000 83 000 000 ?2008 kroner I tillegg kommer vedlikeholdstiltak relatert mot energi Besparelse i 2006-2007-2008-2009 –2010-1,4–22,7-35-80 GWh - Energipris 2010 – 112,5 øre/kwh

14 Kundesenter - Flyt ordreprosessen: Kunde Senter Motta bestilling Bygge arbeidsordre Kvittere til kunden Ordre ansvarlig Fagarb eider Ordre ansvarlig Bygge arbeidsordre Vurdere, Prioritere, Iverksette Tilordne materiell Utføre jobben Registrere forbruk. Tilbakemelde Motta tilbake- melding og Oppdatere i Summarum (= ferdigmelde arb.ordre) Fakturere

15 Tilgjengelige rammeavtaleleverandører i e-handels løsningen  Forsvarsbygg intranett BRUKER Forsvarsbyggs Innkjøpsløsning Agresso Summarum Forsvarsbyggs innkjøpsløsning

16 Mengderegulering

17 Design filosofi (Trias energetica eller Kyotopyramiden) Viktig at vi tilfredsstiller forskrifter gjennom passive tiltak i valg av gode byggkonstruksjoner. Gode tekniske tiltak er bonus det som gjør at bygget blir et forbildeprosjekt / miljøbygg

18 Ta det enkle først

19 Byggebransjens dilemma Kvalitet Tid Kostnader

20 Bygg 1 100 % fasadeflate Bygg 2, 140 % fasadeflate Bygg 3, 210 % fasadeflate Eksempel på 3 bygg med samme gulvareal, men med svært forskjellig fasadeareal. Byggutforming påvirker kjøle/varmebehov, vindusflate, lekkasjefaktor og energibehov Byggets utforming Bygg 1 og 2 ca. 17 m bredt, bygg 3 ca. 11 m bredt Hvordan tenker vi?

21 Fyringsolje: Landsdekkende avtale med: EXXON / ESSO Norge Kraftleverandøre:

22 Status strømportefølje  137,7 mill nok prognose  44,4 for 2010 bekreftet  57,4 for 2011  28,2 for 2012  7,7 for 2013  -0,1 for 2014

23 Effektiv drift Energiledelse består av 6 Hovedaktiviteter: 1.Vedlikehold av energiledelse (kommunikasjon) 2.Energioppfølgingssystem (EOS) 3.Handlingsplan med årlige tiltakspakke (ENØK) 4.Opplæring/informasjon/motivasjon (Kvalitet) 5.Nettverkssamlinger (Relasjoner) 6.Rapporter (Forutsigbarhet)

24 Handlingsplan 2011 MO  Utbygging av EOS  SD-anlegg  Varmepumper (CO 2 )  Mengderegulering FV - Lav returtemperatur  Bio-energi  Redanvekslere  Isolering av rør, armaturer, pumpehus, ventiler  Opplæring  Nybygg – Energifokus

25 Logging varmtvannsproduksjon

26 Den gode gamle løsningen?

27 Eksempel ombygging fra konstant til variabel mengde

28 Oppbygging av varmefordeling i bygg

29

30 Oppfølging via energinet

31 Fordeler med Automatisk EOS  Fokus og forankring i hele organisasjonen  Samle alle bygninger/Totaloversikt  Budsjettering, kostnads- og forbrukskontroll  Avdekke avvik /Verifisere utslippsreduksjoner  Fra totalrapporter til detaljrapporter  Underbilag ved fakturering

32 Eksempel tiltak – Haakonsvern Briggen

33 Oppfølging via energinet

34 Web-skolens moduler 1.Energiledelse og Energioppfølgingssystem (EOS) 2.Ventilasjonsanlegg og inneklima 3.Varmeanlegg – Vannbåren varme 4.Energieffektiv lys og belysning 5.SD-anlegg - Automatikk 6.Brannvern 7.IK Elektro 8.HMS – SHA – ROS Analyse 9.(Brukermodul)

35 Opplæring  Klasseromskurs  Vaktmesterskolen (NKI-Fjernundervisning)  Web-skole

36 Energimål - energiledelsesprosjektet 1.7 2011 (rapportert 1.9.2011): 90 GWh energieffektivisering 75 GWh konvertert til bioenergi eller varmepumper Vil gi en reduksjon i utslipp på 57.000 tonn CO 2 /år

37 Resultater pr 1.1.2011 Energieffektivisering: 80,0 GWh Energikonvertering: 45,0 GWh Kilde forsvarsbygg Forsvarsbygg

38 Hvordan verifiseres besparelsen  Vi har benyttet International Performance Measurement and Verification Protocol (IPMV) som mal for verifisering.  Denne benytte annerkjente metoder for å verifisere energibesparelser i prestasjonskontrakter. Energiledelsesprosjektet kan gjennom konkrete og detaljerte målinger dokumentere at energibruken i 2010 hadde vært 80 GWh høyere, og at energiproduksjonen med ikke fornybare ressurser hadde vært 45 GWh større uten prosjektets oppfølging og fokus

39 Hvilke korrigeringer foretas Utetemperaturkorrigering  Målt årlig energibruk korrigeres i forhold til utetemperatur for basisår mot aktuelt år. Kun energibruken som går til oppvarming korrigeres(50-60%). For temperaturkorrigering brukes målt utetemperatur eller graddager for gjeldende sted. (Målinger viser at det fra Bodø og nordover har vært 10-15% kaldere i 2010 enn i basisår 2006. Fra Trondheim og sørover har det tilsvarende vært 20-25% kaldere.) Vindkorrigering  Der hvor målinger kan dokumenter en økt energibruk som følge av variasjon i vindhastighet ved samme utetemperatur vil energibruken bli korrigert for dette. (Andøya er kartlagt spesielt i så henseende. Innsamlede data her viser at energibruken ikke påvikes av vind og at det er minimal variasjon i vindhastighet fra basisår.) Arealkorrigering  Økning i areal korrigeres ved at spesifikk energibruk (kWh/m2) gis en fast verdi basert på byggetype og/eller snitt av eksisterende bygg sin energibruk ved oppstart av prosjektet (basisår).

40 Hvilke korrigeringer foretas forts. Aktivitetskorrigering  Økt/redusert militær aktivitet og øvelser korrigeres i forhold til konkrete økte/reduserte målinger på energibruken. Tidskorrigering  ENØK-tiltak blir gjennomført over hele året. Kostnaden med tiltaket blir belastet det året de er ferdigstilt mens resultatet ofte fremkommer året etter. Energiprosjektet har valgt å beregne årlig besparelse og konvertering basert på målt energibruk etter ferdigstillelse. (Hvis et tiltak blir ferdig i september, vil målinger i oktober til desember danne grunnlaget for beregnet årlig energibruk.)

41 Fakturert energibruk VS redusert energibruk øre/kWh kWh/m² kr/m²

42 Varmepumper i Forsvaret  Madla  SKSK  Haakonsvern  Bodø Hovedflystasjon  Sortland  Kolsås  Ramsund  Andøya  Bjerkvik  Bodin leir  Sørreisa  Sola land  Jørstadmoen  Værnes  Reitan  Fredriksvern  Oskarsborg  Stavern  Vågedalen Varmepumpeteknologi: Varmepumper representerer en unik teknologi som kan flytte varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå. Dette er svært nyttig i mange sammenhenger fordi varmen kun er nyttig når den er på et høyere nivå enn omgivelsestemperaturen

43 Bio-anlegg i Forsvaret  Rena leir  Setermoen  Sessvollmoen  KjevikTerningmoen (FV-tilknytning)  Huseby  Kjeller (FV-tilknytning)  Høybuktmoen  FFI (FV-tilknytning)  Gardermoen  Skjold  Bardufoss  Banak  GP  Rygge  Kongsvinger  Ørlandet (Biogass)  Heggelia (FV-tilknytning)

44 Energiledelse 2011 - 2015 Energiledelse i Forsvaret fase 2  Spare 30 % med basis i forbruk årsskifte 2006/2007  Passivhus standard fra 2014  Arbeide mot 0 utslipp av CO2  Energimerking  Plan for oppgradering av aktiv bygningsmasse til klasse C innen 2020

45 Utfordringene i 2012 - 2015 Fokus  Leietakerne våres skal nå for fullt innfases  Videreutvikling av EOS  Samkjøring av Energinett – Summarum  Opplæring – web-skole  Driftstider  VAV  Varmeanlegg - Lav returtemperatur - Mengderegulering FV  Isolering av rør, armaturer, pumpehus, ventiler  Sanitæranlegg - Redanvekslere  SD-styring  Belysning - Lyskontroll -LED-belysning  Økt samarbeid med Utvikling - Nybygg – Energifokus  Modernisering av energisentraler - Varmepumper (CO2) - Bio-energi  Redusere ventilasjonsbehovet i våres verksteder og hangarer

46 Hva har vi sagt: 1.Kartlegg forbruket 2.Reduser areal 3.Styr energien 4.Reduser varmetapet 5.Gjenvinn varme 6.Velg effektive lyskilder og apparater 7.Ta i bruk nye varmekilder