Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Årsmøte FSTL Drammen Energiledelse i Forsvaret Energikjøp Tirsdag 31. mai 2011 Gunnar B Solbjørg.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Årsmøte FSTL Drammen Energiledelse i Forsvaret Energikjøp Tirsdag 31. mai 2011 Gunnar B Solbjørg."— Utskrift av presentasjonen:

1 Årsmøte FSTL Drammen Energiledelse i Forsvaret Energikjøp Tirsdag 31. mai 2011 Gunnar B Solbjørg

2 Det skjer store klimaendringer Hvor lenge kan vi holde på med dagens praksis?

3 Det finnes ikke miljøproblemer, men politiske, økonomiske og sosiale problemer, som krever politiske, økonomiske og sosiale løsninger. Forsvaret har et samfunnsansvar Risikoen for å bli tatt med buksene nede er blitt for høy, - oppsiden ved å gjøre en skikkelig jobb er raskt økende. (Vi kan ikke bare snakke om miljøansvar…)

4 Energibruk i Norge - Innenlands Kilde: NVEF

5 Energibruk i norske bygninger Kilde Enova Rød strek nye forskriftskrav fra 2007 Grønn strek Forsvarsbyggs ambisjoner (HMS fagdokument 2004)

6 Hva er energiforvaltning? Energiforvaltning er den del av en virksomhets ledelsesoppgaver som aktivt styrer energibruk for å sikre at energien utnyttes effektivt Energiledelse må betraktes som en ledelsesdisiplin på linje med økonomistyring, produksjonsstyring og personalledelse

7 Ønsket resultat ! 1.Innsikt i våre miljømål 2.Økt kreativitet 3.Økt utviklingsevne 4.Økt implementeringsevne

8 Hva må til?

9 CAPI?

10 Vårt fokusområde  Bidra til å etablere en effektiv helhetlig forvaltning for Forsvarets samlede eiendomsmasse  Bidra til optimalisering ved nybygging og ombygging knyttet til Forsvarets omstilling og konsentrasjon av virksomheten Ønsker å påvirke adferd Fremme bedre ressursutnyttelse Økonomiske besparelser Bygge opp system som aktivt styrer og sikrer høy effektivitet

11 Hvor går vi? 1.Automatisere arbeidsprosesser. (Eks; energiregistrering, energianalyser, leieforhold, E- læring, mengderegulering,fakturering,avtaler etc). 2.Utvikle system for å ivareta kundens behov for bestillinger, statusrapporter og tilbakemeldinger via internett / intranett 3.Utnytte muligheten i bruk av internett / intranett i kommunikasjon mellom vedlikeholdspersonell – driftsledere og kunder

12 Energiledelse i FB Energiledelse inngår i Produktområdet Energitjenester

13 Finansiering ÅrFBFSJFDENOVA ?( ) ?2008 kroner I tillegg kommer vedlikeholdstiltak relatert mot energi Besparelse i –2010-1,4–22, GWh - Energipris 2010 – 112,5 øre/kwh

14 Kundesenter - Flyt ordreprosessen: Kunde Senter Motta bestilling Bygge arbeidsordre Kvittere til kunden Ordre ansvarlig Fagarb eider Ordre ansvarlig Bygge arbeidsordre Vurdere, Prioritere, Iverksette Tilordne materiell Utføre jobben Registrere forbruk. Tilbakemelde Motta tilbake- melding og Oppdatere i Summarum (= ferdigmelde arb.ordre) Fakturere

15 Tilgjengelige rammeavtaleleverandører i e-handels løsningen  Forsvarsbygg intranett BRUKER Forsvarsbyggs Innkjøpsløsning Agresso Summarum Forsvarsbyggs innkjøpsløsning

16 Mengderegulering

17 Design filosofi (Trias energetica eller Kyotopyramiden) Viktig at vi tilfredsstiller forskrifter gjennom passive tiltak i valg av gode byggkonstruksjoner. Gode tekniske tiltak er bonus det som gjør at bygget blir et forbildeprosjekt / miljøbygg

18 Ta det enkle først

19 Byggebransjens dilemma Kvalitet Tid Kostnader

20 Bygg % fasadeflate Bygg 2, 140 % fasadeflate Bygg 3, 210 % fasadeflate Eksempel på 3 bygg med samme gulvareal, men med svært forskjellig fasadeareal. Byggutforming påvirker kjøle/varmebehov, vindusflate, lekkasjefaktor og energibehov Byggets utforming Bygg 1 og 2 ca. 17 m bredt, bygg 3 ca. 11 m bredt Hvordan tenker vi?

21 Fyringsolje: Landsdekkende avtale med: EXXON / ESSO Norge Kraftleverandøre:

22 Status strømportefølje  137,7 mill nok prognose  44,4 for 2010 bekreftet  57,4 for 2011  28,2 for 2012  7,7 for 2013  -0,1 for 2014

23 Effektiv drift Energiledelse består av 6 Hovedaktiviteter: 1.Vedlikehold av energiledelse (kommunikasjon) 2.Energioppfølgingssystem (EOS) 3.Handlingsplan med årlige tiltakspakke (ENØK) 4.Opplæring/informasjon/motivasjon (Kvalitet) 5.Nettverkssamlinger (Relasjoner) 6.Rapporter (Forutsigbarhet)

24 Handlingsplan 2011 MO  Utbygging av EOS  SD-anlegg  Varmepumper (CO 2 )  Mengderegulering FV - Lav returtemperatur  Bio-energi  Redanvekslere  Isolering av rør, armaturer, pumpehus, ventiler  Opplæring  Nybygg – Energifokus

25 Logging varmtvannsproduksjon

26 Den gode gamle løsningen?

27 Eksempel ombygging fra konstant til variabel mengde

28 Oppbygging av varmefordeling i bygg

29

30 Oppfølging via energinet

31 Fordeler med Automatisk EOS  Fokus og forankring i hele organisasjonen  Samle alle bygninger/Totaloversikt  Budsjettering, kostnads- og forbrukskontroll  Avdekke avvik /Verifisere utslippsreduksjoner  Fra totalrapporter til detaljrapporter  Underbilag ved fakturering

32 Eksempel tiltak – Haakonsvern Briggen

33 Oppfølging via energinet

34 Web-skolens moduler 1.Energiledelse og Energioppfølgingssystem (EOS) 2.Ventilasjonsanlegg og inneklima 3.Varmeanlegg – Vannbåren varme 4.Energieffektiv lys og belysning 5.SD-anlegg - Automatikk 6.Brannvern 7.IK Elektro 8.HMS – SHA – ROS Analyse 9.(Brukermodul)

35 Opplæring  Klasseromskurs  Vaktmesterskolen (NKI-Fjernundervisning)  Web-skole

36 Energimål - energiledelsesprosjektet (rapportert ): 90 GWh energieffektivisering 75 GWh konvertert til bioenergi eller varmepumper Vil gi en reduksjon i utslipp på tonn CO 2 /år

37 Resultater pr Energieffektivisering: 80,0 GWh Energikonvertering: 45,0 GWh Kilde forsvarsbygg Forsvarsbygg

38 Hvordan verifiseres besparelsen  Vi har benyttet International Performance Measurement and Verification Protocol (IPMV) som mal for verifisering.  Denne benytte annerkjente metoder for å verifisere energibesparelser i prestasjonskontrakter. Energiledelsesprosjektet kan gjennom konkrete og detaljerte målinger dokumentere at energibruken i 2010 hadde vært 80 GWh høyere, og at energiproduksjonen med ikke fornybare ressurser hadde vært 45 GWh større uten prosjektets oppfølging og fokus

39 Hvilke korrigeringer foretas Utetemperaturkorrigering  Målt årlig energibruk korrigeres i forhold til utetemperatur for basisår mot aktuelt år. Kun energibruken som går til oppvarming korrigeres(50-60%). For temperaturkorrigering brukes målt utetemperatur eller graddager for gjeldende sted. (Målinger viser at det fra Bodø og nordover har vært 10-15% kaldere i 2010 enn i basisår Fra Trondheim og sørover har det tilsvarende vært 20-25% kaldere.) Vindkorrigering  Der hvor målinger kan dokumenter en økt energibruk som følge av variasjon i vindhastighet ved samme utetemperatur vil energibruken bli korrigert for dette. (Andøya er kartlagt spesielt i så henseende. Innsamlede data her viser at energibruken ikke påvikes av vind og at det er minimal variasjon i vindhastighet fra basisår.) Arealkorrigering  Økning i areal korrigeres ved at spesifikk energibruk (kWh/m2) gis en fast verdi basert på byggetype og/eller snitt av eksisterende bygg sin energibruk ved oppstart av prosjektet (basisår).

40 Hvilke korrigeringer foretas forts. Aktivitetskorrigering  Økt/redusert militær aktivitet og øvelser korrigeres i forhold til konkrete økte/reduserte målinger på energibruken. Tidskorrigering  ENØK-tiltak blir gjennomført over hele året. Kostnaden med tiltaket blir belastet det året de er ferdigstilt mens resultatet ofte fremkommer året etter. Energiprosjektet har valgt å beregne årlig besparelse og konvertering basert på målt energibruk etter ferdigstillelse. (Hvis et tiltak blir ferdig i september, vil målinger i oktober til desember danne grunnlaget for beregnet årlig energibruk.)

41 Fakturert energibruk VS redusert energibruk øre/kWh kWh/m² kr/m²

42 Varmepumper i Forsvaret  Madla  SKSK  Haakonsvern  Bodø Hovedflystasjon  Sortland  Kolsås  Ramsund  Andøya  Bjerkvik  Bodin leir  Sørreisa  Sola land  Jørstadmoen  Værnes  Reitan  Fredriksvern  Oskarsborg  Stavern  Vågedalen Varmepumpeteknologi: Varmepumper representerer en unik teknologi som kan flytte varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå. Dette er svært nyttig i mange sammenhenger fordi varmen kun er nyttig når den er på et høyere nivå enn omgivelsestemperaturen

43 Bio-anlegg i Forsvaret  Rena leir  Setermoen  Sessvollmoen  KjevikTerningmoen (FV-tilknytning)  Huseby  Kjeller (FV-tilknytning)  Høybuktmoen  FFI (FV-tilknytning)  Gardermoen  Skjold  Bardufoss  Banak  GP  Rygge  Kongsvinger  Ørlandet (Biogass)  Heggelia (FV-tilknytning)

44 Energiledelse Energiledelse i Forsvaret fase 2  Spare 30 % med basis i forbruk årsskifte 2006/2007  Passivhus standard fra 2014  Arbeide mot 0 utslipp av CO2  Energimerking  Plan for oppgradering av aktiv bygningsmasse til klasse C innen 2020

45 Utfordringene i Fokus  Leietakerne våres skal nå for fullt innfases  Videreutvikling av EOS  Samkjøring av Energinett – Summarum  Opplæring – web-skole  Driftstider  VAV  Varmeanlegg - Lav returtemperatur - Mengderegulering FV  Isolering av rør, armaturer, pumpehus, ventiler  Sanitæranlegg - Redanvekslere  SD-styring  Belysning - Lyskontroll -LED-belysning  Økt samarbeid med Utvikling - Nybygg – Energifokus  Modernisering av energisentraler - Varmepumper (CO2) - Bio-energi  Redusere ventilasjonsbehovet i våres verksteder og hangarer

46 Hva har vi sagt: 1.Kartlegg forbruket 2.Reduser areal 3.Styr energien 4.Reduser varmetapet 5.Gjenvinn varme 6.Velg effektive lyskilder og apparater 7.Ta i bruk nye varmekilder


Laste ned ppt "Årsmøte FSTL Drammen Energiledelse i Forsvaret Energikjøp Tirsdag 31. mai 2011 Gunnar B Solbjørg."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google