Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan forstå utviklingshemmede med symptomer på psykiske lidelser? -Manglende henvisningskompetanse -Manglende behandlingskompetanse -Manglende felles.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan forstå utviklingshemmede med symptomer på psykiske lidelser? -Manglende henvisningskompetanse -Manglende behandlingskompetanse -Manglende felles."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan forstå utviklingshemmede med symptomer på psykiske lidelser? -Manglende henvisningskompetanse -Manglende behandlingskompetanse -Manglende felles språk mellom tjenestene Psykologspesialist Anne Gro Innstrand

2 Forståelse Tall fra Helsetilsynet på nødnummer 113 Egen erfaring med å legge inn pasienter med utviklingshemming på psykiatrisk klinikk? Hva dukker opp i hodet på vakthavende, overlege når selve ordet utviklingshemming nevnes? Hvordan blir det ordet utviklingshemmet tolket?

3 Observasjoner som kan tolkes ulikt Normalvariasjon: sære ideer psykose eller?  Eksempel fra et besøk i en leilighet hos en ung mann med omfattende symptomer på ubehandlet paranoid psykose. Hans symptomer blir tolket innunder normalvariasjon for utviklingshemmede, og derfor ikke vurdert til å bli henvist til psykiatrisk poliklinikk. Hvor stor variasjon er normalt ?  Eksempel fra en beskrivelse fra en utviklingshemmet man som er innlagt ved psykiatrisk sengepost. Omfattende symptomer på alvorlig sinnslidelse. Skrevet ut meget syk med begrunnelse om at symptomer er tilsvarende slik utviklingshemmede har det.

4 Atferdsavvik eller symptom? Hvordan kan vi forstå når et såkalt atferdsavvik blir et symptom på psykisk lidelse?

5 For henvisning til psykiatrisk poliklinikk gjelder de ”vanlige” vurderingene Endring, i symptomer og i funksjonsnivå Når symptomer går ut over alminnelig fungering og hindrer sosialt liv, tilstedeværelse på jobb og i skole – med en viss varighet (1 - 3 mnd) En utfordring: mange går lenge med ubehandlet psykisk sykdom (ergo ingen endring i bildet) Varighet av ubehandlet psykose reduserer effekt av behandling og prognose

6 Et alminnelig sørgelig bilde … Utviklingshemmete går lenge med ubehandlet psykisk sykdom De blir sjeldent lagt inn ved en planlagt innleggelse (lagt inn akutt) Romstering av ansvarsfraskrivelse Skrevet ut igjen for tidlig Ved eventuelle nye innleggelser etableres en behandlingsresistens

7 Hva går denne romsteringen i ansvarsfraskrivelse ut på? Har det noen sammenheng med forståelsen av miljøterapi? Miljøterapi-beskyttende Beskytte mot psykisk sykdom Rett kommunikasjonsnivå Tilrettelagt hverdag tilpasset mestringsnivå og behov Legge til rette for valg, kontroll og oversikt Miljøterapi-behandlende Handler om måten å snakke til en person, hvordan gå og stå og tilrettelegge for personene Veiledning til personal på hvordan skjerme klienter og ta hensyn til psykiske symptomer Reduksjon av stimuli Mulighet for bruk av tvang

8 Misforståelser Beskyttende miljøterapi For mye inngripen i forhold til psykiske symptomer, uten kompetanse på behandling av psykiske lidelser Opprettholdelse av tiltak/ Manglende justering av rammen rundt mht støtte og hjelp, ikke tilpasset funksjonsfallet Behandlende miljøterapi En tror på at miljøterapi er miljøterapi, ser ikke forskjell på behandlende og beskyttende Snakker om behovet for bemanning og ressurser Manglende erfaring og forståelse med: Bedring i en setting er bedring i en setting

9 Noen ulikheter på tolkning av symptomer I kommunen: tradisjoner hvor en snakker om funksjonell analyse, at atferd er opprettholdt av en type forsterkning enten at man oppnår noe positivt, eller unngår noe ubehagelig Eksempel: motsand mot krav! Innen psykisk helsevern: tolker varsels signaler, sårbarhetsvariabler, redusert mestringsnivå, behov for å justere kravene til mestring

10 Utviklingshemmete utsatt for tolkning Manglende evne til å uttrykke symptomene Manglende erfaring med å prate om helse, diagnose og egne behov. Mange er utsatt for ekstremt mange tolkninger av seg selv på grunn av lav egostruktur Av og til mister både henvisere og behandlere perspektivet bare i tolkningsverden. Glemmer å beskrive de objektive beskrivelsene av forekomst av symptomer, endring i atferd, beskrivelse av funksjonsnivå, osv. Hvis dette hadde blitt gjort: lettere samarbeid!

11 Stikkord: psykoedukasjon!

12 Stress-sårbarhetsmodellen Sårbarhets faktorer Stress faktorer Beskyttende faktorer Beskyttende tiltak Psykolog Anne Gro Innstrand

13 Sårbarhets faktorer Fysiske: hjerneskade fysisk sykdom, høyere forekomst av psykisk sykdom hos utviklingshemmete Sosiale: individuell historie (anamnese) Psykologiske : læringsvansker, kognitive vansker og vansker med samspill Psykolog Anne Gro Innstrand

14 Positive symptomer Hallusinasjoner Vrangforestillinger Usammenhengende tale Kataton atferd Sterkt forstyrra atferd Tankeforstyrrelser Unormal stemning Unormale f ø lelsesreaksjoner Identitetsproblem Manglende sykdomsinnsikt

15 Negative symptomer Treghet Sl ø vhet Affektavflatning Initiativl ø shet Passivitet Spr å kfattigdom Kontaktvansker Tom eller form å lsl ø s atferd Sosial tilbaketrekning

16 Beskyttende faktorer Gode vurderinger, som grunnlag for riktige rammer og helhetlig tilbud Kompetanse oppbygging hos personale Kunnskapsbasert familiearbeid Innlæring av prososiale ferdigheter/ tilrettelagt kommunikasjonssystem Organisering av tjenesten; stabilitet, få personer, hele stillinger. Direkte veiledning; utprøving av tiltak i arbeid sammen med klienten, bruk av video i veiledning Støttende sosialt nettverk Samordning av tjenestene: Bruk av habiliteringsplan / individuell plan Psykolog Anne Gro Innstrand

17 Et eple er et eple?

18 Hva har IKEA forstått som vi kan bruke? Hvordan lede til deltagelse? in Gi små oppgaver, lag et system som gjør at det lønner seg å gjøre en liten innsats. Eks: gi dem et kort på å gå en liten tur. Hvordan rydde i leiligheten? Fremhev: Belønningsskjema, ukeplan, dagsplan, miljøregler. Hvordan øke bruk av visuelle stimuli?

19 Viktig å legge merke til IKEA har satset på SYSTEM vs personlig kunderådgivning, hvorfor det? (og dette er ment å lede til mye egeninnsats!!?) Hva er best i et bomiljø? Personlig kontakt ml miljøterapeut og beboer, eller et system som er jevnt og likt mellom samtlige miljøterapeuter? Hvordan ta hensyn til relasjonelle vansker, hukommelsesvansker, tolkningsvansker, konsentrasjon og oppmerksomhetsvansker?

20 TV2 og læringsteori MINE KANALVALG PROGRAM Underholdning Musikk Livsstil Film Barn Sport Fakta Nyheter Serier.13:40 Gudene vet 3 : 6 Veldig gode på dagsplanstyring Visuell støtte Oversikt over programmene; ”hva skjer nå”, hva kommer etterpå, ”kommer snart” Dette øker sammenhengen ml informasjon (kl 19:00 Norske talenter) og din atferd (bli sittende og SE)

21 TV2 hjelper oss Visuell støtte for det som skjer Stryke over det som er ferdig Hva skjer etterpå? Hva kommer til å skje etterpå Hva skal DU/ eleven gjøre?

22 Miljøterapi Trygghet, forst å else Lavt stimulusmilj ø Klar ytre struktur, forutsigbarhet, st ø tte og ro Ikke kritisk, lav fiendtlighet St ø tte hele tiden det sunne, det tilpasningsdyktige, ” det adaptive ” Unng å ironi og humor Bruk av dagsplan, visuell st ø tte Redusere forventninger Snakk tydelig, kortfatta og enkelt Gj ø r en oppgave av gangen

23 Bekreftelse på følelser og positive tilbakemeldinger!

24 Miljøterapi, forts.: Bekreft hele tiden det han sier, vi at du lytter helt konkret Pass på samsvar mellom kroppsspråk og verbalt budskap Ha korte arbeidsøkter Ikke bli privat, ikke innled til spesielle forhold: være så nøytral og vennlig og tålmodig som overhode mulig Gi ros/ atferdsspesifikk for samhandling som er god

25 Grunnleggende kommunikasjon Et eple er kun et eple! Bekreft det som uttrykkes, vis at du lytter helt konkret

26 Beskyttende tiltak/ behandling Fysiske  Medikasjon  Sunt kosthold / generell sunt levesett  Miljømessige tiltak  Godt kommunikasjonssystem  Høy grad av struktur og forutsigbarhet  Tilrettelegge for gode mestringsferdigheter  Lav grad EE  Samtaleterapi, kognitiv, egostøttende  Gruppeterapi Psykolog Anne Gro Innstrand

27 Tilrettelegging

28 Miljøterapeutiske råd V æ r tydelig p å grenser, men unng å å bli rigid. Grenser og avtaler kan med fordel skrives ned, som i avtalestyring (Gundhus & co) Vis empati, ro, tydelighet og trygghet i alt dere gj ø r. Ha tydelige positive forventninger Ved korreksjon, v æ r meget kortfattet. Led videre til mestring. Korriger s å lite som mulig, men led mot mestring!

29 Sosial integrering Relasjonell segregering en utfordring? Styrken i de svake bånd

30 Gode interpersonlige relasjoner

31 Rettigheter Retten til et privatliv Opplevelsen av det frie valget

32 Tro og livssynfrihet

33 Livskvalitet

34 Noen nettsider:


Laste ned ppt "Hvordan forstå utviklingshemmede med symptomer på psykiske lidelser? -Manglende henvisningskompetanse -Manglende behandlingskompetanse -Manglende felles."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google