Kommunene og norsk økonomi 1/2015

Presentasjon om: "Kommunene og norsk økonomi 1/2015"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunene og norsk økonomi 1/2015
Skattesvikt Kommunene og norsk økonomi 1/2015

2 Bakteppet Høye oljepriser har gitt høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Lave renter på grunn av finanskrisa i Europa Økonomiske konsekvenser for Norge høy aktivitetsvekst i fastlandsøkonomien høy lønnsvekst høy arbeidsinnvandring og befolkningsvekst Økonomiske konsekvenser for kommunesektoren økte utgifter til drift og investeringer økende gjeld økte pensjonskostnader

3 Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland

4 Lavere oljepriser gir lavere aktivitet i norsk økonomi – hvor mye skal oljeprisen falle?

5 Skattesvikt – for første gang på mange år
Skattesvikt på 2,7 mrd kroner for kommunesektoren under ett 1,2 mrd kom i RNB02014 Ytterligere 0,9 mrd kom i NB2015 samtidig ble det klart at lavere befolkningsvekst gjennom 2014 gir mindre økt utgiftsbehov i 2015 enn tidligere antatt, og at kommunene fikk beholde pengene 0,6 mrd kom etter at Nasjonal-budsjettet 2015 ble lagt fram

6 Blir det en ny skattesvikt i 2015? Og hvor stor?

7 Et svært grovt anslag på avvik i skatt fra nasjonalbudsjett til regnskap
Sett på sammenhengen mellom avvik i skatt, lønn og sysselsetting mellom anslag i nasjonal-budsjettene og regnskap for årene (og RNB for ) Mult R R2 Just R2 Std feil Obs 0,798 0,638 0,600 1,636 49 Koeff Stdfeil t-Stat P-verdi Konstant #I/T Sysselsatte 0,787 0,294 2,677 0,010 Årslønn 1,394 0,377 3,694 0,001 2006 3,806 1,023 3,720

8 Lavere vekst enn anslått i NB2015 vil gi skattesvikt
Vekstprognoser for norsk økonomi for 2015 BNP FN Syssel-satte Årslønn Evt. skattesvikt FIN ( ) 2,0 0,8 3,3 - SSB ( ) 1,0 0,2 3,1 -1,2 NBa ( ) 1,5 0,5 -0,4 Evt skattesvikt i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet er beregnet av KS. Anslaget er regnet som andel av inntekt i kommunesektoren i 2015. SSB og Norges Bank la til grunn en oljepris på om lag 70 dollar pr fat Effekten av et ytterligere fall i oljeprisen på 25 dollar pr fat i 2015 BNP FN Syssel-satte Årslønn Evt. skattesvikt SSB (2014) -0,2 0,0 Cappelen mfl (2014) -0,3 -0,1 Bjørnland og Thorud (2014) -0,4 Lagt til grunn for beregningen -0,8 For Bjørnland og Thorud er førsteårseffekten interpolert, basert på forløpet for de to andre kildene.

9 Kommunesektoren har tapt på merskattevekst over tid – og på mindreskattevekst!
Merskattevekst er det normale, fordi Finansdepartementet normalt undervurderer lønnsveksten Når lønnsveksten blir høyere enn anslått, øker også kommunenes kostnader mer enn anslått Oppjustering av skatteanslaget etter RNB er bare midlertidig merinntekt All oppjustering av kostnader er varige I snitt en årlig innstramming på 1,2 mrd 2015-kroner

10 Inntektsveksten bremser opp, utgiftene likeså

11 Handlingsrommet er brukt opp
Kommunene – handlingsrom i prosent av bto inntekt Pst  2011 2012 2013 Netto driftsresultat 2,5 3,2 2,8 - Avsetn/bruk bundne fond 0,2 0,3 0,1 - Dekn tidl års underskudd - Avvik avskrivning/avdrag 1,3 1,1 - Investeringsmoms 1,5 1,4 = Handlingsrom -0,7 -0,2

12 Kun gjennom effektivisering kommunene kan ha gitt bedre tjenester, i snitt 0,8 pst mer effektive pr år En budsjettanalyse utført av Fürst og Høverstad (2011): 1,2 pst Planlagte effektiviseringstiltak i følge KS’ budsjettundersøkelse for 2015? (Memo: 0,8 pst i 2015 utgjør 4 mrd kroner)

13 Gjelda øker fortsatt mest i kommunesektoren
Befolkningsvekst, sentralisering og vedlikeholdsetterslep gir høye investeringer Lave renter bidrar også økt lånevilje også i kommune-sektoren Ikke alle renteutgiftene skal finansieres av kommunekassa rentekompensasjons-ordninger, gebyrfinansiering En økt rente på 1 prosentpoeng gir 1 ½ mrd kr i netto økte utgifter

14 Budsjettundersøkelse 2015

15 Budsjettundersøkelse 2015
Økonomiske hovedoversikter januar 2015: Gjennomgang av obligatoriske hovedoversikter som kommunene sender til fylkesmannen 15.1 og 1.3. I overkant av 150 kommuner, og 10 fylkeskommuner – rimelig representativt Spørreundersøkelse desember 2014 – rådmennenes budsjettforslag: Et utvalg (78) av rådmennenes forslag for Hovedbildet er: Krevende budsjettarbeid – svakt utgangspunkt fra 2014 Flertallet av kommunene har realvekst i brukerbetalinger og gebyrer. Økning av eiendomsskatten i mange kommuner. Budsjettene for sosialtjenester og barnevern øker mest

16 Netto driftsresultat – 2015 vs 2014 Kommunene utenom Oslo
Anslag for 2015 er 0,70 – 0,75 pst av driftsinntektene for kommunene utenom Oslo Kommunegrupper Antall kommuner Budsjettert netto driftsresultat 2015 Vedtatt budsjett (356 kommuner) Under innbyggere 59 (160) 0,60 % 1,21 % innbyggere 18 (64) 0,37 % 1,19 % innbyggere 36 (90) 0,54 % 0,66 % innbyggere 22 (60) 0,98 % 0,75 % innbyggere 15 (40) 0,63 % 0,53 % Over innbyggere utenom Oslo 6 (13) 0,55 % 0,84 % Totalt: 156 kommuner 0,69 % 0,77 %

17 Mange kommuner, og spesielt de minste, budsjetterer med negativt netto driftsresultat

18 Svak skattevekst i 2014 – vanskeligere utgangspunkt for 2015

19 Kommunene effektiviserer og iverksetter sparetiltak i underkant av 4 mrd kroner i 2015

20 Eiendomsskatteinntektene i 156 kommuner øker med 12 pst (0,45 mrd)

21

22 Investering per innbygger
Investeringer på om lag 50 mrd i alle kommunene utenom Oslo i 2015 (foretak kommer i tillegg) 2015 2014 (361 kommuner) Kommuner Investering per innbygger Låneopptak Under 3000 innbyggere 14 209 63 % 13 820 68 % innbyggere 13 953 76 % 12 973 70 % innbyggere 13 681 11 212 innbyggere 11 301 67 % 9 302 72 % innbyggere 9 599 69 % 9 101 Over innbyggere utenom Oslo 11 479 11 470

23 Fylkeskommunene 2015 Budsjettert med et netto driftsresultat på ca 2,5 pst av driftsinntektene Vil investere for om lag 15 mrd kr i 2015 to tredeler til samferdsel  om lag 30 pst til utdanning

24