Noen utvalgte problemer innen helseøkonomi

Presentasjon om: "Noen utvalgte problemer innen helseøkonomi"— Utskrift av presentasjonen:

1 Noen utvalgte problemer innen helseøkonomi
Forelesning nr. 10

2 Spørsmålene Hvem bør få en ny nyre?
Bør man kunne kjøpe og selge organer? Bør vi legalisere narkotika? Kost-Nytte analyse Kunnskap og helse? Hvor mye er et liv verd? (Hva er forholdet mellom inntekt og helse?)

3 Markedet for nyrer Kilder: Jon Elster, Local justice; Stiftelsen organdonasjon
Transplantasjon best hvis donor og mottaker har Samme blodtype Ikke har anti-stoffer som skaper problemer Har så mange som mulig like antigen (maks er seks) Norge Høyt antall nyrer donert i forhold til folketallet (kjøpe er ulovlig, venner og familie kan donere) I 2003 ble de donert 87 nyrer fra levende givere (ca. 40% av alle transplanterte nyrer) USA: United Network for Organ Sharing Køer tallet: Mer enn i kø for å få en ny nyre, kunne trenge det, 9000 fikk det hvert år. Poengsystem. Fikk poeng for: Tid på venteliste, antall like antigen, eksistens av anti-stoffer. Singapore: Prioritet gies til de som selv sier seg villig til å donere sin nyre (ved dødsfall)

4 Mer generelt om organfordeling, Norge
Slutten av 2003: 230 pasienter i kø for et livreddende organ, 18 døde i denne køen 28 donorsykehus 347 organer transplantert i 2003 I praksis trenger man aktivt samtykke, men det finnes unntak Hva om man bare krevde ”aktiv motstand” dvs. antok at alle som ikke sa nei var for? 2002: 38% av de som ble spurt sa nei Hva om man tillot kjøp og salg?

5 Antallet transplantasjoner Kilde: Rikshospitalet
Type transplantasjon Antall 2001 (2000) Totalt 300 (284) Nyre 211 (206) Hjerte 27 (25) Hjerte og lunge 2 (2) Lunge 11 (13) Lever 37 (30) Bukspyttkjertel 12 (8) Insulinproduserende celler fra bukspyttkjertel 1 (0) * Vi gjør oppmerksom på at noen pasienter fikk flere organer slik at antallet transplantasjoner ikke er identisk med antall pasienter.

6 Fordelingssprinsipper
Prinsipper for fordeling Effektivitet (De som medisinsk ”passer best” til organet bør få det) Venteliste (De som har ventet lenge bør få først) Behov (De med størst behov bør komme foran i køen) Normer (”kvinner og barn først?”) Hvor stor vekt bør man legge på de ulike prinsippene i et system? NOU 1997: 18 (Lønning II-utvalget). Ulike prioriteringsgrupper. I gruppe I (grunnleggende tjenester): pasientens tilstand, forventet nytte av behandlingen og kostnadseffektivitet På hvilken måte, hvis noen, vil kjøp og salg av organer påvirke fordelingen i forhold til de fordelingsprinsippene vi mener er viktige? Mer generelt: Etikk og medisin

7 Legalisering av Narkotika?
”tunge” sprøytemisbrukere (SIRUS) Positive effekter av legalisering? Redusert kriminalitet? Mindre skader for de som bruker Skatteinntekter og spare politi/fengselsutgifter Andre? Negative effekter av legalisering Mange flere brukere? (hvis prisen faller, tilgjengeligheten øker mm) Lag diagram. Tilbud og etterspørsel Totale skadevirkningene kan gå opp? (Mindre per misbruker, men flere misbrukere) Alkohol?

8 Evalueringsformer Kostnadsanalyser Konsekvensanalyser
Eksempel: I nyhetene: Alkohol koster Norge 18 milliarder per år. Hva betyr det? Konsekvensanalyser Kost-effekt (”Cost-effectiveness”) Utfallet målet i ”naturlige enheter” (ulike typer forbedret helse) Kostnad-QALY (”Cost-Utility”) Utfall som måles i kostnad per sparte QUALY (Quality Adjusted Life Years”) Kost-Nytte (”Cost-Benefit”) Nytten måles i kroner og øre!

9 Mer om kost-nytte Hvordan måle nytten i kroner og øre?
Eksempel: Verdien av et spart liv? NOU 1998(16): 10 millioner! Tre metoder Betinget verdivurdering (Contingent valuation) Spørre personer hva de mener det er verd! ”Human Capital” metoden Legge sammen lønnsinntektene til personen Bruke observerte handlinger i markedet Kjøp av sikkerhetsutstyr, forsikring Alle metodene har problemer og uansett er det mange vanskeligheter her. Samtidig: på en eller annen måte må man prioritere …

10 Helse og kunnskap Vekst: Evidence Based Medicine
Systematiske kunnskapsoppsummeringer Søker i PubMed, Cochrane osv. Artikler graderes etter kvalitet. Hvordan? Best = De som bruker randomiserte eksperimenter Ikke så bra = De som baserer seg på observasjonsdata Hvorfor? Seleksjonsskjevhet. Diskuter! Mulig jobbmarked (SINTEF, Kunnskapssenter) Ide Økonomiske veddemarkeder for å bestemme kvaliteten?