Psykiatriske tilleggsdiagnoser ved demens

Presentasjon om: "Psykiatriske tilleggsdiagnoser ved demens"— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykiatriske tilleggsdiagnoser ved demens
Med fokus på ANGST og DEPRESJON

2 Dagens disposisjon BPSD eller APSD
Nevropsykiatriske symptomer ved demens Depresjon ved demens Angst ved demens Måleskalaer for BPSD, depresjon og angst ved demens.

3 Begreper Tilleggssymptomer BPSD APSD

4 Fordeler og ulemper ved begrepet BPSD
Understreker at demens er mer enn kognitiv svikt og ADL-svikt, som er tatt med i diagnosekriteriene. Didaktisk poeng Ubrukelig i praksis fordi det inneholder alt og ingenting?

5 Eksempler på BPSD Depresjon Angst
Psykose: Vrangforestillinger og hallusinose Uro Aggresjon Roping Vandring

6 Forekomst Avhenger av type demens og stadium.

7 Depresjon og angst i DemVest
%

8 BPSD ved Alzheimers sykdom
Vrangforestillinger 16% Hallusinasjoner 17% Alvorlig depresjon 24% Mani 3,5% Aggressjon 20% Vandring 19% Apati 41%

9 DEPRESJON ved AD 20-25% prevalens av alvorlig depresjon
Depressive syndromer hos ytterligere 30% Årlig insidens i sykehjem 6% Risikofaktorer: depresjon hos førstegrads- slektning og tidligere episoder. Kvinner og lav debutalder av AD. Ofte første symptom på AD Forløp dårlig kjent

10 Vanlig ved milde og moderate former
Sjelden ved alvorlig AD. Motstridende resultater m.h.t. Behandling: 4 studier konkluderer med at medikamenter har effekt og 4 med at medikamenter ikke har effekt. ECT: Ikke systematisk undersøkt.

11 dAD Egne depresjonskriterier: Redusert stemningsleie
Mindre positive affekter og glede Sosial isolasjon eller tilbaketrekking Redusert appetitt Redusert søvn Agitasjon eller retardasjon’

12 Irritabilitet Tap av energi Følelse av verdiløshet, håpløshet og overdrevet skyld Tilbakevendende tanker om døden, suicidale tanker, planer eller forsøk.

13 Informasjon fra både pas og pårørende/pleiepersonell.
Vurdere validiteten til alle kilder for eksempel depresjon hos pårørende, kulturelle forhold, benekting og utdanning. 3 symptomer til stede i 2uker

14 Depresjonskriteriene
Er videre og vil derfor fange opp flere, flere vil få diagnosen depresjon ved bruk av disse kriteriene enn dersom man brukte offisielle ICD-10 eller DSM-IV kriterier. Reflekterer at depresjonen arter seg på en annen måte ved demens og AD.

15 Særtrekk ved depresjon ved AD
Mer motivasjonssymptomer Mer vrangforestillinger Mer agitasjon og angst Mindre skyld Mindre suicidalitet Mindre klager på dårlig selvfølelse Ikke relatert til grad av innsikt

16 Cornell depresjons-skala.
Laget for å påvise depresjon hos demente. Beste skala for å fange opp endringer ved medikamentell behandling av depresjon ved AD. Andre intervjubaserte skalaer kan brukes ved mild demens som for eksempel MADRS

17

18 A: Stemningssymptomer
1 Angst, engstelig uttrykk, grubling, bekymring. a 0 1 2 2 Tristhet, trist uttrykk, trist stemme, tar til tårene. a 0 1 2 3 Manglende evne til å glede seg over hyggelige hendelser. a 0 1 2 4 Irritabilitet, lett irritert, hissig. a 0 1 2 B: Forstyrret atferd 5 Agitert, rastløs, vrir hendene, river seg i håret. a 0 1 2 6 Retardasjon, langsomme bevegelser, langsom tale, reagerer a 0 1 2 sent. 7 Uttalt kroppslige plager (skår 0 hvis bare mage/tarm a 0 1 2 symptomer). 8 Tap av interesse, mindre opptatt av vanlige aktiviteter a 0 1 2 (skår bare hvis forandringen har skjedd raskt, dvs i løpet av en måned). C: Kroppslige tegn 9 Redusert appetitt, spiser mindre enn ellers. a 0 1 2 10 Vekttap (skår 2 hvis større enn 2 kg i løpet av en måned). a 0 1 2 11 Tap av energi, blir fort trett, klarer ikke å holde ut a 0 1 2 aktiviteter (skåres bare hvis forandringen har oppstått raskt, dvs. i løpet av en måned). D: Døgnvariasjoner 12 Døgnvariasjoner i humøret, humøret verst om morgenen. a 0 1 2 13 Innsovningsvansker, sovner senere enn det som er vanlig for pasienten. a 0 1 2 14 Hyppige oppvåkninger i løpet av natten. a 0 1 2 15 Tidlig morgen-oppvåkning, tidligere enn vanlig for denne a 0 1 2 pasienten. E: Tankeforstyrrelser 16 Selvmord, føler livet ikke er verdt å leve, har a 0 1 2 selvmordstanker, gjør selvmordsforsøk. 17 Dårlig selvbilde, selvbebreidelser, selvnedvurdering, a 0 1 2 skyldfølelse. a 0 1 2 18 Pessimisme, ser svart på framtiden. a 0 1 2 19 Stemningskongruente vrangforestillinger, forestillinger om a 0 1 2 fattigdom, sykdom eller tap.

19 BPSD ved demens med lewylegemer; DLB
Synshallusinasjoner Fluktuasjoner Parkinsonisme Depresjon Psykoser

20 BPSD ved vaskulær demens
Vaskulær depresjon

21 BPSD ved frontotemporallapps- demens
Språk Adferd Adferd: Hemningsløs Adferd: Depresjon og apati

22 BPSD ved demens ved parkinsons sykdom
Depresjon 58% Apati 54% Angst 49% Hallusinasjoner 44% Søvnighet på dagtid

23 Hva er angst? Normalreaksjon Diagnose Symptom på depresjon

24 Angstdiagnoser Agorafobi Panikkangstlidelse Tilpasningsforstyrrelse
Tvangslidelse Somatisering Hypokondri

25 Angstdiagnoser Sosial fobi Spesifikk fobi Generalisert angstlidelse
Post traumatisk stresslidelse Akutt belastningslidelse

26 Angst ved depresjon Angst er ofte et hovedsymptom ved depresjon hos eldre. panikk overdreven bekymring hypokondri uro

27 Angst som normalreaksjon
I farlige situasjoner Som reaksjon på tap Som reaksjon på tap av kognitive evner Som normalreaksjon på innleggelse i sykehjem

28 Genuine angstlidelser hos eldre
Finnes det? (Det fantes ikke før!)

29 Angst ved demens 17-38% ved AD GAD mest vanlig 72% ved VaD
Underdiagnostisert

30 Tilleggsbyrde Økt avhengighet Økt pårørendebelastning Økte adferdsproblem Nedsatt sosial fungering Redusert ADL Fører til økt mortalitet

31 Nedsatt sosial fungering
Redusert ADL Fører til økt mortalitet Økt risiko for sykehjemsplassering

32 Selv etter at man kontrollerer for depresjon og kognitiv svikt er angst korrelert med nedsatt funksjon, mer problemadferd og redusert livskvalitet.

33 Kliniske studier støtter bruk av medikamenter og CBT for angst hos eldre
Medikamenter kan være vanskelig hos demente pga bivirkninger CBT nyttig hos yngre og eldre CBT sannsynligvis også nyttig hos demente med mild grad av demens CBT studie ved demens og angst starter opp i Haugesund i disse dager.

34 Økte kostnader Angst blir ofte uttrykt som agitasjon hos demente. Agitasjon er et mål på angst hos demente. ( Agitasjon er upassende verbal, vokal eller motorisk aktivitet som ikke kan forklares utifra behov eller forvirring per se.) Pleiepersonell trodde agitasjon kom i sammenheng med depresjon, frustrasjon, ensomhet, kjedsomhet og ønske om oppmerksomhet

35 GAD lignende symptomer( overdrevet bekymring, uro, irritabilitet, trettbarhet og søvnvasnker) ble definert som agitasjon. Agitasjon ble senere funnet av andre å bedre kunne forklares med kommunikasjonsvansker, for store krav til den demente, fysiske problemer eller smerte eller feiltolket konfusjon.

36 Definisjonen av agitasjon inneholder flere typer adferd enn hva som er vanlig å inkludere i angst
Inneholder ikke bekymring, søvn, trettbarhet, eller autonom aktivering. (?) Og agitasjon er derfor ikke spesifikt for angst.

37 3 typer angst ved demens: Ballard et al 1996;
1) Angst relatert til depresjon 2) Angst relatert til psykose 3) Angst relatert til interpersonlige situasjoner

38 RAID ”Rating anxiety in dementia”
Valid og reliabel ratingskala for angst hos demente. Score på 11 eller over indikerer signifikant klinisk angst

39 RAID Bekymringer Angst Søvn Irritabilitet Skjelving Tensjon Uro

40 Tretthet Hjertebank Tørr munn Klump i magen Hyperventilering Svimmelhet Svetting, rødming, prikking i fingrer.

41 Bruk av skalaen Bruk all tilgjengelig informasjon
Først intervju med pårørende/pleiepersonell Baserer seg på de to foregående ukene. Forklaring av meningsinnholdet i hvert punkt. Intervju med pasienten Gjennomgang av journalopplysninger

42 Ikke score angst som skyldes medikamenter eller fysisk sykdom
Skalaen var enkel å bruke, akseptabel for pasienten og populær hos de pårørende og helsepersonell. Fobier og panikkanfall ble ikke lagt til totalscore. Ikke diagnostisk skala

43 De med en eller flere fysiske sykdommer hadde mer angst, spesielt GAD og agorafobi.
De som hadde beholdt innsikt i hukommelsesproblemer hadde signifikant mer angst.

44 Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens
Fra nordemens.no

45 Norsk Geriatrisk Forening

46 NPI The Neuropsychiatric Inventory
Pårørende-basert intervju mht nevropsykiatriske symptomer ved demens.

47 NPI Vrangforestillinger Hallusinasjoner Agitasjon/Aggresjon
Depresjon/dysfori Angst

48 NPI Oppstemthet/eufori Apati/ likegyldighet Manglende hemninger

49

50

51

52 Behandling Ikke- medikamentelle tiltak Medikamenter

53 Ikke-medikamentelle tiltak
Hva er det?

54 Eteriske oljer Lysbehandling Reminisens Miljøterapi Veiledning Marte-Meo Ekspektans Dementia care mapping Observasjon og registrering Fysisk trening

55 Jiska Cohen-Mansfield:
”Many behavior problems constitute a response to physical pain or discomfort, a need for social contact, or an escape from boredom or inactivity. Specifically, evidence shows that these so-called behavior problems stem from an incongruence between the needs of the people who suffer from dementia and the degree to which their environment fulfill their needs.”

56 ”Many problematic behaviors may represent a cry for help, a result of unmet needs or an inadequat attemt to fulfill those needs.”

57 Marte-Meo Fokuserer på gode interaktive øyeblikk.
Styrker pleierens relasjonelle og kommunikative evner. Bedrer i neste omgang pasientens initiativ og mestring. Pleiepersonell vil gi individualisert/person orientert omsorg.

58 Pleiepersonell mener ofte det er vanskelig å tolke den dementes ytringer.
All adferd har en mening. Felles oppmerksomhetsfokus Pasienten må fullføre en aktivitet før han kan starte på neste. Korte filmsnutter av vanskelige interaksjoner

59 Medikamentell behandling Depresjon; fra Cochrane

60 Medikamentell behandling Angst
Ingen studier

61 Oppgave: Ta i bruk skalaene!

62