Utdanning for informasjonssamfunnet – hvorfor digital kompetanse?

Presentasjon om: "Utdanning for informasjonssamfunnet – hvorfor digital kompetanse?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utdanning for informasjonssamfunnet – hvorfor digital kompetanse?
Foredrag på Utdanningsetatens konferanse ”IKT i Osloskolen – hvor er vi akkurat nå?” Utdanningsetatens Kurs og konferansesenter, Strømsveien 102, torsdag 17. mars 2005

2 Svein Østerud: Utdanning for informasjonssamfunnet. Den tredje vei
Universitetsforlaget 2004

3 Det postmoderne samfunn
Jean-Francois Lyotard: Den postmoderne tilstand (1979) vitenskapen som spill ”små” fortellinger versus ”store” viten erstatter vitenskap kunnskap som performativ ressurs

4 St. meld. Nr. 30: Kultur for læring
kritikk av 1990-tallets reformer OECD-prosjektet ”Definition and Selection of Competencies” fra ”back to basics” til ”basiskompetanse” et funksjonelt/pragmatisk kunnskapssyn

5 PISA-undersøkelsen Marit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen, Astrid Roe, Are Turmo: Rett spor eller ville veier? (s. 33): Noen vektlegger at det alle trenger er helt basale regneferdigheter, helt grunnleggende geometriske kunnskaper, en elementær innføring i algebra, osv. Dette synet på hva som bør undervises går gjerne under etiketten ”Back to basics”. I nyere tid har det vært en dreining over mot det som kalles problemløsning, hvor de sentrale undervisningsmålene er å gi elevene en generell innsikt i hvordan man kan formulere og løse problemer i eller ved hjelp av matematikk.

6 Fra ”basiskompetanse” til ”grunnleggende ferdigheter”:
Departementet mener at de mest grunnleggende ferdigheter er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy

7 Representerer de grunnleggende ferdighetene et tilstrekkelig grunnlag for dannelse? Fører økt satsing på de grunnleggende ferdighetene nødvendigvis til at vi får et mer velfungerende demokrati? fra ”lære å lese” til ”lese for å lære” ”the fourth-grade slump” å lese eller skrive er alltid å lese eller skrive noe, og det er å gjøre det på en eller annen måte semiotiske felt

8 Literacy (kompetanse)
opprinnelig om skrivekunsten (littera=bokstav) inkluderer etter hvert alle tegnsystemer (bilder, lyder, gester, bevegelser, diagrammer, ligninger, gjenstander) digital literacy

9 Kathleen Tyner: Literacy in a Digital World
”tool literacy” – redskaps-literacy ”literacy of representation” – gestalt-literacy å ta datamaskinen i bruk er å gjøre inngrep i en eller annen kulturelt bestemt situasjon det forutsetter en kombinasjon av redskaps-literacy og gestalt-literacy

10 Et eksempel på manglende literacy
ironi i skolen (Kjartan Fløgstads tekst) tolkningen forutsetter evnen til rekontekstualisering