Dialogkonferanse om bussanlegg

Presentasjon om: "Dialogkonferanse om bussanlegg"— Utskrift av presentasjonen:

1 Dialogkonferanse om bussanlegg
Ruter, Dronningens gate 40

2 Agenda 13:00 Velkommen. Hensikt med møtet. Ruter v/ Hellik Hoff
13:10 Prinsipper for utvikling av tilbudet Ruter v/ Kjersti Midttun 13:30 Gjennomgang av bussanleggsstrategi, Ruter v/ Espen Martinsen og Prinsipper for lokalisering av anlegg, Morten Stubberød Kapasitetsbehov framover. 14:15 Benstrekk og kaffepåfyll 14:20 Forberedte innlegg fra de påmeldte. 5-10 minutter pr selskap/enhet. Alle 15:30 Diskusjon Alle 15:45 Oppsummering Ruter v/ Hellik Hoff 16:00 Slutt

3 Deltakere (1) Navn Selskap Glenn Johansen Boreal Transport Norge AS
Bjørg Wigestrand Jan Erik Ruud Olsen Bussanlegg AS Geir Skari Kjulsveien 15 AS / Gamle Dalsveg AS Dagfinn Bernhus Nettbuss Øst AS Per Nilsen Philipp Engedal Nobina Norge AS Atle Rønning Norgesbuss Kåre Riseng Observatør Hildur Bernhoftsen Schaus Buss Stian Schau Andersen Geir Baastad Torneveien 10 AS Per-Jørgen Melnes Transport-Formidlingen SA Knut Berger Henning Berthelsen Unibuss AS

4 Deltakere (2) Fra Ruter: Hellik Hoff, konktaktsjef
Marit Elin Leite, kvalitetsdirektør Marit Westvig, juridisk direktør Kjersti Midttun, trafikkplansjef Morten Stubberød, trafikkplanlegger Terje Lundgård, fagsjef bussanlegg og bussmateriell. Linn J. Ekdal-Gomes, rådgiver produksjon. Carl Sandstad, spesialrådgiver strategi Espen Martinsen, strategisjef Hanne B Norli, utviklingsdirektør

5 Agenda 13:00 Velkommen. Hensikt med møtet. Ruter v/ Hellik Hoff
13:10 Prinsipper for utvikling av tilbudet Ruter v/ Kjersti Midttun 13:30 Gjennomgang av bussanleggsstrategi, Ruter v/ Espen Martinsen og Prinsipper for lokalisering av anlegg, Morten Stubberød Kapasitetsbehov framover. 14:15 Benstrekk og kaffepåfyll 14:20 Forberedte innlegg fra de påmeldte. 5-10 minutter pr selskap/enhet. Alle 15:30 Diskusjon Alle 15:45 Oppsummering Ruter v/ Hellik Hoff 16:00 Slutt

6 Prinsipper for utvikling av tilbudet –
Et samlet optimalt kollektivtrafikknett Fra enkeltlinjer til Ruternett Ta ut markedspotensialet ved å øke reisemulighetene Når frekvensen i nettverket er høy og omstigningstidene lave oppnås en nettverkseffekt Ved nettverkseffekt genererer alle linjer trafikk til hverandre Reiseforbindelser som før var lite attraktive blir konkurransedyktige

7 Hva jobber Ruter for? Kollektivtrafikken skal ta veksten i motorisert trafikk Ruter vil satse miljøeffektivt Vi skal produsere mest mulig kollektivtrafikk ut av hver krone vi får i tilskudd Miljø: Høykollektivandel gir beder miljø Vi ønsker også å kjøre miljøvennlig busser Tommer busser er ikke miljøvennlige Drift: Det er viktig for å oss å betjene områder der det bor mange Jo flere som er på bussene, jo billigere blir det å frakte hver enkelt passasjer Vi blir også mål på inntekter og utgifter

8 Prinsipper for å bygge et nett
Nettverksfrekvens Enlinjekonsept Rettlinjekonseptet Stive rutetider Taktet samspill på fellesstrekninger Pendler gjennom sentrum og knutepunkt Utnytte ressurser og infrastruktur Optimal stoppestedsavstand Utvikle knutepunkter og omstigningssteder Differensiere tilbudet basert på driftsartenes fortrinn

9 1. Nettverksfrekvens

10 2. Enlinjekonsept Færre linjekombinasjoner:
Lettere for kunden, lettere å koordinere frekvensen

11 3. Rettlinjekonsept Raskere reise og reduserte kostnader

12 4. Stive rutetider Samme stoppmønster Samme frekvens på dagtid
Lett å huske Samme klokkeslett hele dagen

13 5. Taktet samspill på fellesstrekninger
I områder der flere linjer kjører i samme korridor, taktes linjene slik at høy og jevn frekvens oppnås

14 6. Pendle gjennom sentrum/knutepunkt
Pendling gjennom sentrum/knutepunkt benyttes dersom dette ikke gir vesentlige ulemper for punktligheten.

15 T- banen og Jernbanen må få kapasitet til å være hovedlinje mot byen
7. Utnytte ressursene T- banen og Jernbanen må få kapasitet til å være hovedlinje mot byen

16 8. Optimal stoppestedsavstand

17 9. Utvikle knutepunkter og omstigningssteder
Knutepunkter og omstigningssteder utenfor sentrum utvikles for god overgang Korte gangavstander Hensiktsmessig inn og utkjøring

18 10. Differensiere tilbudet basert på driftsartenes fortrinn

19 Agenda 13:00 Velkommen. Hensikt med møtet. Ruter v/ Hellik Hoff
13:10 Prinsipper for utvikling av tilbudet Ruter v/ Kjersti Midttun 13:30 Gjennomgang av bussanleggsstrategi, Ruter v/ Espen Martinsen og Prinsipper for lokalisering av anlegg, Morten Stubberød Kapasitetsbehov framover. 14:15 Benstrekk og kaffepåfyll 14:20 Forberedte innlegg fra de påmeldte. 5-10 minutter pr selskap/enhet. Alle 15:30 Diskusjon Alle 15:45 Oppsummering Ruter v/ Hellik Hoff 16:00 Slutt

20 54 % skinnegående, elektrisk fornybar energi
Passerte 300 millioner reiser i 2012 Buss 86 mill 47mill 133 mill 44 % Metro 82 mill 27 % Trikk 48 mill 16 % NSB-tog 27 mill 9 % Flytoget 6 mill 2 % Båt 4,5 mill 1,5 % 54 % skinnegående, elektrisk fornybar energi Nær 60 % av kollektivtrafikken i Norge

21 Markedsorientert tilbud gir bedre effektivitet ved økt belegg

22 Resultater siste 5 år Indeks: 2007=100

23 Bussanleggskapasitet som møter trafikkveksten
Mål: Kollektivtrafikken skal ta den motoriserte trafikkveksten. 2013: 140 millioner kunder på busser. 2030: 250 millioner kunder på busser. Forutsetter at bussene tar samme andel av kollektivtrafikken som i dag.

24 Strategi for bussanlegg
Ruterrapport 2012:5 Tilgjengelig på

25 Fakta om dagens bussanlegg (2012)
Nøkkeltall: 23 bussanlegg, tre rene parkeringsplasser uten andre fasiliteter. Størrelse varierer fra små anlegg med et titalls busser til fem store anlegg med mer enn 90 busser (Rosenholm, Furubakken, Alnabru, Ulven og Leiraveien). Kun 3 aktører eier mer enn et anlegg 18 busser pr verkstedsspor 45 busser pr vaskehall Opptil 3 ulike drivstoff pr anlegg, f eks Rosenholm diesel, biogass og hydrogen.

26 Dagens bussanlegg (2012)

27 Dagens bussanlegg og oppstillingsplasser (2012)

28 Dagens struktur Dagens bussanleggsstruktur skyldes bl a:
historiske forhold, at garasjene «alltid har ligget der» tilpasninger knyttet til tilbudsutvikling størrelsen på og sammensetningen av anbudspakkene. Desentralisert struktur skyldes en forholdsmessig stor andel skolebusskjøring i distriktene. Noen garasjer ligger noe perifert til og medfører en del posisjonskjøring for å komme til start- /sluttpunkt for rutene.

29 Kapasitetsreserven ved dagens bussanlegg
Grov vurdering av kapasitetsreserven som ligger i økt utnyttelse av dagens anlegg: i gjennomsnitt 8 %. Det er da lagt til grunn en rimelig god kvalitet i parkeringsarealet, uten forsøk på å presse inn flere busser enn hva som er tilrådelig mht. kollisjonsskader ved parkering mv. Større kapasitetsreserve ved anlegg i regionen enn i eller nær Oslo sentrum. Sentrumsnære anlegg nær fullt utnyttet.

30 Dagens oppgavefordeling
Buss-anlegg

31 Funksjonelle krav til bussanlegg (1)
Et fullverdig bussanlegg skal tilby: utendørs oppstillingsplasser med elektrisitetstilknytning for busser tankstasjon for drivstoff vask- og servicehall verkstedsfasiliteter kontorplasser for trafikkledelse mv. pauserom og garderobe for sjåfører, fungere som base for personalet høy miljøprofil, egen miljøstasjon, og det forutsettes separat håndtering av farlig avfall. Påfylling av oljer og drivstoff skjer på egne områder hvor spillolje samles opp i tilfelle lekkasje.

32 Funksjonelle krav til bussanlegg (2)
Bygge opp under mest mulig rasjonell drift, bl a minimere rygging på områder for å redusere risiko for kollisjoner. Helst gjennomkjøringsspor i haller (som også øker kapasiteten på vaskeanlegget), legge opp til mest mulig enveistrafikk på anlegget, minst mulig kryssende trafikk, separate kjørefelt ved inn- og utkjøring fra anlegget, og separate parkeringsområder for busser og parkering for ansatte. Anlegget bør utformes med en reserve utkjøringsvei, slik at en motorstopp i hovedatkomsten ikke får blokkere for den øvrige inn- og utkjøringen. Anlegget bør tilpasses slik at en tankbil med henger på inntil 24 meter kan levere drivstoff uten å måtte rygge inne på anleggsområdet. Målsetning om en operatør pr anlegg.

33 Kapasitetskrav Anbefalt struktur med to typer av bussanlegg, en type anlegg som tilbyr alle fasiliteter med maksimal kapasitet til 60 busser og en type anlegg med alle fasiliteter og maksimal kapasitet på 120 busser Verksted: et spor pr busser avhengig av drivstoff og alder på bussene. Vaskebane: et spor for inntil busser pr døgn avhengig av krav til renhold (tid på døgnet, trafikkmønster, reservebusser) Lakkeringsverksted: aktuelt på store anlegg, et spor pr 120 busser avhengig av nærhet til andre verksteder. Ruters funksjonelle krav til bussanlegg skal sikre høy kvalitet og sørge for lik behandling av tilbydere, men skal ikke være til hinder for at en operatør kan velg andre løsninger på vask- og verkstedtjenester dersom slike finnes i nærområdet.

34 Kriterier for geografisk lokalisering
Lokalisering av anlegg bør bl a ta hensyn til følgende momenter: Sentral lokalisering i større anlegg som realiserer stordriftsfordeler og øker kjøreplaneffektiviteten. Desentral lokalisering reduserer antall kilometer tomkjøring (ut- og innkjøring fra depot). Nærhet til hovedveinettet er en forutsetning, gjerne også ved (men ikke i) knutepunkter. Lokalisering i nærings- og industriområder, mv er gjerne mindre konfliktfylt enn i boligområder, og legger mindre restriksjoner på aktiviteten. Eiendommer for nye anlegg bør ha potensial for en økning i kapasitet (helst dobling), utløst av framtidige vekstbehov. En overordnet anleggsstruktur hvor depotenes influensområder ikke overlapper for mye, og står godt i forhold til hverandre.

35 Ønsket bussanleggsstruktur 2030
Behov for opparbeiding av ny kapasitet: Bærum øst Groruddalen Lørenskog Gjerdrum Jessheim Sørumsand

36 Anbefalt framtidig oppgavefordeling (Analyse & Strategi)

37 PWC utredning om eierskap til infrastruktur
Bestilt av Akershus FK. Diskuterer ulike organisasjonsformer for samordning av, og eventuell etablering av, et nytt felles selskap for buss- og båtinfrastruktur i Oslo og Akershus. På bakgrunn av dagens Bussanlegg AS, Vaterland bussterminal AS, Akershus kollektivterminaler FKF. Viser et mulighetsrom.

38 Planen for kommende bussanbud
Utdrag. Komplett oversikt på Planen for kommende bussanbud Utlysning av bussanbud skjer minst halvannet år før den eksisterende kontraktens utløp. Bussanlegg bør være avklart i god tid før dette. Planen for kommende bussanbud, utviklingen av trafikktilbudet, bør være førende for rekkefølgen i utbygging av bussanlegg. Anbud nr/ Navn Busselskap Geografisk område Start Slutt Gjenstående opsjonsår Oslo 2005 Norgesbuss Vestre Aker Unibuss Groruddalen Oslo 2006 Østensjø 17 – 2004 Follo (Drøbak) Nobina Follo (Ski & Vestby) Follo (Nesodden) 1 Nettbuss Nittedal Nesodden/Frogn Kun skolekjøring Oslo 2007 Sentrum 2 Linje 25 Romerike 2008 Eidsvoll/Hurdal 3 Nes (Ullensaker) Nannestad/Gjerdrum/ Skedsmo Aurskog-Høland/Trøgstad Skedsmo/ Lørenskog/ Sørum/Fet/Rælingen Enebakk//Rælingen/Ski Akershus vest Lommedalen Bærum vest/Skui Asker og Hurum Bærum øst Oslo syd Oslo Vest

39 Nærmere om bussanlegg i kommende anbud
Neste bussanbud som planlegges lyst ut er Follo (minus Oppegård), pluss Østensjø. Planlagt utlysning 1. halvår 2014. Pr tiden disponerer Ruter to bussanlegg i disse områdene; Fagerstrand og Klemetsrud. Ruter vurderer å lyse ut konkurranse om å skaffe til veie bussanlegg til kommende anbud. Ruter utlyste en konkurranse om anlegg i Follo i 2011, avlyst.

40 Agenda 13:00 Velkommen. Hensikt med møtet. Ruter v/ Hellik Hoff
13:10 Prinsipper for utvikling av tilbudet Ruter v/ Kjersti Midttun 13:30 Gjennomgang av bussanleggsstrategi, Ruter v/ Espen Martinsen og Prinsipper for lokalisering av anlegg, Morten Stubberød Kapasitetsbehov framover. 14:15 Benstrekk og kaffepåfyll 14:20 Forberedte innlegg fra de påmeldte. 5-10 minutter pr selskap/enhet. Alle 15:30 Diskusjon Alle 15:45 Oppsummering Ruter v/ Hellik Hoff 16:00 Slutt

41 Materialet fra dialogkonferansen legges ut på: