Ny lov om jordskifte Lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova) Erstatter lov 21. desember 1979 nr.

Presentasjon om: "Ny lov om jordskifte Lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova) Erstatter lov 21. desember 1979 nr."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ny lov om jordskifte Lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova) Erstatter lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte (jordskifteloven) Norsk forening for landbruksrett, 24. april 2013 Ingrid Aasen, Landbruks- og matdepartementet

2 Status Prop. 101 L (2012-2013) Ligger til behandling i Stortinget nå
Forventes vedtatt og sanksjonert i juni Ikrafttredelse: Når Kongen bestemmer Økonomi Organisatoriske endringer Kompetanseoppbygging i domstolene Nytt saksbehandlingssystem Lover bør iflg lovavdelingen tre i kraft ved årsskiftet ikke usannsynlig tidspunkt

3 Formålet med gjennomgangen
Gi oversikt over lovforslaget = overflate (men dere vil garantert oppleve at det er mer enn nok detaljer likevel)  Hovedvekt på jordskifte Ikke meningen å gi grunnleggende opplæring i spissfindigheter i dagens jordskiftelov Hjelpemidler: Kopi av lovtekst

4 Da begynner vi Tekniske opplysninger
Stort arbeid utført i Landbruks- og matdepartementet fra Proposisjon på 518 sider Ny lov inneholder ca. 130 §§ Det foreslås en rekke endringer i 22 andre lover Vanskelig arbeid – krever bred jordskifte- og juskompetanse tvistelov, skjønnslov, jordskifteprosess domstollov, gebyrer osv servitutter, sameie, bytteprosesser, verdsetting, reindrift, matrikkel, plan- og bygningsrett, vern, eierseksjoner, småkraftverk, grenser osv. nærmest inn i det uendelige…. Et stort puslespill der alt skal stemme……..også språket…..

5 Hovedmål for lovarbeidet
Lettere tilgjengelig lov som er lettere å bruke Endret struktur: skille materielle og prosessuelle regler Enklere språk Bedre samsvar med tvisteloven, pbl. og matrikkelloven Hjelpemiddel ”sporveksler” - § 6-23 avgjerdsformer Gjeldende lov – lappet på mange ganger fra 1979 Enklere ankesystem Bedre systematikk og begrepsbruk ved skjønn som jordskifteretten holder

6 Systematikken i loven Kapittel 1 Formål, verkeområde, definisjonar, saksinnhald og sakstilknyting Kapittel 2 Jordskifterettane Kapittel 3 Jordskifte Kapittel 4 Rettsutgreiing og grensefastsetjing og anna Kapittel 5 Skjønn og andre avgjerder etter andre lover Kapittel 6 Reglar om saksbehandling Kapittel 7 Sakskostnader og gebyr Kapittel 8 Rettsmiddel med vidare Kapittel 9 Ymse reglar

7 Endringer i andre lover
Domstolloven Lov om skogsdrift i statsallmenninger Oreigningsloven Jordlova Grannegjerdeloven Skatteloven Beiteloven Vannressursloven Veglova Straffeloven Forvaltningsloven Finnmarksloven Servituttloven Matrikkelloven Odelslova Reindriftsloven Lov om statsallmenninger Plan- og bygningsloven Lov om dokumentavgift Lov om rettsgebyr Innlandsfiskeloven Lov om bygdeallmenninger

8 § 1-1 Formålet med loven – todeling Materielt - prosessuelt
Som før, men ny § i loven Formålet med lova er å leggje til rette for effektiv og rasjonell utnytting av fast eigedom og ressursar til beste for eigarane, rettshavarane og samfunnet. Dette skal skje ved at jordskifteretten bøter på utenlege eigedoms- og brukstilhøve, klarlegg og fastset grenser og rettar, og behandlar skjønn og andre avgjerder etter denne og andre lover. Lova skal òg leggje til rette for rettferdig, forsvarleg, rask, effektiv og tillitsskapande behandling av sakene gjennom offentleg rettargang for uavhengige og upartiske jordskifterettar.

9 § 1-4 Hva det kan reises sak om for jordskifteretten
Jordskifteretten kan behandle krav om a) endring i eigedomstilhøve og rettar for å skape meir tenlege tilhøve, jf. kapittel 3 b) fastsetjing av eigedomstilhøve og rettar, jf. § 4-1 c) fastsetjing av grenser, jf. §§ 4-2 og 4-3 d) skjønn og andre avgjerder etter andre lover, slik det går fram av kapittel 5 og av reglane i særlovene Som før, men ny § i loven

10 § 1-5 Hvem som kan reise sak - partstilknytning
Avløser § 5, deler av §§ 88 og 88a Borte: ”Eigar av særskilt registrert grunneigedom” Det offentlige kan ikke lenger kreve jordskifte i like stor grad som etter gjeldende lov Endra regler for reindriften Reglene om kravskompetanse ved ”urbant jordskifte” endret. Faller nå inn under hovedregelen Krav om sak kan setjast fram av den som eig fast eigedom, eller har rett knytt til fast eigedom, eller av festar. I område med reindrift etter reindriftsloven, kan distriktsstyret, jf. reindriftsloven § 43, siidastyret, jf. reindriftsloven § 52, og leiar av siidaandel, jf. reindriftsloven § 10, krevje jordskifte i dei høve som § 3-8 fjerde ledd og § 3-9 andre ledd nemner. Det same gjeld ved krav om rettsutgreiing etter § 4-1 og grensefastsetjing etter § 4-2. Offentleg styresmakt og andre tiltakshavarar med heimel til å ekspropriere til tiltak og anlegg, kan krevje jordskifte etter kapittel 3. Offentleg styresmakt med heimel til å regulere eigarrådvelde, kan krevje jordskifte etter kapittel 3 og grensefastsetjing etter § 4-2. Retten til å krevje sak kan ein ikkje skrive frå seg.

11 Jordskifterettene kapittel 2
Domstolloven gjelder § 2-2 Jordskiftedommerfullmektig – nytt § 2-3 tredje ledd Sammensetning endret - § 2-6 – harmonisering til sivile saker i tingretten og tilnærming til ”småkravsprosess” der det passer for saken og partene: Jordskifteretten skal setjast med ein jordskiftedommar. Dersom ein part krev det eller jordskiftedommaren meiner det trengst, skal retten setjast med to jordskiftemeddommarar. I tiltaks- og vernejordskifte skal retten setjast med to jordskiftemeddommarar. Dersom ein part krev det eller jordskiftedommaren meiner det trengst, skal retten setjast med fire jordskiftemeddommarar. I omfattande saker kan jordskifterettsleiaren fastsetje at ein eller to varajordskiftemeddommarar og ein varajordskiftedommar skal følgje forhandlingane for å ta sete i jordskifteretten ved forfall. Ei avgjerd om samansetjinga etter andre til fjerde ledd kan ikkje ankast.

12 Jordskifte Innhold ligner gjeldende § 2 første ledd
Merk 1: det kan reises selvstendig sak om §§ 3-4 til 3-10, men virkemidlene i §§ 3-11 og 3-12 er bare aktuelle dersom det allerede er reist sak etter de øvrige bestemmelsene (og rettigheten er til hinder for en tjenlig jordskifteløsning) Merk 2: Oppgaven fordeling av planskapt netto verdiøkning i gjeldende lov § 2 h er skilt ut og plassert i § 3-30 § 3-1 Verkemiddel for å bøte på utenlege eigedomstilhøve første ledd: Jordskifteretten kan bruke verkemidla i §§ 3-4 til 3-10 for å bøte på utenlege eigedomstilhøve slik det går fram av § 3-2. Ei jordskiftesak kan omfatte eitt eller fleire av desse verkemidla. Om jordskifteretten brukar verkemiddel etter §§ 3-4 til 3-10, kan han òg bruke verkemidla i §§ 3-11 og 3-12.

13 Jordskifte – forutsetning for sak – det må foreligge utjenlige eiendomsforhold eller bruksrettsforhold § 3-2 Utenlege eigedomstilhøve Jordskifteretten kan halde jordskifte etter §§ 3-4 til 3-10 dersom minst éin eigedom eller bruksrett i jordskifteområdet er vanskeleg å bruke på tenleg måte etter tida og tilhøva. Det same gjeld dersom det er grunn til å rekne med at minst éin eigedom eller bruksrett vil bli vanskeleg å bruke på tenleg måte som følgje av eit offentleg eller privat tiltak. Som offentleg tiltak skal òg reknast offentleg regulering av eigarrådvelde eller vedteken reguleringsplan med tilhøyrande omsynssone. Jordskifteretten kan ikkje gjere andre endringar enn dei som er nødvendige for å bøte på dei utenlege eigedomstilhøva som partane har teke opp i jordskiftet. Første ledd fører videre vilkåret for å reise sak i gjeldende lov § 1 Andre ledd lovfester gjeldende praksis: Partene har hånd om hva de mener er utjenlig, men jordskifteretten avgjør hvilke jordskiftevirkemidler som skal tas i bruk for å gjøre eiendommen mer tjenlig

14 Må ellers ses i lys av at fremmingsvedtaket er foreslått sløyfet.
Jordskifte – forutsetning for sak – følgen av jordskifte skal være at det blir mer tjenlige eiendomsforhold Ny regel. Må ses i sammenheng med jordskifteløsningen, særlig § 3-18 som gir vern mot tap. Tilleggsvilkår for at det kan bli sak at formålet med saken er mer tjenlige forhold. Retten gjør en samlet vurdering av om eiendomsforholdene blir mer tjenlig Må ellers ses i lys av at fremmingsvedtaket er foreslått sløyfet. § 3-3 Meir tenlege eigedomstilhøve i jordskifteområdet Jordskifteretten kan berre halde jordskifte etter §§ 3-4 til 3-10 for å skape meir tenlege eigedomstilhøve i jordskifteområdet.

15 Jordskifte – jordskifterettens oppgaver
Ingen grunnleggende endringer i oppgaver men reglene er gjort mer generelle §§ 3-4 til 3-12 Noen nye virkemidler skipe sameie § 3-5 bruksordning for eierseksjoner § 3-8 tredje ledd Avløyse negative servitutter Noen virkemidler oppheves hjemler for utflytting av hus ved jordskifte minnelig jordskifte Forholdet til servituttloven – avløsning som jordskiftevirkemiddel, §§ 3-11 og 3-12 samt 5-3 bokstav e, 5-4 og 5-7 samt endringer i servituttloven Kjerne: Jordskifteretten blir eneste instans for avgjørelser etter servituttloven, men avløsning kan bare i begrenset grad skje som jordskifte. Omskiping endres ikke som jordskiftevirkemiddel. Omskiping i urbane områder blir vanlig jordskifte, mens fordeling av planskapt netto verdiøkning følger egne regler (er ikke å anse som ordinært jordskifte) §§ 3-4 og 3-30 Fordeling kan skje i et større område enn i dag, bedre rollefordeling kommune/domstol

16 Jordskifte – § 3-5 Skiping av sameige
Begrunnelse: Behov for å opprette sameier i infrastruktur knyttet til utbyggingsområder, bolig- og hyttefelt mv. Risiko: Erfaringer med uheldige følger av sameiekonstellasjon Vilkår for å opprette sameier: Man skal først ha forsøkt om problemet lar seg løse gjennom en bruksordning. Bare hvis sameie er bedre enn bruksordning, kan det opprettes. Vilkåret etter § 3-8 om ny bruksordning er at det bare kan opprettes dersom det foreligger særlige grunner for å opprette den. Dette vilkåret ”smitter over” på oppretting av sameie. Jordskifteretten kan skipe sameige mellom eigedommar dersom dette bøter på dei utenlege eigedomstilhøva på ein betre måte enn det å gi reglar om sambruk mellom eigedommar etter § 3-8 ville ha gjort.

17 Jordskifte - § 3-8 Reglar om sambruk (bruksordning)
Jordskifteretten kan gi eller endre reglar for eksisterande sambruk mellom eigedommar. Jordskifteretten kan skipe sambruk og gi reglar om sambruk der det ikkje er sambruk frå før, dersom det er særlege grunnar for det. Jordskifteretten kan ordne tilhøva mellom eigar og bruksrettshavar og mellom bruksrettshavarar. Jordskifteretten kan mellom anna avgrense feltet for utøving av bruksrett, og gi reglar om bruksmåte. Jordskifteretten kan både gi varige og mellombelse reglar. Jordskifteretten kan gi reglar om sambruk av uteareala til eigarseksjonar. Første og andre ledd gjeld for skiping av sambruk i uteareala til eigarseksjonar. Jordskifteretten kan gi reglar om bruken i det samiske reinbeiteområdet der det blir drive reindrift. Retten kan ikkje regulere tilhøva mellom dei som driv slik reindrift. Første og fjerde ledd fører videre en rekke spesielle regler i dagens lov Eks. § 2 første ledd bokstav c nr. 1, 2 og 3, § 33 første ledd første punktum, § 52 (gjerde), §§ 35 j, 43 første ledd andre punktum, 44 m.fl. Andre ledd er kodifisering av praksis etter gjeldende lov Tredje ledd er ny

18 Bestemmelsen er ikke selvstendig grunnlag for jordskifte.
Jordskifte - § 3-11 Omskiping og avløysing av tidsavgrensa bruksrett og alltidvarande bruksrett som ikkje ligg til fast eigedom Jordskifteretten kan omskipe ein tidsavgrensa bruksrett eller ein alltidvarande bruksrett som ikkje ligg til fast eigedom, dersom bruksretten er til hinder for ei tenleg jordskifteløysing. Fører ikkje omskiping fram, kan jordskifteretten avløyse bruksretten. Første ledd gjeld ikkje for tomtefeste eller forpakting. Første ledd gjeld heller ikkje rett som samane har til å drive reindrift etter reindriftsloven. Regelen bygger på flere bestemmelser i gjeldende lov, §§ 33 første ledd første punktum, deler av andre ledd andre punktum og 39 første punktum. Pluss omskipingsbegrepet i servituttloven § 5. Bestemmelsen er ikke selvstendig grunnlag for jordskifte.

19 Jordskifte - § 3-12 Avløysing av alltidvarande bruksrett som ligg til fast eigedom, og negativ servitutt Avløsning av alltidvarende bruksretter som ligg til fast eiendom kan i dag skje etter § 36 som lister opp en rekke slike rettigheter. Muligheten for å avløse negative servitutter er ny. Må ses i sammenheng med: Vernet mot at noen skal lide tap etter § 3-18 Muligheten for å avskipe rettigheten etter servituttloven Muligheten for å kombinere jordskifte og skjønn i samme sak Jordskifteretten kan avløyse ein alltidvarande bruksrett som ligg til fast eigedom, eller ein rett til å forby enkelte slag verksemd, bruk eller tilstand (negative servituttar) dersom dei er til hinder for ei tenleg jordskifteløysing.

20 Jordskifte – verdsetting
Bygger på gjeldende lov §§ 16, 17, 17 a, 27 og 28 Fastsetting av eiendoms- og bruksrettsforhold skjer ved dom, se § 6-23 første ledd Vurdering av hva som skal verdsettes, hvordan verdsettingen skjer og hva verdien blir, skjer som jordskifteavgjerd, se § 6-23 fjerde ledd bokstav b Endring: Overlater i noe større grad til jordskifteretten å vurdere premissene for verdsettingen? Eigedoms- og bruksrettstilhøva § 3-13 skal fastsettes slik de er, vederlag i penger skal fastsettes for seg Kva jordskifteretten skal verdsetje § 3-14 – det som går i byte Korleis jordskifteretten skal verdsetje § 3-15 – ut fra påregnelig bruk

21 Jordskifte – grunnvilkår for jordskifteløsningen
§ 3-16 Avgrensing av jordskifteløysinga Jordskifteløysinga skal ikkje gå lenger enn nødvendig for å bøte på dei utenlege tilhøva som partane har teke opp i jordskiftet. § 3-17 Føresegner og løyve Jordskifteløysinga skal ikkje vere i strid med bindande offentlege føresegner om arealbruk. Nødvendige offentlege løyve skal liggje føre når jordskifteretten tek avgjerd om den endelege jordskifteløysinga. Jordskifteretten kan søkje om dei løyva som trengst for å setje i verk jordskiftet. § 3-18 Vern mot tap Jordskifteløysinga skal ikkje føre til at kostnadene eller ulempene blir større enn nytten for nokon eigedom eller bruksrett. Fører videre: § 26 ”så langt det er nødvendig etter kravet” § 41 første ledd og § 20 a § 3 a Grunnvilkårene suppleres av en rekke mer spesielle vilkår i §§ 3-19 til 3-29 Lite nytt. Mer generelle regler.

22 Fordeling av planskapt netto verdiauke – etterfølger ”urbant jordskifte” § 2 bokstav h)
Jordskifterettens kompetanse § 3-30 å fordele Kommunens kompetanse pbl. § 12-7 nr. 13 bestemme både at det skal skje fordeling, og i hvilket område fordeling skal kunne skje Jordskifterettens ”verdsetting” av verdiøkningen § 3-31 Jordskifterettens fordeling § 3-32 Tydeligere rollefordeling mht. kompetansen Noe utvidelse av kompetansen til jordskifteretten, noe innskrenking: Utvidelse i forhold til hvem kan kreve Innskrenking fordi nå bare reguleringsplan §§ 3-31 og 3-32 klargjøring av hva som må ligge i gjeldende regler (§§ 29 a, 28 fjerde ledd)

23 Rettsutgreiing og grensefastsetting og anna
Kapitlet gjelder ”som eiga sak”. Skjer avgjørelsen som ledd i jordskifte, gjelder § 3-13 § 4-1 erstatter § 88 a § 4-2 erstatter § 88 § 4-4 fører videre § 17 tredje ledd Grenseregulering – borte, men jordskifteretten får samme kompetanse som kommunen til grensejustering etter matrikkelloven Avgjørelser etter kapittel 4 = dom, se § 6-23 første ledd Rettsutgreiing § 4-1 Grensefastsetting § 4-2 Andre regler om grensefastsetting § 4-3 Tvist om underliggende rettsforhold § 4-4

24 Skjønn og andre avgjerder etter andre lover - problemstilling
Løsninger: Skille skjønn/andre avgjerder Skille skjønn i samband med eller som eiga sak Et stykke på vei unngå parallell kompetanse – gjennomgang av hver enkelt lov med egen vurdering Fjerne stedlig avgrensing av kompetansen Egen bestemmelse om saksbehandlingen, herunder sammensetning av retten (§§ 5-7, 6-1, 7-10 og 8-1 fjerde og femte ledd) Tvist om underliggende forhold – begrenset, (men tydelig?) kompetanse Ulike problemfelt: Oversikt over kompetansereglene for skjønn Oversikt over hvilke saksbehandlingsregler som gjelder ved gjennomføring av saken Hva er skjønn egentlig? Parallell kompetanse tingrett/jordskifterett, lensmann/jordskifterett Sammensetningen av retten i saker hvor det både er jordskifte og et skjønn Stedlig avgrensing av kompetansen

25 Skjønn og andre avgjerder etter andre lover - hovedgrepet
To ”avgjørelsesformer” som behandles likt: Skjønn Andre avgjerder etter andre lover Tre situasjoner: Krav i samband med annen sak reist for jordskifteretten §§ 5-1 til 5-3 Krav som egen sak §§ 5-4 og 5-5 Skilt ut som egen sak selv om det opprinnelig ble reist i samband med sak for jordskifteretten § 5-6 Saksbehandlingsregler § 5-7 Tvist i sak etter kapittel 5 Betydelig forenklinger i forhold til gjeldende regler 1. Følger skjønnsprosesslovens regler hvis krav er reist som egen sak 2. Følger jordskiftelovens regler så langt de passer hvor kravet er reist i samband med annen sak for jordskifteretten. I slike tilfeller supplerer skjønnsprosessloven jordskiftelovens regler Både ved 1 og 2 gjelder egne regler gitt i særlovgivningen for behandling av saker etter § 5-3

26 Saksbehandlingen - hovedgrep
Forenklinger ift gjeldende lov § 6-1 andre ledd a til q viser hvilke deler av tvisteloven som gjelder ved sak etter jordskifteloven Ellers gjelder tvisteloven så langt det ”høver” § 5-7 viser hvordan skjønnslovens regler kommer inn – skille skjønn i samband med sak og skjønn som eiga sak § 6-23 Avgjerdsformer Uttømmende liste over avgjørelsene jordskifteretten kan ta, og inndeling i hva slags form avgjørelsen skal ha. Hjelpemiddel for bl.a. å kanalisere anke, begrunnelse mv Behov for å rydde opp og gi bedre struktur Kapitteloverskrifter Forhold til tvisteloven og lov om skjønn Forberedelse av saken Rettsmøte Generelle regler Særlige regler ved jordskifteavgjerd og fastsetjing av grense Avgjørelsesformer mv. Rapportering og tinglysing ”Sporvekslere”

27 Sakskostnader Hopper vi glatt over denne gang!!!! 
Det er bare ubehagelige greier…..

28 Rettsmiddel gjeldende lov
§ 61. Mot jordskifte, og mot einskilde avgjerder tatt i samband med jordskifte, kan det brukast rettsmiddel etter reglane i dette kapitlet. Dom etter § 17 og rettsfastsettande vedtak etter § 17a kan ankast til lagmannsretten. Vedtak etter § 87 første punktum i saker etter § 6 første til fjerde ledd første punktum kan ankast til lagmannsretten når det gjeld rettsbruk og sakshandsaming. Det same gjeld for vedtak etter § 62 fjerde og femte ledd i saker der jordskifteretten held skjønn etter § 6 første til tredje ledd. I saker som nemnt i § 6 b andre ledd første punktum, kan rettsbruken, sakshandsaminga og erstatningsutmålinga ankast til lagmannsretten. Andre avgjerder av jordskifteretten i saker som nemnt i § 6 første til fjerde ledd, kan berre ankast etter tredje ledd. Desse avgjerdene kan ankast til lagmannsretten: ... I alle andre høve er rettsmiddelet anke til jordskifteoverretten. Lagmannsretten skal behandle anke etter andre ledd etter tvisteloven § og anke etter tredje ledd etter tvisteloven § Hovedlinjer: Jordskifte + noen avgjørelser tatt i forbindelse med jordskifte – ankeinstansen er jordskifteoverrett Dom, rettsfastsettende vedtak – ankeinstans er lagmannsrett Rene skjønn Ikke regulert her, men i § 6 – overskjønn Kombinerte saker (skjønn + jordskifte) – lovanvendelse, saksbehandling, erstatningsutmåling ankes til lagmannsrett Ikke mulig å få prøvet jordskiftedelen ved overordnet instans

29 Jordskifteoverretten blir en del av lagmannsretten
Rettsmiddel - løsning Mål: En ankeordning som bedre ivaretar partenes rettssikkerhet, og som samtidig er tilpasset det saken gjelder Løsning: Jordskifteoverretten blir en del av lagmannsretten Sentrale elementer i løsningen: 1. Retten settes sammen ulikt avhengig av hva anken gjelder 2. Førstelagmannen tillegges myndighet til å avgjøre sammensetningen, hvem som er saksforberedende dommer, og om anke over flere avgjørelser skal behandles som en sak i lagmannsretten 3. Endring i domstolloven. Førstelagmannen kan bestemme at en av de tre dommerne i lagmannsretten skal være jordskiftelagdommer i ”andre saker som gjelder bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom” dvs. saker som er anket fra tingretten

30 Rettsmiddel – avgjerdsformer § 6-23
Dom = avgjørelse om grenser, eiendomsrett, rettigheter og annet. Orskurd = a) avvisning når formelle vilkår for behandling ikke er oppfylt b) når en sak av andre grunner avsluttes uten realitetsavgjørelse c) ved tvist om bevis d) når det er fastsatt i lov at retten skal bruke orskurd. Vedtak = avgjørelse om saksbehandling som ikke er orskurd. Jordskifteavgjerd = a) om vilkår for jordskifte i §§ 3-2, 3-3 og 3-18 er oppfylt eller ikke b) saklig og geografisk avgrensing, verdsetting i jordskifte, valg av trasé for veg, og annet underveis i saka c) utsatt merking og måling d) skjønn og andre avgjørelser etter andre lover etter kapittel 5 ”i samband med sak” for jordskifteretten e) reglar som etter § 3-34 skal gjelde for ei viss tid f) fordeling av planskapt netto verdiauke etter § 3-30 g) sakskostnader etter § 7-6 h) den endelige jordskifteløysinga. Har avgjørelsen feil form, betyr det ikke noe. Ved bruk av rettsmiddel etter kapittel 8 skal en likevel følge reglene for den avgjørelsen retten skulle ha brukt. Skjønn = ikke omtalt i § 6-23

31 Rettsmiddel - § 8-1 § 8-1 Rettsmiddel og kva for prosessreglar som gjeld ved bruk av rettsmiddel Avgjerd teken av jordskifteretten kan prøvast med anke til lagmannsretten. Ved anke over dom, orskurd eller vedtak, gjeld reglane i tvisteloven. Ved anke over jordskifteavgjerd etter § 6-23 gjeld reglane i kapittel 6 så langt dei høver. I tillegg gjeld tvisteloven slik det går fram av paragrafane i kapitlet her. Ved anke over skjønn eller andre avgjerder tekne i medhald av §§ 5-1 til 5-3 gjeld reglane i tredje ledd. Skjønn eller andre avgjerder tekne av jordskifteretten i eiga sak etter §§ 5-4 til 5-6, kan prøvast ved krav om overskjønn til lagmannsretten etter lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker. Er det i same sak anka over fleire avgjerder etter § 6-23 samtidig, kan anken behandlast som ei sak for lagmannsretten. Førstelagmannen avgjer om anken skal behandlast som ei sak. Avgjerda kan ikkje ankast. Avgjerd etter lova her kan gjenopnast etter § 8-14.

32 Rettsmiddel - § 8-7 § 8-7 Samansetjinga av lagmannsretten Ved prøving av dom, orskurd eller vedtak skal lagmannsretten setjast saman etter domstolloven § 12. Ved prøving av jordskifteavgjerd skal lagmannsretten setjast med ein jordskiftelagdommar og to oppnemnde jordskiftemeddommarar frå det utvalet som er nemnt i § 2-5. Om ein part krev det, avgjer førstelagmannen om lagmannsretten skal setjast med fire oppnemnde jordskiftemeddommarar. Førstelagmannen avgjer om lagmannsretten skal setjast med ein jordskiftelagdommar, ein lagdommar og ein eller tre oppnemnde jordskiftemeddommarar. Ved oppnemning av jordskiftemeddommarar gjeld § 2-7. Er det anka over ulike avgjerder i same sak, og behandlinga av saka etter § 8-1 sjette ledd er samla i ei sak for lagmannsretten, fastset førstelagmannen samansetjinga av retten. Dersom ei av dei anka avgjerdene er ei jordskifteavgjerd, skal jordskiftelagdommaren alltid delta ved behandlinga. Førstelagmannen avgjer kven som skal vera saksførebuande dommar og leiar for retten. Avgjerda førstelagmannen tek etter paragrafen her kan ikkje ankast.