”OSLO PARK” - en strategi for økt kvalitet, framfor kvantitet

Presentasjon om: "”OSLO PARK” - en strategi for økt kvalitet, framfor kvantitet"— Utskrift av presentasjonen:

1 ”OSLO PARK” - en strategi for økt kvalitet, framfor kvantitet
Byutvikling er foredling av byens iboende potensial – ikke maksimal eksploatering av ethvert ubebygget areal. Byens masser – det kvantitative tilskuddet vi måtte trenge av boliger og næring - skal realiseres i the hinterland – i de store omstillingsområdene på Ensjø, i Kværnerdalen og Groruddalen. Byens kvalitet utvikles i samspillet mellom den eksisterende by og fjorden, - som har vært avskåret i 100 år

2 Branding av Oslo i regionenes Europa: moderne metropol møter naturlandskapet
Oslo forblir en liten storby mot nord, men kan konkurrere med naturopplevelser og utfoldelsesmuligheter tett på byens sentrale rom. Generøsitet i arealer gir grunnlag for stort spekter av opplevelser og aktivitet.

3 Demokratisering av strandlinjen
Alle kan ikke bo ved sjøen, men hele befolkningen i Oslofjordregionen er deleiere i strandlinjen. Prioritering av de offentlige rom fjorden er en strategi for eierskap til fjordopplevelser for innlandet, for byfolk, for de besøkende. Framfor kortsiktig fortjeneste for tomteeiere og utbyggere, prioriteres den langsiktige gevinst ved økt livskvalitet for hele byens befolkning.

4 Møtested – bringe mennesker og ideer sammen
Byens forretningside er ikke lenger produksjon, men innovasjon i en kunnskapsbasert økonomi hvor entreprenører utvikler konsepter i utveksling av ideer Byen har tettheten av mennesker og aktiviteter som er kjernen i kultur- og kunnskapsindustrien Parken er rammen for den uformelle, tilfeldige og stimulerende sosiale interaksjon

5 Arena – byen er en scene Rammen omkring et stort spekter hendelser / events Opplevelser iscenesatt Opplevelser og aktivitet som utforskning av potensial Fysisk utfoldelse og stille kontemplasjon

6 Konnektor – knytter byen og vannet sammen
Strandsonen skal bli tilgjengelig for byens befolkning – parken etablerer overgangs-sonen mellom byrom-mene og vannflaten Størrelse og autonomitet garanterer reell offentlighet Utforming og aktivitet gjør de nye sjørettede korridorene attraktive Markerte målpunktene er synlige som vandringens mål

7 Naturlandskapet Fjordbyen dramatiserer landskapsrommet
Åslandskap – de grønne rammene Nullpunkt – strandflate Amfi – det store landskapsrommet Hva kan parken være for byen

8 Fjordparkens tre manifestasjoner
Horisontal overgang Tilgjengelighet Vertikal overgang

9 Sjølandskapet soner og rom
Oslofjord- Hovedleden, innseilingen inn Oslofjorden mot viken i nord følger det bredeste og åpneste løpet. Fra byen gir dette en særegen kvalitet i form av åpenhet og siktlinjer mot syd fra Filipstad, Rådhusplassen og Akershusstranda. Det har også en spesielle funksjon som innseiling for større skip, den mest monumentale og distinkte møtet med byen fra sjøen. Urbane viker - to ulike fjordrom eller viker; Pipervika og Bispevika/Bjørvika. De har begge en intim og urban karakter. Bruken er preget av historiske minner, øybåter og profilerte bygningskomplekser (Rådhus, Opera etc) Maritim rekreasjon - Øylandskapet øst for hovedleden ligger tett på Ekebergåsen, det etablerer et avgrenset og småskalig landskapsrom mellom strandsonene og øyene. Kan i fremtiden frigjøres for kommersiell båttrafikk, som dominerer den indre del i dag.

10 Fjordparkens utviklingspotensiale
Internasjonalt fjordrom - Fergeterminal - Cruiseanløp - Fun-Palace - Oslo Kulturby 2011 Nasjonalt fjordrom - Multikulturelt Regionalt fjordrom - Maritim lekegrind - Bystrand - Boligutstilling

11 Fjorden i bylandskapet
Forståelse av sjøkantens utfordring ligger i en avgrensing av hovedstadsområdets fjordanalogi. Slik bykjernen danner en sone som konstituerer Oslo som landets hovedstad – en konstellasjon av institusjoner, historiske objekter og felt, landemerker og bygg – og etablerer et eierskap til de offentlige rom som deles av hele landets befolkning, vil vi la deler av fjordlandskapet inngå i nasjonens felleseie. Dette rommet – vannflaten, øyene og sjøkanten – defineres av Filpstads avslutning mot Frognerkilen og Sjursøyas avslutning mot Bunnefjorden. Arrondering, arealbruk og programmering forsterker og synliggjør dette feltet.

12 Destinasjon – attraksjoner som gjør strandsonen attraktiv
Oslofjorden er byens viktigste offentlige rom vann, vannlek, nærkontakt, visuell opplevelse er fundamentet i strandparkene som destinasjon Programmering av ulike avsnitt skaper identitet, profil og ulik tiltrekning.

13 Tilgjengelighet - mobilitetsregissering av Fjordbyen
Binde sammen Oslo Park med eksisterende byvev Promenade mot vannlinjen Sykkel – transportsyklister versus promenadetrillere Kollektivtrafikk – vannbasert fremfor landbasert Servicevei/-gate (eks Nyland allé og Munkedamsveien)

14 Helhetsbilde

15 Filipstad Internasjonal
Filipstad er portalen til kontinentet og møtet med byen for mange millioner reisende. Samlokalisering av ferger og cruise bidrar til å styrke grunnlaget for å utvikle terminalen som en viktig node i byen – en generator for byliv. Det internasjonale styrkes ved utvikling av kontemporær opplevelses og kulturindustri. Kommersielle tilbud innen tjenester (SPA, helse..) kultur og detaljhandel vokser ut fra terminalens behov for utvikling av Oslo som city-to-city destinasjon

16

17

18 Revierkaia – Vippetangen Nasjonal
Akershus festning - et symbol på Norges historie i kontrast til en strandlinje i kontinuerlig forandring. Bjørvika og Loenga er i sterk utvikling med boliger, ny opera med mer. Vippetangen og Revierkaia foreslås som et ressurs-område for morgendagens Oslo - en multikulturell by i stor vekst. Bygningene på Vippetangen beholdes. Et større areale på Revierkaia avsettes til en åpen kulturpark, en uformell ramme for det flerkulturelle møtested. Område kan i fremtiden romme morgendagens kulturhus, basar, boliger,med mer.

19

20

21 Kongshavn – Sjursøya Regional
Fjorden er for alle – også vekstområder og befolkningsmessige tyngdepunkt som Groruddalen – Gardermoen. En sjenerøs, sydvestvendt strandsone under Ekeberg har et potensial til å bli hovedstadens nye attraksjon som favner langt utover det lokale. Den lokale dimensjon kommer også her inn ved tilstedeværelse av lokal boligbebyggelse – godt inntrukket fra vannflaten – som sikrer en lokal brukergruppe for sikkerhet og forvaltning.

22

23

24

25

26

27