Regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan 2014-2023 - om forslaget og framtidige utfordringer og muligheter for Hamarregionen Samrådsmøte Hamarregionen.

Presentasjon om: "Regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan 2014-2023 - om forslaget og framtidige utfordringer og muligheter for Hamarregionen Samrådsmøte Hamarregionen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan om forslaget og framtidige utfordringer og muligheter for Hamarregionen Samrådsmøte Hamarregionen 28. mai 2013 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

2 Presentasjonen vil inneholde:
Noen bilder fra Vegdirektørens presentasjon av Nasjonal Transportplan Noen bilder fra Hedmark og Oppland presentasjon ved høring i Stortingets transportkomite Et utblikk mot framtidige utfordringer og muligheter for Hamarregionen i lys av NTP (slik vi antar den blir vedtatt)

3 Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023

4 Vegen til Nasjonal transportplan 2014-2023
Denne tar jeg ikke med til RLM

5 Fylkesveg Redusere forfallet ved å styrke rammen til fylkes- kommunene med 10 mrd. i planperioden (rammetilskuddet) Økt tilskudd til skredsikring – totalt 750 mill. kroner per år Bymiljøpakker kan brukes til fylkeskommunal infrastruktur I beregninger som KS har kommet med i mail av 13. mai 2013, framgår det at Hedmark fylkeskommune under bestemte forutsetninger vil få en realvekst i de frie inntekter for 2014 på nærmere 100 mill. kroner. Vel halvparten av realveksten kommer fra styrkingen og omfordelingen av midler til fylkesveger. For 2014 foreslås fylkeskommunenes midler til fylkesveiene styrket med 0,5 mrd. kroner, og er begrunnet ut i fra et ønske om fornying og opprustning. Dette er starten på innfasing av 10 mrd. som er avsatt i Nasjonal transportplan 2014 – 23. Det vil videre bli endring i fordelingen mellom fylkeskommunene av samferdselsmidlene. Dette har sin bakgrunn i forvaltningsreformen i 2010 hvor ansvaret for bl.a. «øvrige riksveger» ble overført fylkeskommunene. Disse midlene ble gitt en særskilt fordeling i perioden 2010–2013, blant annet med bakgrunn i bindinger knyttet til allerede vedtatte investeringsprosjekter i denne perioden. Det ble sagt at midlene fra og med 2014 skal fordeles etter objektive kriterier. I lys av at regjeringen har bestemt at framleggelsen av nytt inntektssystem for fylkeskommunene utsettes til kommuneproposisjonen 2015, vil regjeringen foreta en ny vurdering av fordelingen av midlene. Investeringsmidlene og styrkingen av frie inntekter med 1 mrd. kroner i 2010 er fordelt på grunnlag av vegstandard (forfall), veglengde, innbyggertall og bindinger knyttet til investeringsprosjekter som allerede var igangsatt på tidspunktet da ansvaret for de ”nye” vegene ble overført til fylkeskommunene. I tillegg er om lag 200 mill. kroner av rammen til investeringer fordelt skjønnsmessig. Bindingene på de igangsatte investeringsprosjektene utløper i Siden bindingene på investeringsprosjektene nå er utløpt, foreslås det å fordele midlene i 2014 etter veglengde vektet med 50 pst. og innbyggertall vektet med 50 pst. Beregningene fra KS er gjort ut i fra at midlene fordeles 100 pst etter disse kriteriene.

6 Langsiktig strategi for togtilbudet
Framtidens transportsystem Langsiktig strategi for togtilbudet Togtilbudet skal spille en sentral og strukturerende rolle i kollektivsystemet Bygge ut og modernisere jernbanen på Østlandet, i Bergensregionen og i Trøndelag Gjennomføre utbygging av IC-strekninger: - dobbeltspor innen 2024 til Tønsberg, Hamar og Fredrikstad - mål om ferdigstilling av hele IC Østlandet innen 2030 Effektivisering av godsterminaler, øke påliteligheten og kapasiteten for godstrafikken «I lys av de store transportutfordringene i de nærmeste tiår legges det ikke opp til å bygge egne høyhastighetsjernbaner i Norge i kommende planperiode … I tillegg er de positive klimaeffektene av lyntog relativt små, bl.a. pga. relativt høye utslipp i anleggsfasen …. Traseene for ny infrastruktur på IC-strekningene tilrettelegges for 250 km/t på de strekningene der det ikke innebærer vesentlige merkostnader sammenliknet med en hastighet på 200 km/t og kan inngå i et eventuelt framtidig høyhastighetnett.» Utbygging til dobbeltspor i «indre del» (fra Oslo til Hamar, Tønsberg og Fredrikstad) innen 2024 Tilbudsforbedringer ila 2026 Ferdigstillelse inne 2030 «Hovedprinsippet er at det bygges innenfra og ut, dersom ikke andre forhold har større betydning. En slik tilnærming vil gi tilbuds­forbedringer til flest mulig reisende, samtidig som reisetidsreduksjonene kommer reisende på hele strekningene til gode.» «Regjeringen har (derfor) som ambisjon å bygge dobbeltspor i hele IC-triangelet. (….) Regjeringen legger foreløpig til grunn at videre planlegging skal ta sikte på ferdigstillelse innen 2030.» Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

7 Korridor 6

8 Nasjonal transportplan 2014-2023 tema for Hedmark

9 Mye positivt i NTP! Gjennomslag for «Lottorekka» (4, 6, 16, 3/25)
Sterk satsning på InterCity Noe bedring for fylkesvegene Viktig for landet - fordi Innlandet har transportårer av nasjonal betydning! NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

10 Riksveger: E6 Kolomoen - Lillehammer
Hele strekningen Kolomoen-Lillehammer må være ferdig utbygd som 4-feltsveg i Utbyggingen nordover fra Kolomoen må skje kontinuerlig, slik at en unngår nedbygging av prosjektorganisasjonen Ferdig regulert til Moelv (bortsett fra Åkersvika) Plan/grunnerverv for 130 mill kan «utløpe på dato» Byggestart i 2015 av Kolomoen-Brumunddal, og videre til Moelv Stortinget må gi oppstartbevilgning. Alternativt må det gis en forpliktende tillatelse med nødvendig sikkerhet slik at bompengeselskapet kan forskottere statlige midler NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

11 Riksveger: E 16 E16 Kløfta – Kongsvinger Utbyggingen fortsetter med Herbergåsen-Nybakk i og fullføres i siste periode NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

12 Riksveger: Rv 3/25 Utbyggingen Løten-Elverum starter opp i og fullføres siste periode NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

13 Fylkesveger 10 mrd over neste 10-årsperiode er positivt, men behovet er betydelig større : 2,75 mrd/4 år = 690 mill/år Hedmarks andel: ca. 35 mill/år Kartlagt forfall på fylkesvegene er 1,9 mrd Konsekvens: Det vil ta ca. 50 år å innhente forfallet Skjevheten i fordelingen av rammetilskuddene fylkene i mellom må bli rettet opp i tråd med Transport- og kommunikasjonskomitéens merknad til forrige NTP Det årlige investeringsnivået for fylkesveger er i oppstillingen videreført på samme nivå som i vedtatt økonomiplan 2013 – Som tidligere nevnt legges det opp til en vesentlig økning i de statlige rammeoverføringene knyttet til fylkesveger. Dette skyldes både en realvekst i de samlede overføringer, men også at tidligere overføringer som har blitt gitt etter forvaltningsreformen nå skal overføres etter objektive kriterier. De endelige tall vil først være klare når statsbudsjettet for 2014 foreligger, men ut i fra de beregninger KS har foretatt, og med en justering for befolkningsutvikling samt at någjeldende rentekompensasjonsordning ikke videreføres etter 2013, vil det kunne bety en ekstra rammeøkning på i størrelsesorden 45 mill. kroner. NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

14 InterCity IC-triangelet er ett helhetlig prosjekt
IC-triangelet er en forutsetning for mer gods på bane - for gods haster dette Det må igangsettes planlegging av hele prosjektet Det må vedtas et forpliktende tidspunkt for ferdigstillelse av hele IC-triangelet NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

15 Jernbane NTP s. 64: Kapasitet og togtilbudet på de øvrige banestrekningene på Østlandet utvides i takt med etterspørselen. … Det vil bli satt i gang utredninger som fram mot rullering av NTP vil gi bedre grunnlag for å prioritere tiltak på disse strekningene. Kongsvingerbanen må inngå som del av IC-området og bygges ut med kapasitetsøkende tiltak (kryssingsspor, økt strømforsyning, fjerne planoverganger) NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

16 Jernbane, forts. Dovrebanen - en forutsetning for mer gods på bane
Kapasitetsøkende tiltak må prioriteres Lange kryssingsspor, utvidet terminalkapasitet, fjerne planoverganger Etablering av Jernbaneforum Dovrebanen Nord Solør- og Rørosbanen Viktig at planleggingsprosessen for å utrede konsekvensene med elektrifisering av Røros- og Solørbanen kommer i gang viktig for tømmer- og flistransport samt transitt godstrafikk NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

17 Godstransport Viktig å arbeide videre med godshåndtering (jf NTP)
Viktige banestrekninger – elektrifisering og dobbeltspor Kapasitetsutfordringer Oslo havn og Alnabruterminalen Behov for å se på logistikkutfordringer på Østlandet Transportårer til kontinentet Skognæringens behov NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

18 Røros flyplass De regionale flyplassene må sikres og videreutvikles
Utvidet og markedsrettet rutetilbud er en forutsetning for økt trafikk NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

19 Skred og flom Fremtidige bevilgninger må ta hensyn til at klimaendringer vil gi ekstremvær med store skader på veg- og jernbanenettet Viktig å huske på at det også Innlandet, og ikke bare kystfylker, har utfordringer knyttet til skred og flom Hedmark har må sikres midler til skredsikring på fv 28 langs Storsjøen og til å utbedre skader etter flom NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

20 Mjøsbyregionen som motor i Innlandet
Felles mål å utvikle Mjøsbyregionens potensiale for næringsutvikling og befolkningsvekst Jernbanen og 4-felts veger på E6, Rv 4 og Rv 3/25 er en forutsetning. Styrket kollektivtrafikktilbudet er like viktig, men byene er ikke kvalifisert for dagens belønningsordningen. Transport er en nøkkelfaktor NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

21 Vi har forventninger til NTP!
Innlandet står sammen om de viktigste prioriteringene for samferdsel Lykke til med innspurten og sluttbehandling! NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

22 Utfordringer og muligheter for Hamarregionen

23 Det hadde kanskje vært fint om vi kunne bygge infrastruktur på denne måten – men det kan vi ikke. Samfunnet investerer store ressurser for å etablere infrastruktur. Når ny infrastruktur etableres har det stor betydning for områdene som omfattes av utbyggingen og de som ligger gunstig lokalisert i forhold ti ny og forbedret infrastruktur. For Hamarregionen – som tar mål av seg til å bidra med god vekst i årene som kommer – helt i tråd med det som også er fylkeskommunens målsetning – betyr det at det er viktig å sette søkelys på NÅR infrastruktur kommer, HVORDAN den blir og PÅ HVILKEN MÅTE regionen kan utnytte den til å nå sine mål.

24 10-talls milliarder Innen 2024:
Dobbeltsporet jernbane – snau time til Oslo Firefelts E6 til Oslo Delvis firefelts 3/25 til Elverum Hvordan får Hamar, Ringsaker, Stange og Løten best mulig utbytte av investeringen?

25 Hamarregionens utfordringer og muligheter
Attraktivitet Boligområder Næringsområder og næringsutvikling Bo- og arbeidsmarkedsregion Transportløsninger og infrastruktur lokalt Samfunnsplanlegging og samarbeid som nøkkelfaktorer

26 1. Attraktivitet Å konkurrere med Oslo og andre byer – krever noen av byens kvaliteter Supplert med noe av det byen ikke kan tilby – Mjøsa og de «Hedmarkske kvaliteter» Hva betyr det for byutvikling, sentrumsutvikling, næringsutvikling, rekreasjonsmuligheter … ?

27 1. Attraktivitet Konkurrerer med områder som delvis har fått samme infrastruktur år tidligere Flyttebevegelser viser fortsatt sentralisering – både i stort og smått Hvordan utvikle byer og sentra som konkurrerer med Drammen, Tønsberg, Fredrikstad og Jessheim?

28 1. Attraktivitet Hvordan utnytte at:
Tangen får «45 min til byen» - samme som bussen fra Prinsdal for 25 år siden … Ringsaker ligger «midt i» Mjøsregionen Løten – kulturmangfold «midt i alt» Hamars sterke satsning på bolig, næring og kultur

29 1. Attraktivitet Kommunale tjenestetilbud er viktige for folks hverdag
Kommunene er folks bosteder Attraktivitet skapes i kommunene Fylkeskommunen har virkemidler til – og politikk for – å bidra sammen med kommunene

30 2. Boligområder Hvorfor skal folk ønske å bo i Hamarregionen istedenfor andre steder? Hva er de mest attraktive boligtilbudene? Hvordan tiltrekke seg de «gode hodene» som skaper arbeidsplasser rundt seg?

31 3. Næringsområder og næringsutvikling
Næringsområder som bygger opp under byer og tettsteder hvor pulserende folkeliv skaper attraksjon Hvordan skaper vi sammen innovasjon og næringsvirksomhet for framtida?

32 4. Bo- og arbeidsmarkedsregion
Hamarregionen OG Mjøsbyområdet som vekstkraft Det er stort potensiale i fortsatt Innlandssamarbeid om infrastruktur, næringsutvikling og transportløsninger => Innlandsoffensiven

33 5. Transportløsninger og infrastruktur lokalt
Nasjonalt mål av transportbehovene som følge av befolkningsvekst befolkningsveksten skal tas kollektivt i byområdene Ny infrastruktur og kollektive løsninger gir stort potensiale for bo- og arbeidsmarkedsregionen i Mjøsområdet

34 Arbeidsplasser (<45 minutter)
Mjøsområdet framstår som sterkt Stort potensiale:

35 5. Transportløsninger og infrastruktur lokalt
Fylkesrådet foreslår å investere nær 90 mill i Ringgatas forlengelse. Nær 10 mill i fv 24 i neste periode Betydelige midler til gang- og sykkelveger. 300 mill årlig i kollektivtilbud Sterk satsning på Hamarregionen gjennom det nye anbudet fra 2012

36 6. Samfunnsplanlegging og samarbeid som nøkkelfaktorer
I kommunenes og fylkeskommunens overordnede planlegging er det viktig å ta inn spørsmålene om utviklingspotensialet som følger av infrastrukturutbyggingen … … og legge inn konkrete løsninger som skal svare opp hvordan muligheten kan utnyttes

37

38 Verdiskaping og bærekraft
Samarbeid Verdiskapning gjennom bærekraftig utvikling (sosialt, kulturelt, økonomisk og miljømessig) attraktivitet Kompetanse OG NÆRINGSUTVIKLING Infrastruktur KLIMA, ENERGI OG NATURRESSURSER

39 Infrastruktur Effektivt, miljøvennlig og universelt utformet transportsystem Investeringer i riksveg, fylkesveg og jernbanenettet. Fremtidsrettet og effektivt kollektivtilbud. Redusere forfallet på fylkesveger. Videreutvikle en god senterstruktur i en samordnet areal og transportplanlegging. Utbygging av gang- og sykkelveier. Infrastruktur for ladbare kjøretøy.

40 Verdiskaping og bærekraft – takk for meg!
Samarbeid Verdiskapning gjennom bærekraftig utvikling (sosialt, kulturelt, økonomisk og miljømessig) attraktivitet Kompetanse OG NÆRINGSUTVIKLING Infrastruktur KLIMA, ENERGI OG NATURRESSURSER