1 Kommunikasjon og interaksjon; Bibliotek og lokalsamfunn Bibliotekmøte, Hamar 17. mars 2010.

Presentasjon om: "1 Kommunikasjon og interaksjon; Bibliotek og lokalsamfunn Bibliotekmøte, Hamar 17. mars 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Kommunikasjon og interaksjon; Bibliotek og lokalsamfunn Bibliotekmøte, Hamar 17. mars 2010

2 22 Kommunikasjon og interaksjon i lokalsamfunnet ▪Synspunkter på biblioteket sett utenfra - grunnlag av arbeid med ti bibliotek i Indre Østfold ▪Erfaringer med bl. a. utvikling av merkevareplatt- form og markedsførings- prosjekter for dette biblioteksamarbeidet ▪Utfordringer mht hva bibliotekene er og skal bli - i forhold til folks oppfatning og Stortingsmeldingen...

3 3 Hvem er jeg – vi? 3 Jorunn Røed ▪Konsulent og rådgiver Oktan PoP ▪Vi jobber helhetlig med merkevarebygging og salg i alle møtepunktene mellom våre kunder og deres målgrupper og markedet ▪Vi er opptatt av innsikt, analyse, strategiutvikling, kreativitet og helhetlige kommunikasjonsløsninger ▪Vi er opptatt av at alle tiltak skal gi effekt - og samtidig bidra til å bygge kundelojalitet på lang sikt Salgsutløsende og effektfull kommunikasjon og reklame ▪Dette avspeiler seg i navnet vårt: PoP står for Point of Purchase.

4 4 Biblioteket er sivilisasjonens hukommelse Biblioteket forener nåtidens mennesker og alle tiders kunnskap

5 55 Den sosiale møtestaden for alle representerer ein kvalitet som må utviklast Fra Stortingsmelding nr. 23 (2008-2009) Kapittel 2.4 Biblioteket som møtestad, lærings- og kulturarena

6 66 Biblioteksamarbeid i Indre Østfold 10 kommuner i Indre Østfold har bestemt seg for å gjøre bibliotekene tydeligere og mer synlig i lokalsamfunnet. De ønsker å jobbe mot å oppfylle innholdet i Stortingsmeldingen. Følgende er etablert: ▪Felles mål, visjon, misjon, identitet og kjerneverdier ▪Felles grafisk profil ▪Kommunikasjonsstrategi Nå starter kommunikasjon og markedstiltak rettet mot både eksisterende brukere og større deler av lokalsamfunnet - men først litt om prosessen.....

7 7 Seeing is believing Som oppstart til samarbeidet og alle prosjektene, dro teamet på rundreise til alle de ti bibliotekene. Vi fant store forskjeller... ▪Ulik størrelse på enhetene ▪Forskjellig kultur og holdninger ▪Ulike ressurser og økonomiske rammebetingelser ▪Det visuelle uttrykket har blitt til over tid - litt kaotisk, tilfeldig, mye «lapping» og bærer preg av manglende budsjetter ▪Til dels mangelfull skilting både utenfor og i bibliotekene ▪Forståelsen for egne utfordringer er stor ▪Entusiasmen, kunnskapene og viljen er et godt grunnlag for forandringene

8 88 Innsikt fra lokalsamfunnet Markeds- og brukerundersøkelser ble gjennomført for å skaffe verdifullt grunnlag for strategiutviklingen ▪avdekke drivere for bruk av bibliotekene ▪finne lojalitetsaspekter ▪innhente publikumsønsker mht tjenestespekter og utviklingsområder Markedet og brukerne  ønsker/meninger i organisasjon..... ▪Markedet må ”bestemme”! ▪Det er ”dyrt” å overbevise folk om noe de egentlig ikke mener ▪Markeds- og målgruppetilpasning er det eneste som lønner seg! Analyseresultatene er også et direkte grunnlag for utvikling av tiltak og kampanjer

9 9 Hovedresultater – viktighet  dyktighet ▪Bibliotekets viktigste rolle blir av både brukere og lokalsamfunnet definert til: ▫Sikre kunnskap og informasjon til alle ▫Medvirke til leselyst og lesekunnskap ▪På disse områdene omtales også bibliotekene dyktige ▪I minst grad vektes bibliotekene som et viktig møtested og sosialarena, samt et sted hvor man får tilgang til teknologi ▫Mht møtested og sosialarena ser vi et avvik mellom brukere/lokalsamfunnet og de ansatte ▪Generelt er de ansattes estimater i tråd med brukere/lokalsamfunnet, men de besvarer de ulike aspektene i noe beskjeden grad (lavere enn slik bibliotekene oppfattes!)

10 10 Hovedresultater – bruk og lojalitet ▪Bruk av bibliotek er relativt geografisk betinget i Indre Øst ▪Høyfrekvent bruker er mer aktiv på et bredere spekter av alle bibliotekstjenestene, enn middels- og lavfrekvent bruker ▪Kvinner låner bøker, lydbøker, spør personalet, er ledsager for barn og deltatt på arrangementer (i større grad enn menn) ▪Menn leser tidsskrifter og aviser, og har brukt pc (i større grad enn kvinner) ▪Uansett gruppe og uavhengig av graden av tilfredshet, vil de spurte i større grad enn tilfredshet anbefale biblioteket for andre

11 11 Endringer (råd) for oftere bruk av bibliotek - ”Bruker ikke”

12 12 Endringer (råd) for oftere bruk av bibliotek - ”Lav bruker”

13 13 Endringer (råd) for oftere bruk av bibliotek - ”Middels bruker”

14 14 Endringer (råd) for oftere bruk av bibliotek - ”Høy bruker”

15 15 I opplysningstida ble bøker sett på som det sterkeste våpenet i kampen mot uvitenhet og åndelig mørke

16 16 Merkevarebygging Merkeplattformen skal representere grunnlaget for konsistent og tydelig kommunikasjon. Definerte egenskaper og verdier skal bidra til å oppfylle visjonen. Grafisk uttrykk er en ”klesdrakt” som sier noe om innholdet. Det må være samsvar mellom innhold og utseende - dermed vil lokalsamfunnet over tid lettere kunne forholde seg til budskapet. 16

17 17

18 18

19 19 ▪Jo Nesbø – 2 alternativer fra Keno  19

20 20

21 21 En grafisk profil skal skape trygghet, gjenkjennelse og kontinuitet. Over tid skaper den sammenheng i en kaotisk virkelighet.

22 22

23 23

24 24 Kommunikasjon må være troverdig, ærlig og oppriktig. Budskapet må fortelle og formidle sannheten om hvem dere er – og hva dere står for! Da vil bibliotekene ha størst sjanse til å oppnå ønsket effekt fra brukere og lokalsamfunnet.

25 25 ”Hvis du har en hage og et bibliotek, da mangler du intet” Marcus Tullius Cicero

26 26 Målgruppevurderinger ▪Hvem snakker dere til idag? ▪Hvem må dere snakke til for å oppnå ønsket posisjon for fremtiden? ▪Ulike brukergrupper ▪En definert hovedmålgruppe? ▪Lokalsamfunnet generelt ▪Spesielle samarbeidspartnere Reaktivering av medlemmene ▪Bibliotekene har et fantastisk utgangspunkt mht informasjon i eksisterende register ▪En viktig øvelse! ▪Bruk dette!!!

27 27 Budskapsutvikling ▪Tenk nytt ▪Vær tydelig ▪Vær utfordrende ▪Tør å være annerledes - på flere områder ▫Hva sier dere? ▫Hvordan sier dere det? ▫Hvordan ser dere ut? ▫Hvilke kanaler bruker dere? ▪Ikke snakke til alle på en gang på samme måte! Vær opptatt av ”konverteringsmål” ▪Hva skal skje når dere snakker til markedet? ▪Hva ønsker dere at målgruppen skal gjøre?

28 28 Kanalvalg ▪Tilstede og tilgjengelig ▪Hva betyr det å være der målgruppen er? ▪Eget hus og eksisterende brukere ▪Tradisjonelle medier ▪PR og presse ▪Samarbeidspartnere og sponsorer ▪Sosiale medier Alle aktiviteter skal være en bevisst handling ut fra definert målsetting - enkeltvis og som en del av helheten for å oppnå ønsket posisjon

29 29 ▪Forbrukerne får større kontroll over informasjon og markedsføring ▪Markedsføring er en service for dine kunder ▪Internettmarkedsføring har gått forbi trykk (i kr) ▪3.3 millioner i Norge er online ▪Ca 70 % eier en eller flere laptoper ▪Ca 65 % har trådløst nettverk ▪Massekommunikasjon skaper søk ▪Derfor:dere må være i søkeresultatene, ellers mister dere trafikk ▪15 000 000 søk på Google hver dag ▪1 500 søk hver time i Norge Litt spesielt om sosiale medier...

30 30 ▪Forbrukerne får større kontroll over informasjon og markedsføring ▪Markedsføring er en service for dine kunder ▪Internettmarkedsføring har gått forbi trykk (i kr) ▪3.3 millioner i Norge er online ▪Ca 70 % eier en eller flere laptoper ▪Ca 65 % har trådløst nettverk ▪Massekommunikasjon skaper søk ▪Dersom dere ikke er i søkeresultatene, mister dere trafikk ▪15 000 000 søk på Google hver dag ▪1 500 søk hver time i Norge Litt spesielt om sosiale medier...

31 31 Oppsummering ▪Innsikt fra brukere og lokalsamfunnet ▪Markedsanalysen bidrar til å avdekke gap og hva dere må fokusere på ▪Tydelige målsettinger og posisjon må være kjent for alle i organisasjonen ▪Målgrupper og ulike budskap ▪Optimal forvaltning av stramme budsjetter ▪Vær tydelig og tilstede!

32 32 Lykke til! Tusen takk for oppmerksomheten!