Kommunale arkiv i et kulturperspektiv.

Presentasjon om: "Kommunale arkiv i et kulturperspektiv."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunale arkiv i et kulturperspektiv.
Innledende bemerkinger: Hva er et kommunalt arkiv og hva inneholder det? Primærverdi: Arkiv avspeiler virksomheten til en arkivskaper eller arkivprodusent. Sekundærverdi: Har stor forskningsmessig interesse og gir kunnskap om samfunnsforhold og kulturelle sammenhenger. Arkivene er del av vår kollektive hukommelse. Jeg vil starte med noen korte, innledende bemerkninger

2 Arkivmateriale omfatter kommunenes totale virksomhet.
I snitt finnes det ca. 100 ulike forvaltningsorgan, formannskap og kommunestyrer, nemnder og råd i en middelstor kommune. Arkivmaterialet er fordelt på forvaltningsområder som helse og sosialsektor, næring og jordbruk, utdanning, likning og skatt, elektrisitet og så bortetter. Stor informasjonsmengde fordelt på tusenvis av hyllemeter. IKAMR har foreløpig registrert 1887 kommunale og private arkivskapere i databasen ASTA.

3 Noen arkivskapere fra Haram kommune ordnet etter kommunenummer og arkivkoder.

4 Arkiv gjenspeiler sosial og kulturhistorie.
Ulike definisjoner av kultur. Raymond Williams ”Culture and Society” (1958). Kultur som ”a hole way of life”. - menneskets totale livssituasjon. Kultur eksisterer som materielle objekt. Kultur eksisterer som ideer, verdinormer og ideologi. Kulturhistorien dokumenterer primært maktelitenes virksomhet, men inneholder også spor av det lokalhistorikeren Harald Grytten har kalt for ”den store, navnløse flokken”

5 Hvilke typer informasjon kan vi finne?
Formannskapet og kommunestyret sine møtebøkene er grunnstammen i et kommunalt arkiv. Beslutningene legger grunnlaget for kommunens kortsiktige og langsiktige politikk. Saksarkiver er ofte kilde til informasjon og kunnskap. Fra små trivielle saker til store menneskelige tragedier. TRE KATAGORIER: A. Dokument som kuriosa. B. Dokument som illustrerer individuelle livsløp under bestemte historiske forhold. C. Dokumentasjon som forslag til lokalhistorikere.

6 Til A: Arkiv som skriftlig kultur og materielle gjenstander.
Arkivets B-52: Byskattrestanser Kristiansund kommune. Kemnerkontoret. Arkivarens beste venn?: 50x7 cm og om lag 20 kilo.

7 Til A: Dokument som kuriosa.
Svarbrev fra kongen ved H.M.Kongens Kabinetsekretær, 13.august 1920 til postbud Enok Amundsen, Herøy. Forteller noe om en foretaksom person, en original? Hvorfor havnet dette brevet i et kommunalt arkiv? Ble steinene undersøkt av en sakkyndig?

8

9 B. Fra faktainformasjon til kunnskap.
Informasjonen i et enkelt dokument er begrenset. Kunnskap oppstår når fakta settes inn i større historiske, sosiale og politiske sammenhenger lokalt, nasjonalt og globalt.

10 Proveniensprinsippet anvendelighet for å få kunnskap om historiske sammenhenger.
Proveniens er arkivmaterialets opprinnelige opphav og ordning slik arkivskaper produserte det. Kunstverk som proveniens: Hans Holbein d.y: ”Ambassadørene” 1533

11 B. Lokalt nivå: Individers liv avspeiler samfunnsforhold - tvangsauksjonene i mellomkrigstiden.
Utskrift av rettsbok for Romsdal Namsrett, 19.mars 1929. Bonde kan ikke betale gjeld til Småbruk og Boligbanken på kr. 0,47. Gården solgt for kr.3030,00. Saksomkostninger kr.147,00.

12

13 Den tynne, røde linjen: Veien kunne være kort fra relativt trygge arbeidsforhold til massearbeidsledighet og sosial nød på 1930 tallet. Arbeidsledigheten var om lag 20% og i en periode mottok 5,5 % fattigstøtte/forsorgen. Nøden størst på landsbygda. Mange var syke, fattige og sinnslidende. Den tause nøden.

14 B. Nasjonalt nivå: De sinnssyke
Kontrakt Vestnes fattigstyre om forpleining av sinnssyke, 23.mai Godtgjørelse 25 kroner pr. mnd. For alvorlig sinnslidelser: Oppdøl asyl (1913) - Møre og Romsdal Fylkes Sinnssykeasyl. Arkivet antageligvis destruert. De psykiatriske institusjonene: Tvangssterilisering, lobotomi: 2500 Gaustad i perioden , mesteparten kvinner. LSD eksperimenter Modum Bad etter krigen. Begrepet åndssvak omfattet også tyskerbarna etter krigen. Rasehygiene som ideologi.

15

16 B. Globalt nivå: 30 døde russiske krigsfanger i Aukra kommune.
Udatert kopi til Krigsgraverkontoret i Trondheim. Krigens brutalitet som anonym teknisk rasjonalitet. Hvor mye smerte og lidelse skjulte seg i disse tallkolonnene? Assosiasjoner til våre dagers krigføring og militær fagterminologi: Begrepet for døde i krig heter ”collateral damages”.

17

18 Tilslutt C: Dokumenter som råmaterial for lokalhistoriker.
Forslag: Salg av tyskerbrakker i Sunndal kommune. Hvor mye av denne bygningsmassen er bevart i ettertid?

19 Salg tyskerbrakker Sunndal kommune 1946

20 Kort oppsummering. Alle former for historie og refleksjonene omkring den, dreier seg kanskje i første rekke om å se sammenhenger. Nye sammenhenger genererer nye innsikter= ny kunnskap. IKAMR kan levere forslag og innspill til brukerne av arkivet. På denne måten kan arkivet også fungere som et informasjonssenter og idébank.

21 The End