JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning

Presentasjon om: "JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning"— Utskrift av presentasjonen:

1 JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning
Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

2 Velkommen! 1. Hva er forventningene deres om hva dere skal lære her? Og hvordan det kan være nyttig for dere?

3 Stille kritiske spørsmål: alt kunne vært annerledes
Klassisk dannelse & europeisk idéhistorie Bruke rettssosiologiske perspektiv i masteroppgave, jobbsammenheng, fordi det er interessant! Profesjonsidentitet, binde sammen studiet

4 Hva, hvorfor, hvordan? Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe?

5 1. Hva er rettsosiologi Juss Rettssosiologi Rettsvitenskapen i snever forstand: tolke rettslige normer og løse konkrete rettsspørsmål, dvs finne riktig rettsrege, basert på juridisk metode. Rettssosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag som behandler retten i samfunnet. Rett: Samfunn Samfunn: Rettt Vekselvirkning

6 Jussen og rettssosiologiens metoder
Juridisk metode: tolke regelsystems innhold og rettslige implikasjoner. Siler bort «ikke rettslig relevante» moment. Rettsosiologi gir oss metoder for å beskrive, og teorier for å analysere den sosiale virkeligheten. Beskrive konflikter i sammenheng.

7 Rettssosiologiens oppgaver
Hvordan skapes retten – og av hvem? Hva slags normer og samfunnsprosesser virker retten sammen med? Hvilken virkning får den for ulike grupper? Hva betyr det å være et rettssubjekt? Hva er sammenhengen mellom rettens indre (metode, rettskilder) og ytre ( rettens interaksjon med samfunnet)?

8 Forholdet til sosiologien
Allmenn sosiologi – undersøkelser av fremveksten av og vilkårene for det moderne samfunn og moderniteten. Rettssosiologisk spesifikk teori eller varianter av sosiologisk teoridannelse? Arvet noen av sosiologiens teoretikere (Marx, Durkheim, Weber) og generelt fra kritisk teori (Bourdieu, Focault, Habermas).

9 2. Hvorfor rettssosiologi?

10 Hjelpeperspektiv: hvordan virker lover og reguleringer?
Reguleringen av droner Virkningen av lov om kontantstøtte DRONER: -regulering av sivilt luftrom betyr at luftrom blir kommersiell ressurs. -i mange jurisdiksjoner foregår det betydelig avregulering for å åpne luftrom for droner, etter sterkt press fra dronelobbyen. -teknologisk form for makt -hva med ulykker, spionering, forurensning, regulering av micro-transport? VIRKNING AV LOV OM KONTANTSTØTTE- Hvem bruker loven og hvorfor Hva er virkningen av loven? Etter formålet, inkludert sekundærformål, utilsiktet eller virker den ikke?

11 Kritisk brille: hvordan identifiseres nye rettslige problem?
JUS 5690 Robot regulations Fall 2018

12 Profesjons interesser

13 3. Verktøykassa: Hvordan jobbe med rettssosiologi?

14 Hva er rettssosiologisk metode?
Rettsosiologien er basert på to typer samfunnsvitenskapelig metode: Kvalitativ metode: intervju og skjemaundersøkelser, fokusgrupper, deltagende observasjon og aksjonsforskning. Kvantitativ metode: statistisk bearbeidelse, bruk av offentlige registre, bruk av Big data. Understrek forskjell mht juridisk metode.

15 Hva er teori: brillene man ser verden med
Teori er både utgangspunktet og sluttpunktet for forskning. Teori bidrar med en oppfattelse av omverdenen som er med på å definere forskning. Teori er sluttpunktet i form av ny (generaliserbar) viten om samfunnet produsert gjennom forskning. Eksempel: Hva skaper endring i eliteidrettsutøveres rettslige bevissthet om juks og hva er følgene for lovens implementering For eksempel: -se på teorier om sosiale mediers innvirkning på rettslig bevissthet -se på teorier om rettslig bevissthet og lovers anvendelse -se på teorier om elitegruppers påvirkning på lovers implementering.

16 God eksamen = ha dette i bagasjen:
Hovedproblemstillinger & begrepsbruk Tematiske undersøkelser Teoretiske debatter Overordnede utviklingstrekk i rettsosiologien

17 Praktisk

18 Læringskrav: «god forståelse»
Sentral rettssosiologisk teori (Weber, Habermas, Marx, Foucault, kjønn). Bruken av retten i velferdsstaten Rettssosiologiske temaer forhold mellom rett og makt rettsliggjøring rettspluralisme konfliktløsningsordninger den juridiske profesjon

19 Ferdigheter: Kunne presentere, drøfte og sammenligne rettssosiologisk teori og empirisk forskning. Kunne belyse retten og rettslig baserte ordninger i et samfunnsmessig perspektiv, basert på rettssosiologisk teori og forskning. Vise evne til kritisk refleksjon om retten, rettslig baserte ordninger, rettssosiologisk teori og forskning.

20 Hvordan lære? Forelesning & snakke med foreleser
Kurs (felles opplegg Sandvik,Scharff Smith) Fakultetsoppgave Gjennomgang Spørretime Avtale møte med faglærer

21 Opplegget for forelesningen
Gjennomgang fakultetsoppgave 17 Oktober Opplegget for forelesningen 12 August 10:15-12:00 (DA T) Introduksjonsforelesning 13 August Rettssosiologisk teori 1: klassikerne 14 August Rettssosiologisk teori 2: språk, makt og kjønn 15 August Rettssosiologisk teori 3: Makt, politikk og rettsliggjøring 20 August Den juridiske profesjon 21 August Velferd og medborgerskap 10 September  Rettens globalisering og rettspluralisme 12 September 12:15–14:00 (DA 4) Konfliktløsning, rettferdighet og straffekultur

22 Mer om kurs Lese klassiske tekster og forstå konsepter.
Anvende rettssosiologiske perspektiver og teorier for å analysere samfunnsfenomen. Diskutere rettssosiologisk. Repetisjon hver gang for bedre læring. Organisert rundt aktiv deltagelse: studentpresentasjoner av tekster.

23 Hvordan får jeg svar på det jeg lurer på?
Kontakt faglærer for å avtale møte. Det er lurt å sende en epost med spørsmålet ditt/kollokviegruppens på forhånd, slik av jeg kan være forberedt. Jeg har dessverre ikke mulighet til å svare på faglige innholdsrelaterte spørsmål på epost. Biblioteket kan hjelpe de som trenger bistand til å finne frem pensum. Alle forelesninger blir lagt ut som podcast. Forelesers power point legges ut etter forelesning. Noen gang tar det litt tid, pga korrektur eller endring etter innspill fra dere. Spørretimen er «cut-off» for tilbakemelding fra faglærere (likhetshensyn)