Mobbeombudet i Vestfold

Presentasjon om: "Mobbeombudet i Vestfold"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mobbeombudet i Vestfold
USN

2 Agenda Hva er et mobbeombud? Mobbing i barnehagen?
Sosial eksklusjonsangst Barnehagens rammeplan Verdigrunnlag Livsmestring og helse Håndtere – stoppe – følge opp Barn som ekskluderes Barnehagens forebyggende rolle Håndtere – stoppe – følge opp fortsetter Voksne som krenker

3 Hva er et mobbeombud? Mobbeombudet skal arbeide for at alle barnehagebarn og elever i Vestfold opplever å ha et trygt, godt og inkluderende miljø i barnehage og skole. Mobbeombudet skal tale barnas og elevenes sak i utfordringer knyttet til barnehage- og skolemiljø. Mobbeombudets rolle er uavhengig og skal arbeide fritt uten binding til administrativ eller politisk ledelse i fylket.    Mobbeombudet har taushetsplikt, og det er du som tar kontakt som bestemmer om mobbeombudet skal ta saken videre eller dele informasjon om den. Du kan også drøfte saker anonymt med mobbeombudet.

4 Politisk mandat Arbeidsoppgaver
Mobbeombudet vil ha hovedansvar for saker som gjelder barnehage og grunnskole. Støtte og veilede barn, elever og foreldre i saker om psykososialt miljø. Jobbe forebyggende med informasjon og opplæring til barn, elever og foreldre. Jobbe forebyggende med informasjon og opplæring til skoler, barnehager og andre aktuelle aktører.

5 Politisk mandat Arbeidsoppgaver
Skape dialog og bidra til god tverrfaglig oppfølging etter at saker er håndtert. Bidra til dokumentasjon og erfaringsdeling i fylket og nasjonalt. Videreformidler saker på vegne av barn og unge. Tilby veiledning/kursing innen sitt arbeidsområde. Støtte elev- og lærlingombudet i arbeid med psykososialt miljø.

6

7

8 menti.com

9 Alternative begreper Sosiale prosesser på avveie
Destruktive sosiale samspill Ekskluderende adferd Krenkende adferd Begreper som flytter fokus fra individ til adferd, sosialt samspill, sosiale strukturer osv Flytter ansvaret fra barnet til kontekst DE VOKSNE

10 Sosial eksklusjonsangst (Gitte Marie Søndergaard, 2014)
Bygger på en helhetlig, systembasert forståelse av mobbing og ekskludering Likestilles med eksistensiell angst Oppstår i enhver sosial kontekst Fremforhandling av normer for inkludering og aksept mellom medlemmene av den sosiale konteksten Preges også av den sosiale kontekstens kontaktflate Muligheten til å aksepteres gir både frykt og håp Smal aksept gir økt eksklusjonsangst som gir eksklusjonsadferd Medlemmene vedlikeholder og lider under normene

11 Sosial eksklusjonsangst – de voksnes rolle
Deltar i parallelle forhandlinger om de samme normene for inkludering og aksept Stabil tilstedeværelse gir mulighet for å påvirke normene og bidra med modeller for samhandling og relasjonspraksis Den voksnes valg av autoritetsutøvelse har stor betydning Den voksnes sensitivitet – opplever barnet den voksne som reell forhandlingspartner? Fravær av kvalifisert dialog med og veiledning av voksne overlater barna alene i fremforhandling av normene og fremmer destruktive prosesser mellom barna

12

13 «Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen»

14 «Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap.»

15

16

17 «Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette.»

18 Tegn på sosial friksjon i barnegruppa
Adferdsendring hos enkeltbarn (tilbaketrekning, sinne, tristhet, frustrasjon, søvn, apetitt, sengevæting, «klengete», veldig grei/vanskelig») Barn med svak sosial betydning Få barn med dominant sosial påvirkning Store forskjeller i sosial betydning Endret motivasjon «Rollebytte» «Jammen hun er jo så …klengete…sur…stille…frekk…»

19 Begynnende eksklusjonsadferd
Lek der det er et begrenset antall plasser (roller, i hytta, oppe i treet osv) Lek som krever at du har vært med på noe tidligere, har en bestemt artefakt ol Seleksjon (Du kan og du kan, men ikke du…) «Vi skal snakke om noe hemmelig…» Markører på innenfor/utenfor (artefakter, arm i arm i arm) Turtaging der det aldri blir din tur (huskene, hoppetau, sklia)

20 Fellestrekk ved barn som ekskluderes
Svake lekeferdigheter Svake språkferdigheter Gis lite oppmerksomhet fra de voksne

21 De sosialt konstruerte sannhetene – historien om…
«Jammen hun er jo så …klengete…sur…stille…frekk…» «Jammen han er jo så …voldsom…uforutsigbar…dominerende…» «Foreldrene er jo så…vanskelige å samarbeide med…i forsvar…blinde…» Kan ha rot i adferdstrekk, enkelthendelse ol Selvforsterkende Adopteres ofte av de voksne Legitimerer avvisning og ekskludering (Oppdragerubehaget)

22 Refleksjonsoppgave Tenk på barnegruppa du har ansvar for – finnes det slike «sannheter» om enkeltbarn? (2 min) Diskuter med sidemann – Hvordan forsterker vi disse historiene? Hvilke konsekvenser ser vi for enkeltbarnet?

23 menti.com

24 Vi kan skrive om historien/konstruere positive sannheter
Det er stor makt i språket Vi velger hva vi vil fremheve Systematisk observasjon Det du ser – skilt fra tolkning, flere observasjoner, i ulike situasjoner og i ulikt samspill Hva skjer i gruppa før hun blir stille/når hun blir stille Hva skjer rundt han før han «eksploderer ut av det blå» Utfordre gjennom gode spørsmål Har du opplevd at hun er frekk, da? Er det noen som har fortalt at hun er frekk? Om ingen svarte deg når du snakket – ville du blitt litt ropete da?

25 Å forstå andres tenkning

26 Arbeid med tiltaksplaner – to overordnede forpliktelser
Barnets rett til å bli hørt Barnets beste

27 Aktivitetsplan/tiltaksplan – det systematiske arbeidet Situasjonskartlegging
Plaster er bra, men det hjelper ikke mot hodepine! Før du kan finne frem til gode og virkningsfulle tiltak må du vite hva tiltakene skal løse. En konkret og velbegrunnet problembeskrivelse er en nødvendig start. Systematisk undersøkelse Sosial kartlegging Målrettet observasjon Barnesamtaler ++++

28 Aktivitetsplan/tiltaksplan – det systematiske arbeidet Tiltak
Beskytte mot nye krenkelser Skape trygghet Fremme inkludering og tilhørighet Sikre kontinuerlig oversikt og innsikt i barnets opplevelse av situasjonen Definer alltid hva som er hensikten med tiltaket

29 Aktivitetsplan/tiltaksplan – det systematiske arbeidet Oppfølging
Hvem har ansvaret for å gjennomføre det enkelte tiltaket Når skal tiltakene evalueres Barnets rett til å bli hørt Barnets beste

30 Voksne krenker barn Det som er viktig er hva vi gjør etterpå!
Vi gjør det alle sammen……. Av og til – under gitte forutsetninger Det som er viktig er hva vi gjør etterpå!

31 Praksislærere – dere har et stort ansvar
Da har de misforstått meg… Er den voksne sensitiv nok i sin kommunikasjon til å oppfatte barnets reaksjon? Har den voksne lært å si unnskyld? Omvendt «switch»

32 Noen voksne mobber Det må stoppes – Alltid!