Kurs i vegprosjektering 29/

Presentasjon om: "Kurs i vegprosjektering 29/"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs i vegprosjektering 29/11-2005
GIS - samarbeidet Kurs i vegprosjektering 29/

2 Hvilke krav stiller vegvesenet til planen?
Per Olav Laukli Statens vegvesen, Region sør

3 Innledning Hvilke krav stiller vegvesenet til planen? Kryssløsninger mot fylkes- og riksveinettet i reguleringsplaner og krav til detaljert tegningsmateriell (C-tegning) står sentralt.

4 Generelle krav For Vegvesenet er det viktig at nye byggeområder er vurdert i en større sammenheng med hensyn på samordnet areal- og transportplanlegging. Grunnlag bør være godkjent kommune(del)plan. Vi viser også til fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur som legger premisser for lokalisering av aktuell virksomhet.

5 Generelle krav, forts. Regulering medfører vanligvis økt trafikkbelastning i kryss og avkjørsler. Forholdet til trafikksikre skoleveger bør avklares. I den grad planarbeidet medfører nødvendige endringer av veg- og trafikkforhold på riks- eller fylkesveger må dette tas vare på i planarbeidet. Slike endringer må påregnes forlangt gjennomført før området kan tas i bruk. (rekkefølgebestemmelser)

6 Generelle krav, forts. Etablering av trafikkskapende virksomheter kan føre til at kapasiteten helt ut på overordnet vegsystem blir anstrengt. I videre planlegging må det derfor gjennomføres en trafikkanalyse som redegjør for konsekvenser for vegsystem, kryssutforming og nærmiljø som følge av evt. økt trafikkbelastningen som reguleringsforslaget medfører.

7 Generelle krav, forts. Ved regulering der riks/fylkesveger inngår kreves detaljplan/konstruksjon av veggeometri og kryssløsninger som grunnlag for reguleringsplanen.

8 Generelle krav, forts. Detaljplan
tekniske grunnlag ved utarbeidelse av en reguleringsplan. Dette gjelder for den eller de deler av en reguleringsplan hvor det skal gjøres terrenginngrep, for eksempel en vei med grøfter, skråninger, murer, bruer, tunneler m.m. skal inneholde data/tegninger/ illustrasjoner som i detalj klargjør hvordan inngrepene gir utslag i arealbehov, utseende, høyde eller utstrekning av ulike elementer, for eksempel en støyskjerm. skal beskrive miljømessige forhold, bl.a. forhold til omgivelsene landskap, vegetasjon, bebyggelse, støy og annen forurensing.

9 Generelle krav, forts. Grunnlaget detaljplanen gir, skal spesielt sikre at det settes av tilstrekkelige arealer innenfor reguleringsplanens ytre grenser (reguleringsgrensene). Under den offentlige behandling av planen hos høringsinstansene, kommunen, offentlige etater, interessegrupper, berørte grunneiere og ved informasjonsmøter er illustrasjoner og tekniske tegninger svært viktige for å gjøre det lettere forståelig hvordan forholdene blir når planen er gjennomført.

10 Generelle krav, forts. Detaljplaner bør følge "Håndbok 121, Detaljplaner, Innhold og presentasjon”. I tillegg til tegningene må planene også inneholde beskrivelser av dimensjoneringsforutsetninger og sentrale vegtemaer i henhold til håndboken Kravet til detaljeringsgrad vil være stort for å ha tilfredsstillende sikkerhet for å kunne vise planomfang, inngrep og konsekvenser for omgivelsene og direkte berørte under bygging og etter at anlegget er ferdig.

11 Generelle krav, forts. Løsningene skal i utgangspunktet følge vegnormalene. Av beskrivelsen må det også fremgå om og hvordan detaljerte vegnormalkrav er tilfredsstilt. I dette tilfelle gjelder det spesielt hvordan krav til kryssutforming, atkomster og anlegg for kollektivtrafikk og myke trafikkanter er håndtert. Trafikkgrunnlag må dokumenteres.

12 Generelle krav, forts. For vår behandling av forslag til valg av løsninger som fremstår som "vanskelige" i forhold til vegnormalene, krever vi en anbefaling fra planmyndighet/tiltakshaver/konsulent med redegjørelse for evt. avvik fra normalene og faglig begrunnelse for hvorfor avvik må fravikes. Mulighetene for alternative løsninger må være drøftet og konsekvenser beskrevet

13 Generelle krav, forts. For regulering av støyømfintlig bebyggelse nær riks- eller fylkesveg kreves støyforholdene dokumentert og nødvendige tiltak innarbeidet i planen.

14 Generelle krav, forts. Hvorfor alle disse kravene???
H-017 Vegnormalene lovbestemt Samme krav til eksterne og interne planer Ikke ressurser til egenproduksjon, kun rådgivning/kontroll – avhengig av at tiltakshaver/utbygger dokumenterer Vegvesenet vegeier – ansvar for drift/vedlikehold, trafikksikkerhet mv.

15 Håndbok 017 Del A - Dimensjoneringsgrunnlag
 Del B - Vegsystem og vegstandard Valg av standardklasse Hovedveg i spredt bebyggelse - H1 Hovedveg i middels tett bebyggelse - H2 Hovedgate i tett bebyggelse - H3 Samleveg i spredt bebyggelse - S1 Samleveg i middels tett bebyggelse - S2 Samlegate i tett bebyggelse - S3 Adkomstveg i spredt begyggelse - A1 Adkomstveg i middels tett bebyggelse - A2 Adkomstgate i tett bebyggelse - A3 Frittliggende gang sykkelveg i spredt bebyggelse - GS1 Frittliggende gang sykkelveg i middels tett bebyggelse - GS2 Gågate i tett bebyggelse - GS3

16 Håndbok 017, forts Del C - Detaljkapitler Tverrprofilet Linjeføring
Forbikjøringsfelt Vegkryss Fartsdempende tiltak Parkering Kollektivtrafikk Varelevering Rasteplasser Vegbelysning Vegrekkverk, støtputer Ledegjerder Kantstein Vegetasjon Tiltak mot vegtrafikkstøy Del D - Spesielle emner Bruer Tunneler Kabler og ledninger

17 Rundkjøring Premisser for utforming av rundkjøring
 Rundkjøringas plassering  Rundkjøringas utforming  Detaljutforming av rundkjøringa  Vegarmenes elementer

18 Håndbok 121 - Detaljplaner
A. Forside, innholdsfortegnelse, tegningsliste mv C. Primærveg Plan- og profil (1: 1000 / 1:200) E. Vegkryss, avkjørsler, parkering, busslommer mm F. Normalprofiler Evt. G. Drenering H. Off. og private VA-ledninger I. Kabler, linjer X. Støy Økt detaljeringsgrad i by/tettbygde strøk

19 Eksempler

20 Eksempler

21 Eksempler

22 Eksempler

23 Eksempler

24 Eksempler Eksempel Engersand - M1.pdf Eksempel Kirkelinna.pdf
Eksempel Funkelia.pdf (NB! svært stor fil)