Bedre samhandling med Mattilsynet

Presentasjon om: "Bedre samhandling med Mattilsynet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bedre samhandling med Mattilsynet
Ståle Nordmo Fylkesleder Nordland Bondelag

2 Samhandlingen mellom Mattilsynet og næringen er viktig
Samhandlingen mellom Mattilsynet og næringen er viktig. Samhandlingen er viktig slik at vi kan oppnå det som er felles mål for MT og landbruket. Først og fremst: *Tryggmat produsert med god kvalitet i alle ledd – herunder også god dyrevelferd. Både MT og landbruket har viktige samfunnsoppdrag. Landbrukets samfunnsoppdrag •       Skape verdier på norske ressurser –      Dette er felles mål med MT: Trygg kvalitetsmat til den norsk forbrukeren: råvarekvalitet/produksjonskvalitet/totalkvalitet – herunder også god dyrevelferd. Det kan være verdt å dra fram dyrevelferd som eget landbrukspolitisk mål –      Kulturlandskap –      Matkultur –      Økonomisk verdiskaping og arbeidsplasser –      Bosetting i distriktene og levende bygder –      Innovasjon

3 Arealfordeling av vekster i Norge, 2016
For å forstå hvorfor husdyrproduksjon er så viktig for oss, er det viktig å vite hvilke ressurser som er tilgjengelig for matproduksjon. 3% av arealet vårt er matjord. Og av det igjen egner det meste seg til grovfor. Vi er et husdyrland. Norsk jordbruksareal brukes i hovedsak til fôr til husdyr, hvor 68 prosent er grovfôr mens 30 prosent er korn. Om lag 20-30% av kornet går til matkorn, men det varierer fra år til år avhengig av blant annet værforhold under innhøsting. Kilde SSB

4 Verdier på norske ressurser
Dette skaper verdier over hele landet. Totalt kommer 70% av inntektene i jordbruket fra marked, og 30% fra budsjett. Dette varierer selvsagt mellom produksjonene. Uansett hvordan vi snur og vender på det er vi avhengige av at folk liker det vi driver med, om det samfunn og politiske prioriteringer eller forbruker i butikk som skal kjøpe varene våre. Melk og kjøttproduksjon er kjernen i norsk jordbruksproduksjon, med sine om lag 70 prosent av total jordbruksproduksjon målt i omsetning. (Frukt og grønt samt korn, utgjør den andre bærebjelken i norsk jordbruk. Figur 21 Totalinntektene (produksjonsinntekter og tilskudd) fordelt på produksjoner Kilde: Totalkalkylen for landbruket.) Landbruksbarometeret 2017

5 Hvorfor er dyrevelferd viktig?
Av hensyn til dyra! Det gir godt arbeidsmiljø for bonden Det er lønnsomt for bonden å ta godt vare på dyra For å beholde forbrukernes tillit til norsk mat – del av forventningen om totalkvalitet Av hensyn til omdømmet til norsk landbruk

6 Derfor er dyrevelferd viktig
Av hensyn til dyra! Det gir godt arbeidsmiljø for bonden Det er lønnsomt for bonden å ta godt vare på dyra For å beholde forbrukernes tillit til norsk mat – del av forventningen om totalkvalitet Av hensyn til omdømmet til norsk landbruk Vi vet at dyrevelferd blir viktigere og viktigere i samfunnet. Det er flere enn næringa vår som påberoper seg definisjonsmakt for hva som er god dyrevelferd. Vi er tjent med å spille på lag med Mattilsynet.

7 God dyrevelferd Som næring følger vi opp god dyrevelferd på flere måter. Vi må være klar over at det å være matprodusent ikke er en privatsak, selv om vi stort sett holder dyra hjemme hos oss selv og vi legger engen integritet i potten for skikkelig arbeid. Det er vi som bønder som har ansvar for å følge regelverket og for å gi dyra våre det de har behov for. Det betyr at vi må både vite hva dyra trenger og hva vi skal gjøre for å sikre at dyra får det. Og vi må gjennomføre det. Det betyr i bunn og grunn at vi må ha både kunnskap og rutiner på plass for: fôring og vanntilgang, både frekvens, kvalitet, mengde og kapasitet Stell og renhold Miljøet dyra oppstalles, utforming og størrelse på areal, belegningsgrad, liggeareal, bruk av strø og miljøberikelser det sosiale i dyregruppa Dyra skal kunne hvile nok, og samtidig de skal være tamme nok til å bli håndtert - av hensyn både til folk og dyr Sjuke og skadde dyr må få den hjelp de trenger når de trenger det. Avliving er et alternativ. Dette er kanskje selvfølgeligheter, men det er dette Mattilsynet kommer for å kontrollere at vi gjør på en skikkelig måte. Mattilsynet gjør det fordi det er jobben deres å føre tilsyn med at vi bønder steller dyra slik vi skal. Det kan være greit for MT å vite at det er dette vi forventer at dere skal gjøre – hvis vi opplever at dere bare måler cm og luftkvalitet kan det oppfattes som en litt overflatisk og lite relevant tilnærming til dyrevelferd. Det er derfor viktig at for oss at vi vet hvordan MT gjennomfører kontrollene. Men også hvorfor og på hvilket grunnlag. Det må være tydelig for oss hva som er godt nok. Foto: Mina Mjærum

8 Kalibrering og samhandling med Mattilsynet
Næringa har behov for kalibrering Mattilsynet må være kalibrert internt Rådgiverapparatet og Mattilsynet må være kalibrert vi bønder må vite hva som forventes av oss - hva som er godt nok

9 Våre forventninger til Mattilsynet
Høflighet Faglighet og kompetanse Forutsigbarhet Dialog Veiledning i regelverket, men også råd og innspill om mulige løsninger Forholdsmessighet Dette er ikke en uttømmende liste, men en begynnelse på tosidig forventningsavklaring. Det er heller ikke sånn at det som står her betyr at dette alltid mangler i kontakt med MT. Langt ifra! Jeg velger å nevne de selvsagte tingene for å unngå misforståelser. Høflighet – MT presenterer seg selv, opplyser om hvorfor de er der, hva de skal føre tilsyn med osv. Spør gjerne også hvordan bonden vil at smittesluse skal brukes hos han/henne før man går inn i dyrerom. Med faglighet og kompetanse forventer vi også at MT vet noe om hva som er vanlig praksis innenfor produksjonsformen, hvordan drifta foregår og hvordan andre bønder løser de samme utfordringene, i tillegg til at MTs kompetanse på regelverket. Dialog: mulig å komme i kontakt med saksbehandler muntlig, ikke bare skriftlig Veiledning: Det er av og til vanskelig å forstå hvorfor veterinærene i MT ikke ønsker å komme med forslag til løsning. De vet jo hva som skal til. Hvis dere ikke vil si det, så si i alle fall hvorfor dere ikke vil komme med løsningen. Og det kan vel ikke være så farlig å nevne hvordan andre løser det? Forholdsmessighet: Alle brudd på regelverket kan ikke vurderes som alvorlig? Det kan være vanskelig å forstå at man får noen ukers frist på å bygge om et fjøs som har vært i bruk i 30 år, men der MT ved siste tilsyn måler båsene til et par cm for korte.

10 Tilsyn fra Mattilsynet
Vi får tilsyn, både varslet og uvarslet Hva trenger vi for å bli tryggere i møte med Mattilsynet? Forventningsavklaring Forutsigbarhet Kommunikasjon Kjennskap til forvaltning Et vitne? Si noe om egne erfaringer dersom du har hatt tilsyn fra MT: Varslet eller uvarslet tilsyn? Hvordan føltes det med besøk fra MT? Kan du si noe om hvorfor det føltes slik? hva gikk bra? hva kunne vært gjort annerledes Av MT? Av deg? Sto det til forventningene? Blir tryggere i møte med MT: Forventningsavklaring: vi trenger å vite hva som er godt nok i dyreholdet, at det ikke kommer som noen overraskelse dersom MT ser det nødvendig å fatte vedtak. Vi trenger også å vite hva vi kan forvente av råd og veiledning fra MT. Forutsigbarhet: vi trenger å vite hvordan Mattilsynet går fram på tilsyn, hva de sier når de kommer, hva vi skal forvente Kommunikasjon: vi blir nok aldri helt profesjonelle på å bli gått etter i kortene, men vi kan selv påvirke hvordan tilsynet blir ved å ta imot inspektørene på høflig måte. De er det som profesjonelle og skal kontrollere virksomheten, det er ikke et kaffebesøk, men man kan likevel få en god tone underveis. Veldig mye ligger på MTs inspektører, at man vi som bønder blir møtt med respekt. Vi skal vise respekt tilbake, men det viktig at MT er bevisst på sin egen autoritet i tilsynssituasjonen. Kjennskap til forvaltning: Vi trenger å vite forskjell på varsel om vedtak, hvordan man uttaler seg til et varsel om vedtak, hvilke frister man kan forvente, hvordan man skal uttale seg, hvordan man kommer i kontakt med forvaltningen.

11 Våre plikter og rettigheter
Plikter i henhold til dyrevelferdsloven: Følge dyrevelferdsregelverket Slippe inn Mattilsynet når de kommer på tilsyn Vederlagsfritt stille nødvendige lokaler, inventar, arbeidshjelp og redskaper til disposisjon Legge til rette for tilsynet Gi Mattilsynet tilgang til informasjon og dokumenter som er har betydning for kontroll med regelverket Vi har plikter i henhold til dyrevelferdsloven § 18.Adgang til sted og plikt til å yte bistand: Tilsynsmyndigheten skal ha uhindret adgang til sted eller lokale der det er grunn til å tro at det holdes dyr eller foregår annen aktivitet omfattet av loven. Dersom tilsynsmyndigheten ikke gis uhindret adgang og det er grunn til å tro at dyr er utsatt for unødige påkjenninger eller belastninger, kan tilsynsmyndigheten om nødvendig likevel ta seg inn med politiets bistand. Politiet skal ha tilsvarende adgang når de er anmodet av tilsynsmyndigheten om å bistå. Utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv. når det er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser. Enhver som blir ført tilsyn med skal vederlagsfritt stille nødvendige lokaler, inventar, arbeidshjelp og redskaper til disposisjon for utøvelse av tilsynet og ellers være behjelpelig med å legge til rette for tilsynet. § 19.Opplysningsplikt, dokumentasjon og kontrolltiltak: Dyreholder og andre som har plikter etter denne loven, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi opplysninger, melding, rapporter, dokumentasjon og innsyn i dokumenter som har betydning for tilsynsmyndighetens kontroll med etterlevelse av loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Andre som har relevant informasjon, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi nødvendige opplysninger.

12 Våre plikter og rettigheter
Rettigheter i henhold til forvaltningsloven Man har rett til å ha med vitne, dette skal også opplyses om dersom det ikke er åpenbart hensiktsløst Vi skal varsles om vedtak og ha mulighet for å uttale oss før vedtak fattes (unntak av hastevedtak) Mattilsynet skal veilede i regelverket; er det noe som er vanskelig å forstå – spør, Mattilsynet skal svare. Rettigheter i henhold til forvaltningsloven: Teksten i forvaltningsloven vanskelig å forstå så den er ikke limt inn her. For de som ønsker å lese hele: Hvilke begrensinger som gjelder for ventetid på viten må man høre med Mattilsynet om. Dersom språket i brevet er vanskelig eller man har behov for en muntlig gjennomgang kan man be om det fra Mattilsynet. Det er førstevalg for løsning. Alternativt kan man snakke med noen man kjenner. Hvis man ikke vil det eller man har behov for mer hjelp kan man kontakte en advokat som kan hjelpe til med å ivareta sine interesser.

13 Etter tilsyn Tilsynsrapport kommer i posten
Uten anmerkninger Varsel om vedtak og/eller påpeking av plikt Hastevedtak Etter tilsynsrapport med varsel om vedtak kommer rapport med vedtak. Hvordan etterkomme vedtaket? Gi skriftlig tilbakemelding til Mattilsynet når vedtak er etterkommet. Vi har gode rådgivertjenester hos varemottaker og Norsk landbruksrådgivning som kan hjelpe med å finne praktiske løsninger for å etterkomme vedtaket Trenger du det konflikt? Be om hjelp fra en tillitsvalgt eller fra fylkesbondelaget, så guider vi deg i systemet. Etter tilsyn skjer følgende: Etter noen dager eller uker får et brev i posten, en tilsynsrapport. Den har fast for og er bygget opp på samme måte hver gang med observasjoner, vurderinger og eventuelt varsel om vedtak. Som vedlegger finner man et skjema man kan bruke hvis man ønsker å uttales seg om noe tilknyttet saken, det kan være både observasjoner, vurderingene eller selve varsel om vedtak man vil si noe om. Frist for uttalelse og gjennomføring av vedtak finner man også i brevet. For å forklare forskjell mellom de ulike rapportene og vedtakene foreslår jeg at vi spør MT. Konflikt: Når går saken fra å være en uenighet til konflikt? Det er ikke godt å si. Noen konflikter kan være svært vanskelige å løse. Hvis det er tvil om hva som bør gjøres, kan det være en idé å søke hjelp.

14 Åpenhet og dialog Vi må alle følge regelverket og dokumentere god dyrevelferd til samfunnet Mattilsynet er vår nærmeste allierte utenfor næringa – vi er tjent med deres objektive avstand Bli kjent med Mattilsynet, inviter dem på møter og be dem veilede i regelverk og forvaltning Ta vare på hverandre og det fagsosiale nettverket DVA sa i en debatt om dyrevelferd nå på mandag at tilliten til norsk landbruk bygger på manglende kunnskap både om produksjonen og om dyr. Der er vi uenige. Men all den tid vi VET at det er særlig unge mennesker som er opptatt av bedre dyrevelferd og produksjonsforhold må vi levere dokumentert god dyrevelferd. Da må vi tåle tilsyn fra Mattilsynet. Det er faktisk en fordel for oss. De vil kunne være vårt sannhetsvitne.

15