VA-konferansen 2018 - Ålesund Hvordan finne de delene av avløpsnettet som har størst innlekking – Erfaringer fra Bergen Remi André Stople FOU-ansvarlig.

Presentasjon om: "VA-konferansen 2018 - Ålesund Hvordan finne de delene av avløpsnettet som har størst innlekking – Erfaringer fra Bergen Remi André Stople FOU-ansvarlig."— Utskrift av presentasjonen:

1 VA-konferansen Ålesund Hvordan finne de delene av avløpsnettet som har størst innlekking – Erfaringer fra Bergen Remi André Stople FOU-ansvarlig vanndistribusjon og avløpstransport Tlf:

2 Et lite frempek Litt om avløpsnettet i Bergen kommune
Hvorfor lete etter innlekking? Tilstandsvurdering av i Bergen Vann En lett analyse av Knappen avløpsrenseanlegg Erfaringer med bruk av aktuelt måleutstyr Oppsummering og videre drømmer

3 Avløpsnett i Bergen Kommune
6 store renseanlegg 14 mindre renseanlegg 161 avløpspumpestasjoner 464 km spillvannsnett 400 km avløp felles Årlig fornyes ca. 1 % av avløpsnettet Betong: 51 % har anleggsår før 1960 Stort nett med mye innlekking  stort behov for rehabilitering

4 Hvorfor lete etter innlekking?
Knappen avløpsrenseanlegg m3 l/PE*d kWh Total tilrenning 709 Nedbørsavhengig tilrenning 404 Avløp 305 I tillegg kommer kjemikalieforbruk og de miljømessige konsekvenser ved omløp og overløp Innlekking betyr ofte også utlekking

5 Hvorfor lete etter innlekking?
Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 14-5. Avløpsnett Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til A) avløpsvannets mengde og egenskaper, B) forebygging av lekkasjer og C) begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp. Den ansvarlige skal legge til grunn anerkjente metoder som beslutningsgrunnlag for rehabilitering av avløpsnettet. Den ansvarlige skal ha en oversikt over alle overløp på avløpsnettet. Oversikten skal også inkludere eventuelle lekkasjer av betydning. Den ansvarlige skal fra 31. desember 2008 registrere eller beregne driftstid for utslipp fra overløp

6 Avløpsnett i Bergen Kommune
Tilstandsvurdering før 2017: Basert på rørinspeksjon alene Ingen spesiell strategi på hvilke ledninger som prioriteres Noe vannføringsmåler ble gjort, men flere ingeniører jobbet med dette hver for seg Strengere krav i ny utslippstillatelse Å rørinspisere alt koster tid (20 år!) og penger, og resultat er væravhengig Store kostnader knyttet til pumping og rensing av fremmedvann  Trenger en metodikk for å lokalisere og overvåke lekkasjer for å redusere kostnader Prosjekt: Fremmedvannsdetektering

7 Fremmedvannsdetektering
Mål med prosjektet Lage en verktøykasse for fremmedvannsdetektering Lage en metodikk for hvordan verktøyene skal benyttes Lage en overordnet plan for tilstandsvurdering av avløpsnettet Sikre at kunnskapen på området ikke er personavhengig Et praktisk og kreativt prosjekt: Ut og prøve (og feile)! I samarbeid med leverandører Lokalisert store mengder inn- og utlekking Treffsikkerhet rørinspeksjoner 30 %  80 %

8 Rørinspeksjon – godt nok verktøy alene?
Påstand: TV-inspeksjon alene er ikke nok for tilstandsvurdering (!) Mengdemåling: Gjør det enklere å få kontroll med hvor fremmedvann kommer fra Gjør en risikovurdering av nettet enklere Gir en bedre kontroll med nettets tilstand for øvrig

9 Knappen Renseanlegg 75 % av mengde fra selvfallsområder
- Antall personer tilknyttet: ca - Tilknyttet industri (Eks: Tine Meierier) - Gjennomsnittlig tørrværstilrenning: ca m3/d 75 % av mengde fra selvfallsområder

10 Knappen Renseanlegg Til tider kapasitetsproblemer Utilsiktet overløp
Overløp ved pumpestasjoner Store mengder fremmedvann Dyrt Gir driftsmessige utfordringer (kjemikaliedosering) Utslippstillatelsen basert på % reduksjon Vanskelig å redusere 90% av rent vann

11 Knappen Renseanlegg - målesoner
Inndele tilrenningssone til renseanlegg til delsoner Pumpestasjoner og selvfallsområder Innhente tilgjengelige data og prioritere delsoner

12 Knappen Renseanlegg - tilrenning
70 % av PE renner ikke innom en pumpestasjon  Mangler målinger Målinger med portabelt utstyr i 2016 indikerte at Minde ikke var den største bidragsyteren

13 Fyllingsdalen Sammenligner mengde med antall bosatte
Delsone Antall bosatte M25 1057 M26 1769 M27 1393 M28 1789 M29 2772 M30 1699 Sammenligner mengde med antall bosatte Beregner teoretisk spillvannsmengde Muliggjør bestemmelse av potensiale for reduksjon

14 Fyllingsdalen M26 og M29 har størst potensiale og bør prioriteres

15 Fyllingsdalen M29 M26 M26: Generelt høy mengde
Ingen dramatisk økning ved nedbør Reduksjon i avrenning ser ut til å ta svært lang tid (lengre måleperiode kreves) Sannsynligvis for høye mengder til å stamme fra lekkasje fra vanndistribusjon Kan tyde på lekkasje fra elv e.l. Kan også være sensorfeil på M29 M29: Normale mengder før nedbørsperiode ( l/PE*d) Øker først raskt, men så avtar økning noe Avtar raskt i starten, men siden går reduksjonen svært sent (lang hale)  Kan tyde på at innlekking er todelt, både momentan og infiltrasjon (eks feilkobling + lekkasje fra grunnvann e.l.) Noe stammer fra et lite overvannsnett

16 Videre oppdeling av M29 Problem med logger M31 Indikerer problem i M29
Gjennomgang av rørinspeksjoner: Kan også være sensorfeil på M29

17 Oppsummering metode Oppdeling i delsoner
Mange målere for samtidig måling Plassere målere Sammenligne med nedbør, folketall og levert vann Kontroll av målepunkt Se på avrenningsmønster Se på potensiale for reduksjon Prioritering av videre sporing Rørinspeksjon

18 Aktuelt utstyr Kan gjøres med flere typer teknologi
Doppler på innstikksring mest vanlig Målepunkt Tildekking/begroing Hastighetsmåling med laser Kostbart Svært nøyaktig Radarmåling for overflatehastighet Få leverandører Strømningsprofilet måles ikke

19 Aktuelt utstyr - kommunikasjon
Behov for online kommunikasjon med logger Feil vil oppstå (dårlig målepunkt, teknisk svikt, tildekking m.m.) Planlegge flytting før man reiser til målepunkt Umiddelbar tilgang til data NB: Mange loggere har begrenset mulighet for kommunikasjon

20 Aktuelt utstyr – kontroll av målepunkt
Det er alltid behov for å kontrollere måledata Bruk av scatter-graf

21 Videre drømmer Gå fra tidvis analyse til real-time tilstandsovervåking
Hydraulisk balanse Overvåkning via driftskontroll Utprøving av andre metoder for detektering Fosfor og ammonium Temperatur? Salinitet? Vannføringsprognose basert på sensorer i felt Er det mulig å lage en vannføringsmelding basert på værmelding? Er skrevet doktorgradsavhandlinger på emnet, med suksess! Muliggjør smartere styring av pumpestasjoner og renseanlegg Bedrer utnyttelsen av magasineringskapasiteten i nettet Trenger målte data, ikke simulerte

22 Reduksjon av vedlikehold ved hjelp av kamera
Overvåking av overløp og bekkeinntak med kamera Tar bilder med gitt intervall Batteridrift Opplasting til «skyen»

23 Takk for oppmerksomheten
Ta gjerne kontakt med innspill eller kommentarer Remi André Stople FOU-ansvarlig vanndistribusjon og avløpstransport Tlf: