Seniorrådgiver Terje Kaldager

Presentasjon om: "Seniorrådgiver Terje Kaldager"— Utskrift av presentasjonen:

1 Seniorrådgiver Terje Kaldager
Statlige etaters bidrag til gode planprosesser – koordinering av statlige interesser Jeg kunne tatt opp en rekke forhold innenfor MDs ansvarsområde: Klimameldingen (og –forliket), Stedsutvikling/Knutepunktsutvikling, Samordnet areal og transport, men jeg skal holde meg til temaet: arealdelen. Seniorrådgiver Terje Kaldager Oslo 9. november 2012 Fylkesmannens planarbeid 13. september 2012

2 Nasjonalt Regionalt Lokalt Nivå Retningsgivende
Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Pbl §6-1 Statlige planretningslinjer Pbl § 6-2 Sentral godkjenning av regional planstrategi Pbl §7-2 andre ledd Statlige planbestemmelser Statlig arealplan Pbl § 6-4 Regionalt Regional planstrategi Pbl § 7-1 Regional plan Pbl Kap 8 Regional planbestemmelse Pbl § 8-5 Lokalt Interkommunalt plansamarbeid Pbl kap 9 Kommunal planstrategi Pbl § 10-1 Kommuneplanens samfunnsdel Pbl Kap 11, jf. § 11-2 (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Pbl Kap 11, jf. § 11-5 Reguleringsplan Pbl Kap 12 Regional planlegging er et samlet system for offentlig planlegging i fylkene, som omfatter regional planstrategi, regional plan og regional planbestemmelse. Disse vedtas av fylkestinget, som regional planmyndighet. De regionale planstrategiene godkjennes ved kongelig resolusjon, jf. pbl §§ 7-1 og 8-5. Regional planlegging skal ligge til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal planlegging og statlig virksomhet i fylkene, jf. pbl § 8-2. Der det fra statlige myndigheter eller berørte kommuner foreligger vesentlige innvendinger mot den regionale planens mål eller retningslinjer, kan de kreve at saken bringes inn for Miljøverndepartementet (MD), jf. pbl § 8-4.

3 Prosessene sett fra SVV
Tittel på presentasjon 17. februar 2019

4 Planprosess for kommuneplan
Foto:Jan Hausken Foto: Marianne Gjørv Loven av 2008 har skjerpet inn kravet om tidlig medvirkning. Vet at det er ulikt hvordan man går inni planprosessen, men i saker som er svært viktig, bør sette av tid til å delta på oppstartsmøter og være så tydelig som mulig i forbindelse med utarbeidelse av planprogram mv. Mange melder fra om at det er vanskelig å melde fra tidlig, men viktig å Oppstart Høring Utarbeide planen Høring Bearbeide planen Vedtak 4

5 Oversikt over myndigheter med innsigelseskompetanse i plansaker etter plan- og bygningsloven (jf § 5-4 i plan- og bygningsloven) Andre kommuner: Saker av vesentlig betydning for kommunen. Avinor AS: Luftfartsanlegg drevet av Avinor. (SD) Biskopene/bispedømmerådene: Kirker og kirkegårder (KKD) Direktoratet for mineralforvaltning: Masseuttak, bergverk (NHD) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Planer knyttet til virksomheter som håndterer farlige stoffer, transport av farlig gods, brannsikkerhet, herunder tuneller og underjordiske anlegg (JD) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: - Sivilforsvarsdistriktene: tilfluktsrom (JD) Fiskeridirektoratets regionkontor: Fiskeri, tang- og tarehøsting (FKD) Forsvarsbygg: Forsvarets interesser (FD) Fylkesmennene: Forurensning/vannmiljøkvalitet/klima/miljø-, naturmangfold, friluftsliv og landskapshensyn (MD), helsemessige forhold herunder miljørettet helsevern (HOD). Barn og unges interesser (BLD/KD). Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet (JD). Jord- og skogbruk (LMD) Fylkeskommunene: Kulturminne-, kulturmiljø- og landskapshensyn/friluftsliv regionale planinteresser/planfaglig kvalitet (MD), fylkesveger (SD), havbruksinteresser (FKD) Mattilsynet: Fiskesykdommer, drikkevann (HOD) Oljedirektoratet: Etablerte og planlagte landanlegg og rørledninger for petroleumsvirksomhet knyttet til utvinning av petroleum på norsk kontinentalsokkel (OED) Politidistriktene: Kriminalitetsforebygging (JD) Luftfartstilsynet: Støyhensyn ved lufthavnsdrift og reglene om luftfartshinder (SD) Kystverket: Havne- og farvannsforvalting, utnyttelse av sjøområder, kaianlegg, sjøverts transport (FKD) Jernbaneverket: Jernbaner, jernbanetransport (SD) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Energi-, skred-, vassdrags- og grunnvannsspørsmål (OED) Områdestyrene for reindriftssaker: Reindrift (LMD) Riksantikvaren: Kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsinteresser (MD) Sametinget: Samiske kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsinteresser (MD) Samisk kultur og næringsutøvelse Statens vegvesen: Riksveger, vegtransport (SD) Statsbygg: Bygge- og eiendomspolitikk og samfunnspolitiske mål i forhold til arkitektur (FAD) Alle disse har nasjonal politikk og interesser som de har ansvar for ivaretas. Vi finner Jernbaneverket og Statens vegvesen her! Tittel på presentasjon 17. februar 2019

6

7 Reguleringsplaner 2011 – innsigelser etter myndighet
Forsvarsbygg 1% Fiskerisjefen 0% NVE 7% Fylkeskommune 23% Statens vegvesen 14% Områdestyre reindrift 1% Riksantikvaren 2% Nabokommune 0% Andre myndigheter 1% Kystverket 1% Jernbaneverket 2% Statens landbruksforvaltning 0% Sametinget 0% Av 2003 planer sendt på høring i 2011 ble 650 av disse møtt med innsigelse, dvs. 32 prosent. Til sammen fremmet innsigelsesmyndighetene 944 innsigelser med ulike begrunnelser til disse 650 planene. I 2010 ble 29 prosent av planene møtt med innsigelse, i prosent og i prosent. Det ble vedtatt 2182 reguleringsplaner i 2011 (område- og detaljregulering & reguleringsplaner og bebyggelsesplaner etter gammel lov). (Antall innsigelser = antall ganger en begrunnelse er brukt, fordelt på de ulike innsigelsesmyndighetene). Fylkesmann 47% Kilde: KOSTRA, SSB Tittel på presentasjon 17. februar 2019

8 Reguleringsplaner 2011 – hvor ofte begrunnelsen er brukt i innsigelse
Utbyggingsmønster 10% Barn og unges oppvekstmiljø 6% Vann og vassdrag 6% Strandsone 9% Av totalt 944 innsigelser fordeler begrunnelsene seg slik. Naturvern, friluftsliv, landskap og grønnstruktur 12% Kilde: KOSTRA, SSB Tittel på presentasjon 17. februar 2019

9 Antall kommune(del)planer møtt med innsigelse
- fra de ulike fylkesmannsembetene i 2010 og 2011 Viser antall kommuneplaner og kommunedelplaner møtt med innsigelse fra de forskjellig fylkesmannsembetene i 2010 og i 2011. I 2010 var det flest kommuneplaner som ble møtt med innsigelse fra fylkesmennene i Hordaland, Vest-Agder og Møre-og Romsdal. I 2011 Akershus, Hedmark og Buskerud. Kommentar til datagrunnlaget: På kommuneplannivå er det større variasjon fra år til år samtidig som det mangler en del innrapportering i datagrunnlaget. Dette har nok sammenheng med at kommunene ikke vedtar kommuneplaner hvert år, og det er derfor heller ikke så mye å rapporter. NB. Dette er absolutte tall. Tittel på presentasjon 17. februar 2019

10 MDs avgjørelser i innsigelsessaker 2005 - 2011
Hvert år kommer innsigelsessaker inn til behandling i MD. Dvs. om lag 1-2% av planene.

11 Fylkesmannens rolle Samordningsrolle for statlig virksomhet rettet mot kommunesektoren. Sektorrolle ved at embetet er tillagt en rekke oppgaver på vegne av ulike departement. Tilsyns- og veilederolle ovenfor kommunene, samt i enkelte tilfeller utøve en mer overordnet styring og kontroll. Utstrakt samspill gjennom dialog og veiledning for at den totale forvaltningen skal være så god og effektiv som mulig. Situasjonen for fylkesmannsembetet og kommunen i dag Delegering og desentralisering av ansvar og myndighet, samt økt lokal frihet og lokalt ansvar er viktige ledd i moderniseringsarbeidet. Samtidig har lovgiver lagt opp til et samspill mellom forvaltningsnivåene, og fylkesmannen er gitt en samordningsrolle for statlig virksomhet rettet mot kommunesektoren. I den anledning er det gitt kompetanseregler som begrenser det kommunale selvstyret. Når kommunens kompetanse som lokal myndighet eller rettigheter som selvstendig rettssubjekt begrenses gjennom fylkesmannens samordning av blant annet arealpolitikken, vil dette kunne medføre uenighet og konflikt. Fylkesmannen har videre en sektorrolle ved at embetet er tillagt en rekke oppgaver på vegne av ulike departement. Dessuten har fylkesmannen ansvar for å føre tilsyn og veilede kommunene, samt i enkelte tilfeller utøve en mer overordnet styring og kontroll. Generelt foregår et utstrakt samspill gjennom dialog og veiledning for at den totale forvaltningen skal være så god og effektiv som mulig. Tittel på presentasjon 17. februar 2019

12 Fylkesmannens rolle i regionale prosesser
Formidle statlig politikk Tidlig inn i planprosessen Tydelig inn i planprosessen Heller observatør enn ikke med Tittel på presentasjon 17. februar 2019

13 Fylkesmannens rolle etter prosessen
Klare signaler om at planen er OK Klare innvendinger dersom planen ikke er OK Medvirkning i gjennomføring av planen i henhold til handlingsprogrammet Tittel på presentasjon 17. februar 2019

14 Fylkeskommunene Regionale planer er planpremiss for kommunene
Legger vekt på planprosessene (og har kompetanse på dette) på tvers av fag og på tvers av nivå Tittel på presentasjon 17. februar 2019

15 Den sektoriserte stat Staten har mange interesser
Statens interesser må koordineres i prosesser Relevante etater må inn tidlig i prosessene Tittel på presentasjon 17. februar 2019