Tilretteleggingskurs paraidrett Norges idrettsforbund

Presentasjon om: "Tilretteleggingskurs paraidrett Norges idrettsforbund"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tilretteleggingskurs paraidrett Norges idrettsforbund
Paraidrett er idrett for personer med en funksjonsnedsettelse. Det er «para»lell til idretter for «funksjonsfriske», med tilpasset utstyr og regler for å gjøre idretten tilgjengelig for funksjonshemmede. Kurslærer; NN

2 Program Sett inn tekst

3 Mål for kurset Kurset skal gi deltakerne kunnskap om og innsikt i hvordan man kan tilrettelegge idrett for mennesker med funksjonsnedsettelse. Foto: Norges idrettsforbund

4 Forventninger til kurset
Hvem er dere? Hvilke erfaringer har dere? Hva forventer dere av denne kvelden/dagen? Her gir du alle en anledning å si hvem de er, hvilken idrett de er trener/aktivitetsleder for, hvorfor de er på kurs og hva de forventer av kvelden/dagen

5 Idrettens verdigrunnlag
Visjon – idrettsglede for alle Visjonen ”idrettsglede for alle” skal prege organisasjonsarbeidet og aktivitetspolitikken. Alle skal få utøve idrett ut fra sine ønsker og behov. ”Idrettsglede for alle” er en krevende ambisjon, og skal være den viktigste drivkraften for de som deltar. Den utfordrer både den enkelte og fellesskapet. Vi har først lyktes når alle føler seg velkomne, og når samhold og ekte glede preger hverdagen i idrettslagene.Norsk idrett skal gjennom aktivitetstilbudet, og de som deltar, gjenspeile mangfoldet i det norske samfunnet. Gleden ved å mestre er viktig for alle. Alle som deltar er like viktige, uansett prestasjonsnivå.(Utdrag fra idrettspolitisk dokument )

6 Norges idrettsforbund
Idrettspolitisk dokument Politiattest Trener for barn – hva må du vite? Bestemmelser om barneidrett. Idrettens barnerettigheter. Ungdomsidrett Voksenidrett Idrettspolitisk dokumentet (IPD) er en plan for hele den organiserte idretten i Norge. Her synliggjøres norsk idretts visjon, formål og virksomhetsidé, og her sammenfattes noen overordnede ambisjoner for tingperioden i en programerklæring. Gjennom idrettspolitisk dokument fastslår Idrettstingets hva som skal være styrende for alle medlemsorganisasjonene. I dokumentet angis noen overordnede resultatmål for utviklingen av den idrettslige aktiviteten, samt en rekke føringer for det brede organisasjonsarbeidet. Politiattest Norges idrettsforbund jobber kontinuerlig med at idretten skal oppleves som et trygt og godt sted å være for barn, ungdom og personer med utviklingshemming. Som en viktig del av dette arbeidet har idrettsstyret vedtatt at alle, med et verv i norsk idrett som innebærer nær kontakt med og/eller et tillitsforhold til mindreårige og personer med utviklingshemming, skal fremvise politiattest. Barneidrett er idrettsaktivitet for barn til og med det året de fyller 12 år. Idrettens barnerettigheter gjelder for alle barn, uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres kjønn, etniske bakgrunn, livssyn, seksuelle orientering, vekt/fysiske utvikling og funksjonshemning. «Idrettens barnerettigheter» og «Bestemmelser om barneidrett» er vedtatt av Idrettstinget, og tydeliggjør idrettens anbefalinger om hvordan man skaper god aktivitet for det enkelte barn. Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Ungdomsidrett Ungdomsidrett er definert som aktiviteter for medlemmer i aldersgruppen år Voksenidrett Voksenidrett er idrett for unge voksne og voksne. Mosjonsidretten har sin forankring i lokalmiljøet, både i idrettslagene og bedriftsidrettslagene.

7 Norges største frivillige organisasjon
Kort om idrettens organisering Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) består av 54 særforbund, 19 idrettskretser, 366 idrettsråd og idrettslag, og har medlemskap.

8 Idrett for alle Integreringsprosessen (1997 – 2007)
Særforbundene har ansvar for integreringen i sin idrett Mange særforbund er fortsatt i en tidlig fase av prosessen Positiv innstilling på særforbundsnivå, flere og mer varierte tilbud Et økt fokus på tilrettelagt utstyr og anlegg Økt oppmerksomhet i organisasjonen Profesjonalisering av toppidrett Rekruttering er hovedutfordringen Norsk idrett gjennomførte i en stor organisatorisk prosess (integreringsprosessen). Fra at idrett for funksjonshemmede i stor grad ble organisert i egne forbund, har nå særforbundene i norsk idrett tatt ansvar for å organisere idrett for funksjonshemmede gjennom sine lag. Dette er en organisering som er unik i verdenssammenheng. Integreringsprosessen startet etter initiativ fra Norges Handikapidrettsforbund som fremmet et forslag om at norsk idrett også skulle ta ansvar for funksjonshemmede. I 1996 vedtok Idrettstinget å starte en prosess for å integrere funksjonshemmede i den ordinære idretten, og opprettet samtidig Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund for å drive prosessen fremover. Dette forbundet ble til ved en sammenslåing av Norges Handicapidrettsforbund, Norges Døveidrettsforbund og en komité for idrett for utviklingshemmede som lå under NIF. Hovedmålet for prosessen har vært at særforbundene skulle ta ansvar for å gi tilbud til funksjonshemmede gjennom sine lag, og at funksjonshemmede skal få flere og bedre tilbud i sitt nærmiljø. Etter at særforbundene hadde fattet vedtak om å ansvar for idrett for funksjonshemmede, gjorde Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund endelig vedtak om oppløsning 1. september Norsk idrett har gjennom sine 54 særforbund ansvaret for å organisere idrett for funksjonshemmede. I praksis betyr dette at alle som spiller fotball gjør dette gjennom Norges Fotballforbund. Alle som spiller el-innebandy gjør dette gjennom Norges Bandyforbund osv. Særforbundene har ansvar for å organisere både bredde- og toppidrett, og toppidretten ivaretas også gjennom Olympiatoppen som blant annet er ansvarlig for deltakelse i paralympiske leker. Sammen med særforbundene har Olympiatoppen et ansvar for toppidrett generelt for funksjonshemmede. Det varierer hvor langt særforbundene har kommet i utvikling av sitt tilbud til funksjonshemmede. Noen har et bredt tilbud, mens andre har et begrenset tilbud. Helt sikkert er det imidlertid at mangfoldet av idrettstilbud har økt i løpet av de siste ti årene, og at alle særforbundene er positive til inkludering av funksjonshemmede i sin idrett. Foto: Norges idrettsforbund

9 Definisjon (St.meld.nr 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmede barrierer)
Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Skader med forbigående funksjonstap defineres ikke som funksjonshemning. I idrettssammenheng kan denne definisjonen skrives slik: ”Funksjonshemning er et misforhold mellom individets forutsetninger og idrettens krav til funksjon, slik at på områder som er vesentlig for utøvelsen av idretten vil det være nødvendig med tilpasninger av aktivitet og/eller utstyr.” Eksempler på tilpasninger av aktivitet og/eller utstyr: Lydball, bruke sterke farger på utstyr, aktivitetsstol (rullestol basket) Tidligere var det vanlig med en medisinsk/individuell forståelse av funksjonshemming. Årsaken til funksjonshemmingen ble sett på som en egenskap ved en person. Denne medisinske modellen ble senere utfordret av en sosial modell der fokuset ble flyttet fra individnivå til samfunnsnivå, og man knyttet funksjonshemming til samfunnsskapte barrierer. I denne modellen er funksjonshemmingen altså noe som oppstår fordi samfunnet ikke er godt nok tilrettelagt for alle. I dag har vi en relasjonell tilnærming, hvor vi ser funksjonshemming som noe som oppstår fordi det er et misforhold mellom en persons forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. En funksjonshemming er med andre ord noe som oppstår i samspillet mellom personen og omgivelser som ikke er skikkelig tilrettelagt. Når vi sier at noen er funksjonshemmet i dag viser vi altså til en spesifikk situasjon i omgivelsene som skaper barrierer for vedkommende slik at personen blir funksjonshemmet. Eksempler på en slik situasjon kan være at en rullestolbruker ikke kommer inn i en bygning fordi den har trapp foran inngangen, men mangler rampe, eller at en hørselshemmet elev ikke får tilgang til tolk eller nødvendig teknisk utstyr (Bufdir,2015)

10 Gap-modellen Målet er å gjøre gapet mindre (tilpasse omgivelsene) og dermed redusere funksjonsnedsettelsen Gap-modellen (utviklet av Ivar Lid) viser at en funksjonsnedsettelse ikke alltid vil føre til en funksjonshemning. En funksjonshemning oppstår først når personen får sin livsførsel begrenset på grunn av gapet mellom personens funksjonsevne og samfunnets utforming/tilrettelegging. Hvis man i større grad har fokus på tilrettelegging i samfunnet, ville funksjonsnedsettelsen blitt mindre. Trapper byttet ut med ramper og heiser minsker for eksempel en rullestolbrukers funksjonshemning. En døv person blir for eksempel mindre funksjonshemmet i et miljø der mange kan tegnspråk. Målet er å gjøre dette gapet så lite som mulig. Mer info om modellen: I følge Gap-modellen oppstår funksjonshemming som et misforhold, mellom enkeltmenneskers personlige forutsetninger og samfunnets krav til deltakelse. I samspillet mellom mennesker og omgivelser kan det oppstå en friksjon når mennesker med funksjonsnedsettelse opplever barrierer i omgivelsene som hindrer deltakelse. Personen hindres da i sine evner til å fungere på grunn av omgivelsenes krav til funksjon. Det er dette forholdet som beskrives grafisk innenfor  gap-modellen. Gapet beskriver altså misforholdet mellom menneskers individuelle forutsetninger på den ene siden og omgivelsenes krav og tilpasning på den annen. Ulike tiltak kan bygge bro over denne avstanden. Gapet mellom individuelle forutsetninger og omgivelsenes krav kan reduseres gjennom tiltak som styrker individets forutsetninger, for eksempel rehabilitering, hjelpemidler og økonomiske støtteordninger. Det kan også reduseres gjennom tiltak i omgivelsene, for eksempel universell utforming av bygninger, offentlig transport og informasjonssystemer. Modellen bygger på samfunnsmedisinske forståelser av funksjonshemming og helse.

11 Spørsmål til diskusjon
Kjenner du noen med en funksjonsnedsettelse? Har dere utøvere med funksjonsnedsettelse i idrettslaget/idrettsgruppen? Det kommer en person med funksjonsnedsettelse som ønsker å trene i din gruppe - hva tenker du?

12 Hvordan møte/ta i mot en person med funksjons-nedsettelse?
Åpenhet og akseptering - Dialog med utøver/foresatte Trygghet og mestring. Realistiske krav. Foto: Norge idrettsforbund Konkretiser Bruk deltakere for eksempel Åpenhet/Akseptering: snakke med barnet (hva er best for deg?), hva trenger vi å vite om utøveren? (dialog med foresatte), skal foresatte/støttekontakt være med trenngen? Godta at alle ikke kan alt. Trygghet/mestering: Hva er fokuset til treningen og hensikten? (er det glede, deltakelse, aktivitet i seg selv, repetisjoner – tid til å mestre) Realistiske krav: Ta utgangspunktet i barnets forutsetning. Første møte med aktiviteten er viktig for utøverens videre ønske om å fortsette. Spørsmål til diskusjon; Hvordan kan du som trener skape et trygt miljø i idretten? Hva mener du skal til for at en utøver med funksjonsnedsettelse skal oppleve mestring?

13 Ulike former for funksjonsnedsettelse
Utviklingshemning Bevegelseshemning Synshemning Hørselshemning Fire hovedgrupper – viktig å påpeke at man ikke må glemme at alle er enkeltindivid (lett å sette alle i en bås) Det er store forskjeller innenfor samme type funksjonsnedsettelse, så ta utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger, behov og muligheter når du planlegger. Eksempel: Mennesker med utviklingshemming kan ha store ulikheter, og er ikke like bare fordi de har en utviklingshemming. Foto: Norges idrettsforbund

14 Utviklingshemmede Ikke en ensartet gruppe, men enkeltindivider med store ulikheter både i grad av utviklingshemning og typer av funksjonsnedsettelse. Medfødt eller tidlig ervervet kognitiv nedsettelse Kjennetegnes av langsom innlæring, nedsatt konsentrasjon og problemer med å huske instruksjoner. Stikkord ved tilrettelegging: korte setninger og konkret innhold vis og forklar, tydelig kroppsspråk begreper som før, etter, foran, ved siden av, først, sist og senere kan være vanskelige å forstå klare rutiner og regler fokuser på mestring og glede gjenkjenning og mange repetisjoner fra en gang til neste alle er forskjellige - vi må ta individuelle hensyn Hva er utviklingshemming? Skader skjedd under graviditet, fødsel eller barndom, kromosomforstyrrelser som downs syndrom, Eksempel på diagnose: Downs syndrom, autisme. Annet- Det er ikke alltid en kan peke på en bestemt årsak. Uansett årsak er miljøet av betydning for grad av utviklingshemming. Alle kan lære, men det forutsetter at omgivelsene stimulerer og gir mulighet for læring. Ingen god statistikk på andelen i befolkningen, men noen anslår 1,5 % av befolkningen. ( Lettere utviklingshemmet ikke diagnostisert eller registerte i hjelpeapparatet som utviklinshemmede). Generelt for gruppen- Langsom innlæringsevne, språkutfordringer, nedsatt konsentrasjon, upresis koordinasjon, nedsatt utholdenhet, muskelstyrke og bevegelighet. Tilleggsfunksjonshemminger som epilepsi, syn-hørsel overvekt. Utviklingshemmede er først og fremst mennesker i utvikling. Utviklingen følger stort sett normale forløp, men tempoet er langsommere og grensen for hva som kan læres varierer. Utviklingshemmede trenger stimulering, trening og støtte for å kunne utnytte sine ressurser * redusert mental funksjon * mangelfull tilpasning * tilstanden har vist seg før personen har fylt 18 år Tilrettelegging: Korte og konkrete setninger – hvorfor? Gjøre instruksjonen forståelig og kort, barn med utviklingshemning har utfordring med å huske flere beskjeder etter hverandre. Samles ved hver nye beskjed? Enkelt språk. Bruk av ironi- kan være vanskelig å forstå for noen Klare rutiner og regler: Alle skal sitte på benk når trener gir beskjeder, starter alle treninger med en samling. Vis og forklar: Ofte enklere å forstå ved å SE bevegelse og øvelsen. Eksempel: Hode, skulder, kne og tå? Begreper som før, etter, foran, ved siden av, først, siste og senere kan være vanskelig å forstå. For noen er det aktuelt å bruke tegn til tale. Gjenkjenning og repetisjon: Bruker litt lengre tid ved innlæring, ikke vær redd for å gjøre de samme øvelsene på flere treninger. Kan variere med små endringer på øvelsene. Samling før og etter trening for å gi beskjeder (gjerne underveis også for å forklare nye øvelser/aktiviteter). Foto: Norge idrettsforbund

15 Bevegelseshemmede Problemer med bevegelse og kraftutvikling.
Årsakene kan være mange, det kan være medfødte eller ervervede skader eller sykdom. Foto: Norges idrettsforbund Stikkord ved tilrettelegging ta utgangspunkt i rullestolen/hjelpemidlets muligheter ved tilrettelegging utøveren beveger seg kanskje saktere enn andre - husk å ta hensyn til dette med tanke på tempo/tid. bytt liten og rask ball med større og ”tregere” ball ta utgangspunkt i noe utøveren liker og kan progresjon - det er lov å prøve ut nye aktiviteter Begrenset bevegelsesmuligheter. Mange sitter i rullestol eller bruker andre former for hjelpemidler til forflytning. Noen har hjelpemidler som proteser, ulike rullestoler. Noen bruker ikke hjelpemidler. Eksempler på ulike fysiske funksjonsnedsettelser kan være cp, amputasjon, dysmeli og ryggmargsskadde. Bevegelseshemmede er mennesker som har funksjonsforstyrrelse i kroppsdeler som armer, bein, rygg, hofter osv. Dette kan være medfødt, skyldes en ulykke eller komme etter sykdom. Vi regner med at rundt mennesker har en eller annen form for fysisk funksjonshemning her i landet. ( Men det er ingen gode tall med helt nøyaktig antall). Eksempler på diagnoser: CP, dysmeli, ryggmargsbrokk Individuell tilrettelegging i noen øvelser- Ha alternativer til alle aktiviteter og øvelser. Bruke elementer for å senke tempo. Må volleyball spilles med volleyball? (Badeball-ballong?) Metode: Bane bevegelsene, gode øvingsbilder

16 Synshemmede Så høy grad av synsnedsettelse at det har konsekvenser for barnets utvikling og/eller daglige funksjon. En medfødt synshemming har stor betydning for motorisk utvikling. Stikkord ved tilrettelegging Trygghet - utøveren må bli kjent med salen/rommet og omgivelsene Samme plass i garderoben hver gang-når en kan orientere seg blir det mer selvhjulpent Lag kjennetegn i salen, eks signalteip, teppefliser o.l. Gi tydelig instruksjon og bruk begreper som utøveren forstår Minst mulig støy Ledsaging Blind eller svaksynt er den som har så nedsatt synsevne at det er umulig eller vanskelig å lese vanlig skrift og/eller orientere seg ved synes hjelp eller har tilsvarende problemer i den daglige livsførsel. Det er ca 3900 blinde og 6300svaksynte i Norge. Synshemmet deles inn i «3 grupper»- Lettere svaksynt, svaksynt og blind. Synet er vår viktigste sans og 80% av sansestimuliene kommer gjennom synet nordmenn har så svekket syn at de regnes som synshemmede (Kilde: Norges blindeforbund). Det er en liten gruppe barn og unge og er ofte en sammensatt gruppe der 70% har tilleggsproblemer. 20-50 år mellom hver gang det fødes et blindt barn i en gjennomsnittlig norsk kommune. Kontraster (eks- svart på gult) Om du har noen som er svaksynte, spør gjerne hvilken farge de ser best (dette kan være veldig forskjellig fra person til person) Hvor i rommet står jeg som trener? Unngå unødvendige gjenstander (gensere, baller, drikkeflasker) i sal/rom som barna kan snuble i. Tydelig instruksjon: Konkretiser, bruk begrepet som barnet forstår – unngå ord som «der borte», «legg den, der borte», « Kan du komme hit» Minst mulig støy når beskjeder blir gitt. Foto: Norge idrettsforbund

17 Hørselshemmede Noen hører litt og bruker høreapparat, mens andre har mistet hørselen fullstendig og er døve. De fleste døve bruker tegnspråk. Lær deg noen enkle tegn du bruker ofte - Stikkord ved tilrettelegging snakk tydelig, gi korte og konkrete beskjeder, og kontroller at beskjeden er oppfattet fang oppmerksomhet med tegn som av/på med lys eller trampe hardt i gulvet tegnspråktolk forklar og vis aktiviteten flere ganger stå slik at den hørselshemmede ser ansiktet ditt og kan lese på munnen holde et lavt støynivå, letter å oppfatte beskjeder visuelle instruksjonsmetoder: plansjer og ark som informerer om øvelser Gruppen hørselshemmede består av døve og tunghørte. Det er ca mennesker som bruker høreapparat i Norge. Litt mer enn 10 % av befolkningen har nedsatt hørsel. HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) opplyser at ca personer i Norge har en hørselsnedsettelse (mars 2015). De aller fleste av disse er eldre. HLF anslår at omtrent 0,25 prosent av alle barn og unge under 20 år er hørselshemmet, ca barn i Norge. I Norge er det om lag døve som bruker tegnspråk (Tall fra Norges døveforbund) . Det å ha en hørselsnedsettelse er ikke i seg selv et hinder for fysisk aktivitet, men det handler om det sosiale og kommunikasjonsmessige. Lær deg noen enkle tegn du bruker ofte -

18 Aktivitetshjelpemidler
Informasjonsfilm Mennesker med funksjonsnedsettelse kan i dag få dekket utgifter til aktivitetshjelpemidler. Søknad fremmes gjennom fysioterapeut eller ergoterapeut. Eksempel på utstyr: Sit-ski, dualski, piggekjelke, gåstol, løpesykkel, håndsykkel, rullestol. Link til film: Linker til mer informasjon; Aktivitetshjelpemidler for funksjonshemmede Unge funksjonshemmede Foto: Norge idrettsforbund

19 Tolk- og ledsagertjenester i forbindelse med idrett og fysisk aktivitet
Eksempler på ulike ordninger NB! Praktiseres ulikt i kommunene. Støttekontakt/Fritidskontakt – individuelt eller i gruppe Fritid med bistand Fritid med mening Treningskontakt - Treningskompis Tur – og treningskompis (Nordland) Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Ledsager Ledsagerbevis Tolketjenesten via NAV Ledsagerbevis er noe som brukeren her utøveren må ha for å ha rett til ledsager eller støttekontakt Foto: Norge idrettsforbund

20 Andre støtteordninger
Spillemidler til utstyr Oppstarts- og utviklingsstøtte til idrettsskoler. Kommunal støtte fra kultur-, helse- og sosialetaten. Lokale aktivitetsmidler til idrettslag via idrettsrådet (LAM) Fond og stiftelser. Legatsiden Transport (TT-ordningen via fylkeskommunene) Kontakt din særkrets eller særforbund for mulig støtte til oppstart, utstyr og lignende. Info om TT: hvordan det virker I Oslo: I utgangspunkt er Tilrettelagt Transport (TT) for de som ikke kan kjøre selv og heller ikke kan bruke offentlig transport. Transport (TT-ordningen via fylkeskommunene) Info oppstarts/utviklingsstøtte idrettskoler Lokale aktivitetsmidler (LAM): dette er en pott penger som fordeles av Idrettsrådene til idrettslagene i kommunen hvert år. I retningslinjene er det beskrevet at idrettslag som kan vise til aktive medlemmer med funksjonsnedsettelse skal ivaretas spesielt.

21 Linker til idéer/opplegg
Beitostølen helsesportsenter

22 Hvor finner du mer info? Nettsider. Idrettsforbundet.no Og klikk på fanen paraidrett (Idrett for funksjonshemmede) Fagkonsulent PARA-idrett i FYLKE: NN, Tlf xx xx xx xx