Gode lokaler til musikkformål

Presentasjon om: "Gode lokaler til musikkformål"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Gode lokaler til musikkformål
Jon G. Olsen Norsk musikkråd - anleggsutvalget LEDERMØTE NMR 1998 INNLEDNING Presentasjon gjort ved Norsk musikkråds ledermøte høsten 1998

3 Anleggsutvalget Formål Sammensetning Arbeid til nå Veien videre
Anleggsutvalgets formål er å bidra til å gi musikklivets utøvere god til gang til lokaler av god kvalitet for den musikkutøvelse som skal finne sted, for alle og innen alle musikkgenre. Utvalgets sammensetning er i dag Sigmund Omang, Oslo musikkråd Erling Johansen, Norsk Jazzforum Jon G. Olsen, Akershus musikkråd Til nå har arbeidet vært konsentrert hovedsakelig om to hovedområder: Akustikk og akustiske forhold Fokusere på tilgang til lokaler, både til øving og til konserter Det videre arbeidet vil også i første rekke konsentrere seg om noen få hovedområder: Tilgang til lokaler Veiledning ved bygging av nye lokaler og ombygging av eldre lokaler Fokusere på viktigheten av gode lokaler, og kvalitetskriterier, herunder akustikk - men også lysforhold, ventilasjon, teknisk utstyr, annet utstyr mm

4 Hvorfor viktig akkurat nå?
Gjennomslag i departementet Høringsinstans Vi blir hørt sentralt og lokalt Store investeringer i bygg Stadig viktigere å sikre gratis øvelokaler Konsertlokalene blir stadig dyrere VIKTIG FOR ALLE Nødvendig med sentral kompetanseoppbygging Anleggsutvalget arbeidet i lang tid for bli en høringsinstans for Kultur-departementet ved godkjenning av nye kulturhus, og etter mange års arbeid har NMR fra 1998 som eneste eksterne organ oppnådd denne status. Vi har allerede i 1998 sett flere eksempler på viktigheten av dette. (Ullensaker / Rena / Stranda / Nord-Trøndelag / Oslo m.fl) En annen effekt er den signaleffekten dette gir i andre sammenhenger. Våre akustikk-krav legges til grunn for stadig flere ombygginger og nybygg, også der Kulturdepartementet ikke gir støte (for eksempel skolebygg). Våre råd lyttes til både sentralt, regionalt og lokalet. Denne statusen er helt sentral, og gir oss gode muligheter til å påvirke ikke minst de akustiske forhold ved nybygg og store ombygginger. Samfunnet investerer store summer hvert år i offentlige bygg, også bygg som vi benytter. Selv om statstilskuddet til kulturhus dessverre er redusert til bare ca 40 millioner i 1998, utgjør byggene er samfunnsinvestering på langt over 1 milliard! Og i tillegg kommer skolebyggene, der aulaene, samlingssalene, rom som vi bruker til øving med mer langt overgår disse tallene. Å sikre at disse investeringene er tilpasset våre formål må derfor sies å være meget viktig. Vi opplever et stadig større press på øvingslokalene for våre lag. Tilgangen begrenses, stadig oftere blir vi avkrevd lokalleie, lokalene er lite tilpasset våre formål, det er sjelden disponibelt lagerlokale i nærheten, nye skolebygg bygges uten samlingssaler osv - kort sagt, øvingssituasjonen forverres, vi slipper ikke lenger inn så lett som tidligere. Vi opplever at stadig flere av våre lag må kjempe med VO-loven i hånd for å få sin lovmessige gratis-tilgang til lokalene. Vi må stå på barrikadene enda mer enn før.

5 Akustikk God akustikk fins ikke ”God akustikk” FOR …………..
Ofte motstridende krav Prioritering helt sentralt ut fra bruk Høringsrett Kompetanse Tid Veiledning lokalt/regionalt/sentralt Vi har arbeidet mye med akustikk, selvsagt fordi dette er viktig. Det er ikke tilfeldig at oppsvinget for Oslo-filharmonien kom samtidig med det nye konserthuset. Det er ikke tilfeldig at Lillestrøm Musikkorps tok det siste steget opp på den internasjonale korps-himmelen etter at Lillestrøm Kulturhus - spesielt tilpasset korpsakustikk - ble ombygd. Og like viktig er det for alle amatørmusikkgrupper og profesjonelle musikkgrupper å ha gode øvingsforhold. Det fins ikke god akustikk!!! ”God akustikk” har ingen mening uten i forhold til et spesifikt bruksområde. God akustikk for symfoniorkester er katastrofal for storbandet. Og en flott akustikk for skolekorpset er like katastrofal for amatørkoret. For ikke å snakke om topp kor-akustikk brukt av et rockeband. Forskjellig bruk har forskjellige krav, og dette må vi forholde oss til. Det er helt nødvendig å foreta valg - hva slags musikkformål skal lokalet brukes til. Å tro at det kan brukes til alt er å lure seg selv. Vi må få kommuner og fylker til å forstå dette, og gi oss lokaler tilpasset den bruk det lokale musikklivet trenger. Vi har fått høringsrett for lokale og regionale kulturhus. Dette er flott, men krever også av oss at vi gjør en god jobb. Ellers gjør vi bare vondt verre. Vi må ha tilgang på nødvendig kompetanse for å uttale oss, kompetanse som ofte må argumentere med lokale byggeherrer, tekniske eksperter og akustikere for å få gjennomslag for våre krav. Vi må også ha kompetanse for å kunne lese de nødvendige dokumenter og tegninger som produseres, og uttale oss på bakgrunn av dette. Ikke minst må vi ha strategisk kompetanse for å kunne gå inn i planer på et tidlig stadium, og drive aktiv politisk påvirkning. Vi må ha tid til å gjøre en god jobb, ofte er høringsfristene meget korte, men det er nødvendig å følge med og gi uttalelsene i rett tid (jfr. Oslo). Og vi må kunne gi veiledning på alle nivåer, både lokalt, regionalt og sentralt, overfor departementet.

6 Akustikk -- produkter Bedre akustikk Bedre akustikk 2 - ute
Musikk og akustikk God akustikk Foredragspakke om akustikk Krav til akustikk Og hva har vi så gjort? - Jeg velger å dele opp denne presentasjonen i to deler, dels akustikk og dels andre forhold. Vi startet opp med å lage et hefte om praktiske tips om forbedring av lokaler til musikkformål. Dette arbeidet ble gjort i Akershus musikkråd, med meget faglig påholden penn fra et av Europas mest velrenommerte akustiske miljøer - SINTEF i Trondheim. Basis for arbeidet var både Svein Strøms unike erfaring, og flere omfattende akustiske undersøkelser av musikklokaler i Akershus. Dette heftet ble fulgt opp av et nytt hefte fra Akershus musikkråd - ”Bedre akustikk 2 - ute”, som tok for seg musikkutøvelse i friluft, paviljonger og utescener osv. Samtidig kom det første anleggsutvalget i NMR i sving, og dialogen med KD startet. Den neste publikasjonen var ”Musikk og akustikk”, der Asbjørn Krokstad fra SINTEF var fagakustisk ansvarlig. Etter dette arbeidet vi lenge - stadig i tett samarbeid med Svein Strøm - med sikte på å finne en standard for forskjellige typer akustikk, krav som vi kunne stille til for eksempel et korps-lokale. Samtidig ønsket vi å finne en metode for å kategorisere konsert- og øvingslokaler, ”gi dem en tall-karakter” som viste hvor godt de var tilpasset forskjellig bruk. Dette var helt nybrottsarbeid, og etter flere års arbeid, herunder både dialog med utenlandske fagakustikere, prøveregistreringer, flere måter å presentere materialet på, ga NMR ut klassifikasjonsmetoden ”God akustikk”. Denne - og forarbeidene til metoden - ble også utgitt som en foredrags- /kurspakke, med foredragsnotater og transparenter. Noenlunde samtidig kunne vi konkretisere våre krav til musikklokalene, og vi kunne presentere våre krav til musikklokaler, avhengig av type musikklag og -bruk. Parallelt med dette arbeidet hadde vi kontinuerlig dialog med KD, noe som resulterte i at våre krav ble tatt inn som en forutsetning for å søke om statsstøtte til lokale og regionale kulturbygg, med virkning fra 1998.

7 Et sted å være Tilgang Forskjellige formål Tilpasset Øvelser Konserter
Lager Møter, kontorplass mm Tilpasset Akustikk Andre forhold De siste årene har det blitt stadig viktigere å bistå våre lokale medlemslag med innsats knyttet til det å få tilgang til lokaler. Det hjelper lite at det finnes lokaler, dersom disse ikke er tilgjengelige, det være seg fordi vaktmester ikke vil, fordi det er for dyrt å leie lokaler, fordi kommunen ser på muligheter for inntjening for sine lokaler, fordi våre medlemmer bråker for mye, fordi vi sliter for mye på lokalene, fordi det blir for dyrt for kommunen å vaske skolen to ganger pr dag, fordi, fordi, fordi. Og det bør heller ikke være uoverkommelig å arrangere en ekstraøvelse på forholdsvis kort varsel, eller et seminar. Og vi trenger jo ikke bare lokaler til ett formål. De aller fleste av våre medlemslag gjør en uvurderlig innsats for samfunnet - for befolkningen og for medlemmene. Det skulle bare mangel at samfunnet ikke stiller opp med lokaler til driften.Lokaler til øvelse, tilgang til lagerlokaler, hvis nødvendig i nærheten av øvingslokalene er en nødvendighet for de fleste av oss. God tilgang til konsertlokaler, uten at det koster så mye at vi heller velger å holde konserten i gymsalen på skolen burde være en selvfølge. Ikke minst for lokalbefolknings skyld. Og en del av oss ønsker også tilgang til møtelokaler, plass for foreningsarbeid med mer uten å bruke kjøkkenbenken hos sekretæren. Slike lokaler kan selvsagt deles med andre organisasjoner, men vil like fullt være en berikelse for det lokale organisasjonsliv. At lokalene til en viss grad er tilpasset våre behov burde jo si seg selv, men her har vi i mange tilfeller en lang vei å gå. Det er ofte slik at de beste lokalene er de minst tilgjengelige. Avhengig av hvem av oss vi snakker om, har vi alle spesielle forhold å ta hensyn til. Noen trenger mye strøm, andre tilgang til tavle - noen må ha et piano mens andre ønsker å holde på til kl En del av oss lager så mye lyd at det er vanskelig for AOF å ha engelsk-kurs i rommet ved siden av. Noen har slagverk og annet utstyr å pakke opp eller bære fram. Noen ganger trenger vi mange rom, andre ganger bare ett rom. Behovene varierer, her må vi ta utgangspunkt i de lokale forholdene.

8 Et sted å være -- forts VO-loven § 20 Skolen som lokalt kulturhus
Politisk arbeid i Oslo Ny undersøkelser i flere fylker VO-lovens § 20 sier at ”det offentlige skal stille lokaler gratis til disposisjon for opplæring som omfattes av denne lov”. Dette hjelper oss langt på vei, men det er jo ikke all vår opplæringsaktivitet som faller inn under loven. Teoretisk sett innebærer dette at voksenkoret har krav p og får ha sine prøver gratis på skolen, mens skolekorpset må betale!! Og loven har flere begrensninger som passer oss dårlig: Gjelder bar mandag-fredag, kun til kl og også på andre måter kan kommunen begrense denne tilgangen. Uansett - loven er god å ha. Skolene bygges i dag også som lokale kulturhus. Denne dimensjonen har særlig Oslo musikkråd fokusert på, med stor suksess. De har gjennomført en meget interessant undersøkelse, og fulgt opp dette i samarbeid med anleggsutvalget gjennom småskriftet ”Skolen som lokalt kulturhus” - som i likhet med ”God akustikk 1” er spredt i stort antall over hele landet, og har blitt trykket i nytt opplag. Oslo musikkråd har også gjennom sitt musikkpolitiske arbeid i flerfe år fokusert på dette, og har nå kommet i hørings-posisjon ved nybygg av skoler. Det er fortsatt langt fram, og nå begynner det virkelige arbeidet - men dette viser at arbeidet nytter. Men en ting er å bli høringsinstans, nå må det skaffes kompetanse for å følge opp dette. Og forhåpentligvis kommer andre fylker etter. Anleggsutvalget har nå initiert en landsomfattende undersøkelse om de lokalene som det lokale musikklivet benytter. Undersøkelsen bygger dels på Oslos undersøkelse, dels på arbeid som er gjort av Norsk Jazzforbund og dels på andre erfaringer. Vi håper at svarene på denne undersøkelsen vil gi oss et enda bedre grunnlag for vårt videre arbeid.

9 Hva er gjort -- organisasjonene
Lokale lag fra organisasjonene i fokus for alt arbeide Viktig for alle, uansett genre og organisasjon Bevisstgjøring av viktigheten av gode akustiske forhold Produksjon av materiell Når denne saken ble presentert på styremøtet i NMR i september ble det reist spørsmål hva vi har gjort for medlemsorganisasjonene, og på hvilken måte en eventuell økt satsing på anleggsutvalgets arbeid vil være nyttig for organisasjonene. For det første har fokus for alt det arbeide som er gjort vært behovene for medlemsorganisa-sjonenes lokale lag. Det er her behovene kommer fram, det er de lokale lagene som kjenner lokal-problemene p kroppen. Det er disse som sliter med dårlig akustikk og til dels må betale dyrt både for øvings- og konsertlokaler. Det er nettopp dette fokus anleggsutvalget har hatt i hele sitt arbeide. Jeg har forsøkt å vise at gode lokaler er like viktig for alle, uansett genre og organisasjon. Dette er en god sak for det enkelte lag, for den enkelte organisasjon. Samtidig er det også en god sak for oss alle sammen, og dermed også for fellesskapet. Bevisstgjøring av viktigheten av gode akustiske forhold har vi forsøkt å gjøre noe med, men dette har vist seg vanskelig. En økt bevissthet omkring dette bør kunne skje i samarbeid med organisasjonene, og organisasjonene kan gjerne samarbeide med anleggsutvalget om dette. Det finnes nå som nevnt standarder for for eksempel god kor-akustikk, dette er det viktig å formidle til korene gjennom kor-organisasjonene. Det materiellet som er laget er tilpasset ikke-fagfolk, og beregnet på bruk i lokalsamfunnene. Språkbruken er tilpasset kunnskapsnivået i de lokale medlemslagene, og de råd som gis kan i mange tilfeller bruukes direkte - og er i mange tilfeller brukt direkte, både av kor, korps og andre. Anvisninger på reflektorer for å øke etterklanger, anvisninger åp spaltepanel for demping av etterklang er eksempler på lett tilgjengelige oppskrifter som en rekke lokale lag og musikkgrupper (og selvsagt også kommuner, fylkeskommuner og andre) har benyttet seg av. Vi føler at dette fokus på lokale lag bør prioriteres også i framtidig produksjon av materiell, kanskje supplert med mer teknisk materiale for fagfolkene.

10

11 Hvad nuh …….. ? Sigmund Veiskille Hovedproblemet: egen suksess
Følge opp, eller dempe ambisjoner Se på idretten Kinoproblemet Skoleutbygging Kompetanse og TID Store investeringer Ved et veiskille Hovedproblemet: egen suksess Enten følge opp, eller dempe ambisjoner Se på idretten Kinoproblemet Storstilet skoleutbygging med nye utfordringer, bl.a. større press på kvadratmetrene, ingen samlingssaler, ingen bomberom Viktig med Fagakustisk kompetanse Byggteknisk kompetanse Strategisk kompetanse TID til veiledning og seriøs oppfølging Statstilskuddet på 1 mill til lokale kulturhus utgjør 2%-5% av byggekostnadene. Til regionale bygg - 5 mill - utgjør 3%-10% av byggekostnadene. Dette betyr at byggeomfanget er over 500 mill kr pr år, trolig opp mot det dobbelte (for kulturhusene) - skolebyggingen kommer i tillegg og er vesentlig større (og kanskje viktigere).