Rom for et fremragende, grønt universitet

Presentasjon om: "Rom for et fremragende, grønt universitet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rom for et fremragende, grønt universitet
- og for kunnskapsbyen Oslo Masterplan for UiOs eiendommer

2 Dagens finansieringsordning
Agenda Visjon og mål Dagens situasjon Dagens finansieringsordning Viktige prosjekter som trenger finansiering Nye finansieringskilder Organisasjon og beslutningsstruktur Eiendom - mye sentralt Innblikk ordninger vi har i dag Fakta orientert Hva som ligger til grunn ideologisk i MP Hvilken dialog med fagmiljøene Og visjon for utvikling Pres på min Opptatt av organisasjons og styringsstruktur Hvordan styres penga? Det vi gjør på Sophus Bugge - begrunnelse + betydning Arealkartlegging - kost Makro - hvor stor andel av UiOs budsjett brukes til EA, urolig for, tendens over til, mer ansvar og mindre berner, vedlikeholdsetterslep, vekster større ipersoner enn areal Beslutnignsutfordringer Miljø - betrakninger

3 Vedtatt av universitetsstyret 23.6.15:
Masterplan for UiOs eiendommer skal sikre en helhetlig og profesjonell eiendomsforvaltning og skal være premissgivende for videre utvikling og arbeid med eiendomsmassen som UiO forvalter. Masterplanen viser hvordan vi gjennom tydelige prioriteringer og god eiendomsforvaltning skal bygge opp under våre viktigste samfunnsoppdrag – forskning, utdanning og formidling.  - Rektor Ole Petter Ottersen 

4 Masterplanen legger rammene for utvikling av eiendommene så de blir funksjonelle for fremtidens bruk
Overordnet styringsdokument Dagens situasjon Visjon og mål Føringer og prioriteringer for universitetets eiendomsutvikling Formålet: å sørge for at UiO har arealene de trenger for å nå målene og ivareta virksomheten på en god måte

5 Bygningsmassen må gjøre det mulig å innfri UiOs ambisjoner om å være et internasjonalt ledende universitet med moderne læringsmiljø, fremragende forskningsmiljø og omfattende utadrettet formidling.

6 Masterplan beskriver Visjon og mål Dagens situasjon Viktige prosjekter
Finansieringskilder Masterplanen legger føringer og prioriteringer for utvikling av eiendommene slik at de blir funksjonelle for fremtidens bruk på: kort sikt ( ) mellomlang sikt ( ) lang sikt ( )

7 Visjon og mål Visjon og mål

8 Vår visjon er å skape rom for et fremragende, grønt universitet – og for kunnskapsbyen Oslo
BREEAM Excellent

9 Forskning Utdanning Formidling
Eiendomsutviklingen og -forvaltningen ved UiO skal innrettes mot å være fremragende på å løse UiOs unike behov for arealer for forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Forskning Utdanning Vi skal bare eie eiendommer som støtter kjernevirksomheten: forskning, utdanning og formidling Vi skal ikke binde opp kapital ved å eie andre typer eiendommer som tar ressurser bort fra kjernevirksomheten. Arealbehov UiO har for bygninger som ikke støtter kjerne-virksomheten, skal UiO som hovedprinsipp leie. UiO skal kunne leie eiendommer til kjernevirksomhet for å skaffe nødvendige lokaler som UiO ikke kan erverve selv. I slike tilfeller skal UiO alltid sikre seg en opsjon på å kjøpe eiendommen etter et visst antall år eller hvis den skal selges. Formidling

10 Vi vil konsentrere campusutviklingen rundt UiO:Blindern, UiO:Sentrum og UiO:Tøyen
Studentene ønsker en åpen og levende campus som bidrar til trivsel, trygghet, samarbeid og tverrfaglighet Økt servicetilbud Næringslivssamarbeid Skaper innovasjon Forbereder studenter på arbeidslivet Åpne førsteetasjearealer Student- og forskerboliger inn på campus Flotte parker

11 Vi skal være dyktige på forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygninger for kjernevirksomhet Laboratorier Læringsmiljø Arbeidsplasser for studenter, forskere og andre ansatte

12 Dagens situasjon Bygningsmassen

13 Nøkkeltall for UiO 2015 472 000 kvm eies 110 000 kvm leies
UiO : Sentrum Nøkkeltall for UiO 2015 kvm eies kvm leies 686 mill. kr i internhusleie 180 mill. kr til vedlikehold (fast) 184 mill. kr til satsinger (variabel) kvm fortetningspotensial på UiO:Blindern Internhusleie: 686 mill. kr Drift og forvaltning: 85 mill. kr Større vedlikehold og investeringer: 180 mill. kr Satsinger: 184 mill. kr Teknisk vedlikeholdsetterslep: 2,8 mrd. kr Funksjonelt oppgraderingsbehov: 5,8 mrd. kr

14 Det tekniske oppgraderingsbehovet er på 2,8 mrd kr og det funksjonelle på 5,8 mrd kr – totalt 8,6 mrd. I 2013 gjennomførte UiO en grundig kartlegging av teknisk tilstand, egnethet og tilpasningsdyktighet for bygningsmassen. Gjennomsnittlig tilstandsgrad på våre eide bygninger er 1,43 på en skala fra 0 til 3 der 0 er best. Tilstandsgrad måles i skala fra 0-3, der 0 er best. Gjennomsnittlig tilstandsgrad for UiOs eide bygninger er 1,43. Ambisjon for gjennomsnittlig tilstand skal være 1,2. Ingen bygninger skal ligger under 2,0.

15

16 Dagens finansieringsordninger

17 I dag finansieres oppgraderinger og vedlikehold av eksisterende bygninger av bevilgninger fra UiOs styre Årlig rammebevilgning på 180 mill. kr til Større vedlikehold og investeringer til å opprettholde tilstanden på bygningsmassen og møte brukernes behov for mindre endringer Midler til større Satsinger varierer fra år til år som brukes til prosjekter på over 20 mill. kr

18 Tildelte midler 2015

19 UiOs hovedkategorier av prosjekter
Disponeres av eiendomsdirektøren i hht fullmakt 250 kr pr kvm 180 mill Veksler Bevilges av UiOs styre

20 Porteføljestyringsmodellen
Myndighetspålagte prosjekter (1) Alvorlige avvik på lov / forskrift (HMS) (2) Pålegg om kapasitetsøkninger fra departementet Vedlikeholdsprosjekter Brukerbehov Tverrfaglighet Fremragende forskning Samarbeid med eksterne Vedlikeholds-plan Arbeids- og læringsmiljø, studentvelferd Formidling 118 mill kr 62 mill kr Forsiden av porteføljeslide Foil 8 fra Holte, legge inn penger Legge inn innmeldingsveier BAH oppdaterte slider med korrgierte farger OBS! Kategoriene endret, må besluttes i ELG – AAL følge opp! Vedlikeholdsplan utarbeides og prioriteres av EA basert på tilstandsgrad og faglige vurderinger Meldes inn av brukerne til EA to ganger i året i forkant av dialogmøtene Prioriteres i hht kriteriene i portefølje-styringsmodellen

21 Økt arealbehov og nybygg kan finansieres
som bevilgning over statsbudsjettet gjennom Statsbyggs kurantordning med påfølgende leie ved leie i det private markedet 1. Økt arealbehov og nybygg kan finansieres som bevilging over statsbudsjettet Strenge krav til godkjenning, UiOs prosjekter konkurrerer om finansiering, uforutsigbar framdrift. 2. Økt arealbehov og nybygg kan finansieres gjennom Statsbyggs kurantordning med påfølgende leie Statsbygg blir eier av bygningen, og UiO betaler leie 3. Økt arealbehov kan finansieres ved leie i det private markedet Universitetet kan leie i det private markedet og betale markedsleie.

22 Dagens finansieringsmodeller og rammer er ikke tilstrekkelige til å dekke oppgraderingsbehovet på 8,6 mrd kr - derfor må vi finne nye måter å finansiere oppgradering og vedlikehold av eiendomsmassen. Det er i dag bare én finansieringsmodell for oppgradering, og det er over UiOs eget budsjett. Samtidig står vi overfor ekstremt kostnadskrevende oppgraderinger i de nærmeste årene. Disse finansieringsmodellene er, med dagens rammer, ikke på noen måte tilstrekkelige til å dekke behovet for teknisk og funksjonell oppgradering av UiOs eiendomsmasse og økte arealbehov.

23 Viktige prosjekter

24 FORUTSETTER FINANSIERING
Nye bygninger er utenfor rammen av hva UiO kan finansiere selv og må bevilges over statsbudsjettet FORUTSETTER FINANSIERING

25 Prioriterte prosjekter der UiO i samarbeid med KD må finne finansiering for mange av prosjektene

26 FORUTSETTER FINANSIERING FORUTSETTER FINANSIERING
BREEAM Excellent Brøggers hus 329 mill. kr Største prosjektet i UiOs regi Magasiner Økern leieavtale Erstatter magasinbygg Tøyen Sophus Bugges hus 156 mill. kr Læringsmiljø FORUTSETTER FINANSIERING FORUTSETTER FINANSIERING Brøggers hus: Ikke annet enn normalt vedlikehold er gjort siden ferdigstillelse av bygningen i Dette er det største oppgraderingsprosjektet UiO noensinne har gjort selv. Som brobygger mellom samfunnet og universitetet, har museene en unik rolle gjennom sin utadrettede formidlingsvirksomhet. Her vil oppgradering og nybygg være sentrale virkemidler. (Strategi 2020) Universitetsmuseene skal utnyttes bedre, for å skape økt interesse for forskning og for universitetet. (Strategi 2020) Et av UiOs sentrale mål er kunnskapsformidling til publikum, og museene er den kanskje viktigste kanalen for å nå ut til folk flest. (Masterplan juni 2015) På Tøyen har Universitetet i Oslo en unik kontaktflate mot publikum og stort potensial for økt formidling om det legges bedre til rette for det. (Masterplan juni 2015) Prosjektet: Forvandling fra magasinbygg til formidlingsbygg Bedre tilgjengelighet Fleksibilitet for utstillingene Forbedring av fasilitetene Bygningsmessig oppgradering Detaljprosjekt starter nå. Planlagt byggestart 1. kvartal Ferdig 4. kvartal 2019. Georg Sverdrups hus 40 mill. kr Læringsmiljø Høyblokkene mill. kr stk. Forutsetning før Nedre Blindern Samlokalisering JUS leieavtale Økt tilstedeværelse i sentrum

27 Finansieringskilder

28 Tøyenfondet til oppgradering
Vi ønsker å avvikle Tøyenfondet på 130 mill. kr og bruke midlene til oppgradering av UiOs bygningsmasse. Vi vil eie tomtene der bygningene for kjernevirksomhet står - tomtefeste er dyrt Tøyenfondet Etablert 1920 etter eiendomssalg knyttet til Tøyen hovedgård Mål: Finansiere kjøp av eiendommer til UiO på Blindern UiO kan kjøpe eiendom for inntil 10 mill. kr uten KDs samtykke Større kjøp må avklares med departementet i forkant Innestående per mai 2015 er cirka 130 mill. kr Fondet har de siste årene blitt brukt til å kjøpe forskerboliger

29 Vi vil øke arealeffektiviteten og revidere internhusleie-ordningen for å frigjøre midler til oppgradering 10 % arealeffektivisering sparer 81 mill. kr årlig Effektiv arealbruk er viktig for bærekraftig drift Norm for kontorarbeidsplasser Dagens husleieordning dekker kun driftskostnader, ikke vedlikeholdskostnader Nye husleieordning bør gi incitamentet for mer effektiv arealbruk hos enhetene ta inn føringer fra KDs utredning av internhusleie 10 % arealeffektivisering sparer drifts- og vedlikeholdskostnader på 81 mill. kr årlig før oppgraderingsbehovet er regnet inn. Omfanget av mindre leieforhold kan også reduseres.’ Det skal utarbeides en norm for kontorarbeidsplasser ved UiO som: gir velfungerende og fremtidsrettede arbeidsplasser svarer på brukerens behov for trivsel og godt arbeidsmiljø bidrar til produktivitet, god samhandling og bærekraftig arealbruk Normen skal legge til grunn en innebygget flerbruksmulighet (generalitet) og en tilpasningsmulighet (fleksibilitet) til å møte de utfordringene nye arbeidsformer setter til arealene. Ny internhusleieordning vil ikke løse finansieringsbehovet med mindre det bevilges mer penger fra departementet.

30 Avhendingsinstruksen
Avhendingsinstruksen begrenser mulighetene for å selge eiendommer som kan finansiere vedlikehold og utvikling av eiendomsmassen. Det er behov for å avklare med KD og FIN muligheten for å avhende eiendommer til markedspris, også i tilfeller der andre statlige institusjoner er interessert i eiendommen. Avhendingsinstruksen setter en del begrensninger på UiOs muligheter til å selge eiendommer for å finansiere vedlikehold og utvikling av resterende eiendomsmasse.

31 Salg av eiendommer Eiendomssalg må støtte UiOs strategi for eiendomsutvikling og -forvaltning Vurdere salg av bygninger som er dårlig egnet til formålet har dårlig tilpasningsdyktighet ikke ligger sentralt på UiO:Sentrum, UiO:Blindern eller UiO:Tøyen forskerboliger verdt ca 120 mill kr UiO kan leie bygninger som ikke er til kjernevirksomhet Styret beslutter salg som enkeltsaker De fleste av UiOs eiendommer som det kunne være aktuelt å avhende, ligger i sentrale og ettertraktede deler av Oslo. Det er behov for å avklare med Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet muligheten for å avhende eiendommer til markedspris også i tilfeller der andre statlige institusjoner er interessert i eiendommen.

32 Og helt til sist… Vi må dra lasset sammen for å skape fremragende forskning, moderne læring og utadrettet formidling Samarbeid om å skaffe finansiering 8,6 mrd kr