Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Presentasjon om: "Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)
                                                                                                                                Forside RSHU RSHU Regionalt senter for helsetjenesteutvikling Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) RSHU- hvem er vi og hva gjør vi Etableringen av Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling skjedde i 2014 – og kom som en følge av forbedringsprogrammet Både helsetjenesteutvikling og tjenesteinnovasjon er viktig for å bidra til en fremragende helsetjeneste og fremragende behandling i helseregion MN. Egne websider Websiden:

2 Overordnet mandat Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) skal bidra til: høy faglig kvalitet god pasientflyt god ressursutnyttelse ved St. Olavs hospital HF, Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Møre-og Romsdal HF. Senteret skal bidra til å utvikle samarbeidet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten i regionen. Med de utfordringer vi står foran blir dette et viktig arbeid. Det er en samvariasjon mellom og kvalitet og god ressursstyring og ressursutnyttelse. Samhandlingsreformens intensjoner må i større grad utvikles og implementeres.

3 Handlingsplanen RSHU skal bistå ledelse i helseforetak med beslutningsstøtte for å sikre hensiktsmessig organisering og effektiv ressursutnyttelse.  RSHU skal bidra til utvikling, implementering og evaluering av standardiserte pasientforløp i helseregion Midt-Norge, inklusive primærhelsetjenesten. Ved etableringen av nytt EPJ/PAS skal RSHU ha en koordinerende rolle mellom HFene i samhandlingen med programkontoret for Helseplattformen. .

4 Handlingsplanen RSHU skal bidra med helseøkonomiske vurderinger. RSHU skal bygge et kompetansemiljø i helselogistikk i samarbeid med universitet/høyskolesektor. RSHU skal samarbeide med kvalitetsregistre for å vurdere kvalitet, pasientsikkerhet, variasjon i bruk av helsetjenester og pasientforløp.

5 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)
Styringsgruppen RSHU Regionalt fagdirektørmøte Forskere/statistikere, helseøkonomer, epidemiolog Helsefaglige rådgivere, forløpsveiledere Siv.ing- kompetanse logistikk, optimering og simulering Fagdirektør/ Daglig leder St. Olavs hospital Lederteam, RSHU Dette kartet viser organiseringen av RSHU for å understreke at det ikke bare er et organ for Stolav, men for hele regionen Regionale styringsgruppe Deltakere fra alle HF inn i lederteamet -. kompetanseområder

6 Ledergruppe for senteret
Runa Heimstad (gynekologi og fødselshjelp), Fagdirektør Johan Fredrik Skomsvoll (revmatolog/samfunnsmedisiner), daglig leder/medisinskfaglig rådgiver Aud Hiller (sykepleier/forløpsveileder) Koordinator forløpsveiledere Birger Endreseth (gastrokirurg), klinikksjef Kirurgisk klinikk Kjell Åsmund Salvesen (gynekolog), klinikksjef Kvinneklinikken Per Olav Østbyhaug (ortoped) seksjonsoverlege og forsker Randolf Terje Vågen (psykiater), Medisinskfaglig rådgiver, Divisjon psykisk helsevern. Representant for HMR og HNT er planlagt å delta fra høsten 2018 Bredt sammensatt med ulik kompetanse og erfaringsgrunnlag God faglig bredde i ledergruppen og klinikksjefer deltar slik at både utfordringer og løsningsmodeller drøftes i fellesskap med klinikkståsted. Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

7 Budsjett og stillinger
Ca 13 årsverk pr dags dato Ca 50% av stillinger finansiert av St. Olavs hospital Ca 50% av de andre stillinger- ekstern finansiert (øremerkete midler fra HMN/HOD/Forskningsrådet/NTNU) Totalbudsjett 20.9 mill (inkludert eksterne prosjektmidler) Medisinske kvalitetsregister er lagt i styringslinjen under RSHU- som egen seksjon

8 Innsatsområde Helsetjenesteutvikling og innovasjon
RSHU Regionalt senter for helsetjenesteutvikling Innsatsområde Helsetjenesteutvikling og innovasjon Helseplattformen- utvikling, innføring, standardisering og evaluering Standardiserte Pasientforløp- implementering og kliniske studier Helsetjenesteutvikling og innovasjon er vårt satsingsområde: RSHU ble etablert i 2014 i forlengelsen av forbedringsprogrammet med hovedfokus på standardiserte pasientforløp. I tråd med visjonen om fremragende behandling er høy faglig kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse sentralt En god samhandling mellom 1. og 2linjetjenesten er viktig i helhetlige pasientforløp Kompetanse innen statistikk/forskning og evalueringsmetodikk, epidemiologi, innovasjon, logistikk, helseøkonomi og klinisk IKT Vi jobber både for St. olav og regionen (regionalt: SPF, HP og logistikk/ressursutnyttelse spesielt) Prosjekt og oppdragsporteføljen er nå mye større enn tidligere og for å poengtere vårt utviklingsarbeid og til dels innovasjon skjer på flere fronter har vi laget denne figuren. Analyse og tiltaksarbeidet skal peke på nye innovative løsningsmodeller for bedre kvalitet og bedre ressursutnyttelse. Eksempler: pasientforløp –regionalt og lokalt, pasienterfaringer i SPF, pågående arbeid med pakkeforløp for hjerneslag som vil bli implementer både akuttfase og rehabilitering, ta i bruk nye metoder (støtte nasjonalt beslutningsforum) –dokumentasjon og kost/nytte, aktivitets- og bemanningsanalyser, turnusplanlegging, akuttstuelogistikk, MR kapasitet i pasientforløp/kreftforløp, organisering og logistikk innen PH/rus i alle HF (holde frem BUP),. Standardisering og innføring av HP – involvering av kliniker og hva det vil bety for oss i årene som kommer (harmonisere måten vi jobber på i alle HF slik at nytt EPJ understøtter dette- prosesser og arbeidsflyt i pasientforløpene våre) Helseøkonomisk evaluering/ Logistikk, optimering og simulering av pasientflyt og arbeidsflyt Ressursplanlegging og ressursutnyttelse

9 Hvordan kan RSHU bidra inn i det regionale arbeidet ?
Bidra til å initiere og fasilitere prosjekter i regionen, og understøtte lokal prosjektledelse Rådgivning Bistå med analysekompetanse i samarbeid med lokal analysekompetanse RSHU skal bidra i implementeringsarbeidet vedr standardiserte pasientforløp/pakkeforløp Implementeringsarbeidet gjøres i linjen og klinikksjefer og avdelingssjefer har et hovedansvar for implementering og etterlevelse Bidra med effektvurdering og gevinstrealisering Når det gjelder effekter er det ikke bare behandlingseffekter og kvalitet, men også vedr kapasitet, og økonomi

10 Synliggjøring og mere samarbeid i St
Synliggjøring og mere samarbeid i St. Olavs hospital, med NTNU og med andre HF i HMN Hvilke behov er det i foretakene og i klinikkene og hva kan RSHU tilby ? Besøker hovedledelsen/direktørgrupper i helseforetak i HMN Stiklestadsamlingen – regional samling i mars 2018 St.Olavs hospital: besøke klinikker høsten 2018 Øke samarbeidet med NTNU og ulike relevante institutter – vinn-vinn situasjon

11 Utviklingsplan for St. Olavs hospital 2019 - 2035
4 års perspektiv og fram til Kursen/retningen....Hovedstrategier med tiltaksområder. Strategi 2030 / Forbedringsprogrammet /rullering nasjonal helse og sykehusplan

12 Strategiske satsingsområder
Vi skaper pasientenes helsetjeneste Vi øker kapasitet og kvalitet på utredning og behandling Vi gir fremragende akuttbehandling Vi utdanner, rekrutterer, utvikler og beholder kompetent personell Vi legger til rette for fremragende klinisk forskning og innovasjon Vi utvikler og tar i bruk ny teknologi og nye muligheter innen IKT Vi samarbeider med NTNU om å utvikle et integrert universitetssykehus Vi legger til rette for optimal ressursbruk Vi demper framtidig vekst i helsetjenestebehov Vi samarbeider med kommunene og andre aktuelle samarbeidspartnere om å sikre rett pasient på rett sted til rett tid

13 Prosjekt og oppdrags-status
Bestillinger fra HOD, HDIR, HMN, HMR og HNT, Klinikker og avdelinger Aktivitet- oppdrag i 16 klinikker St. Olavs hospital NTNU og SINTEF ønsker at vi skal være samarbeidspartnere på flere prosjekter Omtrentlig 70 store og små prosjekter og oppdrag Omtrentlig 50% av prosjektene har en varighet < 12 mnd og 50% har en varighet > 12 mnd

14 Nasjonalt oppdrag og regionalt oppdrag
Nasjonale oppdrag : Evaluering av smerteklinikker/smertesentra i Norge Bistå HMN med beslutningsgrunnlag til saker i nasjonalt beslutningsforum for nye metoder Regionale oppdrag: Pakkeforløp/pasientforløp Helseplattformen - Innføring/standardisering og gevinstplanlegging Aktivitets og bemanningsanalyser Organisering og pasientflyt innen PH og rus i HMN

15 Hva er et standardisert pasientforløp ?
Bygger på European Pathway Association (EPA) sin definisjon av care pathway: - En koordinert tverrfaglig prosess for en definert pasientgruppe, som kan omfatte utredning, behandling, oppfølging og omsorg - Diagnostikk, behandling og oppfølging skal være evidensbasert og skal føre til kunnskapsbasert praksis.

16 Utvikling, implementering og monitorering av de standardiserte pasientforløpene
Klinisk forskning Nasjonale retningslinjer Standardiserte pasientforløp Implementering i klinisk praksis Forløpene er basert på forskning/evidens, guidelines og beste kunnskapsbasert praksis Implementering – at det fungerer i hverdagen og blir etterlevet Forløpsansvarlig har ansvar for utvikling og implementering av sitt forløp. Forløpsveiledere bidrar i utvikling og implementering. Forløpskoordinatorer bidrar til god pasientflyt, kontinuitet og oppfølging av pasienter/pasientkontakt i forløpene. Fortløpende oppfølging/monitorering av klinisk praksis

17 «Silo-arbeid på tvers» - en koordinert tverrfaglig prosess
Regionalt Spesialitet I Spesialitet II Spesialitet III Kommune I E Standardiserte forløp Pasientforløp C Pasientforløp B Forløpene kan gå på tvers mellom flere sykehus, klinikker og over i kommunene Forløpsansvarlige har ansvar for utvikling og implementering av forløpene. De har myndighet til å lede på tvers av klinikker og ta stilling til ulike tiltak for fjerne flaskehalser og bedre pasientflyten i forløpene i samarbeid med klinikksjefer og avdelingssjefer. Med tanke på helhetlige forløp er det viktig med god koordinering og ledelse. Forløpsansvarlig har ansvar for utvikling og implementering av sitt forløp. Forløpsveiledere bidrar i utvikling og implementering. Forløpskoordinatorer bidrar til god pasientflyt, kontinuitet og oppfølging av pasienter/pasientkontakt i forløpene. D

18 Regionalt standardisert pasientforløp. Tykk- og endetarmskreft (CRC)
Regionalt standardisert pasientforløp. Tykk- og endetarmskreft (CRC). Hovedforløp. Forløpsansvarlig overlege Hans Wasmuth (kirurg) og overlege Eva Hofsli (onkolog) (v. 1.3) Utarbeidet ved enheten: St. Olavs Hospital/Sentral stab/Fagavd./Senter for helsetjenesteutvikling Mer informasjon...

19 Regionalt standardisert pasientforløp: Tykk- og endetarmskreft (CRC)
Regionalt standardisert pasientforløp: Tykk- og endetarmskreft (CRC). Henvisning og utredning. Forløpsansvarlig overlege Hans Wasmuth (kirurg) (v. 1.4) Utarbeidet ved enheten: St. Olavs Hospital/Kir. klinikk/Avd. s.post og polikl./Deaktivert Avdeling Gastroenterologisk kirurgi Mer informasjon...

20 Forbedringsprogrammet 2018 Oppdrag 4.0: Standardiserte pasientforløp
Pr i dag (i EQS)160 standardiserte pasientforløp ved St. Olavs hospital 34 regionale pasientforløp hvorav 28 er pakkeforløp for kreft Regional metodikk for standardiserte pasientforløp er revidert våren 2018. Helhetlige pasientforløp Regionalt senter for helsetjenesteutvikling

21 Pakkeforløp i psykisk helsevern og rus
Forslagene til pakkeforløpene har vært til høring Start implementering av nasjonale pakkeforløp innen psykisk helsevern og rus er utsatt til 1.sept 2018. Forberedende arbeid pågår i klinikken. Regionalt senter for helsetjenesteutvikling

22 Intern revisjon av implementering av pasientforløp
Grad av implementering av standardiserte pasientforløp pakkeforløp prostata, brystkreft og tykk- og endetarmskreft skal evalueres gjennom interne revisjoner i løpet av høsten 2018. Regionalt senter for helsetjenesteutvikling

23 Andel pasienter som svarer at de i stor/svært stor grad er førnøyde med behandlingen
Total N er 105. >90% er fornøyd med faglig dyktighet, informasjon og behandling Pasientinformasjon gis både av fastleger, spesialister, forløpskoordinatorer ved kontakt og det er lagt ut mye informasjon til pasientene knytte til hver forløp både helsenorge.no og (under pasientforløp) Utvikling av elektronisk løsning for pasienterfaringsundersøkelser for pasienter i forløp er i gang i samarbeid med Hemit. Bruke samme verktøy som er utarbeidet for PROM /PREM i medisinske kvalitetsregistre og data kan hentes fra PAS eller eSP.

24 Prosjekt ungdomsmedisin
Trygge overganger for unge pasienter Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Kirsten A. Walther. RSHU

25 Ungdomsmedisin Ungdomsmedisin handler om helsetjenester tilpasset ungdom og unge voksne i alderen 12 – 25 år. Fokus på kronisk sykdom/lidelse Forståelsen av biologiske, fysiske, psykiske og sosiale endringer hos ungdom Mestring av egne helseutfordringer og ansvar for eget liv Forskning viser økt dødelighet og sykelighet på grunn av mangelfull oppfølging og ”drop-out” etter overføring fra barneavdeling til voksenavdeling Kirsten A. Walther. RSHU

26 Målsetning med pasientforløpet
Bedre overgang/transisjon fra barn- til voksenavdeling Øke kunnskapen om unge og unge voksnes behov i sykehuset Kvalitetssikre informasjon til ungdom og unge voksne Avklare helsepersonells ansvar og plikter i overgang/transisjon Ungdomskontakten: Informasjon og undervisning til andre ved seksjonen Holde fokus på pasientforløp for ungdom og ungdomsperspektivet ved seksjonen Sikre at ungdom og unge voksnes behov og rettigheter ivaretas i retningslinjer og prosedyrer Ungdomsråd

27 INNOVASJON Forbedringsarbeid og nyskaping innenfor budsjettrammer. Innovasjonsrådgiver. HMN strategi, infrastruktur, nettverk og kultur. I sykehus og mellom sykehus og kommuner. Bedre pasientflyt med enda bedre kvalitet. Fremragende behandling. Eksempler er fra flere fagområder- senke terskel for pasientene vedr oppfølging, mer tilgjengelig behandling, mer aktiv dialog med pasientene, mer aktiv dialog og informasjonsflyt mellom spesialisthelsetjeneste og fastlegene. Reduserer antall innleggelser og antall polikliniske kontroller. Mer pasientstyrt oppfølging for enkelte kronikergrupper. Pasientenes helsetjeneste og patient enpowerment. Andre eksempler: Bedre utnyttelse av operasjonsstuer, god pasientflyt i akuttmottak, smartere polikliniske driftsmodeller, nye samhandlingsmodeller mellom kommune og spesialisthelsetjeneste

28 Benytte teknologi og organisasjonsmodeller for å skape nye løsninger som møter brukernes behov og som benytter brukernes egen ressurser (patient empowerment)

29 Satse mer på tjenestedesign

30 metoden

31 Områder for innovasjon i helseforetak

32 NOEN BRUKEROPPLEVELSER

33 Intravenøst antibiotikabehandling i hjemmet
Foto: SINTEF

34 GJENNOMFØRING AV ARBEIDSMØTER MED BRUKERE FØR UTVIKLING AV NY TJENESTE
Foto: SINTEF

35 BRUKEROPPLEVELSER Alle foto: SINTEF

36 VIKTIGE BEHOVSOMRÅDER FOR BRUKERNE
Illustrasjon: SINTEF Opplæring sentralt – også for kronikerne, selv om de er rutinerte. Å hente medisinene selv, når man er syk, oppleves som en stor belastning. Hvem kjører ut medisinene? Responsteamet? Taxi? Må vite når medisinene kommer, slik at de kan leve livene sine som vanlig Oppfølging av lege underveis Opplæring Levering av medisiner Oppfølging

37 Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdom (Telehelse)
Eksempler: Kreft Hjertesykdom Lungesykdom Revmatiske sykdommer Nevrologiske sykdommer Psykiske sykdommer Foto: SINTEF

38 KARTLEGGING AV OPPLEVD EFFEKT/ KVALITET
ANSATTE: -Skaper engasjerte ansatte -Utfordrende å finne riktig målgruppe -Behov for økt kompetanse vedr. hoveddiagnosene -Mer sømløs integrasjon av digitale løsninger BRUKERE: -Økt trygghet -Enkel tilgang til helsepersonell -Økt innsikt om egen helsesituasjon evaluering KARTLEGGING AV OPPLEVD EFFEKT/ KVALITET ETTER AT MAN HAR MOTTATT EN TJENESTE

39 HVORDAN BLI ENDA BEDRE PÅ
BRUKERINVOLVERING?

40 PLANLEGG BRUKERINVOLVERING FØR IGANGSETTING – DIALOG MED BRUKERUTVALG
Foto: SINTEF

41 UTFORSKE NYE METODER Illustrasjon: SINTEF

42 BRUKERINVOLVERING IKKE BARE TIDLIGFASE MEN UNDERVEIS
* Elisabeth Sanders MAKETOOLS, Fuzzy front end

43 CCSDI - Cluster for Co-creative Service Design and Innovation (2017-2021)
MakeTools Nytt stort klyngeprosjekt Utvikle kunnskap både om tjenestedesign, men også om hvordan designe med brukere Universitetsmiljø, RHFer, HFer, kommuner, designmiljøer og industri