Regjeringens arbeid for trygg og miljøvennlig sjøtransport

Presentasjon om: "Regjeringens arbeid for trygg og miljøvennlig sjøtransport"— Utskrift av presentasjonen:

1 Regjeringens arbeid for trygg og miljøvennlig sjøtransport
Statssekretær Brage Baklien Oslo, 30. oktober 2018 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15

2 Sjøtransport Omtrent 80 % all maritim skipstrafikk i Arktis skjer i norsk farvann, eller går igjennom farvannet vårt. Sjøtransporten står også for om lag 80 % av transportarbeidet i Norge, og 40 % av innenriks transportarbeid. La meg si noe om utfordringene fremover. Omtrent 80 prosent all maritim skipstrafikk i Arktis skjer i norsk farvann, eller går igjennom farvannet vårt. Sjøtransporten står for om lag 80 prosent av transportarbeidet i Norge. Vi tror at denne utviklingen kommer til å fortsette. Dette kartet viser også noe annet som er veldig interessant. Og det er at det faktisk ikke er så langt fra Nord-Norge til Asia. Det er 40 prosent kortere å kjøre et skip fra London til Japan gjennom Nordøst-passasjen enn gjennom Suez-kanalen. Avstanden mellom Kirkenes og Bering-stredet er faktisk like kort som avstanden fra Kirkenes til Middelhavet med skip. Det første containerskipet som noen gang har seilt gjennom Nordøstpassasjen kom frem i september i år. Det var fra det danske rederiet Maersk. I 2017 seilte et russisk skip med norsk naturgass den andre veien. Det brukte bare seks og et halvt døgn fra Nord-Norge igjennom Nordøstpassasjen til Sør-Korea. Vi merker økt interesse fra flere hold for Nord-Østpassasjen. For eksempel deltar Norge nå i et utredningsarbeid ledet av Finland når det gjelder jernbane mellom Kirkenes og Rovaniemi. Uansett så er dette en utvikling vi vil følge veldig nøye, kanskje særlig med tanke på beredskap.

3 Mer verdenshandel og færre fattige gir mer sjøtransport
Her har vi et par grunner til som sannsynliggjør økt transport langs norskekysten i fremtiden. Og som er forutsetninger for NTP-arbeidet. For det første, blir det stadig mer verdenshandel. Samtidig blir stadig færre fattige i verden. Her er det en klar sammenheng. Bare Kina alene har de siste 30 årene løftet over 700 millioner mennesker ut av fattigdom. Sjøtransport er et avgjørende premiss for verdenshandelen, og er en utrolig viktig brikke i nasjonal og internasjonal økonomi. Norge er som en liten og åpen økonomi særlig avhengig av internasjonal handel. For eksempel eksporterer vi 36 millioner fiskemåltider hver eneste dag. Det er mye for et land med bare 5 mill. innbyggere.

4 Mer gods skal transporteres til sjøs
Regjeringen har som ambisjon å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Det er flere grunner til at vi har høye ambisjoner når det gjelder å kutte utslipp fra transportsektoren. Norge har ren kraftforsyning med 98% fornybar kraft, og vi bruker også ren energi til å varme opp husene våre. Det betyr at vi ikke har samme mulighet som mange EU-land til å redusere klimagassutslipp gjennom å veksle fra kull til mer klimavennlige energikilder. Størrelsen på det svarte og grå feltet i stolpediagrammet er veldig forskjellig fra andre europeiske land. I ikke-kvotepliktig sektor, så er det først og fremst i transportsektoren vi har mulighet til å kutte i klimagassutslipp. Transportsektoren utgjør 60 prosent av utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor. Sjøtransport er transportformen som gir lavest kostnader for samfunnet. Dette handler blant annet om at sjøtransport gir færre ulykker og lavere klimagassutslipp. Samtidig vil sjøtransport kunne frigjøre kapasitet på veinettet og redusere slitasjen.

5 Utvikling i utslipp fra veitrafikken
Perspektivmeldingen 2017 Nasjonalbudsjettet 2019 La meg bare nevne at vi også ser en veldig positiv utvikling innenfor veitrafikken. Utslippene fra veitrafikken økte år for år frem til ca. 2013, før utslippene begynte å falle. Heldigvis peker nå alle pilene i riktig retning. Fremskrivningene er nå kraftig nedjustert sammenlignet med forrige fremskrivning fra Perspektivmeldingen. Utslippene fra veitrafikken går ned, men mange vil kanskje si at det ikke går fort nok ned. Derfor er det viktig å legge bedre til rette for mer sjøtransport.

6 Autonome skip Brage Baklien 12.09.2018
Det skjer utrolig mye spennende for tiden for tiden. Og det skjer spennende ting på mange områder. Samtidig er det noen fellestrekk, Som for eksempel elektrifisering og store mengder informasjon. Når det gjelder autonome kjøretøy på vei skjer mye av utviklingen langt borte i Silicion Valley og andre steder. Når det gjelder autonome skip og automatisering av maritime operasjoner skjer mye av utviklingen her, hjemme i Norge. Det første fullskalaprosjektet med autonome fartøy ble lansert i mai i fjor, som et samarbeid mellom Yara og Kongsberg Gruppen. Fartøyet vil erstatte lastebiltransporter årlig, og det vil gi bedre lokal luftkvalitet i et tett befolket område. Vi er opptatt av at regelverk skal være teknologinøytralt. I våres sendte Samferdselsdepartementet forslag om endringer i losloven på høring. Formålet er å fjerne rettslige hindre for autonom kystseilas, samtidig som sjøsikkerheten ivaretas. Høringsfristen var 15. august og departementet går nå igjennom høringsuttalelsene. La det imidlertid ikke være noen tvil om at sikkerhet går foran.

7 Regjeringsplattformen fra Jeløya
Brage Baklien Regjeringsplattformen fra Jeløya Regjeringen vil: - Sikre god oljevernberedskap, havariberedskap, slepebåtkapasitet og overvåking av kystmiljøet. Bidra til en god oljevernberedskap, i samarbeid med private aktører. Med ambisjoner om mer sjøtransport, så blir arbeidet med sikkerhet og beredskap enda viktigere. Dette er et kontinuerlig arbeid. I regjeringsplattformen fra Jeløya kommer det klart og tydelig frem at dette er et prioritert område for regjeringen. Vi skal sikre god oljevernberedskap, havariberedskap, slepebåtkapasitet og overvåking av kystmiljøet.

8 La meg si noen ord om statsbudsjettet for 2019.
I vårt budsjettforslag for 2019 fortsetter vi arbeidet med å ha et høyt nivå for sjøsikkerhet. I dette budsjettforslaget så foreslår vi også totalt 138 mill. kroner til godstransport på sjø på tre ulike ordninger: Tilskuddsordningen for overføring av gods fra vei (77,4) Tilskuddsordningen for hamnesamarbeid (10,9) Tilskuddsordning for investeringer i effektive og miljøvennlige havner (50) Tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner er ny av året. Formålet med ordningen er å styrke sjøtransporten og bidra til lavere transportkostnader. Grafen viser for øvrig det totale samferdselsbudsjettet, der det har vært en massiv økning siden 2013. Med dette budsjettforslaget har samferdselsbudsjettet økt med hele 75 % siden regjeringen tiltrådte. Bare i 2019 planlegger vi å åpne hele 104 kilometer med ny trygg firefeltsvei. 104 kilometer med ny firefeltsvei er for øvrig veldig mye. Fra 1970 til 1995 ble det bare bygget 45 kilometer motorvei – på 25 år. Nå åpner vi altså 104 kilometer på bare et enkelt år.

9 Satsingen på kyst fortsetter
2,7 mrd. kr til kystforvaltning 138 mill. kr til godstransport på sjø 533 mill. kr til navigasjonsinfrastruktur (drift, vedlikehold og investeringer) 197 mill. kr til utviding av farleder 59,7 mill. kr til samfunnet Jan Mayen 42 mill. kr i tilskudd til fiskerihavnanlegg 27,3 mill. kr til Senter for oljevern og marint miljø På kystområdet har vi både noen gamle, og noen nye tiltak. Denne foilen viser totaliteten. Navigasjonsinnretninger er viktig for sjøsikkerheten. For å unngå at infrastrukturen forfaller må det utføres jevnlig vedlikehold. Regjeringen foreslår derfor en satsing på 40 mill. kroner for å trappe opp arbeidet med å hente inn vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretninger. Regjeringen er samtidig opptatt av at vi har en solid beredskap mot akutt forurensing. Vi foreslår derfor at det høye bevilgningsnivået til statens beredskap mot akutt forurensning blir videreføreført for 2019. Økt maritim aktivitet i nordområdene gjør at det er behov for å utvikle nye metoder for å identifisere og bekjempe oljeforurensning i islagte farvann. Vi viderefører derfor Kystverkets arbeid når det gjelder forskning og utvikling nettopp på håndtering av akutt forurensning og utstyr i islagte farvann Det er nemlig viktig at nye og bedre metoder utvikles for å sikre oss en best mulig beredskap. Det er også satt av 87,6 millioner kroner til bygging av et nytt multifunksjonsfartøy. Dette vil bli det tredje av Kystverkets fartøy med effektiv hybrid fremdriftsteknologi.

10 Utdype farleder Farleder – utbedringer i 2019:
Grenland, Porsgrunn/Bamble kommune, Telemark (ferdig 2020) Bodø, Bodø kommune, Nordland (ferdig 2020) Ålesund, Ålesund kommune, Møre og Romsdal (oppstart 2019) Vannavalen, Karlsøy kommune, Troms (oppstart og ferdig 2019) Skipene blir stadig større, og dette skaper store utfordringer når de skal inn til havnene våre. Det er derfor helt nødvendig å utdype farleder for å legge til rette for innseiling med større fartøy. I Oslofjorden hadde vi et flott prosjekt der vi blant annet utdypet grunner i området fra Drøbaksundet til Oslo Havn. I år åpnet vi en ny farled for store skip inn til Tromsø. Kvalsundet inn til Tromsø er utdypet til en farledsbredde på 150 meter, og med en dybde på 11 til 12 meter. Det betyr en 160 kilometer kortere seilingsdistanse for store cruiseskip som skal til Tromsø. I 2019 planlegges det oppstart av to større farledsprosjekter Innseiling Ålesund i Møre og Romsdal Innseiling Vannavalen i Troms. Innseiling Grenland i Telemark og Innseiling Bodø i Nordland ferdigstilles i 2020.

11 Statlig slepebåtberedskap
Slepebåtberedskapen er et viktig verktøy både når det gjelder forebyggende sjøsikkerhet og beredskapen mot akutt forurensning. Vi er derfor fornøyd med at Kystvakten nå overtar det operative ansvaret for denne beredskapen. Den stående statlige slepeberedskapen vil bestå av: KV Harstad, de tre fartøyene i Barentshav-klassen og to tilførte KV-fartøy. Dette betyr at slepeberedskapen vil bestå av seks fartøy, istedenfor dagens fire fartøy. Den nye ordningen vil innfases allerede fra 2019 ved at Kystvakten går inn med fartøy i slepeberedskapen i nord. Kystverket og Kystvakten samarbeider godt allerede i dag, og vi er sikre på at de sammen vil løse denne viktige samfunnsoppgaven på en god og effektiv måte. KV Harstad er et av de seks fartøyene som vil inngå i den stående statlige slepebåtberedskapen. Foto: Petter Brenni Gulbrandsen/Forsvaret

12 Norge har en solid beredskap mot akutt forurensning, og vi har sterke kunnskapsmiljøer og produsenter av oljevernutstyr. Det nyopprettede Senteret for oljevern og marint miljø vil være en viktig aktør i dette miljøet. Dette senteret skal bli et ledende kompetansesenter for arbeidet med oljevern og marin forsøpling. Det trengs blant annet mer kunnskap om hvordan man best kan håndtere oljeutslipp. SOMM skal samle slik kunnskap og gjøre den lett tilgjengelig. SOMM er godt i gang med arbeidet og i budsjettforslaget for neste år foreslår regjeringen nærmere 30 millioner kroner til senteret. For å oppnå en best mulig oljevernberedskap er det viktig at etatene utnytter hverandres ressurser. Samferdselsdepartementet har derfor gitt Kystverket og SOMM et felles oppdrag med å utrede etableringen av fasiliteter for testing av oljevernteknologi. Et annet oppdrag til SOMM er å finne synergier mellom oljevernberedskap og arbeidet med marin forsøpling. Norge er verdensledende innen oljevernberedskap, og vi skal se på hvordan denne kompetansen kan overføres til utfordringene vi ser med plast i havet. Jeg er sikker på at dere vil høre mer om senteret og deres arbeid senere i dag.

13 Takk for oppmerksomheten!
Avslutningsvis vil jeg fremheve at regjeringen er opptatt av at vi har en god samordning og samhandling. Det handler om samhandling mellom den statlige, kommunale og private beredskapen mot akutt forurensning, slik at samfunnets samlede beredskapsressurser blir utnyttet på en mest mulig effektiv måte. Det er viktig at både offentlige og private aktører møtes jevnlig for å trene sammen, utveksle kunnskap og for å diskutere felles problemstillinger I så måte er dette seminaret viktig møteplass. Lykke til med seminaret!