Innføring i Dembra Workshop - Hva er utfordringene på vår skole?

Presentasjon om: "Innføring i Dembra Workshop - Hva er utfordringene på vår skole?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Innføring i Dembra Workshop - Hva er utfordringene på vår skole?
Skolesamling Innføring i Dembra Workshop - Hva er utfordringene på vår skole? Velkommen til den første samlingen i Dembra, demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme. I denne samlingen skal dere bli kjent med Dembra, få vite hva som skal skje på skolen deres og hva som er målet for arbeidet. Denne introduksjonen varer ett kvarter. Etter det leder skolens prosjektgruppe en workshop hvor dere sammen skal diskutere hva dere mener det er viktig at skolen tar fatt i. © Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter | Tittel på presentasjonen

2 Hva er Dembra? Kompetanseutvikling til støtte i skolens arbeid med demokrati og forebygging av gruppefiendlighet Aktuelle temaer: Fordommer, rasisme, antisemittisme, hatefulle ytringer, radikalisering, polarisering, annet? Forebygging gjennom det som skal bygges: styrke arbeidet med deltakelse og kritisk tenkning Dembra er en satsning for skolen som skal styrke arbeidet deres med demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet. På deres skole kan det være ulike temaer som er aktuelt: fordommer, rasisme, antisemittisme, islamofobi, homofobi, hatefulle ytringer, radikalisering, polarisering. Workshopen senere i dag gir dere mulighet til å diskutere hva dere syns det er viktigst at dere arbeider med. Forebygging skjer best gjennom å satse på det som skal bygges: en demokratisk og inkluderende skolekultur der alle kan delta, samt evne til kritisk tenkning og selvrefleksjon. Derfor gir dere bidrag til forebygging gjennom det daglige arbeidet med fag og læringsmiljø, og hele tiden i møtene deres med elevene. Forebygging er ikke et tillegg til skolens øvrige virke, men en del av dens kjernemandat. © Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter | Tittel på presentasjonen

3 Fordommer og gruppefiendlighet i skolen og samfunnet
Bakgrunn Fordommer og gruppefiendlighet i skolen og samfunnet Så litt om bakgrunnen for Dembra og hvorfor denne satsningen startet. I 2010 var det flere nyhetssaker om hets av jødiske elever i Oslo. Kunnskapsdepartementet ønsket forslag til hvordan skolen kan arbeide systematisk og helhetlig mot rasisme, antisemittisme og diskriminering. I 2011 kom rapporten «Det kan skje igjen» om antisemittisme og rasisme i skolen. Forfatterne av rapporten anbefalte kompetanseheving på skolene. Terrorangrepet 22. juli aktualiserte dette ytterligere. Nå pågår det et arbeid med fornyelse av skolens læreplan, fra generell del til planene for de enkelte fagene. I Stortingsmelding 28 peker regjeringen på en samfunnsutvikling med økt mangfold og individualisering. Dette gir behov for demokratiforståelse, respekt for forskjellighet og positive holdninger til å leve i fellesskap. Satsningen deres gjennom Dembra bygger opp under dette. © Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter | Tittel på presentasjonen

4 Fordommer og demokrati
Fordommer og gruppefiendlighet: Ekskluderer, hindrer utvikling og bidrar til utenforskap Kan best forebygges gjennom arbeid med inkluderende skolekultur og demokratisk kompetanse Utgangspunktet for Dembra er sammenhengen mellom fordommer og gruppefiendtlighet på den ene siden og demokrati og inkluderende skolekultur på den andre. Fordommer og gruppefiendtlighet trekker skiller og ekskluderer. Derfor er det en spenning mellom disse fenomenene og demokratiets tanke om at alle skal delta. Samtidig er det slik at fordommer kan bidra til å styrke identitet, til å gi en vi-følelse. Vi ser det på denne tegningen: sirklenes hat mot trekanter gir dem følelse av samhold og betydning. Følelsen av samhold som skapes av fordommer, må derfor erstattes av et annet og mer inkluderende samhold. Den beste forebyggingen skjer derfor ved å bygge inkluderende skolekultur der elevene føler seg verdsatt og der alle kan gis muligheten til å delta. © Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter | Tittel på presentasjonen

5 Ny perspektiver og verktøy
Selve satsningen deres, arbeidet med Dembra, skal gi dere både nye perspektiver og noen konkrete verktøy. I møte med elever i den daglige undervisningen er det viktig å kunne se om å se situasjoner fra flere kanter, ta elevenes eller andres perspektiv. Forhåpentligvis vil det gå bedre enn på dette bildet – her ser vi samme situasjon fra to vidt forskjellige perspektiver, men situasjonen er jo like håpløs. I praksis er det ofte motsatt: det å se situasjonen fra en annen vinkel kan gi større forståelse, gi håp og kanskje også en løsning til utfordringer. Dembra skal også gi dere noen verktøy til å håndtere situasjoner, holdninger og handlinger der elever, voksne og institusjoner opptrer udemokratisk. Et viktig mål er å gi den enkelte lærer trygghet til å håndtere utfordrende situasjoner, trygghet til å utfordre seg selv. Hvor inkluderende er undervisningen min? Hvordan forholder jeg meg til elevene mine? Hva betyr mine egne fordommer for møtet med elevene? © Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter | Tittel på presentasjonen

6 Fem prinsipper for forebygging
Forebygging i skole og samfunn gjennom demokratisk kompetanse: Deltakelse og inkludering Kunnskap og kritisk tenkning Mangfoldskompetanse Forebygging i skolen: Eierskap og forankring Skolen som helhet Det viktigste verktøyet dere får i Dembra, er fem prinsipper for forebygging av gruppefiendtlighet. Dette er en enkel oppsummering av forskning og kunnskap om hvordan vi bør tenke i alt det forebyggende arbeidet. De tre første prinsippene gjelder ikke bare i skolen, men generelt i samfunnet: Deltakelse og inkludering, kunnskap og kritisk tenkning, og mangfoldskompetanse. De to siste gjelder skoleutvikling generelt: her er ledelsens og de ansattes eierskap sentralt, langsiktighet viktig og skolen må arbeide helhetlig. La oss se nærmere på hvert av disse prinsippene. © Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter | Tittel på presentasjonen

7 Prinsipp 1 Deltakelse og inkludering
Et inkluderende skolemiljø der alle elevene får muligheten til å påvirke og delta på ulikt vis, er derfor et viktig redskap for forebygging. For det første: Deltakelse og inkludering Vi har allerede sett hvordan fordommer om ”de andre” kan gi følelse av identitet og tilhørighet til vi-gruppen. Derfor må forebygging gi tilbud om gode og inkluderende fellesskap som ikke er basert på negative forestillinger om de andre. Dette betyr at hele skolens arbeid med demokrati, elevmedvirkning og inkludering - skape inkl skolemiljø generelt – har positiv virkning for det forebyggende arbeidet. En demokratisk kultur der alle har en stemme og der også flertallet lytter til mindretallet bør ikke bare være noe elevene skal læres opp til, det bør være noe elevene opplever i skolehverdagen. Elevene skal lære om demokrati, men de skal også selv erfare og lære gjennom demokrati. Det handler om å lære å lytte til og inkludere andre, og det handler om selv å oppleve at lærere og andre lytter, å erfare at en selv er inkludert. © HL-senteret, EWC og ILS | Teamsamling 2 © Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter | Tittel på presentasjonen

8 Prinsipp 2 Kunnskap, refleksjon, kritisk tenkning og nysgjerrighet
Kunnskap er viktig for å gjenkjenne fordommer, og for å avkle enkle generaliseringer. Men kunnskap fjerner ikke fordommer. Noen former for kunnskap kan derimot bekrefte fordommer, for eksempel ved å bekrefte eksisterende kategorier og gruppesærtrekk. For forebygging er det derfor kritisk tenkning vesentlig. Kritisk tenkning handler om å søke ny kunnskap, men også om å stille spørsmål ved den etablerte kunnskapen. Når vi stiller slike kritiske spørsmål til oss selv og våre egne forestillinger, handler det om selvrefleksjon. Kunnskap og kritisk tenkning er sterkt vektlagt i skolens virke, fra formålsparagrafens vektlegging av kritisk tenkning og vitenskapelig tenkemåte, til læreplanenes kunnskaps- og ferdighetsmål. Å øve elevene i kritisk tenkning og refleksjon er noe lærere allerede gjør. Nettopp arbeidet i klasserommet er altså vesentlig i det forebyggende arbeidet av udemokratiske holdninger. © Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter | Tittel på presentasjonen

9 Prinsipp 3 Mangfoldskompetanse Prinsipp 3: Mangfoldskompetanse
Mangfoldskompetanse er evnen til å kommunisere og handle i en kontekst av mangfold. Ofte knyttes mangfold til forskjeller mellom mennesker knyttet til kjennetegn som nasjonalitet, hudfarge og religion. Det er tydelig hvis man googler ordet mangfold – her er bildet vi fikk opp som nummer en da. Men mangfoldskompetanse innebærer blant annet åpenhet for likhet mellom grupper og for et mangfold som kommer fram gjennom forskjell langs en rekke andre, og gjerne mindre synlige dimensjoner. Kanskjer er dette bildet derfor bedre for å illustrere mangfold. Her er det mye forskjellig, men forskjellene er ikke knyttet til forhåndsinndelinger av mennesker i grupper. I praksis innebærer mangfoldskompetanse blant annet å se elever som forskjellige. Å se eleven, enkeltindividet heller enn gruppen vi/jeg plasserer han eller henne i. Dette er noe mange lærere er veldig flinke til. Mange har altså allerede høy mangfoldskompetanse. Gjennom satsningen Dembra skal dere få muligheten til å reflektere over dette, se på egen praksis i møte med en elevgruppe som er mangfoldig på så mange ulike vis. © Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter | Tittel på presentasjonen

10 Prinsipper for utvikling i skolen
4 Eierskap og forankring Skolen selv (lærere, ledere og elever) definerer sine behov og aktuelle aktiviteter Dembra-aktiviteter forankres i langsiktige planer 5 Skolen som helhet Skoleledelsens og lærernes arbeid med forebygging gir best effekt om den gjennomsyrer alle skolens nivåer Prinsipp 4 og 5 handler om hvordan skolen kan jobbe med å forbedre egen virksomhet. Først: For at det skal skje en varig endring ved en skole, må personalet og ledelsen ha eierskap til det som gjøres, i tillegg til at tiltakene må forankres i skolens langsiktige planer og rutiner. I Dembra skjer dette ved at lærere og skoleledelse sammen definerer skolens behov ut fra erfaringer med egen praksis og skolehverdag, blant annet gjennom workshopen om litt. Dere skal altså jobbe med noe dere selv mener er aktuelt. Det femte og siste prinsippet peker på at arbeidet med forebygging gir best effekt om den gjennomsyrer alle skolens nivåer, fra individuelle kunnskaper, ferdigheter og holdninger, til undervisningen, skoleledelse og skolens samarbeidspartnere som foreldre og lokalmiljø. Avsluttende tekst. © Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter | Tittel på presentasjonen

11 Hva skal skje dette skoleåret?
Skolesamlinger Undersøkelse på skolen Møter for prosjektgruppa Implementering av Dembra-perspektiver i skolehverdagen Veiledning underveis Dembra.no Dembra på Facebook Hva skal dere gjennom dette skoleåret? 1) Skolesamlingene er for hele personalet og ledes av prosjektgruppen. Samlingen gjennomføres i personalets fellestid.  2) Noe av det første dere møter i dette arbeidet er en spørreundersøkelse. Både elever, lærere og ledere skal svare på denne (det tar ca.15 minutter). Undersøkelsen er anonym og resultatene behandles konfidensielt. Det er to mål med denne undersøkelsen: 1. Undersøkelsen skal kartlegge deres opplevelse av demokratisk tenkning og utbredelse av fordommer på skolen. 2. Svarene skal danne utgangspunkt for hva dere velger å fokusere på i deres Dembra-satsing. 3) Så har skolen en prosjektgruppe som koordinerer skolens Dembra-satsning. Prosjektgruppen planlegger og gjennomfører skolesamlingene, men den skal også finne et fokus for skolens arbeid og lage en plan for eksisterende og nye forebyggende tiltak. Prosjektgruppa vil også jobbe med å inkludere personalets arbeid og innspill, så snakk med dem om dere har noe på hjertet. 4) I løpet av året vil dere jobbe med undervisning, planarbeid eller annet som skolen bestemmer seg for at dere ønsker et Dembra-perspektiv på. Dette blir en del av skolens Dembra-plan. Dette er fortløpende arbeid for alle skolens ansatte, men prosjektgruppa har en pådriverrolle. 5) Dere vil ikke være alene i gjennomføringen. Skolen får en Dembra-veileder. Veilederen støtter prosjektgruppen i gjennomføringen. Vi håper dere vil kontakte veilederen ofte, særlig når dere ønsker tips eller hvis arbeidet har stoppet litt opp. Veiledningen er også obligatorisk ved to punkter: Etter spørreundersøkelsen er gjennomført og i arbeidet med Dembra-planen. 6) Så vil dere også finne mye støtte på nettsiden dembra.no. Her ligger en rekke læringsressurser – konkrete undervisningsopplegg og informasjon om temaer knyttet til demokrati og forebygging av gruppefiendltlighet. Og til slutt: hvis dere vil følge litt mer med på Dembra, kan dere like Dembra på Facebook. Her publiseres nyheter og annet fra Dembra skoler, sammen med aktuelle saker fra media og annet. Nå vet dere litt mer om Dembra – i neste økt skal prosjektgruppa lede en workshop der dere kan diskutere hva det er viktig at akkurat deres skole jobber med. © Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter | Tittel på presentasjonen

12 Workshop - Hva er utfordringene på vår skole?
© Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter | Tittel på presentasjonen