Grete Gunn Bergstrøm, Sámi arkiiva - Arkivverket

Presentasjon om: "Grete Gunn Bergstrøm, Sámi arkiiva - Arkivverket"— Utskrift av presentasjonen:

1 Grete Gunn Bergstrøm, Sámi arkiiva - Arkivverket
Evig eies kun det tapte? Om samisk muntlig kunnskap i framtidas arkiver Grete Gunn Bergstrøm, Sámi arkiiva - Arkivverket ”Evig eies kun det tapte!” er, som kjent, et velbrukt sitat fra Henrik Ibsens stykke Brandt, skrevet i Opprinnelig har utsagnet utropstegn. Jeg håper det ikke blir et mantra for audiovisuelle arkiver i framtiden. Tidligere innlegg på denne privatarkivkonferansen gir grunn til forhåpninger om det. Arkivlandskapet er i rask endring. Det er også samfunnet - inkludert det samiske samfunn. Som folkegruppe har samer, som kjent, både en viss urfolksstatus - men er samtidig i en minoritetssituasjon. I en endringsprosess er derfor alltid faren for marginalisering er til stede. Som undersåtter, borgere, klienter, pasienter, forbrukere, skattebetalere, vernepliktige, offentlig ansatt, komitemedlemmer, stortingsrepresentanter, kommunestyremedlemmer - for å nevne noen aktuelle roller, finnes det selvsagt en mengde dokumentasjon om, med og av samiske personer. Samer figurerer implisitt i arkiver som leverandører av informasjon, (for eksempel i major Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller), og som forskningsinformanter og forskningsobjekter. Samer og samiske ”kulturelle temaer” har vært et yndet fotomotiv og finnes i samlinger som spenner fra postkort til anerkjente fotoarkiver. V har også de mer eller mindre ”skjulte” rasebiologiske samlingene skapt i (ut)forskningsøyemed. På privatarkivfeltet finnes også noe eldre materiale i form av manuskripter og brev og folkeminnesamlinger skapt av samer.

2 Et samisk originaldokument, 1869
Illustrasjon ved JOHAN TURI, 1910 Lars J.Hætta deltok i ”Kautokeinoopprøret” i I dag er han en kjent skikkelse fra filmen om opprøret, som lillebror til en av de to lederne. Lars Hætta hadde liten formell utdanning. I dette brevet skriver han til biskopen, for å argumentere for lønnsforhøyelse da han oversatte Bibelen til nordsamisk. Dokumentet viser hans kapasitet i argumentasjon, og skriving. Dokumentet finnes i Amtmanden i Finnmarks arkiv, bevart ved det tidligere Statsarkivet i Tromsø. Foto; SATØ. Illustrasjon, Johan Turi, Fra hans bok Muitalus Sámiid birra.

3 Dette dokumentet fra 1908 finnes i Landbruksdepartementets arkiv, direktoratet for reindrift og ferskvannsfiske. Det oppbevares ved det tidligere Riksarkivet. Det er bemerkelsesverdig at det offisielle stempelet, laga allerede i 1908, er både på norsk og samisk. Foto: Sámi arkiiva

4 Samisk kunnskap og institusjonalisering
Når det gjelder tradering av samisk kunnskap, kan vi noe forenklet, si, at til dels grunnet fornorskningspolitikken, dannet det seg en kløft mellom moderne samfunnsutvikling og institusjonalisering av samisk kunnskap – i arbeidsliv, media, skole- og utdanningsinstitusjoner, sosial- og helsevesen, politiske institusjoner og høyere utdanning. I dag er dette delvis på retur. Sametinget, NRK Sápmi og Samisk høgskole er sammen med samiske språksentra, regionale sentra og museer noen av de sentrale pådriverne i denne prosessen. Vi håper også at Samisk arkiv – og Arkivverket kan bli enda mer aktive på området. Dette er protokoll for ilagte skoleforsømmelser, når barn ble borte fra skolen uten gyldig grunn, fra Artikkel om saken finnes på Nasjonal digital læringsarena. Foto ved Sámi arkiiva. Fotoet ved siden av, er av familien til en av deltakerne på samelandsmøtet i Trondheim, Klemet Mathisen Somby, det er tatt under vårflytting. Her ser vi blant anna hvordan man hadde utvikla kompetanse i arktisk spebarnstell. Foto: Norsk folkemuseum. Hva betyr spørsmålet om dokumentasjon for spørsmålet om tradering av kunnskap?

5 Et samisk kunnskapsunivers
Deler av det samiske kunnskapsuniverset har derfor forblitt å bero på videreføring i praksiser på «private arenaer», og i mindre grad i et felles, offentlig kunnskapsrom. Begrepet tradisjonell (samisk) kunnskap har siden midten av 1990 årene blitt etablert innen samisk forskning for å gripe om denne kunnskapen. I dag er situasjonen under endring, og barnehager og skole er noen av de områder der man prøver å integrere slik kunnskap. Opprinnelig er dagens ”tradisjonelle samiske kunnskap”en form for dagliglivskunnskap på en mengde områder, tx. barnestell i arktisk klima, å lede reinflokk på flere tusen dyr ned en bratt fjellkløft m.m. Deler av det samiske kunnskapsuniverset har derfor forblitt å bero på videreføring i praksiser på «private arenaer», og i mindre grad i et felles, offentlig kunnskapsrom. Begrepet tradisjonell (samisk) kunnskap har siden midten av 1990 årene blitt etablert innen samisk forskning for å gripe om denne kunnskapen. I dag er situasjonen under endring, og barnehager og skole er noen av de områder der man prøver å integrere slik kunnskap. Opprinnelig er det en form for dagliglivskunnskap på en mengde områder, barnestell i arktisk klima, å lede reinflokk på flere tusen dyr ned en bratt fjellkløft m.m. Her er en samisk barnehage på besøk i arkivet. Når man siden syttitallet ble mer oppmerksom på å sjøl dokumentere kunnskap, hvordan har man valgt å dokumentere sin kunnskap, eller skaffe seg samisk kunnskap? Illustrasjon ved JOHAN TURI, 1910

6 Til tross for det jeg sa innledningsvis, er det likevel grunn til å hevde at man i det samiske samfunn, i likhet med andre urfolkssamfunn, i en tid har foretrukket å tradere sin kunnskap muntlig, i ulike former for samhandling og i praksiser. Det er tydelig at det å etablere vokale arkiver, skape vokale dokumenter, har en sentral posisjon som kunnskaps”lager”. Allerede i sin spede begynnelse vektla Samisk arkiv å ta vare på to arkiver, et skapt av Thor Frette med opptak av joik, og ett av en samling opprinnelig skapt for bruk i samisk undervisning ved Universitetet i Oslo ved ural-altaisk institutt – som ikke mer eksisterer. Å ta vare på muntlig dokumentasjon har hele tiden vært en prioritert målsetting. Man var også så forutseende å skape en kassettsamling av lydbåndene for å lette bruken og gjøre samlinga mer tilgjengelig. Nye formater altså! Da digitaliserings-ballen i 2009 kanskje for alvor begynte å rulle hos Arkivverket, hadde Samisk arkiv dessuten innhentet et nokså unikt arkiv med opptak (intervjuer) fra Altaaksjonen i 1979 (Magnar Mikkelsen), den første sultestreiken, opptak / intervjuer skapt av Kautokeino historielag, av kommunen i Kulturdokumentasjonsprosjektet, og opptak fra Norske Samers Riksforbunds landsmøter. Noe seinere (2009) fikk vi også det store audioarkivet fra Nordisk Samisk institutt. Det inneholder om lag 1000 bånd (vi har ikke telt minutter), med en hel del kunnskapsrike personer fra hele Sàpmi. Foto: Sámi arkiiiva

7 Det er tydelig at det var viktig for dette første samiske forskningsinstituttet å skape muntlige kunnskapslagre, å innhente samisk kunnskap slik. Man hadde lagt mye arbeid ned i å sikre samling ved kopiering til DAT-kassetter som i dag er ansett som et nokså ubrukelig format. Samisk arkiv har selvsagt skapt digitale versjoner av dette, for langtidslagring og for bruk. Det gjelder alt materialet jeg har nevnt hittil. Finansiert vi mindre summer fra Kulturrådet, Sametinget og egeninnsats. Vi bidro til å skape et lite kompetansemiljø på området i Kautokeino. Et problem er at dette løses opp og ikke videreføres. Også her er det nødvendig med å inneha samisk språk og kulturkompetanse.

8 Valgkretser til Sametingsvalget
██ Østre valgkrets ██ Ávjovári valgkrets ██ Nordre valgkrets ██ Gáisi valgkrets ██ Vesthavet valgkrets ██ Sørsamisk valgkrets ██ Sør-Norge valgkrets For å si litt om utbredelsen av samisk i dag i Norge, vil jeg vise valgkretsene ti sametingsvalget. Vi ser de dekker hele landet. Vi har også det samiske språkforvaltningsområdet, med kommuner der samisk og norsk er likestilte språk i offentlig sammenheng. Det er sikret av lovgivningen. Samisk høgskole som vi er samlokalisert med, har bidratt mye til opplæring på området. Illustrasjon lånt fra Wikipedia.no og endret av undertegnede. Ved samisk arkiv har vi nå opptak fra alle plenumssamlingene til sametinget, i ferd med å bli digitalt tirettelagt. Det kan sammenliknes med stortingsarkivet.

9 Samiske museer og kultursentre
Samiske språk Samiske museer og kultursentre Når det gjelder innsamling av muntlig kunnskap, er det noe som disse sentraene og museene også gjør, med flere prosjekter. En utfordring er å få samordnet dette. illustrasjoner og informasjon lånt fra en tidligere Sametingets informasjonsside via bruk på NRK Sápmi (Google-søk). . VESTSAMISKE SPRÅK Nordsamisk brukes i Troms og Finnmark. Det største samiske språket, brukes av rundt 90 prosent av de samisktalende samene. Lulesamisk brukes i Nordland og deler av Sverige. Alvorlig truet. Sørsamisk brukes i Nordland, Trøndelag og Hedmark. Alvorlig truet. Pitesamisk. Utdødd i Norge, svært alvorlig truet i Sverige. Umesamisk. Utdødd i Norge, nær utdødd i Sverige. ØSTSAMISKE SPRÅK Enaresamisk brukes i Inari kommune i Finland. Alvorlig truet. Skoltesamisk (østsamisk, Neiden-finsk) brukes i Sør-Varanger av ytterst få personer og i Nord-Finland, utdødd i Russland. Alvorlig truet. Akkalasamisk ble brukt på Kolahalvøya. Utdødd eller nær utdødd. Kildinsamisk, er det største samiske språket i Russland i dag med rundt 700 brukere. Alvorlig truet.  Tersamisk blir brukt på Kolahalvøya. Nær utdødd. Kemisamisk ble brukt i Finland. Utdødd midt på 1800-tallet. Internasjonalt er alle de samiske språkene karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk. I bruk i Norge i dag er i hovedsak nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

10 Flere av kolleksjonene jeg nevnte isted, er opprinnelig skapt som språkmateriale. Verdt å nevne er og at professor Israel Ruong, som var en samisk professor ved universitetet i Uppsala, gjorde systematiske intervjuer med reindriftsutøvere som nå har stor verdi for reinbyene der, som dokumentasjon og kunnskap om område drift og historie.  Foto: Sergey Gavrilov

11 Foto: Erik Borg / Sámi arkiiva
Vi har reindriftsintervjuer med en utrolig grundig innsikt i drift driftsforhold, rein, landskapsforhold – for å nevne noe. Det kan hevdes at siden samisk er et truet språk, kan man miste muligheten til å forstå den kunnskapen som finnes bevart i disse opptakene. Dersom dere vil høre det siste arbeidet vi har gjort på området, se sidene på Arkivverket.no – Sámi arkiiva. Det bør også nevnes, at mye av arbeidet med å skape dokumentasjon av samiske stedsnavnsforhold, i sin tid ble gjort i form av å intervjue personer som besatt slik kunnskap, og skape vokale dokumenter. Foto: Erik Borg / Sámi arkiiva

12 Tradering av kunnskap – en utfordring
Vi har en stor utfordring med å lykkes med tradering av samisk kunnskap bevart i arkiver i det offentlige kunnskapsrommet. I dag er det en nødvendighet, dersom ikke neste generasjoner skal snu ryggen til, men i stedet trå støttende til  Foto: Privat Foto: Sámi arkiiva