Samhandlingsreformen - en bedre behandlingskjede

Presentasjon om: "Samhandlingsreformen - en bedre behandlingskjede"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen - en bedre behandlingskjede
Samhandlingsreformen - en bedre behandlingskjede. Samhandlingssuksess – ja vi kan! Kjell Maartmann-Moe Medleder Oslo og Akershus Arbeiderpartis helse- og velferdsnettverk Fagforbundets valgkampseminar Gardermoen september 2010

2

3

4 Hvem skal stelle Tybring Gjedde fra FrP i hjemmesykepleien og på sykehjem i åra som kommer?
Hvis man ikke vil ha gettoer, må mange flere innvandrere få bo på vestkanten

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14 Stortingsposisjonens innstilling 20. april 2010
”Den (samhandlingsreformen) handler først og fremst om morgendagens helsepolitikk; om økt satsing på helsetjenestene i kommunene og forebyggende innsats. Vi må sørge for at det skal lønne seg for kommuner og sykehus å samarbeide.” I oktober 2010 kommer to lovforslag og en nasjonal helseplan til høring

15 Noen samhandlingsutfordringer
Ingen systemer eller strukturer bærer ansvar for helheten eller understøtter det samlede pasientforløpet Organisering, ansvar og virkemidler er knyttet til de ulike deltjenestene – ikke til helheten Ulik problemforståelse i kommune og spesialisthelsetjeneste Asymmetri i finansiering av kommuner og spesialisthelsetjeneste og dermed maktbalanse Er avtaler om samarbeid mellom sykehus og kommuner nok? Den medisinske utvikling er i konstant forandring. Hvordan skape en tilstrekkelig dynamisk organsiering til å henge med? Hvordan skal penga følge oppgavene? IT-løsninger som ikke ”snakker sammen” Fragmentert IT-organisering gir ansvarsfraskrivelse og ansvarspulverisering 85-åringen i senga på sykehuset blir lett utskrevet til sykehjem hvis sykehuset får bestemme

16 Organisering av helsetjenesten
Under vannlinjen – ingen interesser for kvalitet, prioritering eller forskning. Verken stat eller KS er interessert.

17 Barbara Starfield Professor i medisin ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health i Maryland, USA. Ledende innen primærhelsetjenesteforsking internasjonalt En altfor stor grad av spesialisering innen medisin og helsestell kan virke mot sin hensikt. Ikke bare er spesialistveldet kostnadsdrivende, det ser også ut til å være helsefarlig, i 28 av 35 regionale undersøkelser i USA har man observert en reduksjon i fem hovedtyper av dødelighetsrater (total-, hjerte-, kreft-, hjerneslag- og barnemortalitet) i regioner med økt tilgjengelighet til allmennleger og primærmedisinske tjenester. Omvendt stiger de samme mortalitetsratene i 25 av de 35 undersøkelsene i regioner med sterk bruk av spesialiserte helsetjenester.

18 Barbara Starfield Studier fra industrialiserte land så vel som utvikingsland viser at bedre primærhelsetjeneste gir bedre helseindikatorer. Redusert total dødelighet Redusert dødelighet ved hjerte-kar-sykdommer Redusert spedbarnsdødelighet Tidligere påvisning av ulike krefttilfeller. På den annen side er helseindikatorene gjennomgående dårligere i regioner med ensidig satsing på spesialisttjenester

19 Hvor løses helseproblemene?
Det enkelte mennesket og omgivelsenes egenomsorg Fastleger og kommunehelse-tjeneste Lokalsykehus og privatpraktiserende spesialister Høyspesialiserte tjenester Ikke søyler. Ikke pyramide. Pasienten i sentrum. 0. sirkel – egenomsorg. 1. sirkel Lavtersekl / terskelfri førstelinje. 2.sirkel. Lokalsykehusnivå 3. sirkel: regionalt og nasjonalt høyspesialisert nivå.

20 Oppgaveoverføring mellom sirklene
Den medisinske utvikling er dynamisk Den skolerte pasient kan ta mer ansvar for behandling selv Spesialister i allmennmedisin har breddekompetanse, kan mye og lærer fort, hvis de bare får tida til det …. Behandlingsmetoder alminneliggjøres: Universitetssykehus -> lokalsykehus->fastlege Hvordan skal vi lage en dynamisk helsetjeneste over sirklene?

21 Spesialisthelsetjeneste
Fru (87) og herr (85) LEON Spesialisthelsetjeneste Fastlegeordning Hjertesviktpoliklinikk Diabetes poliklinikk Hypothyreose poliklinikk Hypertensjonspoliklinikk Psykiatrisk poliklinikk Et liv i reising og venting for pasient og pårørende Sykepleiedrevet Segmentalt, dyrt og skaper mye oppryddingsarbeid for FL Alt på ett sted Fastlegen bruker spesialist-helsetjenesten og når det er behov Helhetlig og billig Legedrevet. Diagnostikk og behandling i samme seanse Folk flest vil til legen. Da kan de få ordnet det meste i en ”sveiv.”

22 Godt samarbeid Kultur for samarbeid
Felles fokus – ikke svarteper-spill Samme språk Oversiktlighet Personlig kjennskap Gjøre hverandre gode Gjensidig opplæring Tid til samarbeid Finansieringen må følge oppgavene Stabilitet i organisasjonene

23 Jobb nr. 1 Klargjøre hvem som skal gjøre hva, hvor og når!

24 1. linje Kvalitet i fastlegeordningen
Folket skal møte medisinsk kvalitet i førstelinjen Alle fastleger skal bli og forbli spesialister i allmennmedisin

25 Målene for fastlegeordningen må konkretiseres
Diagnostikk og behandling Legevakt Forebygging Skolehelsetjeneste Helsestasjonsmedisin for barn og ungdom Sykehjemsmedisin Fengselsmedisin Undervisning av studenter, utdanningskandidater og annet helsepersonell Forskning Kvalitetsarbeid – SEDA: Sentrale data fra allmennmedisin

26 Mer medisinsk faglig ledelse av fastlegetjenesten i kommunene
Kommuneoverlegen / interkommunal kommuneoverlegegruppe som overordnet leder for fastleger med medisinsk fagansvar for hhv - sykehjem - helsestasjon – skolehelsetjeneste - legevakt - fengselshelsetjeneste etc - forskning – utdanning – kvalitet off allmennmedisin Organisere kommunalt – fylke – region – nasjonalt SEDA – sentral data for allmennmedisin God fagmiljøer gir god rekruttering – KS må ta ansvar Janbu

27 2. linje Lokalsykehusområder
Norge må deles inn i lokalsykehusområder Lokalsykehusområdene må ligge fast Fast struktur med passe store lokalsykehus og privatpraktiserende spesialister Da får vi oversiktlighet og stabilitet som er nødvendig for god samhandling Lokal kunnskap nødvendig for godt samarbeid, ansvarsfølelse og tillit – nære relasjoner mellom utøverne avgjørende for godt samarbeid om de vanligste helseproblemene Avgjørende for pasientene, pårørende, fastlegene og kommunehelse-tjenesten Avgjørende for helsepersonell på lokalsykehuset

28 Nasjonal sykehusplan alle lokalsykehus ha breddekompetente psykiatere, kirurger og indremedisinere for å være komplette vi kanskje ha noen færre lokalsykehus med et komplett tilbud fremfor mange sykehus med inkomplett tilbud Hvor mange lokalsykehus vi skal ha, avhenger av dagens og fremtidens sykelighet i befolkningen og hva fastleger og kommunehelsetjeneste skal gjøre Pasientene skal ikke sendes rundt som pakker for enkle / sammensatte problemer Nasjonal sykehusplan

29 Ny modell for helsetjenesten La oss fjerne skillet mellom 1. og 2
Ny modell for helsetjenesten La oss fjerne skillet mellom 1. og 2. linje Utred og kjør noen pilotprosjekt der kommunene i lokalsykehusområde eier og driver et lokalsykehus og kommunehelsetjenesten sammen. La brukere, helsefagarbeidere, fastleger, sykepleiere, kommunepolitikere og spesialister utgjøre lokalsykehusområdets representantskap og velge styre som skal lede helsetjenesten i og utenfor sykehus i området etter LEON-prinsippet.

30 Samhandling 85 år gammel pasient som bruker CPAP-apparat for å sove
Nyoperert for bypass RH. Så rehab AHUS og Stensby avdelinger. Han er sluttet å spise etter hjerteoperasjonen ”CPAP apparatet virker ikke”. Hvorfor? Rehab i kommunen fant det ut: ”Han er blitt så tynn at masken ikke passer.” Stensby har spesialfunksjon for masketilpasning ….. CPAP: Pusteapparat for mennesker som ikke pustesøvneapne –(ikke puster når de sover)

31 Samhandling Vertikal samhandling
Horisontal samhandling – på sykehus og i kommunehelsetjenesten Må vi gjennomføre denne byråkratiske økonomiske modellen for å få til bedre samhandling? Vil ikke dette bare virke enda mer sentraliserende og flytte oppgaver over på kommunene de verken har eller skal ha kompetanse til?

32 Hva må til for samhandlingssuksess
Samhandlingsledelse Samhandlingskultur Samhandlingssystemer Samhandlingsvilje Kommunikasjon Gjennomføre det som alt er vedtatt Enkle grep gir store resultater for pasientene Hva kan vår organisasjon / jeg gjøre for at denne pasienten skal få behandlingsløpet til å gli best mulig Ja vi kan !

33 Enkle grep med stort utbytte for samhandlingen
Epikrise i tide Tilgjengelighet – just in time Ta telefonen / lese mailen når samarbeidspartnere tar kontakt – NAV, hjemmesykepleien, sykehus, kollega E- mail – ikke avhengig Pasientansvarlig lege på sykehus – privatpraktiserende spesialister Pasientansvarlig sykepleier i kommunehelsetjenesten

34 Tankekors med medfinansieringsordningen
Pasient A ligger på sykehus og er utskrivningsklar og pasient B som bor hjemme og har ventet på sykehjemsplass i 6 måneder bor hjemme. Får A eller B sykehjemsplassen? Vil det medisinske tilbudet i kommunene bli like godt som på sykehus – hvor er legene, sykepleierne, hjelpepleierne osv til reformen? Er det fornuftig å bygge ned tjenestetilbud vi har i sykehusene og bygge det opp i kommunene? Er nå alle senger på sykehus like dyre? Skal vi bytte billige senger i sykehus med dyre i kommunen? Blir det er stort og kostnadskrevende tilleggsbyråkrati med medfinaiseringsmodellen? Skal de eldre og kronisk syke få et sekunda medisinsk tilbud? Turnusordning – tilbudet i kommunene blir de minst erfarne legene

35 To lover og en plan Hva konkret kommer i oktober 2010?