Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

Presentasjon om: "Hvordan jobbe faglig forsvarlig?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan jobbe faglig forsvarlig?
Ellen Margrethe Carlsen avdelingsdirektør Helsedirektoratet

2 Hvordan jobbe faglig forsvarlig?
Hva skal jeg snakke om? Hvordan bestemmes faglig forsvarlighet? Hvor bindende er retningslinjer? Hva er hensikten med retningslinjer? Arbeide både på system, gruppe og individnivå Faglig forsvarlig – sosiale medier Hvordan bidra til en bærekraftig utvikling? Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

3 Hvordan jobbe faglig forsvarlig?
Juridiske Virkemidler Økonomiske Faglige Organisatoriske Ny folkehelselov  Kommunen får et helhetlig ansvar for å ivareta folkehelse. Kommunene skal bruke virkemidler i alle sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren (Helse i alt vi gjør) Statlige helsemyndigheter og fylkeskommuner skal understøtte kommunene i sitt arbeid lokalt Systematisk arbeid med faktorer som påvirker helsen i alle sektorer Oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer Forslag til ny kommunal helse og omsorgstjenestelov To lover slås sammen til en Ny lov tydeliggjør kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester (”sørge-for-ansvar”) Kommunens plikter reguleres tydelig i loven Definerer funksjoner - ikke profesjoner Bedre styring av kvalitet gjennom funksjonskrav – kommunen gis selv frihet til å bestemme hvordan ansvaret oppfylles Lovpålagt avtalesystem mellom kommuner og sykehus – mer likeverdighet og enhetlig praksis. Tilbud om øyeblikkelig hjelp: (ANM: Bør presiseres at det ikke lovfestes for døgnopphold, men at dette er en ønsket utvikling nå som kommunene skal få nye penger via kommunal medfinansiering. Kommunene kan imidlertid fortsatt velge å la sykehuset ta disse pasientene, men da må de betale for det.) Kommunen skal ha som oppgave å ha tilbud om døgnopphold i helse- og omsorgstjenesten som alternativ til sykehusinnleggelse til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Ber om vurderinger om dette skal være en lovpålagt plikt. Styrke fastlegeordningen og sørge for bedre kommunal styring med fastlegene – hjemmel for ny fastlegeforskrift Kommunal helse og omsorgslov Bedre pasientsikkerhet - lovfeste krav til at både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten driver systematisk arbeid for å styrke pasientsikkerheten Økt kvalitet - lovfeste krav til systematisk kvalitetsforbedringsarbeid i alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten eHelse og bedre samhandling- foreslås å gi departementet myndighet til å stille krav om at dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger skal skje elektronisk Hvordan jobbe faglig forsvarlig? 3 3

4 Hvordan jobbe faglig forsvarlig?
Juridiske Helse og omsorgstjenesteloven Folkehelseloven Smittevernloven Helsepersonelloven Pasient og brukerrettighetsloven Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2003) Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten ( 2016) nr 1250 Barnekonvensajonen Barneloven Barnevernloven Ikke uttømmense Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

5 Krav om forsvarlighet § 4-1
Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard- det innebærer at innholdet bestemmes av normer utenfor loven. (fagkunnskap, faglige retningslinjer, veiledere mm). Dette vil endre seg i takt med ny fagkunnskap, utvikling mm Forsvarlighetskravet følger at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og ha et tilstrekkelig omfang. Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer er eks på god praksis. Valg av løsninger som i vesentlig grad avvikler fra retningslinjene bør begrunnes og dokumenteres Ros analyse Kilde; Prop.91 L s( ) Ikke direkte rettslig bindende forpliktelser Ikke direkte straffbart å bryte MEN…. Som regel uttrykk for; Forskningsbasert kunnskapsformidling om ”beste praksis” Anbefalt fremgangsmåte fra fagmyndigheter Anbefalt opptreden ved valg mellom flere handlingsalternative Fungerer som tilsynsmyndighetenes og påtalemyndighetenes normdokumenter for forventet opptreden av helsepersonellet Konklusjoner: Ikke lurt å bryte Avvik fra anbefalinger krever god begrunnelse, dokumentasjon Ikke statiske regler - endres i takt med den faglige utviklingen på området Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

6 Hva er faglig forsvarlighet helsepersonelloven § 4
utføre arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner og innhente bistand eller henvise videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell (herunder plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pbl§2-5.) Grunnlaget for vurderingen av forsvarligheten går utover det som er definert i loven; ikke bare en ensidig vurdering, men en samlet vurdering der vi blant annet ser nærmere på : Forhold ved helsepersonellet: Faglige kvalifikasjoner (formelle og uformelle) og hvordan helsepersonellet har samhandlet og samarbeidet med andre Andre forhold: Arbeidets karakter (tilrettelegging, oppdatert, akutt/planlagt handlingens nytte- og skadeevne), økonomiske og faglig ressurser, tidsfaktorer, tidspress, handlingsalternativer, Forhold ved pasienten: Samtykke, medvirkning, aksept av risiko Alminnelige normer: etiske retningslinjer og vurderinger, vanlig opptreden, skrevne normer, Forhold ved virksomheten: bemanning, organisering, styring Selve handlingen: skadeevne, nytteevne, handlingsalternativer Der helsepersonell har selvstendig ansvar for pas, må helsepersonellet være ekstra bevisst sine egne faglige kvalifikasjoner og faglige begrensninger Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

7 God praksis og forsvarlig virksomhet
Forsvarlig praksis Retningslinjene skal være til hjelp slik at det blir minst mulig tvil om hva vi kan angi som god praksis. Brudd på god praksis er ikke nødvendigvis uforsvarlig. Når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid kan det være ekstra utfordrende å sette denne nedre grensen. Eks. tilbud om hjemmebesøk etter fødsel: Vi kan si at det er brudd på god praksis at foreldrene må komme til helsestasjonen i stedet for å få besøk hjem til seg etter fødsel. Men driver helsestasjonen uforsvarlig om de som rutine unnlater å gå på hjemmebesøk fordi de synes det er «enklere» å gjennomføre det på helsestasjonen? I vårt tilsyn i 2014 ble det påpekt avvik om barna som rutine ikke fikk de konsultasjonene som var angitt i det nasjonale helsestasjonsprogrammet. I de nye retningslinjene står det: Tilbudet i helsestasjonstjenesten skal blant annet omfatte hjemmebesøk, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-3. Hjemmebesøk til nyfødte bør være den første av totalt 14 konsultasjoner i helsestasjonsprogrammet for helsestasjon 0-5 år. Hjemmebesøket bør gjennomføres av helsesøster 7-10 dager etter fødselen. (Sterk anbefaling) Uforsvarlig virksomhet Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

8 God praksis og forsvarlig virksomhet Kilde: Helsetilsynet
Fag kompetanse Organisering Prosedyrer/ fremgangsmåter Beredskap/ nødprosedyrer Lokale rutiner Som sagt kan mye være beskrevet i retningslinjer, men alene er ikke dette nok for å angi hva som er god praksis. Faglig normering bygger på den fagkompetansen de helsesøstre og andre i tjenesten besitter og hvordan kompetansen anvendes. I tillegg kan det være relevant å benytte andre kilder som eksempelvis: (ikke uttømmende) - andre elektroniske oppslagsverk (NEL, PPS) - faglige veiledere - vitenskapelige artikler (Kunnskapsenteret, Helsebiblioteket) - eventuelt lærebøker (sjekk utdanningsintitusjonene) Interne retningslinjer og rutiner i kommunen I tillegg påvirker andre momenter som organisering, bemanning, utstyr mv. JFA: Jeg har byttet ut noen ord i den grønne sirkelen over, for at de skal være mer gjenkjennelige for dette tjenesteområdet Avviks-håndtering Utstyr og materialer Bemanning Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

9 Hvordan jobbe faglig forsvarlig?
Sosial medier Gir mulighet for å nå ungdom på deres flater Hva er faglig forsvarlig? Anonymitet versus dokumentasjons – og meldeplikt Stadig flere helsesøster benytter sosiale medier for å kommunisere direkte med ungdom. Dette svarer ut ungdommenes behov om lavterskel og umiddelbart kontakt og åpne opp nye muligheter for å møte dem hvor de er. Det finnes imidlertid ingen klare retningslinjer for hvordan slike kanaler kan brukes i henhold til lovverket. Helsedirektoratet har gjennomført sonderingsmøter med helsesøster som bruker blant annet SnapChat og har identifisert noen utfordringer. Anonymitet er en av hovedgrunnene til at digitale tjenester er så populærere blant ungdom. På den andre siden er anonymitet også en stor utfordring når man bruker slike kanaler i tilknytning til en helsetjeneste som har blant annet dokumentasjons- og meldeplikt. Helsedirektoratet skal i løpet av høsten 2017 utarbeide overordnede føringer for bruk av sosiale medier i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med Oslo kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og KS. Det vil også bli innhentet innspill fra helsesøster i resten av landet. Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

10 Økonomiske virkemidler
Det er stor politisk oppmerksomhet på helsestasjons- og skolehelsetjenesten Fra 2014 til 2017 er de frie inntekter til kommunen økt med 734, 4 millioner med ønske om å styrke tjenesten Øremerket tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten 100 millioner i 2016 og 251,3 millioner i 2017 Forventinger til tjenesten - kvalitet Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

11 Hvordan jobbe faglig forsvarlig?
Retningslinjen er grunnmuren - et viktig fundament for kvalitet på tjenestetilbudet Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

12 Retningslinjen er normerende og gir anbefalinger for praksis!
Skal bidra til: god kvalitet og forsvarlig drift helhetlige tilbud riktige prioriteringer mindre uønsket variasjon Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

13 Kunnskapsbasert retningslinjearbeid:
Tydelig på kunnskaps-grunnlaget! Anbefale ut i fra: Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukernes ønsker og behov Kilde; kunnskapssenteret.no Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

14 Hvordan jobbe faglig forsvarlig?
Formålet er å fremme; Psykisk og fysisk helse, herunder seksuell helse Gode sosiale og miljømessige forhold Forebygge sykdommer og skader Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

15 Nasjonale fokusområder
Folkehelse, miljørettet helsevern og smittevern Forebygging av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft Forebygging, avverging og avdekking av vold, overgrep og omsorgssvikt Utjevning av sosiale ulikheter Økt gjennomføring i videregående skole Tverrfaglig samarbeid for å sikre helhetlige tilbud til barn og ungdom Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

16 De nasjonale faglige retningslinjene består av fire deler
Felles del (virksomhetens drift og berører alle deltjenestene) Helsestasjon 0-5 år Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom (HFU) Del 2, 3 og 4 inneholder konkrete anbefalinger for hver av deltjenestene. Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

17 Hvordan jobbe faglig forsvarlig?
Fellesdel Sentralt: Styring og ledelse I tillegg omtales: Brukermedvirkning, rettigheter og tjenestetilbud Samarbeid og samhandling Opplysningsplikt (meldeplikt) til barnevernet Lovverket er ikke uttømmende! Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

18 Anbefalinger som er nye i helsestasjon
Foreldrenes psykiske helse Vold, overgrep og omsorgssvikt Barns naturlige seksuelle utvikling Tann- og munnundersøkelser Systematisk samarbeid med barnehagene Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

19 Anbefalinger i skolehelsetjenesten
Samhandling med skolen (12 anbefalinger) Helseundersøkelser og helsesamtale (4 anbefalinger) Vold, overgrep og omsorgssvikt (3 anbefalinger) Oppfølging ved behov: målrettede samtaler og hjemmebesøk (2 anbefalinger)( Andre overgripende tiltak (5 anbefalinger) Andre overgripende tiltak Tilgjengelig lege Kjønnsnøytralt språk Oppfølging Tiltak for å nå gutter vaksinasjon Legen, med sin medisinske bakgrunn, bør være en sentral aktør i skolehelsetjenesten, for at tjenesten skal kunne ivareta et helhetlig og tverrfaglig tilbud. Skolelegens rolle bør være å: •gjennomføre somatisk undersøkelse i skolestartundersøkelsen, se anbefalingen Skolestartundersøkelsen •bidra i det tverrfaglige teamet i skolehelsetjenesten i samarbeid med helsesøster, fysioterapeut og øvrige ansatte •bidra i det systemrettede samarbeidet med skolen, se anbefalingen Systemrettet samarbeid •bidra til tverrfaglig samarbeid med andre aktuelle kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten og frivillige organisasjoner. Skolelegens oppgaver må avgrenses mot fastlegen, som har det overordnede ansvaret for diagnostisering og behandling av det enkelte barn eller ungdom, se anbefalingen Fastlegen. Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

20 Anbefalinger og fokus i HFU
Til sammen 13 anbefalinger, og sentralt er seksuell og psykisk helse. Tjenesten skal ha særlig fokus på; Å fremme trivsel og mestring Forebygge uønskede svangerskap Forebygge og behandle seksuelt overførbare infeksjoner Forebygge og avdekke psykiske vansker og lidelser Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

21 Hvordan jobbe faglig forsvarlig?
Skal – må – bør – kan Skal – eller «må» gir lite eller ikke rom for alternativer. Brukes i hovedsak – begrunnes ut fra lov, forskrift og faglig forsvarlighet Bør – benyttes ved «sterke anbefalinger». Det skrives «bør» eller «anbefales» Kan – benyttes ved svake anbefalinger. Da brukes «kan» eller «foreslås» Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

22 Faglig forsvarlig tjeneste
God og tydelig ansvars- og oppgavefordeling Riktig og tilstrekkelig kompetanse Avviksrapportering – risiko og sårbarhetsanalyse Erfaringer fra de ansatte og brukerne brukes aktivt for å forbedre virksomhet Skal ha Helsesøster, lege Bør ha fysioterapeut Kan ha psykolog, ergoterapeut, andre yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig , tverrfaglig, eller tverrkulturell kompetanse Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

23 Innsatser og nivå skolehelsetjenesten:
NIVÅ/ TILTAK NIVÅ/TILTAK Systemrettet Universelle/ gruppe Individ HELSEFREMMENDE FOREBYGGENDE, primærforebyggende Å iverksette helsefremmende og primærforebyggende innsatser krever en venstrevridning og foroverlent posisjon. For å sette det litt på spissen. Det er mye snakk om en åpen dør, men skal det helsefremmende og forebyggende arbeidet tas på alvor så må de ansatte også ta steget ut av døra Politiske og faglige føringer vektlegger at folkehelsearbeid er et felles ansvar for flere enn bare helsetjenesten: Tverrfaglig samarbeid og innsatser og samhandlinger nødvendig for å skape og legge til rette for gode forutsetninger og rammer for god helse: Hvordan er miljøet på skolen – hva kan gjøre det bedre? Tiltak som gjør at eleven har lyst til å være på skolen? Hvordan ser skolegården ut – bare asfalt eller variert utforming som innbyr til aktivitet og samspill? 4) Spiser elevene frokost før de starter skoledagen? 5) God undervisning kan skape normer, holdninger, øke kunnskap og ferdigheter? Og SHT har virkemidlene: Tilbudet skal omfatte: «klikk inn» Forskriften presiserer at tilbudet skal omfatte: Krever innsats på system- og universelt nivå § 2-3 Tilbudet til gravide og til barn og ungdom 0-20 år skal omfatte: Forebyggende psykososialt arbeid Samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever Bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det Opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

24 Innsatser og nivå skolehelsetjenesten:
NIVÅ/ TILTAK NIVÅ/TILTAK Systemrettet Universelle/ gruppe Individ FOREBYGGENDE, primær og sekundær IDENTIFISERE/ AVDEKKE OPPFØLGING/henvisning Skolehelsetjenesten skal også drive forebygging med tiltak for utsatte grupper! Og skal i samarbeid med elever, foreldre, skolens personell og øvrige samarbeidspartnere arbeide for å identifisere og oppdage elever med helsemessige problemer som har sammenheng med skolesituasjonen De forskiftsfestede virkemidlene som er mest aktuelle vil da være: Det viktigste med disse to foilene er å understreke at SHT er skal være mer bare individrettet konsultasjoner, selv om de også er viktige § 2-3 Tilbudet til gravide og til barn og ungdom 0-20 år skal omfatte: Forebyggende psykososialt arbeid Helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov Hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

25 Skolehelsetjenesten bør ha et systemrettet samarbeid med skolen for å bidra til å sikre elevene et godt fysisk og psykososialt miljø Leder av helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør ta initiativ til evaluering av tjenestene Oversikt Planstrategi Fastsette mål i plan Tiltak Evaluering Skolehelsetjenesten bør ha oversikt over elevenes helsetilstand Jmf folkehelseloven § 5 Tiltak på gruppe- og individnivå ved behov Systemrettede planer og tiltak for å fremme elevenes trivsel, læring og helse i samarbeid med skolen Hvordan jobbe faglig forsvarlig? 25 25

26 Endringer for tjenesten
Sterk faglig utvikling knyttet til helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og unge Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom er en viktig befolkningsrettet tjeneste som gir grunnlag for tverrfaglig samarbeid og helhetlige tilbud Systemrettet samarbeid som retningslinjen anbefaler, er kritisk viktig for å lykkes i dette arbeidet! Hvordan jobbe faglig forsvarlig?

27 Bærekraftig utvikling helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Hvordan jobbe faglig forsvarlig?