Mørke skyer – men tiltak finnes

Presentasjon om: "Mørke skyer – men tiltak finnes"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mørke skyer – men tiltak finnes
Kommunene og norsk økonomi

2 Veksten bremser opp, arbeidsledigheten stiger

3 Anslagene på arbeidsledighet er stadig blitt justert oppover, anslagene for BNP-veksten nær uendret

4 Svekket arbeidsmarked, men mer blandet enn hva arbeidsledighetstallene viser
Utviklingen i arbeidsledigheten gir ikke noe fullstendig bilde av arbeidsmarkedet. Store forskjeller mellom fylkene i veksten i arbeidsstyrke og sysselsatte. Svekkelsen i arbeidsmarkedet er spesielt sterk i Agderfylkene NB: Detaljerte AKU-tall er usikre, har derfor slått sammen fylker i foilen Pst vekst fra 1. kv 2014 til 1. kv 2015 Arbeidsstyrke Sysselsatte Alle fylker 1,6 0,8 Østfold 4,5 3,1 Akershus -0,3 -0,7 Oslo 2,2 1,1 Hedmark 8,5 5,5 Oppland 3,2 1,1 Buskerud 0,7 -3,6 Vestfold 0,8 3,5 Telemark 1,2 0,0 Aust-Agder -5,0 -5,3 Vest-Agder -1,1 -4,4 Rogaland -0,8 -2,0 Hordaland 1,5 0,8 Sogn og Fjordane 1,8 3,7 Møre og Romsdal 0,7 2,3 Sør-Trøndelag 4,3 4,5 Nord-Trøndelag 4,5 3,1 Nordland -1,7 -1,7 Troms 4,7 6,0 Finnmark 2,6 2,8

5 Oppjustering av arbeidsledighetsanslagene for 2015 skyldes oppjusterte anslag på arbeidstilbudet

6 Økt arbeidsledighet gir lavere lønnsvekst, som igjen gir skattesvikt – valutakursen motvirker

7 RNB tok høyde for skattesvikt i 2015 på 1,6 mrd kr – men skatteinngangen pr august ligger bedre an
I RNB ble det anslått en skattesvikt på 1,6 mrd kroner i forhold til NB tilsvarer en årsvekst på 4,4 pst Pr august er årsveksten oppe på 4,8 pst tilsvarer skattesvikt på nær 1 mrd kroner i forhold til NB Hva blir sluttresultatet? hvor mye av august-økningen skyldes forsert innbetaling av restskatt? både september og november er særlig store skattemåneder, med betydelig inngang av forskuddstrekk for personlige skatteytere For 2015 ligger det nå an til: 1,1 mrd kr etter NB anslaget 0,3 mrd kroner i lavere kostnader 1,2 mrd kroner i økte over-føringer til kommunene i mai

8 Regionale forskjeller i skatteinngang
Særlig lav skatteinngang pr innbygger fra Agder til Sør-Trøndelag, samt Buskerud og Oslo/Akershus (Subsea Valley?) Klart bedre skatteinngang i Nord-Norge og i Østlandsområdet ellers Inntektssystemet utjevner skattesvikten mellom kommunene mellom 60 og 95 pst, avhengig av inntektsnivå men hjelper lite dersom alle opplever skattesvikt

9 Svakere befolkningsvekst
Svakere befolkningsvekst skyldes lavere innvandring Kan sees i sammenheng med utviklingen i arbeidsmarkedet økt arbeidsledighet redusert lønnsnivå målt i utenlandsk valuta Økt innstrømming av flyktninger kan snu bildet igjen tallet på flyktninger pr uke om lag fordoblet i løpet av september

10 Veksten kommunalt konsum holder tritt med fast-lands BNP, men egen produksjon vokser svakere

11 Stabilt, men for svakt netto driftsresultat
Kommunene: Handlingsrom i pst av bto driftsinntekt, Pst  2012 2013 2014 Netto driftsresultat 3,2 2,8 1,3 - Korreksjon for invest. moms 1,4 1,5 0,0 = Nto driftsres. ekskl invest. moms 1,8 1,2 - Avsetn/bruk bundne fonds 0,3 0,1 0,2 - Dekn. tidl. års underskudd - Avvik avskrivning/ avdrag 1,1 = Handlingsrom -0,2 -0,3

12 Noe svakere, men fortsatt høy gjeldsvekst i kommunesektoren
Kommunesektoren i mange år hatt en sterkere gjeldsvekst enn resten av publikums-sektoren bto lånegjeld utgjør nå 425 mrd kroner netto renteeksponert gjeld er anslått til 155 mrd kroner 1 prosentpoeng økt rente belaster kommuneøkonomien med 1,6 mrd kroner

13 Rentene faller, men har økt for kommunene
Differansen mellom renter på lån til kommuner og pengemarkeds-renten har økt siste halvår Rentene på kommunelån har steget siste måned, selv om Norges Bank satte ned renta Økt behov for egenkapital i Kommunalbanken, bl.a. som følge av å være systemviktig bank Norske kommunelån vekter 20 pst, stat og svenske kommuner 0 nye likviditetskrav på toppen av økt krav til motsyklisk kapitalbuffer Kommunelån skal vekte 100 pst for livsforsikring fra 2016 Unødvendig høy vekting gir et produktivitetstap for økonomien

14 Oppsummering om motkonjunkturtiltak: Vær avventende, men beredt
Regjeringen har varslet tiltakspakke i statsbudsjettet på 2,5 mrd kroner, hovedvekt på statlige infrastrukturprosjekter på Vestlandet virker som et adekvat tiltak pr dato Men en kan ikke utelukke at det blir behov for konjunkturregulerende tiltak som treffer bredere og mer finmasket enn hva en kan oppnå med enkeltstående, rent statlige tiltak Kommunesektoren ble brukt til å stimulere aktiviteten i privat sektor under finanskrisa i 2009 vellykket tiltak omfattet hele landet godt tilpasset lokalt næringsliv

15 Erfaringer fra tiltakspakka 2009
Kommunesektoren var en viktig del av pakka 6,4 av i alt 20 mrd kroner gikk til kommunesektoren Økte overføringer for å sikre at kommunene ikke forverret krisa pga skattesvikt tilsvarende er allerede gjort for 2015 Ikke stimulanser til generell økt aktivitet, men til ekstraordinært vedlikehold for å stimulere aktiviteten i privat sektor virker raskt og kan trappes ned igjen uten skade-virkninger Pakka ble vedtatt i februar allerede i april var 70 pst av kommunene i gang Forutsetninger for vellykket vedlikeholdspakke tiltakene ble tidlig varslet kommunene hadde god oversikt over egne vedlikeholdsoppgaver midlene ble tildelt uten forutgående «byråkrati» Likevel: Planlegging/anbud tar tid Byggestart for hovedvekten av kommunens ekstraordinære vedlikeholdsprosjekter, 2009 Prosent i gang-satt i perioden Tom. juli Aug-sep Okt-des Målt i antall 49 40 11 Målt i kroner 39 48 13 Kilde: KS

16 Reduksjon i uførereserver
Folketrygden tar en større del av samlet uføreytelse og offentlig tjenestepensjon) tilsvarende mindre for nye uføre fra 2015 Reserver avsatt for fremtidige uførepensjoner reduseres: Samlet for kommuner og fylkeskommuner ca 8 mrd kroner Gunstig uføreforløp siste 5-6 år i kommunal sektor betyr at det er avsatt mer enn det er behov for – ca 5 mrd kroner Samlet kan det utgjøre 13 mrd kroner for kommunesektoren

17 Flyktninger og kommunenes rolle
over Middelhavet frem til september 182¨’ av disse er syrer. Nærmere 90 pst av syrere er flyktninger i nærområde Foto: EPA/Scanpix

18 Hva er kommunenes ansvar?
Asyl-mottak Bo-setting Norskopplæring Tolketjenester Helsetjenester Grunnskole Barnehage Barnevern Bolig Introduksjons-program Opplæring i norsk og samfunnsfag Kommunens plikter Vertskommune-tilskudd Tilskudd grunnskole Tilskudd norskopplæring Integreringstilskudd Særlig tilskudd funksjonshemmede Tilskudd norsk og samfunnsfag + frie innteksvekst? Finansiering

19 Antall bosatte flyktninger
Sammenligenet med Norge som har fått 900 – 1000 asylsøkere pr måned, ligger Sverige langt høyrer. De fikk totalt sylsøkere i 2014, Norge fikk KS støtter opp om avtalen på mange måter, blant annet gjennom aktivt å oppfordre kommunene til å si ja til anmodninger om bosetting, og gi orienteringer og veiledninger i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Husbanken . Regjeringens viktigste bidrag er å sørge for gode økonomiske rammebetingelser for bosetting. Vi er svært fornøyd med at rammene for tilskudd til kjøp av utleieboliger økes i årets RNB. Det er et målrettet og viktig tiltak for å gjøre det lettere å løse boligutfordringene, som mange kommuner peker på er et hinder for å øke bosettingstallene ytterligere. Så vil vi også peke på at den sterke behovsøkningen i 2014 og 2015 kunne tale for at Stortinget vedtok en midlertidig styrking av integreringstilskuddet fra og ut 2015 – for å gjøre det enklere for kommunene å utvide ytterligere det tjenesteapparatet som er nødvendig for å kunne ta unna denne toppen på en måte som samtidig gir kvalitet i integreringen.

20 Registrerte asylsøknader etter fem største statsborgerskap
Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Total 753 790 1 242 1 399 1. Syria 340 420 679 788 2. Afghanistan 123 116 182 143 3. Eritrea 109 85 91 174 4. Irak 36 50 103 5. Statsløs 23 6 52 28 6. Andre land 122 113 135 157

21 Enslige mindreårige asylsøkere 2014 og 2015
Søknader akkumulert over året 2014 pr 6/5: 386 2015 pr 26/5: 559 2015 pr 25/9: 2565 Stor økning i antall EM under 15 år Merkostnader i mill. av å ha EMA i omsorgssentre vs å bosette i kommunene Flere kommuner varsler stopp i bosetting pga manglende kompensasjon Kilde: UDI

22 Utgifter ved at barna oppholder seg i omsorgssentre vs at de bosettes
Grafen viser merkostnaden ved langvarige opphold i omsorgssentre framfor bosetting i en kommune Det vil være store besparelser for det offentlige å bosette så raskt som mulig for å unngå langvarige og dyre tiltak i omsorgssentre 22 BUFDIR / Nasjonalt utvalg for bosetting mv

23