NY GIV over i Ungdomstrinn i utvikling

Presentasjon om: "NY GIV over i Ungdomstrinn i utvikling"— Utskrift av presentasjonen:

1 NY GIV over i Ungdomstrinn i utvikling

2 NY GIV over i Ungdomstrinn i utvikling
« En hovedprioritering er å utvikle lærernes kompetanse for at undervisningen skal bli mer praktisk, variert og motiverende i alle fag. Derfor skal alle skoler med ungdomstrinn, både kommunale og private, få tilbud om å delta i den skolebaserte satsingen de neste fire årene» Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal fullføre videregående opplæring Ligner ikke dette veldig mye på NY GIV som startet opp i 2010? Elever som søker vg 2 - vår 2014

3 Kommunefaglig skolekonferanse i Alta mars (ca. 50% i svarprosent)
74 prosent svarte ja på at de ville delta på en oppfølgingskonferanse, 22% prosent svarte – vet ikke 75 prosent var tilfreds eller svært tilfreds med det faglige innholdet i konferansen – 4% var ikke tilfreds. 80% var tilfreds eller svært tilfreds med konferansen som helhet. 12% var nøytrale og resten misfornøyd. Hva forteller dette? Et reelt ønske om mere samarbeid mellom videregående opplæring og kommunene / grunnskolene? Forteller dette noe om å se ungdomstrinn i utvikling i sammenheng med de grunnleggende målene som var i NY GIV ? Har dette forandret seg? Nei – hovedmålet er fortsatt at alle tiltak som iverksettes i grunnskolen skal medføre økt gjennomføring i videregående skole Elever som søker vg 2 - vår 2014

4 Tre sentrale funn i NY GIV
Høy deltakelse i kompetanseutviklingen og gode tilbakemeldinger på kvaliteten (NIFU) Lærerne viderefører i stor grad sin vanlige undervisningspraksis (Nordlandsforskning)- karakterisere intensivopplæringen som hovedsakelig bestående av ordinær, lærerstyrt helklasseundervisning, men med gjennomgående veldig små grupper og med bruk av mer motiverende, mer konkrete metoder som aktivt fokuserer på utviklingen av elevenes ferdigheter. Begrensede organisatoriske spor i vgo (UNI Rokkan) - Skoleledelsen ved de videregående skolene framstår også som mindre involvert i prosjektet enn ledelsen på ungdomstrinnet. Dermed blir gjennomføringen i stor grad overlatt til Ny GIV‐ lærerne. Elever som søker vg 2 - vår 2014

5 NY GIV elever i Alta Alta videregående skole har tatt inn 83 NY GIV elever fra grunnskolen i perioden Kun 2 «årsluttere» i 2011/2012. De øvrige årene finner vi ingen som sluttet i løpet av skoleåret.  Det er imidlertid det samme som at de starter opp påfølgende skoleår. Av 85 vil det være 2,4 % årsluttere av elever som er registrert som NY GIV elever på Alta vgs. Jeg må minne om at definisjonen på ikke fullført «de som ikke har fullført vgs. i løpet av 5 år». De første måles ikke før 2016 i statistikkene. Jeg har ikke hentet oversikt over de som starter som lærling. Med andre ord: De som eventuelt bryter opplæringen i overgangen mellom skoleår eller har endret skoleløp( lærling), eller skiftet skole har jeg ikke innhentet informasjon om. Erfaringsvis er det noen som gjør det. Elever som søker vg 2 - vår 2014

6 Hvem påvirket meg mest som elev til å starte på NY GIV ( 68 NY GIV elever i vest Finnmark har svart) – siste kull Elever som søker vg 2 - vår 2014

7 NY GIV har betydd for meg – en annen måte å lære på?
Elever som søker vg 2 - vår 2014

8 NY GIV har betydd for meg at jeg har jobbet mere med skolen
Elever som søker vg 2 - vår 2014

9 Kartleggingsprøver sammenlignet med inntakspoeng og innsøking VG. 2
Noen viktige forutsetninger: Innsøkingstallene er ikke vasket men viser den reelle situasjonen mht. innsøking alle elever vg2. Kartleggingsprøvene er delvis vasket men ulik praktisering av vasking. Samisk videregående skole i Karasjok har levert kartleggingsresultater i ett fellesfag og ikke de andre, derfor er de utelatt fra listen. Tana videregående skole er ikke tatt med på kartleggingsprøver pga. at det er få elever på skolen. Beskriver ikke den enkelte skole eller kommune men et helt område – mange borteboende elever og store variasjoner på mengden borteboende elever. Elever som søker vg 2 - vår 2014

10 Kartleggingsprøver sammenlignet med inntakspoeng
Elever som søker vg 2 - vår 2014

11 Ungdomstrinn i utvikling
Hvorfor er det viktig å ha fortsatt fokus på NY GIV ? Statistikk – nesten 400 elever hvert år som scorer på eller under bekymringsgrense ved oppstart VG 1 Pedagogikk, metoder for spredning og metoder for oppfølging – koblet mot samarbeids/partnerskapsavtaler – og fortsette det gode samarbeidet som er etablert Kompetanse på skoler – antall lærere som har fått opplæring – betydelig i begge skoleslag Foresatte – formes mot bedre oppfølging i hjem og skole Elever – stigmatiseres ikke og tar ansvar i lag med skolen. Læreplasser i offentlig sektor Demotiverende å gå på videregående skole og oppdage et kommunen hvor jeg kommer i fra nesten ikke tilbyr læreplasser? Elever som søker vg 2 - vår 2014

12 Veien videre i NY GIV - VGS
Alle fylker har takket ja til å være med videre Alle sier ja til lederforankring… men litt ulikt hva man legger i det Svakt presterende elever Nært og strukturert samarbeid mellom avgiverkommuner/-skoler og fylkeskommuner/-skoler ”Ny GIV” ? Elever som søker vg 2 - vår 2014

13 Tiltak rette mot målgruppa
Eksplisitt rettet mot svakt presterende elever? Kunnskapsbasert begrunnelse? Ledd i fylkeskommunal strategi eller (bare) skoleinitierte tiltak? Lederforankring på skolen og i fylkeskommunen? Tar utgangspunkt i den situasjonen fylkeskommunen og skolene faktisk befinner seg i? Elever som søker vg 2 - vår 2014

14 Samarbeidsavtaler med kommunene
Hvorfor? Hva avtales? Hvordan følges dette opp? Ny konferanse 11.og 12.februar 2015 – med tittelen …… Elever som søker vg 2 - vår 2014

15 Tiltak i Overgangsprosjektet
Hospiteringsordningen FYR – 90 lærere i fellesfag Overgangsprosjektet Kvalitet og utviklingsteamet – profesjonell ledelse – profesjonell undervisning og profesjonell fag og yrkesopplæring Kommunekontakt Elever som søker vg 2 - vår 2014

16 90 lærere i vgs på viderutdanning - FYR - 2/3 av lærerne skal være FF-lærere og 1/3 skal være PF-lærere. Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Samling 1 - uke 42 - Plaza Elektrofag Teknikk og industriell produksjon Design og håndverk Samling 2 - uke 47 - Clarion Helse og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Samling 3 - uke 49 - Plaza Restaurant og matfag Naturbruk Service og samferdsel Elever som søker vg 2 - vår 2014

17 FYR – Yrkesretting – (en bredere definisjon)
Bruke fagstoff, læringsmetoder og vokabular i undervisningen som har relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. Vise hvordan kompetanser fra fellesfaget blir brukt og kommer til nytte i programfagene og i fremtidig jobb. Se kompetansemålene i fellesfagene i sammenheng med kompetansemålene i programfagene, og på grunnlag av dette innrette lærestoff og arbeidsmåter i fellesfagene inn mot yrkesfagene. Yrkesretting vil også innebære å samarbeide på tvers av fag om utvikling av de grunnleggende ferdighetene. Lærere i alle fag har et ansvar for å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. FYR - Fellesfag - yrkesretting og relevans

18 FYR – Relevans ( en bredere definisjon)
Bruke fagstoff, læringsmetoder, læringsarenaer og fagterminologi i undervisningen som har relevans for yrkesutøvelse og voksenliv. Tar utgangspunkt i elevens forståelse, erfaringer, ferdigheter og det som kan gi eleven mestring. Læreren møter elevene der de er. Hensikt - motivere elevene Relevans vil dermed omhandle både yrkesfaglige tema og temaer som er felles for alle elever. FYR - Fellesfag - yrkesretting og relevans

19 Hospiteringsordningen – et viktig element i Samfunnskontrakten – målgrupper og formål
Formålet er å øke instruktørenes/faglige lederes kompetanse i den rollen de har som veiledere for elever/lærlinger ute i bedrift, i tråd med regelverk inkl. læreplaner i Kunnskapsløftet. Hospitering kan også benyttes for å motivere bedrifter til å bli lærebedrifter eller på annen måte inngå i et aktivt samarbeid med skolen. Det at bedriftene får bedre kunnskap om skolens virksomhet, lærerne i skolen og elevene (kommende lærlinger), kan bidra positivt til at flere blir lærebedrifter. Det kan også være nyttig for bedrifter å hospitere hos hverandre for å øke kunnskapen om hvordan andre arbeider med opplæring, spesielt mot lærlinger. Programfaglærere som underviser på yrkesfaglige utdanningsprogram. Formålet er å fornye og øke programfaglærernes kompetanse i eget fag, samt gi innsikt i andre fag innen eget programområde/utdanningsprogram. Hospiteringen skal også bidra til at programfaglærerne gjør opplæringen mer yrkesrelevant og til god og oppdatert kunnskap om arbeidsmarkedet for elevene. Formålet er å videreutvikle fellesfaglærernes kompetanse i å yrkesrette undervisningen i egne fag, og dermed gjøre opplæringen mer relevant for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Fellesfaglærere kan med fordel hospitere i andre skoler som jobber med yrkesretting og yrkesrelevans. Formålet er å gi rådgivere og karriereveiledere oppdatert kunnskap basert på konkrete erfaringer om opplærings- og karrieremuligheter i en eller flere bransjer.   Endres i topp-/bunntekst