10.00-10.10: En livsnerve for vekstregionene                      Regiondirektør Hallvard Ween, NHO Rogaland 10.10-10.30: Slik kan vi bygge raskere og.

Presentasjon om: "10.00-10.10: En livsnerve for vekstregionene                      Regiondirektør Hallvard Ween, NHO Rogaland 10.10-10.30: Slik kan vi bygge raskere og."— Utskrift av presentasjonen:

1 10.00-10.10: En livsnerve for vekstregionene                      Regiondirektør Hallvard Ween, NHO Rogaland
: Slik kan vi bygge raskere og bedre Finn Aasmund Hobbesland, tidligere adm. direktør Agder OPS, leder av by- og samfunnsenheten i Kristiansand : Dette betyr vei for næringslivet i regionen                       Adm. direktør Øyvind Iversen, Simek AS i Flekkefjord : Infrastrukturens betydning for et bedre integrert arbeidsmarked                       Knut Vareide, Telemarksforskning : Høyere trafikkvekst enn forutsatt                      Seniorrådgiver Trond Madsen, NHO Agder : Slik blir Vegselskapet                      Statssekretær Bård Hoksrud, Samferdselsdepartementet : Debatt og spørsmål 12.00            Lunsj

2 E39 Kristiansand – Stavanger. En livsnerve for verdiskapende regioner!
Lyngdal 2.juni Hallvard Ween, Regiondirektør NHO Rogaland

3 NHO 15 region- kontorer 19 lands- foreninger
En del av et større fellesskap NHO medlemmer ansatte 15 region- kontorer 19 lands- foreninger NHO er en paraplyorganisasjon med 21 landsforeninger, 15 regionforeninger og et kontor i Brussel. Landsforeningene organiserer igjen en rekke bransjeforeninger. NHO, NHOs regionforeninger og landsforeninger jobber sammen lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å sikre medlemsbedriftene gode rammevilkår og gunstige medlemsfordeler. NHO-fellesskapet gjør det mulig for næringslivet å fremstå med én samlet og sterk stemme på tvers av bransjer, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Alle medlemmer i NHO er også medlem i en landsforening, som spesielt ivaretar deres bransjeinteresser og en regionforening som fremmer viktige næringspolitiske saker. NHO sentralt har nær dialog med politiske myndigheter, og jobber for stabile og konkurransedyktige rammebetingelser. Bransje- og landsforeningene er det leddet som i størst grad yter direkte service overfor medlemsbedriftene. NHOs regionale nettverk står i direkte kontakt med lokale myndigheter og yter service til bedriftene lokalt.

4 En del av et større fellesskap
NHO Finnmark NHO Troms NHO Nordland NHO Trøndelag NHO Møre og Romsdal NHO Sogn og Fjordane NHO Innlandet NHO Hordaland NHOs 15 regionkontorer bistår NHOs medlemmer over hele Norge, fra Kristiansand i sør til Vadsø i nord. Vi har i tillegg et eget Brusselkontor. Regionkontorene arbeider med næringspolitiske saker og arbeidslivssaker, og gir råd og veiledning til medlemmer. Oversikt over nærmeste regionkontor finnes på nho.no/regionforeninger NHO Buskerud NHO Oslo og Akershus NHO Rogaland NHO Østfold NHO Agder NHO Vestfold NHO Telemark

5 Lønnsomme bedrifter skaper arbeidsplasser
Verdiskaping = velferd Lønnsomme bedrifter skaper arbeidsplasser Og gir inntekter som finansierer velferd Gode bedrifter gir grunnlag for høy levestandard i et økonomisk sunt og bærekraftig samfunn. Lønnsomme bedrifter skaper arbeidsplasser og gir inntekter for samfunnet ved at bedrifter, eiere og ansatte betaler skatter og avgifter som finansierer velferden vår. En helt vesentlig oppgave for NHO er å synliggjøre verdiskapingen som skjer i bedriftene. Dette gjøres gjennom kontakt med politikere, partnerskapsavtaler mellom NHO-bedrifter og skoler, samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og en rekke andre aktiviteter, ikke minst i NHOs regionforeninger. foto: Jo Michael

6 UTDANNELSE SAMFERDSEL

7 NHOs konkurranseevnebarometeret 2012 - transportområdet
Næringslivet er avhengig av god infrastruktur. Hvert år utarbeides NHOs konkurranseevnebarometer, der vi måler hvor godt vi som nasjon gjør det i forhold til å beholde de konkurranseutsatte bedriftene vi har i dag. Fra 2005 og frem til 2012 som viser en nedgang. Dette må vi adressere Generelt har transport over en lengre periode vært et av de områdene som Norge gjør det dårligst på. I år kommer Norge på en tiendeplass, dette er to plasser ned siden 2005, og en plass ned fra i fjor. Vi ligger i bunnsikte på fem av syv indikatorer. De to unntakene er kvaliteten på lufttransporten i tillegg til kategorien havner og infrastruktur langs kysten. Når det gjelder kvalitet på veier og jernbane er det kun Polen fra vårt utvalg som kommer dårligere ut enn Norge

8

9 Fergefri E39 - ikke bare fjordkryssinger
Fergefri E39 - ikke bare fjordkryssinger. Det handler om en helhetlig stamveg.

10 E39 – nå… 4,5 liter Mandal -> øst 5,4 liter Mandal -> vest
Næringslivet trenger robuste og effektive transportløsninger Statens vegvesen sine anslag for trafikkvekst har alltid vært for lave; vi er kommet på etterskudd Tungbil-andelen av trafikken på strekningen er opp til 20% E39 – nå… Oppsummert: Det er store vedlikeholdsetterslep i samferdselssektoren, fortsatt forfall må stoppes og tas igjen. Dette vil kreve økt fokus og prioritering av vedlikehold Utfordringen er at det er vel ingen politikker som blir gjenvalgt som følge av økt satsing på vedlikehold Vårt budskap er at næringslivet trenger et robust og effektivt transportsystem – det får vi gjennom økt satsing på drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur og bygging av ny infrastruktur Ny regjeringsplattform gir signaler om rasker planlegging og bygging av nye veier. Det er bra. Det foreslås grep som sikrer en raskere planlegging og forslag til nye finansierings- og gjennomføringsmodeller Satsing på kollektivtransport i by er viktig men da er det ikke nok å bare bygge infrastruktur. Det må også komme på plass løsninger som sikrer driften. Men vi er bekymret for situasjonen på gods som nevnt tidligere- her savner vi litt mer konkretisering fra den nye regjeringen. Det er først gjennom konkret oppfølging og bygging av konkrete prosjekter vi ser resultatene til den nye regjeringen. Det er ikke legging av planer næringslivet er interessert i - det legging av asfalt og skinner!

11 Befolkningsvekst - og hvor?

12 Byomregionene vokser mest
- Norgeskartet for vekst og utvikling er i stadig endring Ser vi hele landet under ett så er det beregnete en vekst på 22 % frem mot 2040. Figurene viser at det vil skje en kraftigvekst i byregionen fra % økning fra i dag og frem til 2040 Oslo regionene vil f.eks. øke fra i dag litt i overkant av 1,2 mill. innbyggere til over 1,7 mill. innbyggere i 2040 Stavangerregionen skal øke fra litt over i dag frem til over innbyggere i 2040. Folk og bedrifter samler seg i økende grad rundt de større byområdene og de regionale sentra. Det er i vekstområdene vi finner den høyeste mobiliteten av folk og bedrifter på tvers av kommunegrenser. Presset på arealer til bolig og næring er stort og behovet for mer effektive transportsystemer og annen infrastruktur er formidabelt. Befolkningsvekst, flytting til byer, sysselsettingsvekst og økonomisk krise i Europa er sentrale utviklingstrendene. Disse trendene vil påvirke både det fysiske miljøet, næringsstrukturer og våre opplevelse av livskvalitet i byregionene, byene og tettsteder i hele landet Samlet sett gir disse utviklingstrekkene betydelige voksesmerter mange steder som reduserer produktiviteten i norsk næringsliv og svekker konkurransekraften for mange bedrifter. Sterk prisøkning på alle typer boliger i sentrum og rundt de store byene - Kø i alle typer transport, bil, tog, buss og trikk - Ujevn fordelt vekst - Vi mener pressutfordringer disse utviklingstrendene føre med seg kan bidra til å redusere næringslivets konkurranseevn Kanskje fører press i byene til en økonomisk politikk som først og fremst rammer distriktene Men det er åpenbare potensial og muligheter hvis utviklingen håndteres riktig og kan da være en kilde til økt velstand og livskvalitet. Kilde: SSB

13 Kristiansand – Stavanger
Fremtidsrettet E39 Kristiansand – Stavanger fra 210 til 80 minutter! 40 mrd…