Historieopplegg for elever «med lopper i blodet»

Presentasjon om: "Historieopplegg for elever «med lopper i blodet»"— Utskrift av presentasjonen:

1 Historieopplegg for elever «med lopper i blodet»
Inger Hilde Killerud

2 Historieopplegg for elever «med lopper i blodet»
17. september september 2018

3 Oppgavene i Perspektiver
I læreboka: Studieteknikk (førlesing, refleksjon, etterlesing) Undervisningsopplegg i Ressursbanken for lærere

4 Hvorfor rastløsopplegg?
Mestring, motivasjon og positive erfaringer med faget Fungerer som avbrekk – mot slutten av timen Setter i gang egen refleksjon? Det er ofte dette de husker, på godt og vondt…. Differensiering Det ER faktisk vanskelig å sitte stille lenge!

5 Ulike opplegg Dramatisering
Konkurranse og lek (men med arbeid først..) Undersøkelser/ta stilling/mene Opplegg med en «vri» Felles for alle: lett å organisere før/under timen

6 En samtale i Manchester, ca. 1850
Hver elev får én rolle Finne ut hvordan den industrielle revolusjon påvirker «sin» rolle (25 min.). Positive og negative konsekvenser Skrive ned en liten presentasjon av seg selv før samtalen startes. Under samtalen (15 min.) sitter elevene sammen i grupper på fire og hver enkelt forteller hvem de er og hvordan de ser på den industrielle revolusjon. Møtet finner sted i Manchester ca. 1850 En fabrikkeier. Eier en stor tekstilfabrikk i Manchester Et barn som arbeider på tekstilfabrikk En radikal sosialist som har lest den nyutgitte boken til tyskerne Karl Marx og Friedrich Engels: Det kommunistiske manifest (1848) En funksjonær som jobber på fabrikk med å holde regnskap og utbetale lønn til arbeiderne Til slutt: Plenumsdiskusjon

7 Eidsvoll 1814 Grunnlovsjubileets nettside Christian Magnus Falsen, Grev Herman Wedel Jarlsberg, Ole Knudsen Tvedten, Theis Jacob Thorkildsen Lundegaard og den danske arveprinsen, Christian Fredrik. Finne ut så mye som mulig om personene Forsøk å tenke deg hvordan personen snakket/oppførte seg/ble oppfattet Lag en dialog. Temaet: «Norges framtid». Hver person presenterer sitt syn først, deretter diskusjon Produkt: Et grovmanus, skuespill eller hørespill

8 Intervju om kolonikappløpet
Et intervju som handler om britenes krigføring i Zululand. Formuler tre spørsmål til hver person: en britisk soldat, en norsk misjonær og en zulu. Spørsmålene bør altså dreie seg om hvordan de kan ha opplevd britenes krigføring i landet. Diskusjon

9 Flere forslag til dramatisering
Kornmangel i Athen Miniskuespill om føydalismen Folkemøte om monarki eller republikk i 1905 Rettsoppgjøret 1945

10 Forklare begrepene (om revolusjoner)
Elevene jobber individuelt i 30 minutter med å definere og forklare begrepene. Forklaringen må inneholde en definisjon, noe om tid/sted og kontekst (eksempel: enevelde). Etter 30 minutter setter de seg sammen to og to. En leser sin forklaring mens den andre må gjette hvilket begrep som forklares. Selve begrepet må ikke nevnes i forklaringen.

11 Ideologier- «Lapp i panna»
Krever at elevene setter seg godt inn i de ulike ideologiene Grupper på fire. Hver elev skriver en ideologi på en lapp og plasserer den i panna til medeleven. Eleven som har fått lappen i panna, skal gjette hva som står på sin egen lapp gjennom en spørsmålsrunde der han/hun bare kan stille ja/nei-spørsmål. Eksempel: • Representerer jeg en ideologi fra 1800-tallet? • Er jeg for minst mulig statlig styring?

12 Jeopardy Første gruppe får velge seg en kategori og en vanskegrad, for eksempel «Historiske hendelser 200». Du leder konkurransen gjennom å «åpne» luken «Historiske hendelser 200». Her står det for eksempel «Reformasjonen». Gruppa diskuterer innad hva som kan være riktig spørsmål til dette svaret, og stiller deretter dette spørsmålet til læreren. (Eksempel: «Hva er overgangen fra katolisisme til protestantisme på 1500-tallet?»)

13 Flere konkurranser og leker
Hvem skal ut? Quiz (med ulike varianter)

14 Ta stilling til en påstand
Lærer leser opp påstander som elevene må ta stilling til om er riktige eller gale. Elevene kan flytte seg i rommet ettersom de er enige eller uenige i påstanden. Der klassen deler seg eller det er uenighet, kan det være interessant å spørre elevene hvorfor de går hit eller dit. Elevene må begrunne sine valg.

15 Kort undersøkelse (Den kalde krigen)
Forkunnskaper + undersøke hvilke forestillinger som finnes Hva forbinder dere med den kalde krigen? Hvilke hendelser tror dere kan knyttes til den kalde krigen? Gjennomfør en rask og uformell «spørreundersøkelse» blant medelever og personale ved skolen – eventuelt også andre utenfor skolen, familie, venner osv. Skriv opp assosiasjonene og forslagene til hendelser på tavla. Stemmer dette med det dere vet om den kalde krigen fra før? Forsøk deretter om dere kan kategorisere de ulike punktene. (SPØKT?) Ta gjerne et bilde (for eksempel med telefonen) av både stikkordene og en eventuell kategorisering. Disse bildene kan tas fram igjen når dere har arbeidet med temaet og det kanskje skal oppsummeres. Stemmer resultatene av undersøkelsen med det dere nå vet om den kalde krigen? Er det kommet nye momenter til?

16 Debatt (om EU) Elevene deles inn i grupper. Noen grupper skal finne minst tre argumenter for EU og andre grupper minst tre argumenter mot EU. Bli enige på forhånd om dere vil diskutere et eventuelt norsk medlemskap i EU eller om dere vil diskutere EU som fredsprosjekt. Fem elever plukkes ut. To elever holder innlegg for EU, to holder innlegg mot EU, en styrer diskusjonen i klassen etter innleggene. Refleksjon I plenumsdiskusjonen kan en først stille åpne spørsmål som kan få fram styrker og eventuelle mangler i de fire innleggene. Noter gjerne nye momenter på tavla. Videre kan diskusjonen styres noe mer mot hva som fører til at ulike grupper og personer har så ulikt syn på samme historiske hendelse/utvikling. Hvorfor er det slik?

17 Opplegg med «rastløs-vri»
Når skjedde det? Bruk av oppgaver med tabeller Årsakskjeder, visuelle tankekart og pil-forklaringer (oppslagsdel) Opp og rundt!

18 Når skjedde det? En enkel «kronologilek», uten hjelpemidler
Få oversikt over elevenes forkunnskaper i faget/repetisjon Kort som kan kopieres og klippes ut. To og to elever kan sitte sammen, og hver toergruppe får en bunke med kort hver. VRI: BILDER (A4 på gulvet). Be elevene plassere kortene (hendelsene) i kronologisk rekkefølge. Gå rundt til de ulike gruppene for å se hvordan det går/diskutere eventuelle vanskeligheter/feil. Be elevene lage en tidslinje under kortene der det står ca. årstall for de ulike hendelsene.

19 Oppgaver med tabell Person Oppfinnelser /oppdagelser / ideer
Viktig for samtiden fordi... Johan Gutenberg Francis Bacon Galileo Galilei Nikolaus Kopernikus Leonardo Da Vinci Martin Luther William Harvey

20 Del ditt opplegg! 17. september september 2018