Rammevilkår – Lover, forskrifter, standarder og avtaler

Rammevilkår – Lover, forskrifter, standarder og avtaler
NESOs Basskole Presentere meg selv og min bakgrunn. Be om innspill og diskusjoner underveis. Rammevilkår – Lover, forskrifter, standarder og avtaler Samling 1 klasse 5, Tromsø 24. mars 2011 Foreleser: Advokat Nils Ingulf Langlete, NESO

Program I Plan og bygningsloven II Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
III Oversikt over entreprisekontrakter IV Arbeidsavtaler – tariffavtaler / overenskomster Si kort om programmet. Omfattende temaer – dvs. kan ikke gå så mye i dybden. Kun trekke opp hovedlinjene/utgangspunktene. En del av temaene i dagens foredrag grenser også oppover mot rollen/ansvaret til formann og prosjektleder. Men viktig at dere som baser også har kjennskap til og forståelse av formannens og prosjektlederens rolle og ansvarsområde, for da blir det lettere for alle parter å samarbeide og legge til rette for et best mulig sluttresultat/totalresultat.

I PLAN OG BYGNINGSLOVEN
Dagens første tema – plan- og bygningsloven. 3

Behov for kjennskap til regelverket?
Vite hvilket ansvar man har ved de ulike formene for tiltak Kjenne til hvilken dokumentasjon som må være på plass Kjenne til forskriftskravene og hvordan de oppfylles Kjenne til viktigheten av egenkontrollen Kjenne til de endringer som trer i kraft fra 1. juli 2015 Skal innom hovedpunktene mht. dette. Skal også avslutningsvis helt kort innom de endringer som trer i kraft fra 1. juli 2015 (forenklinger i regelverket). 4

Plan og bygningsloven av 2008 Byggteknisk forskrift (TEK 10)
Regelverket Plan og bygningsloven av 2008 Byggteknisk forskrift (TEK 10) Byggesaksforskriften (SAK 10 - tidligere SAK og GOF er nå slått sammen til en forskrift) - Veiledninger utarbeidet av Direktoratet for byggkvalitet Regelverket som vi skal innom i del I. Se neste foil med en grafisk oppstilling av dette regelverket. 5

Byggteknisk forskrift TEK 10
Plan og bygningsloven 2008 Byggteknisk forskrift TEK 10 Veiledning til TEK Byggesaksforskriften SAK 10 SAK Rangeringen: Lov – forskrift – veiledning. Hierarkisk oppbygging. Veiledninger: Gitt for å klargjøre lov eller forskriftsbestemmelser. Utarbeides av departementet eller byggeteknisk etat. Ikke juridisk bindende, men følges i praksis. Etter veiledninger – utarbeidet preaksepterte løsninger som viser hvordan man kan oppfylle kravene. Byggdetaljblad utarbeidet av Sintef Byggforsk, Våtromsnormen etc.

Offentligrettslige regler
Plbl §21-6 Plbl §21-4 Offentligrettslige regler Gjelder uavhengig av kontrakt og entrepriseform Rettighetslov Ikke avslagsgrunn – må gi tillatelse Ikke gi tillatelse i strid med reglene, med mindre det gis dispensasjon (evt. omregulering) Gjelder kun forholdet til byggemyndighetene Uttrykkelig presisert at myndighetene ikke skal ta stilling til privatrettslige forhold. Hva med naboer? Reglene i Pbl. regulerer forholdet mellom tiltakshaver/ansvarlig foretak og myndighetene. Hva som står i kontrakten mellom private parter bryr ikke kommunen seg om. Offentligrettslige regler. Utenfor: Privatrettslige regler/krav fra byggherren. Har likevel en viss sammenheng. Kan ha betydning for om det foreligger en privatrettslig mangel, forsinkelse mv. Ikke i tråd med TEK – vil som hovedregel foreligge en mangel. Ikke midlertidig brukstillatelse – grunnlag for å nekte overtakelse. Tale om dagmulkt. Ikke stilling til privatrettslige forhold I den nye lovens § 21-6 er det uttrykkelig presisert at bygningsmyndighetene ikke skal ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesaker. Ref sak for Polarhus: Bygging av boligblokk – klage fra nabo underveis i byggeprosessen. Naboen mente bygget var i strid med reguleringsplan. Kommunen ga dispensasjon, men dette ble påklaget av naboen. Bygget ble stående ubrukt i mange år i påvente av avklaring i denne saken. Løsningen ble til slutt at en etasje måtte rives, mens resten av bygget fikk stå. Rettighetslov: Ikke avslagsgrunn- må gi tillatelse. Alternativt vedta midlertidig forbud mot tiltak etter kap 13. Kommunen kan ikke etter en skjønnsmessig vurdering gi avslag dersom tiltaket er i samsvar med lov og plan. Kommunen kan heller ikke gi tillatelse i strid med mindre det gis dispensasjon. Privatrettslige forhold – dog bestemte privatrettslige forhold må foreligge før tillatelse kan gis, for eksempel 27-1 om vannforsyning, §27-2 om avløp og §27-4 om adkomst. Kan også avvise saken dersom det fremgår som klart at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter som søknaden forutsetter. Naboer : Kan klage på vedtak. Innsigelsene må være relatert til plan- og bygningsloven, herunder reguleringsplaner. Ikke være privatrettslig. Man må også påse at avstand til nabogrense er i tråd med regelverket. I tråd med visuelle kvaliteter – plbl §29-2.

Saksbehandlingsregler
PPlbl kap 20 og 21 SAK andre del Saksbehandlingsregler Regler i SAK 10 og plan- og bygningsloven Formål: Avklare tiltakets lovlighet Hensynet til kvalitet, forutberegnelighet og rettsikkerhet Sikre at aktørene har tilstrekkelige kvalifikasjoner til gjennomføring Først litt kort om saksbehandlingsreglene i Pbl og i SAK 10 (dvs. Saksbehandlingsforskriften/Byggesaksforskriften). Saksbehandlingsreglene har 3 formål (se opplisting ovenfor).

Saksbehandling. Type tiltak.
Tiltaket krever enten søknad eller er unntatt for søknadsplikt Meldepliktige tiltak er bortfalt Skilles mellom søknadspliktige tiltak som krever bruk av foretak med ansvarsrett og tiltak som kan utføres av tiltakshaver selv Hovedreglene i Pbl. kap. 20. Formålet med søknadsplikten er at kommunen skal få anledning til å forhåndsvurdere tiltaket, i den hensikt å hindre at tiltak gjennomføres i strid med bestemmelser gitt i eller medhold av lov. Søknadssystemet gjør bygningsmyndighetene kjent med det planlagte tiltak, slik at de kan vurdere om det er behov for å nedlegge midlertidig forbud mot tiltak. Kommunen gis i praksis en mulighet til å foreta en skjønnsmessig vurdering av om tiltaket bør gjennomføres eller ikke. Dersom det omsøkte tiltaket kommer i strid med kommuneplanens arealdel, gjeldende reguleringsplan eller materielle krav i lov eller forskrift, må tiltakshaver også få innvilget dispensasjon fra de aktuelle bestemmelser før tiltaket kan igangsettes. Hovedregelen om unntak fra søknadsplikt er flyttet fra forskrift til lov. Bestemmelsen om ”enkle” tiltak er omformulert til en tidsfristbestemmelse i §21-7 annet ledd. Det er således krav om at søknader behandles innen 3 uker på visse vilkår. Bestemmelsen om unntak for byggarbeid for en enkelt bedrifts område (plbl §85, §86b) videreføres ikke. De bedriftene som allerede er gitt unntak beholder unntaket.

Saksbehandling. Type tiltak.
4 kategorier: Tiltak som krever søknad og tillatelse + foretak med ansvarsrett Tiltak som krever søknad og tillatelse, men ikke ansvarsrett Unntak fra søknadsplikt for mindre tiltak Tiltak som behandles etter annet lovverk Jernbaneanlegg, offentlige veianlegg, militære anlegg Hovedreglene i Pbl. kap. 20 – se § 20-1 til § 20-4. 4 kategorier: Tiltak som krever søknad og tillatelse + foretak med ansvarsrett, jf. Pbl. § 20-1. Tiltak som krever søknad og tillatelse, men ikke ansvarsrett (dvs. kan forestås av tiltakshaver selv), jf. Pbl. § 20-2. Unntak fra søknadsplikt for mindre tiltak, jf. Pbl. § 20-3. Tiltak som behandles etter annet lovverk, jf. Pbl. § Annet lovverk: offentlige veianlegg, jernbaneanlegg, hemmelige militære anlegg. Dette behandles ikke her.

Søknadspliktige tiltak
I prinsippet alle tiltak som ikke er unntatt I praksis mer omfattende arbeider Oppføring av nytt bygg eller anlegg Vesentlig endring eller vesentlig reparasjon Bruksendring, fasadeendring Plbl §20-1 SAK §2-1, §2-2 Angitt i loven hvilke tiltak som er søknadspliktige – oppramsing i Pbl. § 20-1, 1. ledd bokstav a – m. I og med at bestemmelsen om meldepliktige tiltak avvikles, vil bokstav a) omfatte flere tiltak enn tidligere, slik at blant annet landbruksbygg vil være søknadspliktig. Eksempler: Bruksendring, fasadeendring mv. Nytt om våtrom Særlige regler om tiltak i våtrom. Endring fra 1. januar Søknadspliktig er: Kun bad i nye bygg og tilbygg over 50m2 Ombygging av flere våtrom (blokker) i forskjellige bruksenheter dersom brannskille brytes Arbeider som ikke er søknadspliktige Fra er følgende byggearbeider ikke lenger søknadspliktige: Fullstendig ombygging av våtrom i eksisterende bygg innenfor en bruksenhet. Bygging av nytt våtrom i eksisterende bygg innenfor en bruksenhet. Bygging av våtrom i nytt tilbygg hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal for tilbygget er over 50 m2 og hvor tilbygget ikke skal brukes som selvstendig bruksenhet. Ombygging og nybygging av flere våtrom i forskjellige bruksenheter (f. eks. i blokker) så lenge arbeidene ikke berører skille mellom bruksenhetene (at brannskillene ikke brytes). Arbeider som fortsatt er søknadspliktige Bygging av våtrom i nybygg følger søknadsplikten for nybygg og inngår i søknadsplikten med krav om ansvarlige foretak for nybygget. Våtrom i nytt tilbygg over 50 m2 følger også søknadsplikten med krav til ansvarlige foretak. For egen bolig eller fritidseiendom gjelder selvbyggerbestemmelsene. Se pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet

Søknadspliktige tiltak
Plbl §20-1 SAK §2-1, §2-2 Søknadspliktige tiltak Krever ansvarsrett, nabovarsel og søknad Krever gjennomføringsplan, samsvarserklæring og eventuelt kontrollerklæring Si litt om de ovennevnte kravene. Krever ansvarsrett Kvalifisert foretak til å utføre arbeidene Sentral godkjenning – prekvalifisert. Alternativt må lokal godkjenning søkes. Ikke egen søknad, men del av byggesøknad Tiltakshaver har ikke lov å utføre arbeidene selv Unntak: personlig ansvarsrett for selvbygger Egen bolig eller fritidsbolig – tiltaksklasse 1 Nabovarsel /varsel til gjenboer, jf. SAK § 5-2. Søker skal være mottaker for merknader Gjenpart av varselbrev trenger man ikke sende til kommunen (nytt!) Merk – i søknaden om tillatelse til tiltak må det likevel redegjøres for og dokumenteres at naboer er tilstrekkelig varslet og at man har håndtert eventuelle klager. Unntak: Grunneiers adresse er ikke kjent Kommunen kan unnta der naboens interesser i liten grad berøres av arbeidet SAK §5-2 regulerer hva et nabovarsel skal inneholde og regler om varigheten av varselet. Som før skal varslet inneholde de opplysninger om tiltaket som skal gis ved søknad, i den grad det berører naboens interesser. NYTT: Nå presisert at målsatt situasjonsplan, snitt og fasadetegninger skal gjøres tilgjengelig. Gjennomføringsplan, jf. SAK § 5-3: Gjennomføringsplan er nytt. I tidligere SAK §22 heter det at kommunen kan kreve særskilt ansvarsoppgave der det forekommer mange ansvarsretter. Kontrollplan for viktige og kritiske områder, men det er ikke noe særskilt krav om en generell oversikt over gjennomføringen av tiltaket. Skal vise at krav om kontroll er ivaretatt og skal blant annet inneholde oversikt over forskjellige tiltaksklasser i tiltaket (tiltaksprofil) og ansvarsoppgave. Planen skal være en enkel og overordnet dokumentasjon som gir kommunen tilstrekkelige opplysninger om gjennomføringen av tiltaket og som gjør det unødvendig å sende inn ansvarsoppgave, kontrollplan, samsvarserklæringer og kontrollerklæringer. Disse dokumentene skal ligge hos ansvarlig søker og være tilgjengelig for tilsyn. Formål: Grunnlag for å vurdere tiltaket ved søknad om tillatelse til tiltak, herunder endringssøknad, og som sluttdokumentasjon ved søknad om ferdigattest eller eventuelt midlertidig brukstillatelser Gir kontinuerlig oversikt og gjør dialogen tydeligere og enklere. Gjennomføringsplanen skal: Skal utarbeides av ansvarlig søker. Oppdateres gjennom tiltaket og signeres av ansvarlig søker for hver oppdatering Må angi aktuelle ansvarsområder og kritiske områder som er gjenstand for kontroll Avviksregistreringen trenger ikke å fremgå av gjennomføringsplanen Bare en plan for hvert tiltak Underlagsdokumenter vil være ansvarsoppgave, samsvarserklæringer og kontrollerklæringer, avviksbehandling. Disse skal ikke sendes inn men oppbevares. Kontrollerklæringer: Utstedes av kontrollforetakene som har gjennomført uavhengig kontroll Samsvarserklæringer: Utarbeides av både utførende og prosjekterende som har ansvarsrett i prosjektet. Disse skal ikke sendes inn til kommunen, men sendes til ansvarlig søker! Føres inn i gjennomføringsplanen Signaturen fra ansvarlig søker bekrefter samsvarserklæringer og kontrollerklæringer er mottatt av ansvarlig søker. Vil være grunnlag for ferdigattest.

Søknadspliktige tiltak uten krav om ansvarsrett
Kan utføres av tiltakshaver selv Ikke krav om ansvarsrett. Tiltakshaver har ansvaret Plbl §20-2 SAK kap 3 Tiltak som kan foretas av tiltakshaver selv – mindre tiltak på bebygd eiendom og alminnelige driftsbygninger i landbruket. Tiltakshaver kan velge å gjøre bruk av ansvarsrettssystemet Krav om uavhengig kontroll? – for eksempel ved arbeider i våtrom.

Søknadspliktige tiltak uten krav om ansvarsrett
Eksempler Mindre tiltak på bebygd eiendom. For eksempel tilbygg på 50 m2, garasje inntil 70m2 Midlertidige bygninger – inntil 2 år. Andre mindre tiltak – kommunens skjønn (ny) Alminnelige driftsbygninger i landbruket inntil 1000m2. Sak §3-1 og §3-2 Tidligere snakket man om midlertidige og transportable tiltak eller innretninger, nå snakker man kun om midlertidige. Midlertidige tiltak: Det avgjørende er varigheten av plasseringen og ikke om tiltaket er transportabelt. Midlertidige tiltak som skal stå inntil 2 år er unntatt fra krav om ansvarlige foretak. Særskilte regler for brakkerigger Tiltakshaver kan velge å gjøre bruk av ansvarsrettssystemet. Dette gjelder da for hele tiltaket.

Søknadspliktige tiltak som kan utføres av tiltakshaver
Må nabovarsles Samme dokumentasjon må vedlegges som ved ”ordinære” søknadspliktige tiltak SAK kap 5 Plbl §21-7 Tiltak som kan foretas av tiltakshaver selv – mindre tiltak på bebygd eiendom og alminnelige driftsbygninger i landbruket. Endring. Trenger nå å sende inn ett eksemplar av søknad med vedlegg. Søker skal være mottaker av eventuelle merknader (nytt) Gjenpart av varselbrev skal ikke lenger sendes til kommunen (nytt)

Tiltak uten søkeplikt Kontroll og ansvar ligger hos tiltakshaver
Trenger ikke nabovarsling Tiltaket må være i samsvar med lov og planbestemmelser Plbl §20-3 SAK kap 4

Tiltak uten søkeplikt Eksempler: Mindre frittliggende bygning – 15m2
Mindre tiltak utendørs, levegg Brakkerigger i tilknytning til bygge- og anleggsarbeider SAK §4-1 SAK §4-2 + arbeidsbrakker/brakkerigg, jfr. SAK §4-2.

Ansvarsrett / godkjenning av foretak
Lokal godkjenning / ansvarsrett Gis av kommunen i den enkelte byggesak Sentral godkjenning Utstedes av Direktoratet for byggkvalitet (gjelder i 3 år om gangen). Frivillig Prekvalifisering i forhold til ansvarsrett/godkjenning hos kommunen SAK kap. 9 – 13. Lokal og sentral godkjenning: I dag er det to måter å få godkjenning/ansvarsrett: Sentral godkjenning (”prekvalifisering”) og lokal godkjenning. Lokal godkjenning tildeles i den enkelte sak av kommunen. Foretak med sentral godkjenning må også søke om ansvarsrett i hver enkelt byggesak. Dersom foretaket har sentral godkjenning skal denne normalt legges til grunn uten ytterligere vurdering. Men ikke ubetinget krav på ansvarsrett. Dersom kommunen sitter inne med opplysninger om at foretaket likevel ikke oppfyller kravene, skal kommunen foreta en egen vurdering og eventuelt ”overprøve” den sentrale godkjenningen. Eks? Ledelsen har ikke den formelle kompetansen? Sluttet? Sentral godkjenning: Et tilbud til foretak som søker ansvarsrett, ofte i mange kommuner, om å få sine kvalifikasjoner vurdert på forhånd. Direktoratet for byggkvalitet innvilger sentral godkjenning etter søknad. Foretak med ansvarsrett er ansvarlige for brudd på plbl uavhengig av om bruddene skyldes foretaket eller dennes UE. Kommunen skal gi foretaket ansvarsrett når det oppfyller kravene i forskrift om godkjenning av foretak. I søknaden må det spesifiseres hvilke oppgaver foretaket ønsker å påta seg ansvaret for. Vis eksempel!!! Som hovedregel gis ansvarsrett bare til foretak, ikke enkeltpersoner. Det er foretaket som juridisk person som er ansvarlig. Foretaket må synliggjøre sin organisasjon som foretak. Formål: Krav om ansvarsrett skal sikre at foretak som påtar seg ansvarsrett har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å forestå oppgaver etter plan og bygningsloven. Reglene om ansvarsrett gjelder altså i forhold til de offentlige bygningsmyndighetene, og har i utgangspunktet ikke noe med forholdene mellom de ulike aktørene i byggesaken å gjøre. Lokal godkjenning: Kommunen må sjekke at foretakets system er godt nok og i bruk. SAK §10-2. Lokal godkjenning skjerpes. Kommunen må avgjøre om foretaket har sannsynliggjort at det har kompetanse til å forestå arbeider som er beskrevet i ansvarsrettsøknaden. Kommunen må i tillegg foreta en nærmere vurdering av om foretaket er i stand til å påta seg oppgaven.

Ansvarsrett /godkjenning av foretak Godkjenningsfunksjoner
Ansvarlig søker Ansvarlig utførende Ansvarlig prosjekterende Ansvarlig kontrollerende for henholdsvis utførelse og prosjektering. Plbl §23-4 til §23-7 I hovedsak samme funksjoner som tidligere. Nytt: Ansvarlig kontrollerende (dvs. uavhengig kontroll). Særskilt regulert. Ansvarlig søker - mer utvidet rolle.

Ansvarsrett / godkjenning av foretak. Hva innebærer ansvaret?
Direkte forpliktelse ovenfor kommunen («kontraktsforhold» til myndighetene) til å følge byggereglene mv., SAK § 12-4. Kommunen kan iverksette sanksjoner mot firmaet dersom forpliktelse ikke overholdes Pålegg om retting Mulkt Trekke tilbake godkjenning mv. Viktig å sørge for at både eget firma og UE som arbeider på firmaets godkjenning følger reglene og kan fremskaffe nødvendig dokumentasjon! Godkjenner tiltaksklasse – etter forslag fra ansvarlig søker.

Ferdigattest Alle søknadspliktige tiltak, også de søknadspliktige tiltak der tiltakshaver selv har ansvaret (ikke krav om ansvarsrett) Ikke krav ved tiltak som er unntatt søknadsplikt. Kan tas i bruk umiddelbart. Noen unntak for søknadspliktige tiltak Opprettelse av eiendom, midlertidige bygninger, skilt mv. – SAK § 8-1 bokstav a) til c). Plbl §21-10 SAK §8-1 Gjelder alle typer tiltak med unntak for tiltak som er unntatt for søknadsplikt. Dette betyr at også søknadspliktige tiltak som kan utføres av tiltakshaver skal søke om ferdigattest. Dette betyr at garasjer og driftsbygninger i landbruket skal avsluttes ved ferdigattest. Tidligere 1 ukers frist. Dette innebærer at det vil gå lengre tid før et bygg kan tas i bruk. Obligatorisk med ferdigattest. Se lovens §21-10. Ferdigattest kan utstedes der det foreligger bagatellmessige overtredelser. Eks bygning er plassert feil på tomta, men feilen er svært liten og berører ikke avstand. Vindusplassering er forskjøvet. Ikke gitt ferdigattest innen frist – kan ta bygget i bruk. Enkelte søknadspliktige tiltak skal ikke avsluttes med ferdigattest – SAK §8

Ferdigattest Vilkår? Arbeidene er ferdigstilte
Kommunen kan likevel gi ferdigattest der det foreligger ”bagatellmessige overtredelser”. Søknadspliktige tiltak m/ ansvarsrett Ansvarlig søker må sende inn gjennomføringsplan Må ikke sende inn underlagsdokumenter med mindre kommunen ber om dette (samsvarserklæringer, kontrollerklæringer mv.) (Sluttrapport som dokumenterer avfall) Plbl §21-10 SAK §8-1 Gjelder alle typer tiltak med unntak for tiltak som er unntatt for søknadsplikt. Dette betyr at også søknadspliktige tiltak som kan utføres av tiltakshaver skal søke om ferdigattest. Tidligere 1 ukers frist. Dette innebærer at det vil gå lengre tid før et bygg kan tas i bruk. Obligatorisk med ferdigattest. Se lovens §21-10. Midlertidig brukstillatelse kan utstedes dersom Mindre vesentlig arbeid Kommunen finner det ubetenkelig Må være ferdig innen en gitt frist. Manglende oppfyllelse – ulovlig forhold. NB: Ikke lov til å ta bygget i bruk dersom fristen for midlertidig brukstillatelse er oversittet. Lønner seg derfor å søke om ferdigattest. Praktisk viktig for eksempel der bygger er ferdig på vinteren og utarbeidene må vente. Ferdigattest kan utstedes der det foreligger bagatellmessige overtredelser. Eks. bygning er plassert feil på tomta, men feilen er svært liten og berører ikke avstand. Vindusplassering er forskjøvet. Ikke gitt ferdigattest innen frist – kan ta bygget i bruk. Sluttrapport som dokumenterer avfall – i de tilfeller der det kreves avfallsplan eller miljøsaneringsbeskrivelse, jfr TEK §9-6 og §9-7.

Ferdigattest. Vilkår FDV Der det utført uavhengig kontroll
Søker må bekrefte at eier har mottatt FDV Kommunen skal ikke kontrollere denne dokumentasjonen Der det utført uavhengig kontroll Må foreligge dokumentasjon på utført sluttkontroll Søknadspliktige tiltak u/ ansvarsrett Bekreftelse fra tiltakshaver at tiltaket er gjennomført i samsvar med plan- og bygningsloven. Plbl §21-10 SAK §8-1; §8-2

Obligatorisk uavhengig kontroll
Myndighetskrav i byggesaker En ekstern aktør (kontrollforetaket) skal kontrollere prosjekterende og utførende i gitte kontrollområder Nye regler fra 1. januar Prosjekter hvor søknad kom inn til kommunen etter 1. januar 2013 kommer inn under reglene om uavhengig kontroll. Spør om deltakerne nå har begynt å få erfaring med prosjekter med uavhengig kontroll! Hvordan fungerer det? Hvilke utfordringer søter de på mht. UK? Formål med UK – få ned antall feil/skader ved bygg (særlig fuktskader) + få ned antall boligbranner.

Hva med bedriftens egenkontroll?
Bedriften skal fortsatt «kontrollere» seg selv. Inngår i kvalitetssikringen. Trenger ikke KUT/ KPRO kode for dette ved lokal/sentral godkjenning Bedriftens kvalitetssikring kommer i tillegg til den uavhengige kontrollen Viktig at denne er på plass og gjøres riktig da bedriftens kvalitetssikring skal gjennomgås av kontrollforetaket Plbl §24-1 SAK §14-6, §14-7 Bedriftens kvalitetssikring – styringssystem + bruk av dette i praksis (utfylte sjekklister m.m.).

Når skal det være uavhengig kontroll?
Plbl §24-1 SAK §14-2 Når skal det være uavhengig kontroll? Det foreligger ”viktige og kritiske områder og oppgaver”, jfr. plan og bygningsloven § 24-1 Definert i SAK § 14-2 hvilke områder som er viktige og kritiske. Obligatorisk med UK. Kommunen krever det etter en konkret vurdering (skjønnsmessig hjemmel) Skjønnsmessig hjemmel: Disse kravene bør i størst mulig grad være synliggjort på forhånd, enten gjennom planer, egne vedtak, forhåndskonferanser osv. Det antas at slike kommunale krav først og fremst vil gjøres gjeldende der kommunale arealplaner inneholder hensynssoner, som ble innført som nytt begrep i plandelen. De kommunale kravene om kontroll kan komme når som helst i byggesaken, i motsetning til de obligatoriske kravene som skal være klargjort av ansvarlig søker og tiltakshaver før innsendelsen av søknad, men kommunene bør likevel sørge for så god forutsigbarhet som mulig.

Hvilke tiltak? Tiltaksklasse 1
Plbl §24-1 SAK §14-2 Hvilke tiltak? Tiltaksklasse 1 Alle nye boliger og fritidsboliger med mer enn en boenhet Fuktsikring av våtrom og lufttetthet Lufttetthet gjelder kun nye boliger/fritidsboliger Våtrom – kun de som er søknadspliktige Generelt: Geoteknikk, kontruksjonssikkerhet og brannsikkerhet i tiltaksklasse 2 og 3 vurderes som sikkerhetsmessige forhold hvor konsekvensen av feil er alvorlige. Bygnignsfysikk i form av grensesnittet mellom fukt, energi og inneklima vurderes som områder hvor kostnadene ved feil er så store, enten økonomisk eller helsemessig at det er behov for kontroll Energieffektivitet ? Legges inn i begrenset utstrekning som kontrollkrav i bygningsfysikk Fukt og inneklima er sentralt område mht byggefeil og skader. I klasse 2 og 3 er det mer sikkerhetsmessige aspekter som fokuseres Lufttetthet går igjen som kontrollpunkt i alle tiltaksklasser Tilleggskontroll på mer skjønnsmessig grunnlag. Kommunen kan også unnta fra kravet om kontroll, jfr lovens §24-1 annet ledd. Lufttetthet kun i nye boliger – pga vanskelig og mindre sikkert ved ombygging og tilbygg. Prosjekteringen – konstatere at det er gjennomført og det foreligger tilstrekkelig produksjonsunderlag Fuktsikring: først og fremst utførelsen som skal kontrolleres.

Hvilke tiltak? Tiltaksklasse 2 og 3
Plbl §24-1 SAK §14-2 Hvilke tiltak? Tiltaksklasse 2 og 3 Alle prosjekter innenfor følgende fagområder: Bygningsfysikk Konstruksjonssikkerhet Geoteknikk Brannsikkerhet Generelt: Geoteknikk, kontruksjonssikkerhet og brannsikkerhet i tiltaksklasse 2 og 3 vurderes som sikkerhetsmessige forhold hvor konsekvensen av feil er alvorlige. Bygnignsfysikk i form av grensesnittet mellom fukt, energi og inneklima vurderes som områder hvor kostnadene ved feil er så store, enten økonomisk eller helsemessig at det er behov for kontroll Energieffektivitet ? Legges inn i begrenset utstrekning som kontrollkrav i bygningsfysikk Fukt og inneklima er sentralt område mht byggefeil og skader. I klasse 2 og 3 er det mer sikkerhetsmessige aspekter som fokuseres Lufttetthet går igjen som kontrollpunkt i alle tiltaksklasser Tilleggskontroll på mer skjønnsmessig grunnlag. Kommunen kan også unnta fra kravet om kontroll, jfr lovens §24-1 annet ledd. Lufttetthet kun i nye boliger – pga vanskelig og mindre sikkert ved ombygging og tilbygg. Prosjekteringen – konstatere at det er gjennomført og det foreligger tilstrekkelig produksjonsunderlag Fuktsikring: først og fremst utførelsen som skal kontrolleres.

Todelt kontroll Kontroll av kvalitetssikring Kontrollforetak
(pro/utf) Utføre Kvalitetssikre Korrigere Rutine Kontroll av kvalitetssikring Kontrollforetak Kontroll av kvalitetssikring: Dvs. kontroll av styringssystemet (systemkontroll). Kontroll av prosjektering og utførelse: Dvs. kontrollere at prosjektering er tilstrekkelig + kontrollere at utførelse er skjedd i tråd med prosjekteringen. Kontroll av prosjektering og utførelse

Hva skal kontrolleres? Kontrollområde For prosjektering skal kontrollen omfatte For utførelse skal kontrollen omfatte Fuktsikring og lufttetthet i boliger, og i fritidsboliger med mer enn én boenhet - Tilstrekkelig prosjektering - Inspeksjon av våtrom - Tetthetsmåling - Dok av KS Bygningsfysikk i tiltaksklasse 2 og 3 - Energieffektivitet - Forebygging av kuldebroer - Yttervegger - Tak og terrasser - Byggfukt - Lufttetthet - Ventilasjon Konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2 og 3 - Hovedbæresystemet (lastantakelser, stabilitet og materialegenskaper) - Hovedbæresystemet - Materialegenskaper Geoteknikk i tiltaksklasse 2 og 3 - Geoteknisk kategori - Pålitelighetsklasse - Prosjektering representativ for forholdene på byggeplass - Rapportering iht. geoteknisk kategori Brannsikkerhet i tiltaksklasse 2 og 3 - Brannsikkerhetsstrategi/konsept Dette er en oversikt – men ikke tid til å gå gjennom disse detaljene.

Hva kan og bør utførende og prosjekterende gjøre?
SAK kap 12 Hva kan og bør utførende og prosjekterende gjøre? Dokumentasjon av rutiner og sjekklister Må oppdateres slik at de dekker (i minste fall) kontrollområdene Sørge for at sjekklister blir fylt ut på byggeplassen og at disse oppbevares Et godt system gjør at kontrollen blir enklere! BAS må bl.a. følge opp utfylling av sjekklister, dokumentasjon (bilder m.m.). Her får basen en sentral rolle slik at man har tilstrekkelig dokumentasjon. Videre må basen hjelpe til «oppover» i systemet slik at kontrollen kan gjennomføres så enkelt og bra som mulig.

Hva kan og bør utførende og prosjekterende gjøre?
SAK kap 12 Hva kan og bør utførende og prosjekterende gjøre? Legge til rette for at kontroll foregår på en hensiktsmessig og rasjonell måte Dialog med tiltakshaver, ansvarlig søker og kontrollforetak om når eventuell inspeksjon skal skje Lage en rutine og sjekkliste for kontroll og eventuelt innarbeide dette i fremdriftsplan Dvs. legge til rette slik at kontrollør kommer på «rett» tidspunkt slik at kontrollen kan foretas (for eksempel på bad – kontrollør må komme etter membran, men før fliser legges).

Kort om avfallshåndtering
Fokus på dette fra myndighetene sin side Avfallsplaner Sortering av min 60 % av avfallet Sluttrapport for deponering av avfall ”Rent bygg”

Avfall Krav i plan- og bygningsloven, TEK 10, SAK 10:
Avfallsplan (TEK 10 § 9-6) Miljøsaneringsbeskrivelse og kartlegging av farlig avfall (TEK 10 § 9-7) Minst 60 % av avfallet skal sorteres på byggeplass (kildesortering) Sluttrapport som viser faktisk avfallshåndtering Avfallsplan: Lovverket definerer ikke entydig hvem som skal utarbeide avfallsplanen. Dette vil kunne tas hånd om både av prosjekterende og utførende. Vil som regel ligge til ansvarlig prosjekterende i byggesaken, men det kan også ligge innenfor oppgavene til den som er ansvarlig utførende, for eksempel i mindre tiltak som oppføring av småhus. Sjekk konkurransegrunnlaget for hvilke krav som gjelder. TEK § 9-6.Avfallsplan (1) For følgende tiltak skal det i en avfallsplan gjøres rede for planlagt håndtering av avfall fordelt på ulike avfallstyper og -mengder: a) oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygning dersom tiltaket overskrider 300 m² BRA b) vesentlig endring, herunder fasadeendring, eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m² c) riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m² BRA d) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivningsavfall. (2) Tiltak som berører flere bygninger, konstruksjoner eller anlegg skal vurderes under ett. TEK § 9-7.Kartlegging av farlig avfall og miljøsaneringsbeskrivelse (1) Ved endring eller riving av eksisterende byggverk skal det foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall, jf. forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 11-4. (2) For tiltak nevnt i § 9-6 første ledd bokstav b til d skal det utarbeides en egen miljøsaneringsbeskrivelse. (3) Miljøsaneringsbeskrivelse skal minst inneholde opplysninger om a) hvem kartleggingen er utført av b) dato for kartleggingen c) byggeår og tidligere bruk hvis dette er kjent d) resultat av representative materialprøver og analyser e) forekomsten og mengden av farlig avfall fordelt på type f) plassering av farlig avfall i byggverket, angitt med bilde eller tegning der det kan være tvil g) hvordan farlig avfall gjennom merking, skilting eller andre tiltak er identifisert h) hvordan det farlige avfallet er planlagt fjernet i) hvor det farlige avfallet er planlagt levert j) alle funn av farlig avfall, sammenstilt i en tabell. TEK § 9-8.Avfallssortering Minimum 60 vektprosent av avfallet som oppstår i tiltak i § 9-6 første ledd skal sorteres i ulike avfallstyper og leveres til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning. TEK § 9-9.Sluttrapport for faktisk disponering av avfall For tiltak i § 9-6 første ledd skal det utarbeides en sluttrapport som viser faktisk disponering av avfall, fordelt på ulike avfallstyper og -mengder. Levering til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning skal dokumenteres. 34

Endringer/forenklinger i regelverket
En del endringer/forenklinger i PBL og SAK er nå på trappene Endringene vil i det vesentlige tre i kraft fra og med 1. juli 2015 Skal helt kort omtale noen av endringene 35

Frita enkelte bygg for søknadsplikt, eksempelvis frittstående bygg på inntil 50 m2 Færre omkamper og mindre byråkrati Kortere tidsfrister 36

Lokal godkjenning oppheves fra og med 1. januar 2016 Sentral godkjenning er planlagt videreført 37

Oppsummering plan- og bygningsloven - viktige forhold for en bas?
Er sjekklister for utførelsen fylt ut? Særlig viktig å sjekke kritiske områder. Fukt, tetthet mv. Avvikshåndtering? Har håndverkerne ført dagbok? Legge til rette for at ledelsen kan kvittere for samsvarserklæring Har man fulgt avfallsplanen og fått kvittering for deponert avfall? Har håndverkerne ført dagbok? Dette er viktig som dokumentasjon for ettertiden.

II Helse, miljø og sikkerhet - HMS
Spør litt om deltakernes erfaring med HMS-arbeid! Hvordan opplever de dette i hverdagen? HMS-utfordringer? Gruppearbeid 5 min. der deltakerne diskuterer og setter opp en liste med HMS-utfordringer som de opplever i sin arbeidshverdag.

Nærmere om de ulike begrepene:
HMS Samlebegrep. Helse, Miljø og Sikkerhet SHA Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) i alle bygge- eller anleggsprosjekter, jf. Byggherreforskriften. SJA Sikker jobb analyse. Interkontrollforskriften, AML Først kort om enkelte sentrale begreper. HMS: I flere ulike lover er det regler om at produksjon, produkter og tjenester skal oppfylle forskjellige sikkerhets- og kvalitetsbetingelser. Det stilles også krav til lokaler, verneinnretninger og tilrettelegging av arbeidet for å sikre ytre miljø og gi trygghet for dem som gjør jobben. En vanlig samlebetegnelse for dette området er HMS - Helse, Miljø og Sikkerhet. Vi finner HMS-regler i en rekke lover og forskrifter, for eksempel arbeidsmiljøloven med tilhørende HMS-forskrifter, internkontrollforskriften, byggherreforskriften m.m. Vi skal ta for oss en oversikt over hovedreglene regelverket i punkt II. Hovedansvaret for HMS ligger på bedriftens ledelse (daglig leder). Men også mellomledere (for eksempel bas) og ansatte har ansvar for å følge opp HMS-reglene. Også andre involverte i et byggeprosjekt (byggherre, prosjekterende, koordinator for prosjektering og utførelse etc.) har ansvar for å følge opp HMS i et byggeprosjekt. Vi skal komme nærmere tilbake til de ulike rollene i HMS-arbeidet. SHA: I byggherreforskriften fremgår det at det skal lages en Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) i alle bygge- eller anleggsprosjekter. Byggherren skal påse at det utarbeides en skriftlig plan, og at den foreligger før arbeidet starter. Planen skal inneholde et organisasjonskart, en fremdriftsplan som beskriver når og hvor de ulike arbeidsoperasjoner skal utføres, spesifikke tiltak knyttet til arbeid som kan medføre fare for liv og helse, og rutiner for avviksbehandling. Overholdelse og oppfølging av SHA-planen blir således en del av en entreprenørs HMS-arbeid. SJA: Sikker jobbanalyse (SJA) – dette skal foretas ved spesielt risikofylte arbeidsoperasjoner, for eksempel ved personløft, nye risikofylte operasjoner m.m. Ved en SJA skal man foreta en identifisering av farer forbundet med hvert enkelt trinn i en jobbsekvens med beskrivelse av tiltak for å forebygge risikoen. Det skal utarbeides en skriftlig instruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes, jf. bl.a. aml. § 3-2 (3). 40

Hvorfor har vi HMS-regler? Faktisk bakgrunn
Særtrekk ved bygg- og anleggsbransjen Helse, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS) er svært viktig i en entreprenørs hverdag. I 2013 døde 48 personer på jobb, herav 13 personer i bygg- og anleggsvirksomhet. I 2012 døde 42 personer på jobb, herav 9 personer i bygg- og anleggsvirksomhet. I 2011 døde 52 personer i arbeidsulykker i Norge, herav 11 av disse i bygg- og anleggsvirksomhet. I gjennomsnitt har 44 arbeidstakere dødd årlig i arbeidsulykker de siste ti årene. Bygg- og anleggsbransjen er således en av «verstingene» med tanke på antall dødsfall (ca. ¼ av dødsfallene skjer i bygg- og anleggsbransjen). I tillegg kommer en rekke ulykker med personskader (i 2009 var det i bygg- og anleggsbransjen 2157 rapporterte arbeidsulykker med skader - dvs. hyppighet 12 av 1000). Videre må man anta at det er en rekke mindre ulykker og nestenulykker som ikke blir registrert hos Arbeidstilsynet. I tillegg til de menneskelige aspektene som disse ulykkene medfører, så koster arbeidsulykkene også entreprenørene dyrt i kroner og øre (1,5 milliarder årlig i bygg- og anleggsbransjen, jf. artikkel fra Arbeidervern – årstall?). På denne faktiske bakgrunn har bygg- og anleggsbransjen en sterk foranledning til å ta tak i HMS-arbeidet. Dette gjenspeiles også av at det nesten ukentlig er oppslag i media relatert til HMS i byggebransjen. I bygg- og anleggsbransjen har vi også fått et stadig sterkere innslag av utenlandsk arbeidskraft. Dette kan også skape HMS-utfordringer, bl.a. språkproblemer, behov for mer veiledning, annerledes kultur mht. sikkerhet m.m. Statistisk sett er også utenlandske arbeidstakere forholdsmessig sett overrepresentert i skadestistikken, for eksempel var 9 av 42 som døde på jobb i 2012 (hvert femte dødsfall) utenlandsk arbeidstaker. Konklusjon: HMS må tas på alvor!!! Også mer og mer vanlig med særskilte HMS-bestemmelser i konkurransegrunnlag/kontrakter. Dette blir nok mer og mer utbredt etter hvert som HMS får mer og mer fokus i byggebransjen. Dvs. HMS kan være både en forutsetning for å delta i konkurransen og et konkurransefortrinn. Oppsummering: Godt HMS-arbeid og gode HMS-systemer vil både kunne være en nødvendighet for å delta i konkurranse og få kontrakter, samt det vil være et konkurransefortrinn i forhold til andre bedrifter. Deltakernes erfaring med arbeidsulykker? Årsak til ulykken? Kunne den vært forebygd ved bedre HMS-arbeid? 41

Hvor finner vi HMS-reglene som gjelder for bygg- og anleggsbransjen?
Se for en oversikt over alle kravene til byggebransjen. HMS-regler finner vi både i lover og i en rekke forskrifter. Skal gjennomgå et lite utvalg av HMS- regler i dag. Oversikt over HMS-regelverket: Hva er Regelhjelp.no? Her gis det en oversikt over krav til HMS, internkontroll, brann- og eksplosjonsvern, forurensning, og miljø og helse. Her viser tilsynsetatene kravene som gjelder din bransje (kan for eksempel taste inn bedriftens org.nr., så kommer kravene frem). Dette er derfor til god hjelp i det praktiske liv, fordi du her finner en oversikt over alle kravene til din bransje, slik at du kan plukke ut de kravene som er sentrale for din virksomhet. Jf. også interkontrollforskriften som sier at man skal ha oversikt over regelverket for sin bransje. Vi har en rekke forskjellige HMS-regler, så dette foredraget vil kun gå inn på et utvalg av reglene. Se også Arbeidstilsynet sine nettsider – – for oversikter, regler, tips til HMS-arbeid m.m. HMS-regler: HMS-regler som er relevante for bygg- og anleggsbransjen finner du særlig i arbeidsmiljøloven med tilhørende HMS-forskrifter. Spesielt nevnes også internkontrollforskriften og byggherreforskriften. I tillegg kan nevnes at bl.a. forurensingsloven også har relevante regler i et HMS-perspektiv som særlig er aktuelt ved riving og miljøsanering. Plan- og bygningsloven har også en rekke regler som kan ses som et utslag av krav til HMS. Fra ble forskriftsstrukturen til arbeidsmiljøloven endret – 47 HMS-forskrifter med hjemmel i arbeidsmiljøloven ble slått sammen til 6 nye forskrifter. 42

HMS-regelverket Arbeidsmiljøloven og forskrifter til AML
Arbeidsgiver og arbeidstaker har plikter Internkontrollforskriften Systemkrav. Må gjennomføres i prosjekter. Byggherreforskriften I det enkelte prosjekt. Ulike aktører har ansvar. Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB) – kap 5 Verneutstyr, gravide arbeidstakere mv. Oversikt over HMS-regelverket som er særlig relevant for bygg- og anleggsbransjen: Flere regelsett stiller krav til aktørene i byggeprosjektet. De samme personer/virksomheter har ofte ulike roller og oppgaver i forhold til ulike regelverk både i prosjekteringsfasen og gjennomføringsfasen (kommer nærmere tilbake til dette). Virksomhetene som utfører arbeid på plassen et selvstendig ansvar for sine egne arbeidstakers sikkerhet Hovedbedriften – ansvar for å samordne de enkelte arbeidsgivers HMS-aktiviteter for HMS etter aml §2-2 og internkontrollforskriftens §6. Byggherren et ansvar for å sikre at HMS for arbeidstakerne ivaretas Alle aktører har et ansvar for at HMS etterleves på byggeplassen! 43

Arbeidsmiljøloven med forskrifter
Først gå gjennom noen av de viktigste HMS-reglene som følger av arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljølovens regler er også utdypet i en rekke forskrifter. Har ikke tid til å gjennomgå disse i dag. 44

Arbeidsmiljølovens formål, jf. aml. § 1-1.
Arbeidsmiljøloven gjelder i utgangspunktet ved arbeidsgiver – arbeidstakerforhold, jf. aml. § 1-2. § 1-1.Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, b) å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, c) å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, d) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet, e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv. «sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger» – dvs. krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø (både fysisk og psykisk) – dette er rettesnoren for HMS-arbeidet. Kommer litt tilbake til dette. Arbeidsmiljøloven gjelder fortrinnsvis ved arbeidsgiver – arbeidstakerforhold, jf. aml. § 1-2. 45

Arbeidsmiljøloven kapittel 2 – arbeidsgivers og arbeidstakers plikter
Arbeidsmiljøloven kapittel 2 omhandler generelt om arbeidsgivers og arbeidstakers plikter etter arbeidsmiljøloven, herunder i forhold til HMS-regelverket. Som vi skal se har både arbeidsgiver, mellomledere (prosjektledere, formenn, baser m.m.) samt «vanlig» ansatte (bygningsarbeidere) plikter i forhold til å følge opp HMS-reglene. Jeg skal først se litt nærmere på arbeidsgivers plikter. 46

Arbeidsgivers plikter - arbeidsmiljøloven § 2-1 og § 2-2
Arbeidsgivers plikter, jf. aml. § 2-1 og § 2-2 Det er arbeidsgiveren som har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig på alle måter og samsvarer med regelverket som er gitt i arbeidsmiljøloven, med tilhørende forskrifter. Dvs. kort sagt har arbeidsgiver ansvar for at HMS-regelverket følges. Det at det finnes andre roller med oppgaver innenfor arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) endrer ikke dette. Ulike oppgaver tilknyttet HMS-arbeidet kan delegeres til andre (og dette gjøres ofte i praksis, for eksempel ved ansettelse av HMS-sjef etc.), men arbeidsmiljøet og HMS er og forblir arbeidsgiverens ansvar. Bedriften og ledelsen personlig kan således komme i straffeansvar ved brudd på HMS-reglene. Arbeidsgivers plikter omfatter blant annet å: - sørge for at lokaler og arbeidsplasser er i tråd med de kravene regelverket setter. - sørge for løpende kartlegging av arbeidsmiljøet i henhold til risikoforhold, helsefare og velferd, og iverksette nødvendige tiltak. - sørge for løpende kontroll av arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse, når det kan være fare for å utvikle helseskader på lang sikt. - organisere og tilrettelegge arbeidet i forhold til de ulike arbeidstakernes alder, kyndighet og arbeidsevne. - skaffe sakkyndig bistand til å foreta kontroller, målinger og så videre når det er nødvendig. - sørge for at lovens bestemmelser om vernetjeneste gjennomføres. - sørge for at arbeidstakerne får den opplæringen og instruksjonen som er nødvendig i arbeidet. Arbeidet med HMS skal være systematisk og løpende. Arbeidsgiveren er ansvarlig for å innføre og vedlikeholde et system for internkontroll. Dette er fastslått i internkontrollforskriften. Deler av selve HMS-arbeidet kan selvsagt delegeres, men ansvaret er likevel forankret hos leder. Aml. § 2-2 (også et visst ansvar for andre ansatte) sier videre bl.a. at: «Når andre enn arbeidsgivers egne arbeidstakere, herunder innleide arbeidstakere eller selvstendige, utfører arbeidsoppgaver i tilknytning til arbeidsgivers aktivitet eller innretning, skal arbeidsgiver: a) sørge for at egen virksomhet er innrettet og egne arbeidstakeres arbeid er ordnet og blir utført på en slik måte at også andre enn egne arbeidstakere er sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, b) samarbeide med andre arbeidsgivere for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, I et byggeprosjekt med mange ulike aktører er det svært viktig at egen virksomhet er innrettet slik at også andre virksomheters arbeidstakere er sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø når de jobber på byggeprosjektet, dvs. viktig med samarbeid mellom aktørene på byggeplassen. Dette er bl.a. bakgrunnen for reglene om at hovedbedriften skal ha ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Vi skal komme nærmere tilbake til hovedbedriftens oppgaver etter aml. § 2-2. 47

Arbeidstakers plikter – arbeidsmiljøloven § 2-3
Medvirkningsplikt Bruke påbudt utstyr, vise forsiktighet mv. Varsle om feil og mangler, avbryte arbeidet ved farer Overholde instrukser fra arbeidsgiver Arbeidstaker Det er ikke bare arbeidsgiver som har plikter i HMS-arbeidet. Arbeidstakerne har også plikter i forhold til arbeidsmiljøet. De skal medvirke til gjennomføringen av tiltak som settes i verk knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS), og delta i det organiserte vernearbeidet. Arbeidstakerne har plikt til å følge de verneinstruksene og sikkerhetsrutinene som er fastsatt for sin arbeidsplass. Dersom en arbeidstaker ikke følger instruksene - for eksempel ved å la være å bruke pålagt verneutstyr - kan det være saklig grunn for oppsigelse. Kan også bli bortvist fra byggeplassen. Arbeidstakere kan også bli straffet for brudd på medvirkningsplikten i forhold til HMS (dvs. strafferettslig ansvar). Dersom arbeidstakere blir oppmerksom på feil eller mangler de ikke selv kan rette opp, skal de straks melde fra om dette til arbeidsgiver. Hvis en arbeidstaker mener arbeidet de utfører ikke kan fortsette uten fare for liv og helse, skal han/hun avbryte arbeidet sitt umiddelbart. Hva med den enkelte arbeidstaker? Kan han holdes ansvarlig? Aml §2-3. Les bestemmelsen! Vidtgående plikter. Kan med andre ord ikke tenke at det er arbeidsgivers ansvar dersom det skjer ulykker. § 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt (1) Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. (2) Arbeidstaker skal: a) bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader, b) straks underrette arbeidsgiver og verneombudet og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere når arbeidstakeren blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og vedkommende ikke selv kan rette på forholdet, c) avbryte arbeidet dersom arbeidstaker mener at det ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse, d) sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen, e) melde fra til arbeidsgiver dersom arbeidstaker blir skadet i arbeidet eller pådrar seg sykdom som arbeidstaker mener har sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet, f) medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner ved helt eller delvis fravær fra arbeidet på grunn av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, g) delta i dialogmøte etter innkalling fra arbeidsgiver, jf. § 4-6 fjerde ledd. h) rette seg etter påbud fra Arbeidstilsynet. (3) Arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen og utførelsen av de arbeidsoppgaver som hører under eget ansvarsområde. Eksempel fra rettspraksis: I ulykken ved Kampen skole ble bl.a. UE sin formann tiltalt fordi han ikke besluttet stans i arbeidet for kontroll av sikkerhetsforholdene rundt de pågående rivearbeidene. Den mest dramatiske dommen gjelder dommen mot hvv leverandøren og utførende entreprenør/produsenten i ” Lekeapparat dommen” fra Bodø Saken var at det ble laget et lekestativ hvor verken leverandøren eller entreprenøren kontrollerte de statiske belastningene konstruksjonen ble utsatt for. Selv etter at stativet bøyde seg tok man ikke slik kontroll, men foretok en skjønnsmessig forsterkning som senere viste seg ikke å være tilstrekkelig. Stativet knakk og en 12 år gammel jente døde. Daglig leder både hos leverandøren og entreprenøren ble dømt til å betale kr ,- hver i oppreisning, samt at begge fikk 6 mnd ubetinget fengselsstraff. Rt 1990 s419: Gjaldt et byningsteknisk konsulentfirma, det daglige leder og en byggeplassingeniør ble idømt bøter på henholdsvis ,., 5000,- og 5000,- for å ha engasjert et musikkorps til asbestfarlige rivningsarbeidere. 48

Særskilt ansvar som arbeidstaker
Arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere har et særskilt HMS-ansvar i henhold til arbeidsmiljøloven § 2-3 (3) Straffeansvar etter arbeidsmiljøloven §19-2 Aml. § 2-3 (3): Arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen og utførelsen av de arbeidsoppgaver som hører under eget ansvarsområde. Oppgave å lede eller kontrollerer andre arbeidstakere - prosjektleder omfattes her. Kan strekke dette til at også formenn omfattes. Sannsynligvis også BAS. Arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere (typisk prosjektledere, formenn, baser etc.), har et særskilt HMS-ansvar og skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen og utførelsen av de arbeidsoppgaver som hører under eget ansvarsområde. Brudd på dette kan bl.a. medføre straffansvar, jf. Kampen Skole-dommen (RG ). Si litt om dommen og hvem som ble straffet. Sakens faktum: Rivingsjobb, der taket falt ned. Lagt til grunn at det var uforsvarlig fremgangsmåte ved rivingen, og prosjekteringen ble også fraveket ved rivingsarbeidene. 2 arbeidstakere omkom da taket falt ned. Disse ble straffet i dommen: Arbeidsformannen hos rivingsfirmaet (UE i prosjektet). Ble dømt for uaktsomt drap + brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven. 120 dagers betinget fengsel. Generalentreprenørens anleggsleder (prosjektleder). Dømt for uaktsomt drap. 90 dager betinget fengsel. Rivingsfirmaet. Fikk foretaksstraff pga. brudd på arbeidsmiljøloven. Begrunnelse – manglende tilrettelegging av arbeid, bl.a. ikke SJA. Bot på kr ,-. med den enkelte arbeidstaker? Kan han holdes ansvarlig? 49

Identifikasjon med arbeidsgiver?
Arbeidsmiljøloven §1-8 (2), jfr. §19-1 ”den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten” Skjerpet ansvar, herunder også skjerpet straffeansvar Aml. § 1-8 (2): Med arbeidsgiver menes i denne lov enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste. Det som i denne lov er bestemt om arbeidsgiver, skal gjelde tilsvarende for den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten. (dvs. typisk daglig leder). Tvilsomt om dette kan få innvirkning for en bas. Aml. § 2-3 (3) er mer relevant for basen! Se forrige side mht. dette. Rt 1985 s 185. Saken gjaldt en arbeidsulykke på en trallebane ved et kraftverk som følge av feilmanøvrering. En person ble drept. Stasjonslederen ved kraftverket ble ansett som den ansvarlige som i arbeidsgiverens sted ledet virksomheten. Høyesterett uttalte at avgjørelsen måtte bero på en samlet bedømmelse av hvilke faktiske og rettslige myndighet domfelte hadde til å treffe avgjørelser om virksomhetene ved den aktuelle arbeidsplassen. Høyesterett flertall frikjente fant at stasjonslederen i henhold til en bestemt sikkerhetsanordning ikke hadde oppfylt de meget strenge aktsomhetskrav som gjelder etter aml §85, tredje ledd. RT 1990 gjaldt et bygningsteknisk konsulentfirma hvor daglig leder og en byggeplassingeniør ble idømt bøter for å ha engasjert et musikkkorps til asbestfarlige riviningsarbeider. 50

Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet – arbeidsmiljøloven kapittel 3
Arbeidsgiverens plikter mht. systematisk HMS-arbeid er særlig fastsatt i arbeidsmiljøloven §§ 3–1 og 3–2. Pliktene er utdypet i de seks nye HMS-forskriftene med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Internkontrollforskriften angir også at den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomhetene, og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Det er spesielt viktig at arbeidsgiveren hele tiden har oppmerksomheten henvendt mot totalmiljøet, fordi tiltak innen en sektor i de fleste tilfeller også vil ha virkninger for andre sider av arbeidsmiljøet. 51

Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid – arbeidsmiljøloven § 3- 1 med tilhørende forskrifter Gå gjennom bestemmelsen: § 3-1 Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte – dvs. viktig med et tet samspill her. Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal: a) fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet, b) ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt, c) kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen, d) under planlegging og gjennomføring av endringer i virksomheten, vurdere om arbeidsmiljøet vil være i samsvar med lovens krav, og iverksette de nødvendige tiltak, e) iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av denne lov, f) sørge for systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær, g) sørge for løpende kontroll med arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse når risikoforholdene i virksomheten tilsier det, jf. bokstav c, h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet for å sikre at det fungerer som forutsatt. De nye HMS-forskriftene til arbeidsmiljøloven oppstiller en rekke funksjons- og detaljkrav til utdypning av disse generelle pliktene. Videre følger det av Internkontrollforskriften at den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomhetene, og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Internkontrollforskriften stiller også krav til skriftlig dokumentasjon av flere forhold (se IKF § 5 nr. 4-8). 52

Særlige forholdsregler for å ivareta sikkerheten – arbeidsmiljøloven § 3-2 med tilhørende forskrifter Gå gjennom bestemmelsen: § 3-2 Særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten For å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen skal arbeidsgiver sørge for: a) at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig, (dvs. krav til opplæring av ansatte) b) at arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere har nødvendig kompetanse til å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte, Dvs. krav til, opplæring av prosjektledere, formenn, baser m.m. slik at de kan ivareta sitt HMS-ansvar på en forsvarlig måte. Dvs. bra at dere nå er på BAS-skole! c) sakkyndig bistand når dette er nødvendig for å gjennomføre lovens krav. Når det ikke på annen måte kan tas forholdsregler for å oppnå tilstrekkelig vern om liv eller helse, skal arbeidsgiver sørge for at tilfredsstillende personlig verneutstyr stilles til arbeidstakers rådighet, at arbeidstaker gis opplæring i bruken av utstyret og at det tas i bruk. Dvs. prinsipalt forholdsregler mot skade/ulykke (forebygging), men dersom dette ikke er tilstrekkelig til å fjerne risikoen skal det brukes tilfredsstillende personlig verneutstyr, for eksempel hjelm på byggeplass, vernesko etc. Hvis det skal utføres arbeid som kan innebære særlig fare for liv eller helse, skal det utarbeides en skriftlig instruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes. Dvs. krav til SJA (sikker jobbanalyse) ved særlige risikofylte arbeidsoperasjoner, jf. aml. § 3-2 (3). 53

Krav til arbeidsmiljøet – arbeidsmiljøloven kapittel 4
Arbeidsmiljøloven kapittel 4 inneholder en rekke generelle krav til arbeidsmiljøet. Skal kort gå innom noen av hovedreglene/utgangspunktene. HMS-forskriftene utdyper disse kravene. 54

Generelle krav til arbeidsmiljøet – arbeidsmiljøloven § 4-1
Fullt forsvarlig arbeidsmiljø er rettesnoren for HMS-arbeidet. Lovens generelle krav til arbeidsmiljøet er at det skal være fullt forsvarlig, se aml. § 4-1. I følge denne bestemmelsen skal arbeidsmiljøet være fullt forsvarlig ut fra både en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet – dvs. hva som er «tilstrekkelig» god HMS vil utvikle seg i samsvar med ny kunnskap om HMS-utfordringer og ny teknologi for å bedre HMS. Innholdet i HMS-reglene og kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø er derfor dynamisk. Eksempel: Bruk av asbest i bygging – det ble innført totalforbud fordi ny kunnskap viste at asbest var svært helseskadelig. Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer, jf. aml. § 4-1 (2). Dvs. fokus på å forebygge skader/ulykker gjennom god planlegging. Det skal vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Dvs. alenearbeid på byggeplass bør unngås pga. fare for skade og problemer med varsling etc. Plikt til ID-kort på byggeplass – egen forskrift om ID-kort på bygge- og anleggsplasser som er hjemlet i aml. § 4-1 (7). Arbeidsgiver og enkeltpersonforetak skal sørge for at alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser skal ha id-kort utstedt av en kortutsteder utpekt av departementet. Arbeidsgiver plikter å sørge for nødvendig identitetskontroll av arbeidstaker før bestilling av id-kort. 55

Arbeidsgiver har en tilretteleggingsplikt
Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling – arbeidsmiljøloven § 4-2 Arbeidsgiver har en tilretteleggingsplikt Arbeidstaker har rett til å medvirke Arbeidsgiver har en tilretteleggingsplikt – dvs. kan være behov for individuell tilrettelegging pga. den enkelte arbeidstakers særskilte behov. Arbeidstakerne har også rett til å medvirke i disse tilretteleggingsprosessene. Aml. § 4-2: § 4-2.Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling (1) Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes løpende informert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet. De skal gis nødvendig opplæring for å sette seg inn i systemene, og de skal medvirke ved utformingen av dem. (2) I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal: a) det legges til rette for at arbeidstaker gis mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid, b) arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger, c) det legges vekt på å gi arbeidstaker mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar, d) arbeidstaker så langt som mulig gis mulighet til variasjon og for å se sammenheng mellom enkeltoppgaver, e) det gis tilstrekkelig informasjon og opplæring slik at arbeidstaker er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon. (3) Under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakernes arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf. 56

Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet – arbeidsmiljøloven § 4-3
Arbeidsmiljøloven stiller ikke bare krav til det fysiske arbeidsmiljøet – det stilles også krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Arbeidsgiver skal bl.a. sørge for at arbeidstaker ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden fra ledelsen eller andre ansatte. En BAS har også en sentral rolle for å medvirke til at man får et godt og trygt arbeidsmiljø. Viktig at også BASen tar tak i dette ute på byggeplassen. Jevnlige allmøter, medarbeidersamtaler etc. kan være viktig for også å ivareta det psykososiale arbeidsmiljøet. Må også ha et system med mulighet for å melde avvik (varslingssystem – se også aml. § 2-4 og § 2-5). Psykososiale saker er svært krevende for alle involverte parter, slik at man må bestrebe seg på å forebygge slike problemer. Jf. personalsaken for Øksnes Entreprenør – den ansatte var faglig flink, men fungerte ikke sammen med de andre kollegene. Dvs. arbeidsforholdet ble til slutt avviklet. 57

Krav til det fysiske arbeidsmiljøet – arbeidsmiljøloven § 4-4
Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Dette er den overordnede rettesnoren mht. det fysiske arbeidsmiljøet. Må foreta en konkret vurdering av om arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. HMS-forskriftene (særlig arbeidsplassforskriften og forskrift om utførelse) har mer detaljerte regler om bl.a. det fysiske arbeidsmiljøet. Her tar vi bare en kort gjennomgang av noen av de viktigste kravene til det fysiske arbeidsmiljøet som følger av aml. § 4-4. Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. Nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Det skal legges til rette for variasjon i arbeidet og for å unngå tunge løft og ensformig gjentakelsesarbeid. Dvs. viktig med planlegging av arbeidet. Ved oppstilling og bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr skal det sørges for at arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige belastninger ved vibrasjon, ubekvem arbeidsstilling o.l. Maskiner og annet arbeidsutstyr skal være konstruert og ha nødvendige verneinnretninger slik at arbeidstaker er vernet mot skader, for eksempel verneinnretninger på sager. Innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet for arbeidstaker skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. Viktig å tenke på dette når dere har oppdrag der arbeidstakerne bor borte fra. Soverommene bør være enkeltrom, og arbeidstakerne bør ha adgang til kjøkken, spiserom, vaskerom, bad mv. 58

Arbeidstid – arbeidsmiljøloven kapittel 10
- Arbeidstidsordninger må være forsvarlig i forhold til HMS Arbeidsmiljøloven kapittel 10 omhandler arbeidstid. Disse reglene er også relevante i forhold til HMS. Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn, jf. aml. § Dvs. arbeidstiden må være forsvarlig i forhold til HMS. En rekke spesifikke regler mht. hva som er lovlig arbeidstid i aml. kapittel 10. Også noen små endringer på trappene i arbeidstidsreglene. Jeg går ikke nærmere inn på de spesifikke arbeidstidsreglene. Dette må man ha i bakhodet i hektiske perioder, for eksempel i innspurten av et byggeprosjekt. Arbeidstiden må være i samsvar med reglene i aml. kapittel 10 og være forsvarlig ut fra et HMS-synspunkt. 59

Internkontrollforskriften
Nå skal vi si litt kort om Internkontrollforskriften. 60

Hva er internkontroll? «Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen», jf. IKF § 3. Systematiske tiltak – dvs. behov for et styringssystem (internkontrollsystem). 61

Internkontrollforskriftens formål Forbedre virksomhetene innen
- arbeidsmiljø og sikkerhet - forebygging av helseskade og miljøforstyrrelser - vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall Formål - IKF § 1: Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal denne forskrift fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen - arbeidsmiljø og sikkerhet - forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester - vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen oppnås. 62

Alle virksomheter har plikt til å ha et internkontrollsystem!
Byggherren skal også stille krav om at virksomhetene driver et systematisk HMS- arbeid og har internkontrollsystem, jf. byggherreforskriften § 11. Alle ordinære virksomheter skal ha et internkontrollsystem, jf. IKF § 2. Byggherreforskriften § 11: Byggherren skal stille krav om at virksomhetene driver et systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i henhold til internkontrollforskriften. Kommer tilbake til Byggherreforskriftens regler etterpå. 63

Hvem har ansvar for internkontroll?
Den som er ansvarlig for virksomheten (virksomhetens ledelse) skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten Arbeidstakerne skal medvirke ved innføring og utøvelse av internkontroll IKF § 4 – plikt til internkontroll: «Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten.» Plikten til å innføre og utøve internkontroll påhviler «den som er ansvarlig» for virksomheten. Med dette menes virksomhetens ledelse/eier. Selv om internkontroll må utøves på alle nivåer i virksomheten, tilligger hovedansvaret for å sette i gang arbeidet (« innføre » internkontroll) og å holde det i gang («utøve» internkontroll) det øverste nivået i virksomheten. Paragrafen presiserer imidlertid at plikten til å innføre og å utøve internkontroll skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg, verneombud og/ eller tillitsvalgte der dette finnes. Arbeidstakerne skal medvirke ved innføring og utøvelse av internkontroll – dvs. avhengig av et tett samspill mellom bedriftens ledelse og arbeidstakerne ifm. innføring og utøvelse av internkontroll. Svært viktig at internkontrollsystemet brukes i praksis, og her er arbeidstakerne (særlig basen) sentral for å få internkontrollsystemet i bruk ute på byggeplassen. 64

Innholdet i internkontrollen og krav til dokumentasjon – IKF § 5.
Internkontrollen og dokumentasjonen av internkontrollen skal tilpasses den konkrete virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Innholdet i internkontrollen og krav til dokumentasjon fremgår av IKF § 5. En del av kravene skal også dokumenteres skriftlig. Vi går ikke gjennom disse konkrete kravene til internkontrollsystemet i dag. Det er viktig å være klar over at internkontrollen og dokumentasjonen av internkontrollen skal tilpasses den konkrete virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Dvs. kan ikke kjøpe et ferdig IK-system og tro at man er ferdig med jobben. Man kan gjerne kjøpe et system å ta utgangspunkt i dette, men systemet må uansett tilpasses den konkrete virksomheten slik at det passer til virksomheten. Videre er det svært viktig at IK-systemet brukes i praksis – dvs. må ha et «levende» IK-system. Internkontroll krever altså ryddighet og et gjennomtenkt system. I dette ligger også at alle som arbeider i virksomheten er kjent med hvordan internkontroll på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet praktiseres, og tilsynsmyndighetene må kunne forstå hvordan virksomheten arbeider med helse- miljø- og sikkerhetsområdet. For eksempel ha jevnlig HMS-dager/møter der bl.a. HMS og internkontrollsystemet gjøres kjent for alle ansatte. 65

Ny Byggherreforskrift fra 1.1.2010
NB: Gjelder ikke når byggherre er forbruker, med unntak av plikten til å sende forhåndsmelding. Den som utfører arbeidene skal da sende inn - i praksis entreprenøren. 66

Byggherreforskriftens formål:
Skal verne arbeidstakerne mot farer ved at det tas hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser i forbindelse med planlegging, prosjektering og utførelse av bygge- eller anleggsarbeider. Tanken bak byggherrens ansvar er følgende: I mer enn halvparten av de mange arbeidsulykkene ved byggeplasser er utilfredsstillende arkitektoniske og organisasjonsmessige løsninger eller dårlig planlegging av arbeidene under forberedelsen av byggeprosjektet en medvirkende faktor til ulykken. Videre er manglende samordning av gjennomføringen en viktig ulykkesfaktor når forskjellige foretak arbeider samtidig etter tur. Byggherren er den som har størst muligheter til å påvirke hvordan prosjektet forberedes og gjennomføres da det normalt er konkurranse om anbud. Det sentrale virkemiddel i byggherreforskriften er SHA-planen. SHA-planen skal sikre at det fokuseres på SHA/HMS for bygningsarbeiderne gjennom hele prosjektet, fra prosjekteringsfasen og frem til bygget er ferdig. 67

Nærmere om rollene i et byggeprosjekt:
Byggherrens ansvar, jf. byggherreforskriften §§ 5-16: Byggherren har det overordnede ansvaret Utpeke koordinator(er) for HMS Sørge for utarbeidelse av SHA-plan Sende forhåndsmelding til Arbeidstilsynet Stille krav om internkontroll hos bedriftene Rollene i et byggeprosjekt – se skjema. Evt. kun gjennomgå skjemaet hvis lite tide – skjemaet oppsummerer de resterende foilene under pkt. 2 om HMS. NB: Byggherreforskriften gjelder ikke når byggherre er forbruker, med unntak av plikten til å sende forhåndsmelding. Den som utfører arbeidene skal da sende inn - i praksis entreprenøren. Regulert i byggherreforskriften. Se spesielt §5. I tillegg har selvsagt også byggherren som arbeidsgiver for sine ansatte også ansvar etter arbeidsmiljølovens bestemmelser og internkontrollforskriften. I byggeprosjekter er det sentrale byggherreforskriften. Byggherren Ved hjelp av en klargjøring av byggherrens plikter, presiseres den viktige rollen byggherren selv har etter byggherreforskriften. For å forebygge uklarheter og misforståelser har man lagt pliktene direkte på byggherren. Entreprenørene bør etter vår oppfatning også være seg bevisst at byggherren er pålagt en rekke plikter etter byggherreforskriften, og entreprenørene bør således «si fra» hvis byggherren ikke følger opp disse pliktene. Byggherrens plikter etter byggherreforskriften kan sammenfattes som følger: - Prosjektet blir drevet på en slik måte at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt gjennom hele prosessen. - Avsette tilstrekkelig tid til prosjektering og utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjoner. - Beskrive og innarbeide alle risikoforhold som er mulig å kjenne til i tilbudsgrunnlaget. - Sikre at pliktene som er pålagt koordinatoren, de prosjekterende, arbeidsgiverne og enmannsbedriftene blir gjennomført. - Påse at det utarbeides en skriftlig plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø som beskriver hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres (SHA-plan). SHA-plan skal utarbeides i alle byggeprosjekter, og planen skal foreligge før arbeidene starter. Planen skal inneholde et organisasjonskart, en fremdriftsplan som beskriver når og hvor de ulike arbeidsoperasjoner skal utføres, spesifikke tiltak og rutiner for avviksbehandling. - Stille særlige krav til visse riggforhold på bygge- eller anleggsplassen. Krav som kan ha økonomisk eller tidsmessig betydning bør tas med i tilbudsgrunnlaget. - Byggherren skal stille krav om et system for internkontroll hos virksomhetene. - Kravet til forhåndsmelding. Overordnet ansvar: skal sikre at pliktene som blir pålagt koordinatorene, de prosjekterende og bedriftene blir gjennomført. SHA plan – påse at det utarbeides en plan og at den foreligger før arbeidet starter. Kan delegere (skriftlig) plikter til andre som skal gjennomføre arbeider på vegne av byggherren, herunder utpeke koordinator, sørge for SHA plan, sende forhåndsmelding til arbeidstilsynet. 68

Prosjekterendes ansvar, jf. byggherreforskriften § 17:
Prosjekterende er også pålagt plikter etter byggherreforskriften Skal risikovurdere forhold knyttet til HMS Ta hensyn til HMS ved valg av løsninger Risikoforhold som krever tiltak skal beskrives og gis byggherren. Arkitektoniske eller tekniske valg som reduserer fare. BHF §17. 69

Entreprenørens ansvar: Selvstendig ansvar for egne arbeidstakere
Gi informasjon og opplæring Verneutstyr mv. I en viss grad også ansvar for andre arbeidstakere / UE Dersom hovedbedrift – større ansvar Entreprenørens ansvar: Byggherreforskriften §§ 18 og 19. Også entreprenøren er pålagt en del plikter etter byggherreforskriften. På bygge- eller anleggsplassen skal arbeidsgiver (typisk den utførende entreprenøren) og enmannsbedriften følge de lover og forskrifter som gjelder. I tillegg skal de følge SHA-planen, samt følge byggherrens eller koordinators anvisninger. Entreprenøren skal planlegge arbeidets utførelse under hensyn til nødvendige risikovurderinger, og foreta løpende risikovurdering av identifiserte risikoområder i byggherrens plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Aml §3-2 nr 3, jfr §19-1, jfr strl §48 A. Som innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, i virksomhet hvor det skal utføres arbeidsoppgaver som kan innebære særlig fare for liv og helse, å ha unnlatt å utarbeide egen arbeidsinstruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetsforanstaltninger som skal iaktas, herunder om særlig instruksjon og tilsyn. Også ansvar i forhold til byggherreforskriftens §16. Alle virksomheter skal samarbeide om HMS, ta hensyn til anvisninger fra koordinator, sørge for at alle i virksomheten (også innleide) har ID kort. Rt 1995 s278: Byggefirma idømt en bot på ,- for å ha forsømt å gi arbeidstakere i et nybygg den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig. Som følge av forsømmelsene ble en arbeidstaker lettere skadet i en fallulykke. Konklusjonen på disse dommene må være at arbeidstilsynet i større grad enn tidligere politianmelder forhold som kan tilbakeføres til brudd på byggeforskriften, manglende eller mangelfull HMS og eller uaktsom opptreden i alle ledd. Det enkelte ledd, inklusive den enkelte formann/bas og arbeidstaker kan ikke skjule seg bak sitt ansettelsesforhold, men blir gjort personlig ansvarlig. Det er således all grunn til å skjerpe rutinene rundt sikkerhet på byggeplasser. Lekeapparatet knakk mens et lite barn lekte i apparatet, og barnet døde som følge av at bjelken datt ned. Leverandøren av lekeapparatet og entreprenøren (den som hadde produsert apparatet) ble dømt til fengsel i seks måneder og oppreisning til de etterlatte. Leverandøren og entreprenøren ble dømt for ikke å ha foretatt kontroll i hht forskrifter om lekeapparater, overtredelse av produktansvarsloven og brudd på både HMS og byggherreforskrifter Arbeidstilsynet har hjemmel til å gi pålegg og ilegge tvangsmulkt hvis frist for gjennomføring av pålegg oversittes. Straff vil først og fremst ha betydning der et forhold kan resultere i skade eller fare for skade, eller der det dreier seg om klandreverdig adferd. Politiet etterforsker ca 1000 overtredelser av aml hver år. Etterforskning gjøres som regel på bakgrunn av anmeldelse fra Arbeidstilsynet, selv om overtredelser av AMl er underlag offentlig påtale. Skjerpet bedriftsledelsens ansvar for lovens gjennomføring og fremtvinge en aktiv holdning til arbeidsmiljøproblemene. Skjerpet straff i de tilfeller hvor overtredelsen har eller kunne medført fare for liv eller helse. Foretaksansvar – praktisk. Anonyme feil kumulative feil foretatt av noen som har handlet på vegne av et foretak. Tilstrekkelig at det foreligger overtredelse. Ved grove brudd vil det ofte være grunnlag for å straffe både foretaket og enkeltpersoner. Eksempel – foreleggsak – Nilsen & Haukland AS. UE falt ned fra et usikret stillas. Internkontroll. Bedriften skal også sørge for at det er noen internt som kan utøve kontroll med at rutinene blir fulgt. Rutinene må underkastes en systematisk revisjon med sikte på å avdekke svakheter og svikt i realisering av de offentlige krav. 70

Entreprenørens ansvar: Må ha etablert internkontrollsystem
Rutiner for avvikshåndtering Rutine for risikoanalyser. Sikker jobbanalyse. Følge SHA-planen Ta hensyn til anvisninger fra HMS- koordinator eller hovedbedrift Informere byggherren om avvik fra SHA- planen som har betydning for HMS Informasjon til arbeidstakere Entreprenøren skal informere byggherren om risikoforhold som ikke er beskrevet i planen. Entreprenøren skal også informere byggherren om avvik fra planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø som kan ha betydning for arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Entreprenøren har også en informasjonsplikt. Han skal informere verneombudet om planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø før oppstart av bygge- eller anleggsarbeidet. Arbeidstakerne og verneombudet skal på en forståelig måte informeres om alle tiltak som skal treffes om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen. 71

Hovedbedrift – arbeidsmiljøloven § 2-2:
Hovedbedriften skal ha ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Dersom det samtidig sysselsettes mer enn 10 arbeidstakere, og ingen virksomhet kan regnes som hovedbedrift, skal det skriftlig avtales hvem som skal ha ansvaret for samordningen Ingen avtale - skal melde fra til Arbeidstilsynet som da avgjør hvem som skal ha ansvaret Hovedbedrift: Hovedbedriftens samordning skal sikre at de enkelte arbeidsgivere får nødvendige opplysninger om hverandres arbeid for å kunne forebygge skader på de øvrige arbeidstakerne. Slik samordning vil særlig være aktuelt ved arbeid i felles arealer og for bruk av felles ressurser som kraner, heiser og stillaser, brakkerigg mv. Byggherrens koordinering erstatter ikke hovedbedriftens samordning, men kommer i tillegg til denne. Byggherrens koordinering har som hovedformål å hindre unødvendig konflikt mellom ulike virksomheter og ulike arbeidsoperasjoner. Hovedbedriftens samordning gjelder mellom de ulike virksomhetene på bygge eller anleggsplassen, i motsetning til koordineringen etter byggherreforskriften som følger linjene fra byggherre til arbeidsgivere og enmannsbedrifter. 72

Hovedbedriftens oppgaver:
Ivaretar samordningsforpliktelsene mht. HMS, herunder leder vernerunder Påser at de enkelte foretak på byggeplassen har og følger opp eget internkontrollsystem Rapporterer HMS-avvik til HMS-koordinator for utførelsen Ajourfører oppslag og kartotek på byggeplass Informerer om lønns- og arbeidsvilkår Hovedbedriftens konkrete oppgaver. 73

Oppsummering – hvordan håndtere HMS i praksis?
Et godt og levende styringssystem tilpasset virksomheten gjør det enklere å følge opp HMS i praksis. HMS må også tas på alvor – må sette av tid til å følge opp HMS i en hektisk hverdag. Godt HMS-arbeid er også et konkurransefortrinn og vil være lønnsomt, da skader og ulykker (med tilhørende tap av penger og omdømme) forebygges i større grad. 74

III Oversikt over entreprisekontrakter / standarder
Neste tema er en kort oversikt over ulike entreprisekontrakter og standarder. Dvs. hvilke kontraktsformer, lover og standarder er mest relevante i et byggeprosjekt. Vil også si litt om to viktige tema som ofte inntrer i byggeprosjekter – dvs. endringer og forsinkelser. Hvordan skal dette håndteres av entreprenøren, herunder også av basen? 75

Forbrukerentrepriser
Næringsentrepriser Profesjonell byggherre Eks: skoler, forretningsbygg mv. Forbrukerentrepriser Privat byggherre/forbruker Bolig, hytte/fritidshus Skille mellom næringsentrepriser og forbrukerentrepriser. Næringsentreprise – dvs. profesjonell byggherre («proff mot proff»). Forbrukerentreprise – dvs. privat byggherre/forbruker. Definere forbruker: «Som forbrukar vert rekna ein fysisk person som ikkje hovudsakleg handlar som ledd i næringsverksemd», jf. Bustl. § 2, 1. ledd. Entreprenøren er profesjonell (dvs. «forbruker mot proff»). Gjennomgåande tanke i forbrukerlovgivningen at forbrukaren må vernes, dvs. reglene kan ofte ikkje fravikes til ugunst for forbrukeren. 76

Næringsentrepriser Totalentreprise Hovedentreprise
NS 8407/8417 / NS 3431/3406 Hovedentreprise NS 8405/8415 Standardene er spilleregler under byggeprosessen. Må ses i sammenheng med de øvrige kontraktsdokumentene, herunder kravspesifikasjonen. Også sidestilte entrepriser, delentrepriser og underentrepriser. Også NS 8406/8416 som er «enklere» standarder med mindre formalia og mindre preklusive frister. Dvs. passer bedre ved litt enklere byggeprosjekt. Standarder er avtaler, og ikke lov. Dvs. man kan fravike standardens bestemmelser ved avtale. Dette gjøres ofte (særlig av store byggherrer som har egne særvilkår). 77

Forbrukerentrepriser
Nye hus og hytter Bustadoppføringsloven Byggeblankett Ombygginger, reparasjoner Håndverkertjenesteloven Definere forbruker. «Som forbrukar vert rekna ein fysisk person som ikkje hovudsakleg handlar som ledd i næringsverksemd», jf. Bustl. § 2, 1. ledd. Gjennomgåande tanke i forbrukerlovgivningen at forbrukaren må vernes, dvs. reglene kan ofte ikke fravikes til ugunst for forbrukeren – dvs. preseptoriske regler (ufravikelige regler). 78

Beskrivelsesstandard
NS 3420 Postbeskrivelser Toleranser – ytelseskrav Viktig å være oppmerksom dersom byggherren ber om noe annet eller mer enn det som er priset i beskrivelsen! Beskrevne jobber. NS 3420 NS 3420 utgjør et komplett system for beskrivelse og kalkulasjon av bygge- og anleggsarbeider, inkludert tekniske installasjoner. Foruten å være et beskrivelses- og kalkulasjonssystem inneholder standarden krav til materialer og utførelse, ofte i form av henvisning til mer spesialiserte standarder. Hvordan brukes NS 3420? NS 3420 brukes som grunnlag for utarbeidelse av prosjektbeskrivelser for entreprisekontrakter. Til grunn for systemet ligger kodede postgrunnlag som ferdig utfylt danner postene i beskrivelsen og gir en detaljert spesifikasjon av de arbeider som skal utføres. Standarden inneholder også regler for hva prisene skal inkludere og hvordan mengden av de enkelte arbeidene skal avregnes. Viktig å være oppmerksom dersom byggherren ber om noe annet eller mer enn det som er priset i beskrivelsen! For eksempel ved bruk av bokstaven A – dvs. får da et tillegg til det som vanligvis følger av posten. 79

Byggdetaljer - ytelseskrav
Teknisk forskrift (TEK 10) Byggforsk detaljblad Hvordan oppfylle forskriftskravene Håndbøker fra Statens Vegvesen Vegvesenets egen ”NS 3420” – veier og bruer Disse reglene gir mer spesifiserte byggdetaljer og ytelseskrav. En rekke spesifikke og konkrete regler, men også mange funksjonskrav. Eks. krav til «tilstrekkelig fall mot sluk» på bad etter TEK 10 § Hvor mye fall kreves da? Veilederen til TEK 10 sier 1:50 / 1:100. 80

Endringer og krav på tilleggsbetaling
Et prosjekt vil aldri gjennomføres som planlagt Vil alltid være endringer / avvik fra kontraktens forutsetninger Viktig å kjenne spillereglene Hvordan varsle og dokumentere sitt krav? Vil som nevnt også si litt om to viktige tema som ofte inntrer i byggeprosjekter – dvs. endringer og forsinkelser. Hvordan skal dette håndteres av entreprenøren, herunder også av basen? Først endringer: Behov: Entreprisekontrakter er utviklingskontrakter. Beskrivelser og spesifikasjoner kan være mangelfulle. Byggherren kan ombestemme seg. Reglene har sitt utgangspunkt i offshorekontrakter. Jeg bruker reglene i NS 8405 som eksempler. 81

Avvik fra det som er avtalt i kontrakten
Hva er en endring ? Avvik fra det som er avtalt i kontrakten Noe mer eller mindre enn det som er avtalt Kvalitativt bedre eller dårligere Annen utførelsesmetode enn forutsatt Avvik i regulerbare mengder er i utgangspunktet ikke noen ”endring” Pkt 22.1 annet ledd i standarden. Mindre – negativ endringsordre. Sondring mot avbestilling. Normalt 15% netto fradrag i forhold til kontraktssummen. Forutsatt heising av elementene med kran i kontrakten. Få i stedet en gravemaskin. Unntak: Avvik i forhold til kontraktens mengdeangivelse på poster som skal avregnes etter enhetspriser (regulerbare poster) utgjør ingen endring med mindre avviket i vesentlig grad overstiger det entreprenøren burde tatt i betraktning, jfr NS 8405 pkt 22.1 siste ledd. Jf. sak for SP Maskin. Konsekvenser? Må ikke varsle at det er en endring? Alle relevante kontraktsdokumenter må vurderes/tolkes mht. spørsmålet om det er en endring. Rangering. Forbehold. Avgrensing: 15% regelen – ikke pålegge endringer utover 15% av kontraktssummen. Netto! Må stå i sammenheng med det kontrakten omfatter 82

Entreprenøren kan bli pålagt å utføre endringen i to tilfeller:
Byggherren utsteder endringsordre, jf. NS pkt og 22.3 Byggherren pålegger entreprenøren å utføre jobben uten endringsordre (ordre, i form av tegninger mv) – såkalte irregulære endringsordrer – NS 8405 pkt. 23 83

Byggherren utsteder en endringsordre, NS 8405 pkt. 22.3
Må være skriftlig og angi hva endringen går ut på Nødvendig prosjektering er BH ansvar Entreprenøren må varsle særskilt dersom det kreves rigg og drift, plunder og heft Entreprenøren må uten ugrunnet opphold spesifisere krav, pkt. 25.4 BH utsteder endringsordre/bestilling. Normalt ikke noe problem. Hvorfor må ikke entreprenøren varsle særskilt om vederlagsjustering (jfr pkt 25.3 annet ledd)? Spesifisering av krav – pkt 25.4 (feil i deltakernes disposisjon, for der står det pkt. 25.3). Uten ugrunnet opphold. Konsekvenser: bare krav på slik justering som byggherren måtte forstå at forholdet ville medføre.(delvis preklusjon). 84

Den som pålegger må ha fullmakt/myndighet til å gjøre dette
Byggherren pålegger en ytelse uten å utstede endringsordre – NS 8405 pkt (irregulær endringsordre) Den som pålegger må ha fullmakt/myndighet til å gjøre dette Kan skje gjennom nye tegninger/beskrivelser mv. Spørsmål om ytelsen er innenfor eller utenfor kontrakt Entreprenørens varslingsplikt inntrer! Dvs. irregulær endringsordre. Friststarten vil være det tidspunkt ET oppdager at instruksen, tegningen eller beskrivelsen inneholder en mulig endring. Det kan være at det går en viss tid fra ET mottar en instruks. Ingen plikt til å kontrollere prosjekteringen. Vanlig aktsom gjennomgang. Basen må si fra oppover i systemet dersom han oppdager slike forhold (irregulære endringer). 85

Varslingsreglene Når? Hvordan? - Nøytralt varsel Når kan kravet tapes?
- «Uten ugrunnet opphold» Hvordan? - Nøytralt varsel - Spesifisert varsel Når kan kravet tapes? Varslingsreglenes betydning: Et av formålene er at byggherren skal kunne utøve sin valg og kontrollrett. Derfor må varsler utformes slik at det går frem at entreprenøren vil fremme et krav. Dessuten skal varslingsreglene forebygge bevistvil. Må varsle «uten ugrunnet opphold» – dvs. ikke lang betenkningstid etter at endringen ble oppdaget. Basen må bidra her og varsle oppover i systemet! Krav om både nøytralt og spesifisert varsel (tas som oftest i to omganger – først nøytralt varsel, deretter spesifisert varsel). Når kan kravet tapes? - Manglende nøytralt varsel – medfører preklusjon, dvs. kravet tapes helt (NS pkt. 25.3, 3. ledd). - Manglende spesifisert varsel – ET får kun betalt for det som BH måtte forstå at endringen ville koste (NS 8405 pkt. 25.4, 2. ledd). 86

Oppsummering endringer - viktig for basen å ha fokus på:
Endringer i utførelsen Kan jobben gjøres slik som beskrevet? Ber byggherren om noe annet? Viktig å kjenne til hvilke krav som er fastsatt i kontrakt / ytelseskrav i standarder Husk å varsle endringer oppover i systemet! 87

- Byggherren forårsaker forsinkelse - Entreprenøren er forsinket
Forsinkelser To typetilfeller - Byggherren forårsaker forsinkelse - Entreprenøren er forsinket Neste tema er forsinkelser. Forsinkelse (som kan sanksjoneres) er typisk at den fastsatte sluttfristen for byggeprosjektet ikke overholdes. Skjæringstidspunktet er som oftest overtakelsen. Men kan også være andre former for forsinkelse enn i forhold til sluttfristen (for eksempel forsinkelse ift. delfrister/milepæler). To typetilfeller: Byggherrerelatert forsinkelse Forsinkelse forårsaket av entreprenøren. Jeg tar kun for meg byggherrerelatert forsinkelse her. Da kan ET få krav på fristforlengelse og dekning av merkostnader. 88

Byggherrerelatert forsinkelse, 24.1
Endringer 15% regel? Svikt ved leveransen eller medvirkning Andre hindringer som BH har risikoen for Hva med force majeure tilfeller ? Byggherrerelatert forsinkelse: Skal se på de tilfeller hvor byggherren eller noen han hefter for forstyrrer fremdriften. Med andre ord at byggherren er skyld i forstyrrelsen (forårsaker forsinket fremdrift – krav om årsakssammenheng). Eksempler: Utgangspunktet - må tolke kontrakten i forhold til hva byggherren har risikoen for. Dersom byggherren har ansvaret for sideentreprenører vil han hefte for forsinkelser som disse forårsaker for andre. Eksempel – teknisk entreprenør forsinker byggentreprenøren. Standarden (NS 8405 pkt. 24.1) – byggherrerelatert forsinkelse (som gir entreprenøren rett til fristforlengelse) som følge av: Endringer Forsinkelser eller svikt ved byggherren ytelser Andre forhold byggherren har risikoen for. Forhold som må tas i betraktning: Veidekke-dommen - mengden av endringer. Også negative endringer (besparelser /trekkes ut av byggherren) kan gi tillegg i tid. ”Dette er endringsarbeider som har medført en kostnadsmessig innsparing for FBU, men som har medført tilleggsarbeid og tilleggsbelastning for VDEs administrasjon og de prosjekterende. Retten også grunn til å bemerke at behandlingstiden for endelig avklaring av mange av endringsarbeidene har tatt lang tid og at endringsarbeid til dels har kommet svært sent i forhold til prosjektets sluttfrist. NS 8406 pkt – når entreprenøren har krav på fristforlengelse, skal partene søke å oppnå avtale om fristforlengelse. Hvis ingen avtale skal fristforlengelsen svar til virkningen av det fremdriftshindrende forholdet. Force majeure (NS 8405 pkt og NS 8406 pkt. 20): hindringer utenfor entreprenørens kontroll. Værforhold vil typisk være gjenstand for diskusjoner - skal mye til for at dette er force majeure som gir grunn til fristforlengelse, men kan tenkes i ekstreme tilfeller. Dersom det reelt sett er å anse som force majeure – vil få fristforlengelse men ikke dekning av merkostnader. 89

Fristforlengelse - varslingsregler
Nøytralt varsel, jf. NS 8405 pkt. 24.4 Uten ugrunnet opphold Preklusivt – taper krav på fristforlengelse Spesifisert varsel, jf. NS 8405 pkt. 24.6 Får bare det byggherren måtte forstå – betinget preklusiv Ved entreprenørens krav om fristforlengelse må det også varsles i to omganger – først nøytralt varsel (NS 8405 pkt. 24.4), deretter spesifisert varsel (NS 8405 pkt. 24.6). Men det kan selvsagt begrunnes og spesifiseres allerede ved det første varselet, og da er varslingsplikten oppfylt, forutsatt at varsel er gitt i rett tid. Basen må bidra med å varsle oppover i systemet. Nøytralt varsel (varsel nr. 1) – NS (8405 pkt. 24.4): Den part som vil kreve fristforlengelse skal gi varsel uten ugrunnet opphold Dersom varsel ikke gis innen fristen – preklusjon, dvs. taper krav på fristforlengelse. Varsel nr. 2 – spesifisert varsel, jf. NS 8405 pkt. 24.6: Når det foreligger grunnlag for å beregne omfanget av kravet, skal parten uten ugrunnet opphold spesifisere og begrunne sitt krav. Unnlatt spesifisert varsel innen fristen – bare krav på slik fristforlengelse som den andre parten måtte forstå at han hadde krav på (betinget preklusjon) 90

Fristforlengelse - viktig for basen å ha fokus på?
Fremdriften Er fremdriften som forutsatt? Dersom fremdriften hindres er det viktig å varsle om dette. Kan være byggherreforhold som gir grunnlag for fristforlengelse. Må varsles oppover i systemet! Dokumentasjon – dagboknotater mv. 91

IV Arbeidsavtaler/overenskomster
Dagens siste juridiske tema går på arbeidsavtaler/overenskomster. 92

Avtaler og overenskomster
Arbeidsavtalen Regulert arbeidstid, lønn mv. Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB) Følges i stor grad av bransjen. I prinsippet kun bindende for tariffbundne bedrifter. Arbeidsavtalen – individuell for hver enkelt ansatt. Regulert arbeidstid, lønn mv. Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB) – felles for alle ansatte, forutsatt at bedriften er tariffbundet. Følges i stor grad av bransjen. I prinsippet kun bindende for tariffbundne bedrifter Rammeverk – arbeidsavtalen og overenskomster (tariffavtaler). Særlig FOB («gulboka»). Er noen av deltakerbedriftene formelt bundet av FOB (dvs. tariffbundne bedrifter)? 93

Fellesoverenskomsten for byggfag 2014 -2016
Forhandling av FOB våren 2015 (mellomoppgjør – dvs. forhandler da kun om lønn) FOB inneholder en rekke regler om lønns- og arbeidsvilkår, for eksempel div. lønnsbestemmelser (herunder minstelønnssatser), akkordarbeid, arbeidstidsregler, reise- og oppholdsbestemmelser, HMS-regler m.m. Mellomoppgjør våren Dvs. forhandler kun om lønnsjusteringer. NESO gir informasjon om utfallet. Ved et hovedoppgjør er det hele FOB som det forhandles om, ikke bare lønn. 94

Forskrifter - spesielt for bransjen
Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge Innebærer at deler av Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB) gjelder for alle som utfører jobb på byggeplassen I hovedsak minstelønnsbestemmelsene som er tatt inn i forskriften Arbeidsgiver som har ansvaret for dette. Gjelder også for såkalt utsendte arbeidstakere – som sendes til Norge for å jobbe i en gitt periode. Om allmenngjorte tariffavtaler Allmenngjorte tariffavtaler er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for alle som utfører arbeid innen det spesifikke området, selv om man ikke er en del av avtalen. Allmenngjøring av tariffavtaler er et av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Hvem gjelder forskriftene for? Byggebransjen har allmenngjort tariffavtale (dvs. deler av FOB, for eksempel minstelønnssatsene, gjelder for alle som utfører byggearbeid i Norge. Forskriftene gjelder for faglærte og ufaglærte arbeidstakere. Med faglært arbeidstaker menes en arbeidstaker med offentlig godkjent fagbrev eller tilsvarende formell utdannelse innenfor det fagfelt arbeidstaker utfører arbeid. Ufaglært arbeidstaker har ikke slikt fagbrev. Forskriftene gjelder ikke for lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak. Ansvar Virksomheter som utfører slike arbeidsoppdrag har ansvar for at bestemmelsene i disse forskriftene gjennomføres. Ansvaret gjelder for arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten. Opplys om de gjeldende minstesatsene. Lønn - Byggeplasser Minstelønn per time – disse gjelder for alle som utfører byggearbeid i Norge: For faglærte: 182,50 kroner For ufaglærte uten bransjeerfaring: 164,00 kroner For ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring: 171,00 kroner For arbeidstakere under 18 år: 110,00 kroner Satsene gjelder fra 27. november 2014 og de samme satsene er videreført i ny forskrift om allmenngjøring for byggeplasser som trådte i kraft 27. november 2014.

Forskrift om informasjon, påseplikt og innsynsrett
Hvem har påseplikt? Det er i utgangspunktet hovedleverandør som har påseplikt. Med hovedleverandør menes en entreprenør eller leverandør som har påtatt seg et oppdrag for en bestiller (for eksempel byggherre), og som har en eller flere underleverandører til å utføre en del av oppdraget. Dersom det ikke brukes underleverandører og bestiller gir oppdraget til flere «sideleverandører» er det bestiller som har påseplikten. Hvem gjelder påseplikten overfor? Påseplikten skal omfatte alle ledd i kjeden av underleverandører som utfører arbeid som er dekket av en allmenngjøringsforskrift. Påseplikten omfatter også innleide arbeidstakere. Hvordan utøve påseplikten? Påseplikten innebærer at hovedleverandør/bestiller skal foreta nødvendige skritt for å undersøke - og om nødvendig følge opp - at entreprenører/underleverandører nedover i en kontraktskjede tilbyr lønns- og arbeidsvilkår i henhold til allmenngjøringsvedtak. Forskriften sier ikke noe nærmere om hva hovedleverandør/bestiller konkret må gjøre for å overholde påseplikten. Forskriften overlater med andre ord til den enkelte virksomhets skjønn å vurdere hvilke systemer og rutiner som i den enkelte situasjonen er nødvendig for å oppfylle påseplikten. Eksempler på relevante tiltak kan være: Krav om fremleggelse av dokumentasjon for at arbeidstakerne har ID-kort. Krav om fremleggelse av kopi av arbeidstakernes ansettelseskontrakter, lønnsslipper og timelister. Krav til dokumentasjon på ordnede boforhold for utsendte arbeidstakere. Krav om fremleggelse av dokumentasjon for at underleverandøren/entreprenøren har avgitt løfte om å følge kravene til lønns- og arbeidsvilkårene i allmenngjøringsforskriftene. Krav om fremleggelse av dokumentasjon for at underleverandøren/entreprenøren er registrert hos og har sendt opplysninger til skattemyndighetene. Krav om fremleggelse av dokumentasjon for at underleverandøren/entreprenøren er registrert i Brønnøysundregistrene. Krav om fremleggelse av skatteattest for skatt og for merverdiavgift. Krav om fremleggelse av firmaattest fra hjemlandet. Hvilke tiltak og hvor omfattende undersøkelser hovedleverandør/bestiller må iverksette må vurderes fra sak til sak. Dersom det er snakk om en underleverandør/ entreprenør man har hatt langvarig forretningsforbindelse med, vil det normalt kreves mindre undersøkelser enn der hvor det er snakk om en ny forretningsforbindelse. Forskrift om informasjon, påseplikt og innsynsrett Plikt til å informere entreprenører eller underleverandører om lønns- og arbeidsvilkår Plikt til å påse at allmenngjøringsforskrifter etterleves Stikkontroll ovenfor innleide, UE

- Gjelder ved innleie fra bemanningsbyrå - Likebehandlingsprinsipp
«Nytt» vikarbyrådirektiv. «Nye» regler i arbeidsmiljøloven. Spesielt for bransjen - Gjelder ved innleie fra bemanningsbyrå - Likebehandlingsprinsipp Behandles som en «fast ansatt» Arbeidstid, ferie, lønn mv. Unntak: pensjon Problem/omstridt: lønn Nye regler i kraft fra 1. januar Se aml. § flg. Likebehandlingsprinsippet: Utleid arbeidstaker skal minst sikres de vilkår som han ville hatt dersom arbeidstakeren var ansatt hos entreprenøren for å utføre samme arbeid. Dvs. likebehandling - ikke «diskriminere» innleide arbeidstakere.

Spesielle forhold i rollen som bas?
Sentral rolle ved akkordarbeid Tilleggsbetaling – FOB § 2-10 Lede akkordlaget – FOB § 4-3 Føre forhandlinger om akkordavtalen og fremdriften Oversikt over timer Spesielle forhold i rollen som bas? Sentral rolle ved akkordarbeid Tilleggsbetaling – FOB § «Hvor arbeidslaget arbeider på eget ansvar, skal lagbasen tilsettes av arbeidsgiver i forståelse med akkordlaget og ha en godtgjørelse på minst 6,90 pr. time» Lede akkordlaget – FOB § 4-3 Føre forhandleringer om akkordavtalen og fremdriften – FOB § 4-3 Oversikt over timer 98

Ved spørsmål kan dere kontakte meg på e-post nils@neso
Ved spørsmål kan dere kontakte meg på e-post eller mobil Takk for meg! 99

Rammevilkår – Lover, forskrifter, standarder og avtaler

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Rammevilkår – Lover, forskrifter, standarder og avtaler"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Rammevilkår – Lover, forskrifter, standarder og avtaler

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Rammevilkår – Lover, forskrifter, standarder og avtaler"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding