Plan for konfirmasjonstiden Stavanger bispedømme

Presentasjon om: "Plan for konfirmasjonstiden Stavanger bispedømme"— Utskrift av presentasjonen:

1 Plan for konfirmasjonstiden Stavanger bispedømme

2 Fornyelse av konfirmantarbeidet
Bispedømmerådet har hatt kurs om konfirmantarbeid i alle prostiene høsten 2016/våren 2017– for ansatte som jobber med konfirmanter. Målet var fornyelse i metodikk og planarbeid. Alle menigheter skal sende inn en lokal plan for konfirmasjonstiden til biskopen innen 15.mars Sist gang menighetene sendte inn en konfirmantplan til biskopen var i 1998 – altså 20 år siden.

3 Planrevisjon – for å sikre fornyelse og utvikling
Det er derfor viktig at alle menighetene nå går igjennom planen sin og oppgraderer den. Målet med planarbeidet er å skape utvikling og fornyelse i konfirmantarbeidet, og styrke eierskapet til planen. Både den lokale plan for trosopplæring og den tilhørende plan for konfirmasjonstiden er viktige læreplaner for et målrettet utviklingsarbeid i menigheten.

4 Plan for konfirmasjonstiden 1997 og Plan for trosopplæring 2009

5 Plan for konfirmasjonstiden før og nå
Plan for konfirmasjonstiden er nå en del av Plan for trosopplæring. Kapittel 5: Konfirmasjonstiden Omfanget har økt – Konfirmasjonstiden fortsatt svært viktig Plan for konfirmasjonstiden 1997 var en egen plan for konfirmasjonstiden I 2009 kom Plan for trosopplæring. Plan for konfirmasjonstiden ble nå en del av Plan for trosopplæring. Nå er det det som står omtalt om konfirmasjon i kapittel 5 i Plan for trosopplæring som gjelder. Det innebærer ikke at konfirmasjonstiden betyr mindre nå enn før – tvert i mot, den er nå økt i omfang, og skal stå i en større sammenheng. Den nye utfordringen er å sette konfirmasjonstiden i sammenheng med det man gjør i tiden før, altså 0-13 år.

6 Nytt grunnlag for trosopplæringen
Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet Kapittel 2 i Plan for trosopplæringen, utdrag. Kirkens grunnleggende oppdrag er å gjøre til disipler ved å døpe og lære å holde alt Jesus har befalt. Trosopplæringen skal legge til rette for at barn og unge kan utrustes til å leve i sin dåp. Gjennom å bli kjent med sin lokale kirke, hverdagsritualer, høytidsfeiring og markering av livets viktige tider kan hjem og menighet stå sammen om denne oppgaven. Vi deler : Vi deler er uttrykk for at menigheten er et lærende fellesskap der alle har noe å lære. Noen har opplevd og kan mye, andre har færre erfaringer og vanskeligere for å sette ord på troen sin. Når vi sammen utforsker troens kilder og uttrykksformer, er vi både mottakere av kirkens tjeneste og omsorg, deltakere og medarbeidere i menighetens arbeid.

7 Trosopplæringens og konfirmasjonstidens innhold
Konfirmasjonstiden skal gi en helhetlig oversikt over og et møte med troens innholds-, praksis- og fellesskapsdimensjoner i dialog med konfirmantens livsspørsmål. Innholdet er: De tre aspektene (kapittel 3,s.13-15) Livstolkning og livsmestring Kirkens tro og tradisjon Kristen tro i praksis Kjernetekstene/bibeltekstene (s.46-47) Hvert tiltak i Plan for trosopplæring og hvert tema i konfirmantplanen skal inneholde tre aspekter: Livstolkning og livsmestring Kirkens tro og tradisjon Kristen tro i praksis I tillegg er kjernetekstene/de anbefalte bibeltekstene viktige innspill i innholdet i trosopplæringen og konfirmantarbeidet.

8 Kristen tro og tradisjon
Lære å kjenne… I stor grad som før - men, større fokus på at troselementene skal være systematiske og sammenhengende. Viktig at konfirmantene får med seg kristen kunnskap (substans) i undervisningen. Innholdet (troselementene) skal i større grad være systematiske og sammenhengende Kristen tro og tradisjon Det som står under Kirkens tro og tradisjon er i stor grad de samme elementene som kirken har båret frem til alle tider. Den døpte skal få innføring i den kristne tro ved å lære om trosbekjennelsen, Bibelen, sakramentene osv. Det er helt avgjørende at denne kunnskapen blir ført videre fra generasjon til generasjon i den kristne kirke. Noe av det som er nytt i Plan for trosopplæring er at innholdet i større grad skal systematiseres og settes inn i en større sammenheng. Dette gjelder for så vidt alle aspektene, men i særlig grad det kunnskapsinnholdet som ligger inn under Kristen tro og tradisjon. Dette innebærer, som for de øvrige tiltakene i trosopplæringsplanen, at en skal tenke igjennom innholdet, velge ut og sette det sammen slik at det gir mening og skaper utvikling i konfirmantenes trosliv. Hvilke tema begynner en konfirmantåret med? Hvilke bibelfortellinger skal en ha med i løpet av året? Hvilke tema passer best på weekend/leir? Hva har mange vært igjennom før (i tiltak i trosopplæringen) og hva lærer de i skolen? Dette er sentrale spørsmål som en må tenke igjennom når en skal legge opp til en systematisk og sammenhengende undervisning i konfirmanttiden. Ungdommer i dag blir bombadert med informasjon fra alle kanter. De må hele tiden sortere og finne ut hva som er relevant å ta med videre inn i eget liv. Den kunnskapen de får med seg i konfirmantundervisningen er en del av det store bildet de omgir seg med. Hvordan skal vi klare å formidle de kristne sannhetene slik at de blir relevante i konfirmantenes liv? Den kristne kunnskapen skal både læres og tilegnes, ved at en må kunne sentrale ting som trosbekjennelsen, Fader Vår, De ti bud, Den lille bibel, Kjærlighetsbudet og Dåpsbefalingen, og ha et forhold til utvalgte salmer og kjernefortellinger i Bibelen. Hvilke pedagogiske grep den enkelte konfirmantlærer velger for å formidle stoffet, er opp til den enkelte. Her vil aspektene Livstolkning og livsmestring og Kristen tro i praksis være viktige kanaler for å integrere stoffet i konfirmantenes hverdag og liv. Det er viktig at konfirmantene får med seg kunnskap og erfaringer, som de kan leve på og trekke frem i livets ulike situasjoner. Dersom en aldri får det integrert eller under huden, blir det vanskeligere å ta det i bruk senere. Kristen tro og tradisjon – dette kan vi! Kunnskap, kjennskap og tradisjon. Det nye innholdet nå er utvidet til mer enn den kognitive tilnærmingen.

9 Livstolkning og livsmestring
Større vekt på refleksjon og fordypning Reflektere fortellingene/innholdet inn i eget liv Utfordrer til å tolke livet i lys av bibelens fortellinger Større vekt på refleksjon og fordypning Livstolkning og livsmestring Reflektere fortellingene/innholdet inn i eget liv I konfirmasjonstiden kan kirken dele og fostre en tro som gir mening gjennom hele livet og i alle kontekster. Er tro man kan ta med seg fra konfirmasjonstiden og videre i livet. Til livet i familien. Til livet når familien bryter sammen. Til livet utenfor familien. Til livet som ligger foran. Konfirmasjonstiden er en øve-tid, der man er sammen og sanser og erfarer livet som springer ut fra troen og kirkens tradisjoner. Denne øvingstiden, der man er en del av et fellesskap – et disippelfellesskap – kan fostre en tro som bærer gjennom livet. Sammen med andre kan man oppdage og prøve ut et trosliv som det er verdt å praktisere i stadig nye kontekster. Konfirmasjonstiden skal gi en smak av på hvordan troslivet kan overleve de overgangene livet har å by på. Konfirmasjonstiden skal gi en smak av hva det vil si å være en disippel.

10 Kristen tro i praksis Større vekt på praktisering av tro
Hvordan leve med troen i praksis? trospraksiser: bibellesning, bønn, lystenning, salmesang, diakoni, fasteaksjon osv Større vekt på praktisering av tro Hvordan leve med troen i praksis? Konfirmasjonstiden er det stedet der ungdommene får mulighet til å møte et levende trosliv. Det er derfor avgjørende at kirken inviterer til å praktisere på en slik måte at det er mulig å ta med seg denne erfaringen av levd tro videre til andre deler av livet. Dette utfordrer til en konfirmasjonstid der hele kroppen blir tatt i bruk – ånd, sjel og legeme må involveres. Det handler om å gi kunnskap – og om å erfare hva det vil si å leve som kristen. Bård Hallesby Norheim har i boken «Kan tru praktiserast» arbeidet med kristne praksiser med utgangspunkt i det som Luther kaller kirkens syv kjennetegn. Disse syv er: Guds Ord, Dåpen, Nattverden, Nøklemakten, Tjeneste, Bønn og Etterfølgelse. Fokuset rettes på praksiser vi kan gjøre sammen som fellesskap; hvor det relateres til eget liv og hverdag, og hvor vi inviteres til å møte Kristus. Gjenkjennelige handlinger vi gjør sammen som kristne kan kanskje bidra til en stabil tro hos den unge, til tross for stadig skiftende kontekst, roller, venner og miljø. Kapittel to i boka inneholder flere artikler der forskjellige forfattere deler erfaringer på hvordan de gjør dette i sine ungdomsgrupper. Praksiser som deltakelse i gudstjeneste, synge, gjøre bevegelser, lystenning, tegne/skrive, handlinger som inviterer til å gjøre tro. I sosiokulturell læringsteori kalles disse praksisene materielle artefakter til forskjell fra de symbolske som er ordene i form av fortellinger og liturgitekster, bønnetekster osv.. Læring gjennom materielle artefakter er undervurdert i konfirmasjonstiden. Inkarnasjonen bør få den effekt at vi ikke tenker at rett lære, rett kunnskap, rette svar og rette tanker og ideer er overordnet tro som har fått materielle bønnelapper, bordbønn, korstegning, danne ring rundt alteret, kjenne på dåpsvannet osv. er praksiser som utspiller seg fysisk i rommet og inngår i materielle artefakter. I religiøs læring kommer vaner og praksiser ofte forutsetning for læring, kunnskap og forståelse. Vanen kommer først. Tro læres gjennom kroppen. Etisk tenkning (mobbing, hvordan møter vi andre, holdninger) er utfordringer til praksiser motivert i bibelens fortellinger

11 Helhetlig læring Større rom for å tenke helhetlig om læringen – det sosiale som en del av læringen (kan telles med i en viss grad). Viktig å finne en god og meningsfull balanse mellom uformell læring (bl.a det sosiale) og formell læring (det en ønsker å formidle). Større rom for å tenke helhetlig om læringen – det sosiale en del av læringen (kan telles med i en viss grad). Viktig å finne en god og meningsfull balanse mellom uformell læring (bl.a det sosiale) og formell læring (det en ønsker å formidle).

12 Omfang for konfirmasjonstiden
Plan for konfirmasjonstiden 1997 (PKT1997): Omfang: 45 samvær a 45 minutter. I Plan for trosopplæring er omfanget økt til: 60 timer (anslått omfang). Konfirmasjonstiden gjennomføres over et tidsrom på minimum åtte måneder (samme som før). 8 gudstjenester (som før) Plan for konfirmasjonstiden 1997 (PKT1997) hadde et omfang på 45 samvær a 45 min. I Plan for trosopplæring er omfanget for konfirmasjonstiden økt til 60 samvær a 60 min. Konfirmasjonstiden gjennomføres over et tidsrom på minimum åtte måneder (samme som før). Konfirmasjonstiden skal nå som før inneholde minimum 8 gudstjenester.

13 Omfang i forhold til timetelling på leir
Leir i konfirmasjonstiden: I løpet av et døgn på leir eller lignende kan det nå beregnes inntil åtte timer trosopplæring. I PKT 1997 kunne en bare regne inntil 4 samvær pr. døgn på leir. Leir kan ikke utgjøre mer enn 50 % av konfirmasjonstidens totale omfang. Leir i konfirmasjonstiden: I løpet av et døgn på leir eller lignende kan det beregnes inntil åtte timer trosopplæring. (I PKT 1997 kunne en bare regne inntil 4 samvær pr. døgn på leir). For å ivareta at konfirmasjonstiden gir jevnlig kontakt mellom konfirmanter og menighet, kan ikke leir utgjøre mer enn 50 % av konfirmasjonstidens totale omfang.

14 Gudstjenestene Konfirmasjonstiden inneholder minimum 8 gudstjenester (som før). Faste gudstjenester (av de 8): Presentasjonsgudstjenesten Samtalegudstjenesten Konfirmasjonsgudstjenesten Timetelling for gudstjenestene Konfirmasjonstiden skal nå som før inneholde minimum 8 gudstjenester. Av disse skal presentasjonsgudstjenesten, samtalegudstjenesten og konfirmasjonsgudstjenesten høre med. Hvordan en teller timer for gudstjenestene henger sammen med hvor mye konfirmantene deltar før og etter gudstjenesten. - Involvering av konfirmanter i gudstjenestearbeidet bør reflekteres inn i de sentrale dimensjonene- gudstjeneste og barnog unges medvirkning.

15 Plan for konfirmasjonstiden
Alle menigheter skal ha en egen plan eller helhetlig oversikt over mål, innhold og arbeidsformer i konfirmasjonstiden. Planen skal legges ved som eget dokument under tiltaket konfirmasjon i den lokale plan for trosopplæring. Planen skal revideres som en del av den lokale planen for trosopplæringen. Alle menigheter skal ha en plan eller helhetlig oversikt over mål, innhold og arbeidsformer i konfirmasjonstiden. Planen skal revideres som en del av den lokale planen for trosopplæringen, og legges ved som eget dokument under tiltaket konfirmasjon. Det er viktig at disse planene revideres med jevne mellomrom.

16 Hvordan skape bedre sammenheng mellom konfirmantplan og trosopplæringsplan?
Tema Mål Aspektene Arbeidsmåter Ansvar 5 Aktiv deltakelse i gudstjeneste At konfirmantene skal få en opplevelse av å delta aktivt i en gudstjeneste og ha reelle oppgaver. Få innblikk i hvilke oppgaver som trengs å bli løst når gudstjenester feires. Mestre oppgaver som skal løses. Oppleve at en ved utfordringer og øvelse kan mestre nye oppgaver. 3.trosartikkel: Få innblikk i hva en gudstjeneste er og betyr. Gudstjeneste. Bønn. Bibel-lesing. Deltakelse i ulike oppgaver. De fire gruppene fordeles på 4 eller flere gudstjenester i løpet av konf.tiden der de ivaretar stort sett alle oppgaver i gudstjenesten sammen med prest, kateket og frivillige medarbeidere. 3, inkl forberedelser/øvelse. Prest/kantor /kateket og friv. medarb. 4x i løpet av konf.tiden. De andre konf utfordres til å velge disse som en av sine 5 gudstj utenom. 6 Dåpsperlen: Bønn, dåp og nattverd Gi konfirmantene kjennskap til hva kristne verden over og gjennom historien har felles: Bibelen, bønnen, dåpen, fellesskapet, gudstjenesten og nattverden Utfordre til egen vekst og utvikling: delta i bønn som samtale med Gud og livshjelp, gudstjeneste og nattverd. Se seg selv som del av det store verdensvide fellesskapet i kirken gjennom dåpen. 3.trosartikkel: om kirken som Jesu kropp. Sakramentene: Dåp og nattverd. Bibelen, Gudstjenesten og fellesskapet Bønn. Tekster: Ap.gj. 2,42: Trofast holdt de seg til… Rom 8, : Ingenting skal skille oss fra Guds kjærlighet (korstegningen) Matt 28, : Dåpsbefalingen Matt 26, : Nattverdinnstiftelsen Lære/praktisere bønn, smake på nattverdens elementer, dåpens innhold og kjerne. Fadervår og Velsignelsen Felles måltid - inn i det hellige rommet - intro om felles for alle kristne - lære om bønn - be - loggbok 1 om bønn: Oppdeling i grupper for stasjoner: 1) Dåp og korsmerking og 2) Nattverd: - Loggbok 2 om dåp og nattverd Felles avslutning rundt alteret: + korsmerking ved døpefont(er døpt eller til dåp) og smake elementene 2t Kateket/ Prest Foreldre som friv. medarb. Fra Plan for trosopplæring s.23 Konfirmasjonen har en sentral plass i trosopplæringen i Den norske kirke, og er, i likhet med dåpen, et breddetiltak som er innarbeidet i alle menigheter. Fornyelsen og utbyggingen av trosopplæringen innebærer å videreutvikle og styrke konfirmasjonstiden både når det gjelder innhold og omfang. Konfirmasjonstiden skal integreres i den lokale planen for trosopplæring. Konfirmantarbeidet i liten grad systematisert i tråd med den nasjonale planen: I godkjenningsprosessen av de lokale planene, ser vi at tiltaket konfirmasjon har blitt lite systematisert med tanke på hvor stort omfanget er når det gjelder samvær og timer. Menighetene fyller ofte inn alle samværene i ett tiltak (kalt konfirmasjon), med mål, aspekter og arbeidsmåter, og innholdet blir i liten grad systematisert i tråd med de intensjonene som ligger i plan for trosopplæring. Noen menigheter har lagt ved en egen plan for konfirmantarbeidet, og det er bra. Samtidig ser vi at disse planene i liten grad samsvarer med aspektene og grunnlaget i den nasjonale planen. Derfor er det et behov for å utarbeide lokale planer for konfirmantarbeidet som samsvarer bedre med den nasjonale plan for trosopplæring. En god mal å ta utgangspunkt i Hinna menighet i Stavanger bispedømme har i sitt konfirmantarbeid brukt den malen som brukes for de øvrige tiltakene i plan for trosopplæring. Det vil si at hvert samvær blir betraktet som et tiltak, med mål, aspekter, arbeidsmåter og kommentarer. I tillegg har en oversikt over omfang i timer og ansvar. Dette har bidratt til en bedre oversikt over samværene, og en bedre sammenheng med de øvrige tiltakene i trosopplæringsplanen. Det er et mål at menighetene i større grad kan bruke denne malen på samværene i konfirmantarbeidet, slik at en får en bedre oversikt over innhold og arbeidsmåter i konfirmantarbeidet, og at konfirmantplanen henger bedre sammen med resten av den lokale planen for trosopplæring I ressursbanken finner dere Hinna menighets Plan for konfirmasjonstiden – og under planarbeid/konfirmasjon ligger en tom plan til utfylling.

17 Lag innholdet i en av temasamlingene i konfirmasjonstiden
Gruppearbeid: Lag innholdet i en av temasamlingene i konfirmasjonstiden Samling Tema Mål for temaet TEMA/INNHOLD Livstolkning Kirkens tro og Kristen tro i og livsmestring tradisjon praksis Arbeidsmåter Om-fang timer Ansvar/ Tidspkt/ Vedlegg 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

18 Ansvar for konfirmantarbeidet
I menigheter med kateket er det denne som leder konfirmantarbeidet. I menigheter uten kateket er det vanligvis presten som leder konfirmantarbeidet. Presten har dette arbeidet som en del av sin tjenesteordning. Presten skal være med i like stor grad som før reformen. En kan, om absolutt nødvendig, vurdere om trosopplæringsansatt skal noe inn i konfirmantarbeidet som en del av det økte omfanget/opptrappingen. I menigheter med kateket er det denne som leder konfirmantarbeidet. I menigheter uten kateket er det vanligvis presten som leder konfirmantarbeidet. Presten har dette arbeidet som en del av sin tjenesteordning. Presten skal være med i like stor grad som før reformen. En kan, om absolutt nødvendig, vurdere om trosopplæringsansatt skal noe inn i konfirmantarbeidet som en del av det økte omfanget/opptrappingen.

19 Menighetsrådets ansvar
Menighetsrådet har ansvar for å utarbeide og gjennomføre en lokal plan for trosopplæring. Denne planen skal godkjennes av biskopen, og må revideres en gang i løpet av menighetsrådets valgperiode for å ivareta fornyelse og utvikling. Nye menighetsråd må gjøre seg kjent med menighetens lokale plan for trosopplæring. fra Plan for trosopplæring s.40.

20 Menighetsrådets ansvar
I Håndbok til Plan for konfirmasjonstiden (1997) står det følgende: «Samtidig som menighetsrådet er gitt det formelle ansvaret for å vedta lokal konfirmasjonsplan, har både prest og kateket gjennom sine vigslinger og i sine tjenesteordninger ansvar for at de døpte i menigheten gis opplæring.» (s.48)

21 Menighetsrådets ansvar
«Dåps- og konfirmasjonsopplæringen i menigheten er på den måten ett av de viktigste feltene i menighetens liv og arbeid hvor både embete og råd har ansvar. Det positive med dette er at menighetsråd og ansatte deler ansvaret for å drøfte hva som er det beste opplegget lokalt, og at det er flere enn presten/kateketen som har ansvar for å legge forholdene til rette for at konfirmantene kan bli inkludert i menigheten på en god måte…..

22 Menighetsrådets ansvar
Denne ansvarsfordelingen fordrer naturligvis at alle parter er innstilt på et samarbeid og på å lytte til hverandre i drøftingene. For å unngå konflikter kan det være nyttig å fastholde at menighetsrådets ansvar ligger i å vedta lokal plan og budsjettforslag til kirkelig fellesråd, mens kateket og prest har et selvstendig faglig pedagogisk og teologisk ansvar for gjennomføringen av opplæringen.» (s.49)