Etisk refleksjonsveiledning - et enkelt verktøy i en travel  praksishverdag? Gry Bruland Vråle 23.01. 2018.

Presentasjon om: "Etisk refleksjonsveiledning - et enkelt verktøy i en travel  praksishverdag? Gry Bruland Vråle 23.01. 2018."— Utskrift av presentasjonen:

1 Etisk refleksjonsveiledning - et enkelt verktøy i en travel  praksishverdag?
Gry Bruland Vråle

2 Program for denne ettermiddagen
En nærmere beskrivelse av faglig veiledning, etisk refleksjonsveiledning og etisk problemløsning Praktisk beskrivelse av arbeid med et etisk dilemma Etter refleksjon på metoden ”Bare den som reflekterer over sine erfaringer, utvikler kompetanse. ”(Sällstrøm, 1989:48).

3 En nærmere beskrivelse av faglig veiledning, etisk refleksjonsveiledning og etisk problemløsning
Det er mange måter å beskrive veiledning på. Jeg legger her til grunn en forståelse der erkjennelse og refleksjon over, samt dialoger om praksis, kvalitetsutvikling og kompetanseutvikling, er sentralt Veiledning kan være et rom både for å uttrykke verdibevissthet og å dele det med kolleger. En leder (Sandman, 2012: 50) utrykte dette slik: …du kan lungt låta andre få ventilera och så fort saker och ting i ord så blir det annorlund änn om du funder över det….»

4 Etikken og følelser og forståelse
Den sanselige fortolkningen er ikke bare kognitiv. Den er også emosjonell og berørt. All tenkning og all forståelse er anvist av følelsen sier Kari Martinsen. Følelser åpner opp for vår forståelse og gir oss adgang til virkeligheten. I sansingen er veileder grunnleggende involvert i veisøkers fortelling. Sansingen er ikke nøytral i betydningen uengasjert, vi slåes av ordvalg, metaforer og av det analoge uttrykket. Sensibiliteten i møtet med veisøker og egne tanker og følelser – er av kunnskapsmessig betydning! Følelser er ofte en første reaksjon på at viktige verdier aktualiseres

5 Etikken og det å være en person i skvis og ikke en brikke
Hva er det vi snakker om? Hva er det vi ser på? Litt om praksis som objekt og om en treleddet kommunikasjon (Skjervheim). Skvisens subjekt Hvem er jeg som kjenner på noe Skvisens objekt: hva kjenner jeg på (Aasland 2014). Er vi en «noen» eller er vi en «ingen»?? (Botnen Eide 2014) En veiledere jobb kan være å legge til rette for å metakommunisere om dette

6 Hvorfor etisk bevissthet?
trene opp årvåkenhet overfor etiske dilemma som oppstår i arbeidet Trene opp evnen til å gjøre verdiene mer synlig eller «tjukkere» etiske dilemma er ikke private – alle bør utvikle etisk sensitivitet av hensyn til andre og kvaliteten i det faglige arbeidet ved etisk refleksjon utvikles dygder og moralsk dømmekraft – dømmekraft er en motstandsressurs mot blind lydighet sette gode grenser for den moralske oppmerksomhet – ikke for mye og ikke for lite

7 Verdibevisst veiledning
Verdibevisst veiledning er en veiledningsform der veiledere ledere legger vekt på valgte verdier som de navigerer etter når de leder en veiledning. Veileder sin verdiforankring er påvirket av flere verdisystemer: Egne personlige verdier Profesjonsbaserte verdier Organisasjonens verdier Samfunnets verdier

8 Hva er et etisk problem og hva er et etisk dilemma?
Etisk problemløsning er en metode som tar utgangspunkt i et etisk problem. I motsetning til et dilemma som handler om et valg mellom to dårlige løsninger eller to løsninger som uansett vil skade eller påvirke noen på en uheldig måte, ……vil et etisk problem kunne la seg løse på en god måte (Eide og Aadland 2012).

9 Refleksjon over fortellinger om praksis situasjoner som f
Refleksjon over fortellinger om praksis situasjoner som f. eks leder er grunnarbeidet Refleksjon – høyt - tenkning fester ord til virkeligheten og gir den mening (sensemaking) ”The problem is all inside your head, she said to me. The answer is easy, if you take it logicly” (Paul Simon, 50 ways to leave your lover) Etisk dilemma er en ”konstruksjon” av mening Kan løses ved å bearbeide mening Les fra S.B.E. 107/8

10 Fremgangsmåte etisk refleksjon
Etisk refleksjon bør skje i gruppe med andre, minst én dialogpartner En samtaleleder som ”regisserer” prosessen Bruk tavle, flip over, og registrer argumenter for alt. A og alt. B på hver side av en loddrett strek La problemeier fortsatt eie problemet Bruk gruppen som reflekterende team

11 Etisk refleksjonsmodell (1)
Veileder ber gruppen danne et reflekterende team Fortellingen forteller og etter hvert intervjuer veileder og detaljer som utdyper Egen forforståelse: Presiser dilemma (”Velge A eller B?”) Hvem er involvert? Åpne verdier og normer Skjulte verdier Bruke et reflekterende team Ranger argumentene etter tyngde

12 Etisk refleksjonsmodell (2)
1.Analyse av situasjonen: Bakgrunnskunnskap (fag, erfaring) I lys av ulike etiske teorier 2. Handlingsalternativ: Mulige alternativ Rangering av alternativ 3. Handling

13 Etisk sjekkliste Hva er situasjonen eller problemet?
Hvem er de berørte parter? Hvilke verdier og prinsipper står på spill? Hva er det etiske dilemmaet? Hva er handlingsalternativene?

14 Etisk sjekkliste fortsatt
Hva kan konsekvensene bli? Hva bør gjøres og hvorfor? Hvordan bør saken følges opp? Spørsmålene i sjekklisten kan gjøre oss oppmerksomme på etiske aspekter ved ulike sitasjoner og hendelser. En rutinemessig bruk av disse spørsmålene kan kanskje alminneliggjøre etisk refleksjon i veiledning. Etiske problemer og dilemma kan noen ganger om de ikke erkjennes og snakkes om bli liggende som belastende ubesvarte spørsmål og uavklarte utfordringer.

15 Ord og liv av Hans Børli ()fange noe av de etiske fordringer som profesjonsutøvere kan erfare.
Jeg har drømt om at èn gang – en – eneste- skulle ord og liv bli ett Slik skulle det skje: Som når speilbildet av en lom Svimler gjennom vårblått vatn Og treffer den levende fuglen I en sprut av sølv, ytters I spissen av et svimlende crescendo – tegn

16 Etisk problemløsning Metoden har fem trinn:
En presentasjon av et etisk problem gjennom en fortelling fra en gruppedeltaker sin praktiske arbeidshverdag. Etter at den aktuelle praktiske situasjonen er beskrevet ferdig, skriver den som har fortalt opp sin problemstilling på en tavle. En problemformulering er gjerne formulert som et spørsmål. Et eksempel er: Hvordan kan jeg ivareta pasientens integritet. Denne presentasjon kan ta minutter. Gruppedeltakerne som har lyttet til fokuspersonens situasjonsbeskrivelse og gjort seg ulike faglige og etiske refleksjoner undervegs, inviteres nå til å skrive alternative problemformuleringer på tavlen. Fokuspersonen forholder seg taus, reflekterende og observerende når dette pågår. Denne delen av metoden kan ta ca. 10 minutter. Når arbeidet er gjort kan veileder kan det være en god skikk at veileder takker deltakerne for forslagene.

17 Etisk problemløsning fortsatt
Fokuspersonen inviteres så til å vurdere de ulike forslagene til problemstilling som nå står på tavlen og til å velge den som han eller hun etter hvert tenker er den som best belyser kjernen i situasjonen. Vedkommende kan gjerne beholde sin opprinnelige problemstilling, men det er viktig at han eller hun bruker litt tid på å vurdere alle problemstillingene og deler sine vurderinger undervegs i denne prosessen. Etter hvert viskes/strykes de uaktuelle ut slik at det står en problemstilling tilbake. Denne delen av metoden kan gjerne ta ca. 10 minutter. Etter dette, inviterer veileder deltakerne inn til forslag til mulige tiltak som kan løse problemet på en etisk god måte. Forslagene konkretiseres og skrives på tavlen. Fokuspersonen forholder seg taus og lyttende. Dette arbeidet kan ta ca minutter. Igjen kan veileder takke deltakerne for deres innspill. Fokuspersonen inviteres til å oppsummere sine tanker og ideer om hvordan han eller hun vil gå fram for å løse problemet. Veileder kan her inviterer til å begrunne sine valg etisk og faglig. Dette kan det settes av ca minutter til. Veileder takker gruppen avslutningsvis for arbeidet som er gjort og kan også ønske fokuspersonen lykke til i gjennomføringen av de tiltak han eller hun har funnet fram til.

18 Litteratur Eide, T. og Aadland, E. (2012): Etikkhåndboka. Oslo: Norsk Kommuneforlag Grelland HH., Eide SB., Kristiansen A., Sævareid HI., og Aasland DG.(2014) Samarbeidets filosofi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Leenderts T. Aa. Oslo. (2014).Person og profesjon. Om menneskesyn og livsverdier i offentlig omsorg. Gyldendal Akademisk. Nordtvedt, P., & Grimen, H.( 2006). Sensibilitet og refleksjon. Filosofi og vitenskapsteori for helsefag. Oslo: Gyldendal Akademisk. Sällstrøm, P. (1989): Funderinger og ettertanke kring dialogbegreppet. I: Dialoger 1. (Sitert i Strømquist og Strømquist G. Samtal som arbetsform. Lund: Studentlitteratur. Vråle,G.B.(2015). Veiledning når det røyner på….Oslo: Gyldendal Akademisk.