Blir psykiatriske pasienter bedre av å være innlagt?

Presentasjon om: "Blir psykiatriske pasienter bedre av å være innlagt?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Blir psykiatriske pasienter bedre av å være innlagt?
Kan det måles? Kvalitet: Gjøre det vi sier vi skal gjøre. Finnes verktøy som ivaretar begge deler?

2 HoNOS : Kvalitetssikring og verktøy for effekt av behandling
Ole Jørgen Hommeren, overlege Cato Grønnerød, dr. psychol. Psykolog Personal Psykose 3, Psyk akuttavdeling

3 Målsetting for arbeidet i P3
Behov for evaluering av vår virksomhet (hvordan går det med våre pasienter og vårt arbeidsmiljø). Økt fokus på kvalitetsforståelse At vi gjør det vi sier vi skal gjøre Unngå «strafferunder» (dobbeltarbeid og tidstyver) Bruke strukturerte kvalitative vurderinger - standardisering Den enkelte pasient: øke kvalitet Teamarbeid rundt pasienten: øke struktur

4 HoNOS: Health of the Nation Outcome Scales Research and Development
Wing, Beevor, Curtis, Park, Hadden & Burns British Journal of Psychiatry, 1998, 172, 11-18 “An instrument was required to quantify and thus potentially measure progress towards a Health of the Nation target, set by the Department of Health, ‘to improve significantly the health and social functioning of mentally ill people’“

5 Egnet til bruk i en travel klinisk hverdag
Skal kunne brukes av alle helseprofesjoner med minimale krav til opplæring Vurdering ved Inntak Avslutning Eventuelt jevnlige vurderinger

6 Utvikling HoNOS Erfarne klinikeres anbefalinger Litteratursøk
Fire teststadier To pilotutprøvinger Feltutprøving med 2706 pasienter og 492 klinikere Endelig studie med 197 pasienter Viste god reliabilitet og nytteverdi

7 HoNOS - skala Skår det MEST ALVORLIGE problem som har forekommet i løpet av de siste to ukene 0 = ikke problem 1 = mindre problem som ikke krever tiltak 2 = mildt problem men definitivt tilstede 3 = moderat alvorlig problem 4 = alvorlig til svært alvorlig problem X = ukjent

8 HoNOS-ledd (1-6) Overaktiv, aggressiv, forstyrrende eller agitert atferd Selvskade som ikke skyldes uhell Problemdrikking eller bruk av rusmiddel Kognitive problemer Problemer med fysisk sykdom eller funksjonshemming Problemer forbundet med hallusinasjoner og vrangforestillinger

9 HoNOS-ledd (7-12) Problem med senket stemningsleie
Andre mentale eller atferdsmessige problem A: fobi, B: angst, C: tvangslidelse, D: mentalt stress/spenninger, E: dissosiativ, F: somatoform, G: spiseproblemer, H: søvnvansker, I: seksuelt problem, J: annet problem (spesifiser) Problemer med forhold til andre Problemer med dagliglivets aktiviteter Problemer med boligforhold Problemer med yrke og aktiviteter

10 HoNOS-P (psykose, 13-15) Barn som pårørende
Det generelle nivået av problemer knyttet til at pasienten har barn eller mindreårige søsken som pårørende Voldsrisiko Vanlige risikofaktorer (BVC, V-RISK-10) Negative symptomer Initiativløshet og redusert utrykk for følelser som del av schizofreni-symptombildet

11 Intern konsistens Stedman et al. (1997)
Cronbachs α = 0,73, 𝑟 = 0,18 MH-CASC (Buckingham et al., 1998) Cronbachs α = 0,79, 𝑟 = 0,23 Victorian HoNOS field trial (Trauer, 1999) Cronbachs α = 0,75, 𝑟 = 0,20 Victorian “Round One” agencies (Trauer, 2003) Cronbachs α = 0,72, 𝑟 = 0,10

12 Interskårerreliabilitet
Skala r Overaktiv 0,80 7. Nedstemthet 0,75 2. Rus 8. Andre psyk. plager 0,59 3. Selvskading 0,60 9. Relasjoner 0,65 4. Kognisjon 0,72 10. ADL 0,71 5. Fysiske tilst. 0,77 11. Bolig 6. Pos. sympt. 0,83 12. Aktivitet 0,39 Totalt 0,68 Trauer & Buckingham (2006), vektet snitt av seks studier

13 Reliabilitet og validitet
Dickens, Sugarman & Walker (2007) Rimelig til god interraterreliabilitet God intern konsistens (alfa = 0,79) Bille et al. (2006) HoNOS skiller mellom pasienter med mange versus få innleggelser Brann, Alexander & Coombs (2012) HoNOSCA gir mer alvorlige skårer enn HoNOS hos ungdom Phuaphanprasert et al. (2007) r > 0,80 med BPRS og GAF

14 Problemer Milne, Reichelt & Wood (2001) Gigantesco et al. (2007)
Implementering hindres av lav bemanning og rutinepreget papirarbeid Innføring krever bred og god opplæring og støtte fra ledelsen Gigantesco et al. (2007) Skiller ikke godt mellom diagnostiske grupper Ecob et al. (2004) Større variasjon mellom ratere enn mellom pasienter fra ulike kilder

15 HoNOS i kvalitetssikring i psykisk helsevern
Struktur

16 Profiler Tid Total Snitt Andel T1 21 1,8 44% T2 15 1,3 31%

17 Underskalaer Problemer med atferd Funksjonssvikt Symptomer
1. Overaktiv, 2. Selvskading, 3. Rus Funksjonssvikt 4. Kognisjon, 5. Fysiske tilstander Symptomer 6. Positive symptomer, 7. Nedstemthet, 8. Andre psykiske plager Sosiale problemer 9. Relasjoner, 10. ADL, 11. Bolig, 12. Aktivitet

18 Nye underskalaer Atferd Hemning Psykose Depresjon Sosialt
1. Overaktiv, 2. Rus Hemning 4. Kognisjon, 5. Fysisk tilstander Psykose 6. Positive symptomer Depresjon 2. Selvskading, 8. Andre psykiske plager, 7. Nedstemthet, 9. Relasjoner Sosialt 10. ADL, 11. Bolig, 12. Aktivitet, 9. Relasjoner

19 HoNOS i kvalitetssikring i psykisk helsevern
Prosjekt

20 Prosjekt Startet innføring av HoNOS på Psykosebehandling 3 i januar 2015 Opplæring av ansatte Innarbeiding av rutiner for vurdering «Bruk av HoNOS i kvalitetssikringsarbeid i psykisk helsevern» NSD-tillatelse , prosjektnr Prosjektnr i SØHF Datainnsamling Publisering i løpet av 2018

21 Datainnsamling Systematisk datainnsamling på alle pasienter på Psykosebehandling 3 fra august 2015 Innleggelse (TA) og utskrivelse (TX). Prosjekt avsluttet Spørreundersøkelse blant personalet om erfaringer med HoNOS Desember 2016 12 svar (svarprosent ca. 60 %)

22 HoNOS i kvalitetssikring i psykisk helsevern
Resultater

23 Resultater 131 pasienter vurdert en gang Kjønn: 71 menn, 60 kvinner
101 pasienter to ganger eller mer 23 pasienter tre ganger Kjønn: 71 menn, 60 kvinner Alder: M = 42,1 (SD = 15,3) Paragraf: 99 på §3-3, 8 på §3-2, 24 på §2-1

24 Resultater Liggetid: M = 57 dager (SD = 65,2) Første registrering: M = 12,2 dager etter innleggelse (SD = 15,3), median 9 dager Ukjent: 18 % ved T0, 4 % ved T1 Tid TA-TX: M = 37,0 dager (SD = 42,0) Deltagere ved skåring T0: 6,25; TX 5,1

25 Diagnoser Psykoselidelse (F20) 65% Affektiv lidelse (F 30) 27%
Andre (PF Adferd Rus)

26 ** **** *** TA TX Diff t-test Effektstørr M SD p Cohens d
Effektstørr M SD p Cohens d Antall personer 5,4 3 4,7 1,97 -0,7 0,0262 ** 0,27 Overaktiv H1 1,1 1,14 0,6 0,72 -0,8 0,0000 **** 0,85 Selvskade H2 1,28 0,2 0,63 -0,4 0,0015 *** 0,42 Rus H3 0,9 1,54 0,5 1,31 -0,3 0,0605 0,23 Kognisjon H4 2 1,41 1,3 1,16 0,0001 0,58 Sykdom H5 1,29 1,17 0,4618 0,01 Pos sympt H6 2,6 1,6 1,22 -1,1 0,87 Depresjon H7 0,82 0,0090 0,33 Andre psyk H8 2,7 1,9 1,25 0,66 Relasjon H9 2,9 1,04 2,2 -0,6 0,61

27 ** **** TA TX Diff t-test Effektstørr M SD p Cohens d ADL H10 2,3 1,45
Effektstørr M SD p Cohens d ADL H10 2,3 1,45 1,8 1,35 -0,5 0,0076 ** 0,38 Bolig H11 1,2 1,73 1,3 1,76 0,1 0,2786 -0,08 Aktivitet H12 0,5 1,25 0,4355 -0,02 Barn H13 0,49 1 0,3093 -0,07 Vold H14 0,7 1,13 0,8 1,33 0,2659 -0,09 Neg sympt H15 1,15 0,4 0,0417 -0,3 Honos tot 16,7 7,06 15,1 7,01 -1,7 0,0379 0,24 GAF F 29,3 9,18 39,1 10,46 10,3 0,0000 **** -1,06 GAF S 27 9,48 12,01 12,9 -1,19

28 Resultater, N = 131/101

29 Resultater GAF

30 Resultater, N = 131/101 Signifikant forbedring på 9 skalaer
H1: Overaktiv (fra 1,5 til 0,7) H2: Selvskading (fra 0,6 til 0,2) H4: Kognisjon (fra 2,1 til 1,3) H6: Positive symptomer (fra 2,6 til 1,5) H7: Depresjon (fra 0,9 til 0,5) H8: Andre mentale problemer (fra 2,8 til 1,8) H9: Relasjoner (fra 2,8 til 2,2) H10: ADL (fra 2,4 til 1,9)

31 Resultater, N = 131/101 Signifikant endring av GAF
GAF-F: fra 29 til 39 GAF-S: fra 27 til 39 Økning av problemer for én skala H15: Negative symptomer (fra 0,6 til 1,1) Uendret H3: Rus, H5: Sykdom, H11: Bolig, H12: Aktivitet, H13: Barn, H14: Vold HoNOS Totalskåre

32 Brukerundersøkelsen 8 spørsmål om brukererfaringer
Svar 1 (svært uenig) til 5 (svært enig) 12 av 20 personale svarte i desember 2016 60 % svar av fast personale som forventes å delta 7 kvinner, 4 menn (11 svar) Alder = 41 år (9 svar) Antall HoNOS = 41 (7 svar)

33 Brukerundersøkelsen - svar
1 Innføring av HoNOS har ført til en mer systematisk måte å arbeide på i seksjonen 4,50 2 Innføring av HoNOS har ført til høyere kvalitet på behandlingen i seksjonen 4,25 3 Innføringen av HoNOS har ført til høyere arbeidsbelastning 2,25 4 HoNOS er vanskelig å fylle ut, definisjonene er for uklare 1,92 5 Jeg har behov for mer opplæring for å føle meg trygg på å gjøre gode vurderinger 3,00 6 Innføring av HoNOS har ført til bedre samhandling mellom seksjoner 3,25 7 Innføringen av HoNOS har ført til bedre tverrfaglig samarbeid 8 HoNOS har i det store og det hele bidratt positivt i pasientarbeidet 4,75

34 Brukerundersøkelsen – svar (1)
Innføring av HoNOS har ført til en mer systematisk måte å arbeide på i seksjonen Innføring av HoNOS har ført til høyere kvalitet på behandlingen i seksjonen Svært uenig Svært enig Nøytral 4,5 Svært uenig Svært enig Nøytral 4,3

35 Brukerundersøkelsen – svar (2)
Innføringen av HoNOS har ført til høyere arbeidsbelastning HoNOS er vanskelig å fylle ut, definisjonene er for uklare Svært uenig Svært enig Nøytral 2,3 Svært uenig Svært enig Nøytral 1,9

36 Brukerundersøkelsen – svar (3)
Jeg har behov for mer opplæring for å føle meg trygg på å gjøre gode vurderinger Innføring av HoNOS har ført til bedre samhandling mellom seksjoner Svært uenig Svært enig Nøytral 3,0 Svært uenig Svært enig Nøytral 3,3

37 Brukerundersøkelsen – svar (4)
Innføringen av HoNOS har ført til bedre tverrfaglig samarbeid HoNOS har i det store og det hele bidratt positivt i pasientarbeidet Svært uenig Svært enig Nøytral 4,5 Svært uenig Svært enig Nøytral 4,8

38 HoNOS i kvalitetssikring i psykisk helsevern
Diskusjon

39 Raskere vurdering etter innleggelse (?) (færre liggedøgn)
For pasienter Positiv endring i et bredt spekter av problemområder Overaktivitet, selvskade, kognisjon, positive symptomer, depresjon, andre symptomer, relasjoner, ADL Men: totalskåren endres ikke (signifikant) Raskere vurdering etter innleggelse (?) (færre liggedøgn) Standardisering – bedre kvalitet

40 Avklaring av behandlingsmål Behandlingsnivå
Forbedringsområde (?) Rus, sykdom, bolig, aktivitet, barn, vold Vi oppdaget flere problemområder Negative symptomer Kvalitet Avklaring av behandlingsmål Behandlingsnivå - Hva skal andre instanser jobbe med? - Kommunikasjon med andre instanser

41 For seksjonen Mer målrettede tiltak
Økt kvalitet gjennom standardisering Fokus på systematisk jobbing Fokus på fagutvikling Tydeligere rollefordeling Økt tverrfaglighet Redusert liggetid? Verktøy for beskrivelse av omsorgsnivå

42 Personalet Generelt svært positive til innføring av HoNOS
Mer systematisk arbeid Høyere kvalitet Bedre tverrfaglig samarbeid Ikke større arbeidsbelastning Forbedring: Opplæring Samhandling

43 Avslutning HONOS 1 Måler endring i pasient tilstand 2 Sikrer kvalitet 3 Strukturerer arbeidet i seksjonen 4 Synliggjør kompetansehull 5 Fornøyd miljøpersonell

44 Muligheter 1 Kommunikasjonsverktøy 2 Verktøy for «best practice»? 3 Effektmål ved intervensjoner 4 Nasjonal kvalitetsindikator

45 Praktisk gjennomføring
HoNOS i kvalitetssikring i psykisk helsevern Praktisk gjennomføring

46 Hvem skal skåre og når? Teamet rundt den enkelte pasient På teammøter
Ved innleggelse Ved utskrivelse Ved bedring/mangel på bedring Før samarbeidsmøter

47 Opplæring og materiale
Erfaringsbasert læring Skåring i gruppe E – læringskurs DIPS-mal HoNOS-skåring Oppfølging EK-dokumenter: søk på HoNOS

48 Prosedyredokumentasjon

49 Prosedyredokumentasjon

50 Prosedyredokumentasjon

51 Prosedyredokumentasjon

52 Veileder: metodetabell 1
HoNOS-skala Metodikk Hovedansvarlig 1. Overaktiv PANSS (p4, p7, a4, a5, a8, a13, a14), YMRS Behandler, miljøpersonale 2. Selvskading 3. Rus AUDIT, DUDIT, DRAKE 4. Kognisjon PANSS (p1, p2, n5, n7, g10), MMS, MOCA, WAIS, nevropsykologisk u.s. Behandler/psykolog, miljøpersonale, ekstern vurdering 5. Fysiske tilstander Somatisk u.s., EKG, EEG, CT/MR/SPECT, m.fl. Behandlende lege, ekstern vurdering 6. Positive symptomer PANSS (p1, p2, p3, p5, p6, p7, g9). PSYRATS 7. Nedstemthet MADRS, CDSS, BDI

53 Veileder: metodetabell 2
HoNOS-skala Metodikk Hovedansvarlig 8. Andre psykiske plager MINI, SCL -90-R, DES, m.fl. Behandler 9. Relasjoner PANSS (negative symptomer og allmenn skala), IIP-64-C Behandler, miljøpersonale 10. ADL Ergoterapeut, aktivitør, miljøpersonale 11. Bolig Sosionom 12. Aktivitet 13. Barn som pårørende Barneansvarlig 14. Voldsrisiko BVC, V-RISK-10 15. Negative symptomer PANSS (negative symptomer), SANS

54 Veileder: tidstabell Tidspunkt Vurdering Kommentar Innleggelse
T0: Innen tre dager En del dimensjoner skåres sannsynligvis X T1: Innen 14 dager To siktemål: fylle inn der hvor det tidligere er skåret X, og å vurdere endring fra T0 Under opphold TN: Hver 2-4 uker Hyppighet avhenger av behov og antatt lengde på opphold, alle X bør avklares senest ved T2 Flytting* Mottakende post fortsetter registrering Utskrivelse** TN: 1-7 dager før Siste vurdering *Mellom poster i samme sykehusavdeling **Utskrivelse eller overføring fra Psykiatrisk avdeling til for eksempel DPS

55 Dataregistrering

56 Oppsummering: hvorfor HoNOS?
Beskriver pasientens tilstand og endringer i tilstand Klargjøre pasientens hjelpebehov Kvalitetssikring av behandling ved at krav og retningslinjer følges Dokumentasjon av behandlingsoppgavene for enheten Bedre rollefordeling Avdekker kompetansebehov

57 Takk for oppmerksomheten!