Alkoholintervensjon i sykehus

Presentasjon om: "Alkoholintervensjon i sykehus"— Utskrift av presentasjonen:

1 Alkoholintervensjon i sykehus
Ruskonsulentordningen ved Stavanger Universitetssjukehus Lillestrøm - Landskonferansen for sosialt arbeid i somatisk sykehus Hege Tvedt ruskonsulent/sosionom

2 Fokus på rus i somatikken
Rusreformen 2004 der regionale helseforetak fikk ansvar for behandlingstiltak for rusmiddelavhengige Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) RPS (rus-psykiatri-som.) – team ved SUS, - sikre rusavhengige får bedre tjenester og behandling, god samordning med somatikk og psykiatri. Tilknyttet forskningsavdeling Helse- Vest – KORFOR Opplæring/undervisning til somatiske avdelinger

3 Ruskonsulentordningen
Prosjekt fra 2008, 3 avdelinger: Oba (observasjon og behandlingspost), infeksjonspost og gastrologisk post 2 faste stillinger fra 2010, ansatt i RPS- team i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Alle avdelinger inkludert Tidlig intervensjon Kortidsintervensjon 1-3 samtaler

4 Hvorfor fokus på alkohol?
4 90% av befolkningen over 15 år drikker 44% økning i rusrelaterte innleggelser på sykehus i perioden Alkohol er ofte en sentral del av sykdomsbilde, årsak til mer enn 60 sykdommer og påvirker over I tillegg ulykker/vold og sosiale skader

5 Behov for andre intervensjonstilbud enn tradisjonelle
Å bistå med endring av alkoholvaner- tidlig intervensjon ved alkoholproblemer, Fanny Duckert, Best practice, juli 2016 Forventer særlig økning av tidlige problemdrikkere hos sosialt velfungerende personer vil gi økt press på hjelpeapparatet Behov for andre intervensjonstilbud enn tradisjonelle Helse/livstilfokus – relevans Problemdrikking er lært Leger bør ta enkle alkoholanamneser Lett tilgjengelig intervensjonstilbud Hjelperen må ha tro på at det går an å redusere et høyt forbruk, glidene overganger mellom hva som er problemdrikking

6 Hensikt 6 Forebygge nye lidelser/unngå forverring og forhindre videreutvikling av et alkoholproblem Bidra i pasientutredninger med kartlegging av alkoholvaner for å gi bedre grunnlag til å vurdere om pasientens symptomer kan være alkoholrelaterte Redusere re- innleggelser

7 Oppdragsdokumentet til helseforetakene 2013/2014 og 2015
« Det skal være etablert et system ved somatiske avdelinger for å fange opp pasienter med underliggende rusproblemer og evt. henvise disse videre til tverrfaglig spesialisert rusbehandling» «Det skal være etablert rutiner som sikrer at pasienter innen PHV og TSB får behandling for somatiske lidelser, og tilsvarende at pasienter som behandles for somatiske lidelser også får tilbud om behandling for psykiske lidelser og/eller rusproblemer»

8 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet
5.5 Fokus på rusmiddelproblemer i somatisk helsetjeneste Den somatiske helsetjenesten bør ha et kontinuerlig fokus på hvordan pasienter med rus- og avhengighetstilstander kan fanges opp og gis tilbud om hjelp

9 Det er flere ruspasienter i somatiske helsetjenester enn i TSB
Hentet fra: Nasjonalt kompetansetjeneste, tsb.no, somatisk helse og rus 8

10 Status 10 EQS –prosedyre «Rustilsyn for pasienter som er innlagt i somatikken» Overkant av 700 tilsynsforespørsler pr. år, økning på 36% siden 2013 Mottaksklinikken henvist 80%, mottaket henviser 25% av disse 2016: 419 samtaler, varighet inntil 1 time 20% av samtalene var polikliniske

11 Hvem er pasientene? Differensiert målgruppe Ulikt behov for hjelp

12 Primærmålgruppe Pasienter over 18 år som ikke tidligere har tematisert alkoholbruk i møte med helse og sosialpersonell, og heller ikke vært i behandling i TSB, hatt tjenester fra kommunen eller hatt kontakt med frivillige organisasjoner av alkoholrelaterte grunner Pasienter under 18 år med alkoholforgiftninger eller andre rusrelaterte innleggelser

13 Typiske trekk ved primærmålgruppa
Innlagt med f.eks. intoksikasjon, commotio, brystsmerter, magesmerter, høyt blodtrykk, nedsatt allmenntilstand Risikofylt og/eller skadelig bruk Halvparten i ordinært arbeid (47%), studenter 20%, uføre 8%, pensj. 15%, midlertidige ytelser 20% Alkoholens funksjon: dempe følelser, takle stress f.eks. samlivsbrudd, travel jobb, livskrise

14 Når er det for mye? - Alkoholforbruk og mulig utvikling av helseskade
1 alkohol enhet: ca. 13 gr. Alkohol – ca. 0,25 promille – 90 kcal En flaske 33cl pils (ca. 4,5 % volumprosent) pakning 0,5 L = 8 a.e Et glass 12cl vin (ca. 15 % volumprosent) flaske vin = 6 a.e En drink 4cl brennevin (ca. 40 % volumprosent) flaske sprit 1 L = 24 a.e Interaktiv alkoholenhetskalkulator på snakkomrus.no Grenseverdiene tar ikke hensyn til alder, legemiddelbruk, helsemessige tilstand, eller psykososiale forhold Promille nivå og grad av påvirkning kan gi en indikasjon om hvilke alkoholvaner en har. nakkomrus

15 Pasienter under 18 år Ungdom er ny målgruppe for ruskonsulentordningen fra i år, sosionom ved barne/kvinneklinikken hatt ansvaret i mange år BUPA blir kontaktet ved sucidalitets/depresjonsproblematikk, vanligvis ikke ruskonsulent Innkalles med brev i sammen med foreldrene Alle aktuelle har møtt, foreldrene tar det alvorlig – eks:1 telefonsamtale der pasient nylig hadde opprettet kontakt med BUPA 18 henvisninger, 1 re-henvist i 2017, noen få hatt rusrelatert innleggelse før 14-17 år 13 gutter og 8 jenter. De fleste går på skole og bor med foreldrene Flest henvist nyttår, 17. mai, pinse og sommerferie Prosjekt fra august 2017 – såkornmidler fra Helse- Vest – kvalitetsforbedring og sikre at rutinen blir fulgt

16 Primærmålgruppe – Hvordan jobber vi?
Postpersonalet: Ruskonsulent: Identifikasjonsprosessen og henvisning: Kan innleggelsen være alkoholrelatert? Blodprøver? Tidligere innleggelser? Er pårørende bekymret for alkoholbruken? Drøft pasienten med kollega og send henvising Informer pasient og begrunn hvorfor, f.eks: «Du falt og blodprøvene dine viser…» «På Sus er det rutine å henvise til ruskonsulent når alkohol kan være en medvirkende årsak til innleggelsen» Lese relevant opplysning i journal (somatisk/psyk) Tidligere mulige alkoholrelaterte innleggelser? Tidligere og nåværende kontakt med hjelpeapparatet? Fam./barn/jobb/økonomi/nettverk Samtale med pasient Hva tenker pasienten selv? Øke bevissthet hos pasient om egen alkoholbruk og sammenheng alkohol og helse Tiltak: Avklare behov for videre oppfølging hos fastlege, kommunale tjenester? TSB? Elektronisk brev sendes fastlege

17 Primærmålgruppe 1/3 av alle pasientene er i primærmålgruppa
17 1/3 av alle pasientene er i primærmålgruppa Kan vi nå flere?

18 Sekundærmålgruppe Pasienter med langvarig og kjent rusmiddelavhengighet Tilbakefall Illegal bruk av rusmidler, ulik grad av rusbruk og alvorlighet «Gjengangere» med høyt alkoholforbruk Pasienter med stort forbruk av vanedannende medikamenter

19 Hva gjør vi? Postpersonalet : Ruskonsulent:
Se i DIPS om det er rusvurdering? Spør pasienten hvordan den siste perioden har vært mht alkoholinntak? Har han hjelp fra kommunen eller er i behandling nå? Ønsker pasienten hjelp til å ta kontakt med f.eks ruskonsulent i kommunen eller behandler? Ønsker å endre alkoholvaner? Dersom ønsker enten å redusere eller slutte og det vurderes at pasienten kan dra nytte av en samtale, henvis til ruskonsulent. Lese i journaler, gi råd /drøfte pasienten med postpersonalet. Samtale: Snakke med pasient om hvordan siste periode har vært? Ønsker pasient endring og ev på hvilke måte? Har pasient erfaring med positive perioder tidligere? Gir råd om at reduksjon i konsumet kan ha helsegevinst Motiverer for hjemmetjenester dersom er behov Kartlegger behov for videre hjelp, avrusing, antabus? Elektronisk brev sendes fastlege

20 Metode: Helseknaggen 20 Begrep utviklet i alkohol/medikament prosjekt for eldre i Oslo- NERO Fokuserer på et konkret helseproblem som bruker er opptatt av eller innlagt for og relaterer alkoholbruken til dette Gjøre temaet alkohol relevant både for ansatt og pasient, man spør i en relevant sammenheng, blir da mindre moraliserende og tabubelagt og øker muligheten for endring da folk flest vil gjerne ha best mulig helse Ikke screening

21 AUDIT – screening verktøy for identifisering av problemfylt alkoholbruk siste 12 måneder
Scoringsresultat 1. Hvor ofte drikker du? 2. Hvor mye drikker du? Audit C 3. Mer enn 6 alkoholenheter? 4. I stand til å stoppe etter du først har begynt? 5. Unnlatt å gjøre ting du skulle ha gjort? 6. Starter du dagen med alkohol? 7. Skyldfølelse? 8. Blackout? 9. Har du eller andre blitt skadet pga. alkohol? 10. Noen utrykt bekymring vedr. alkoholvanene dine? Snakkomrus.no – interaktiv AUDIT, DUDIT, CAGE,TWEAK m.flere Cut-off grense for problemfylt bruk: => 8 poeng eller mer for menn => 6 poeng eller mer for kvinner Totalskåre på 8-13 poeng indikerer et mønster med risikofylt eller skadelig drikking Totalskåre på mer enn 13 poeng indikerer sannsynlighet for at personen er alkoholavhengig >20 svært høy risiko for å utvikle alkoholrelaterte problemer

22 Informasjonsarbeid – hvordan gjøre arbeidet kjent og ikke glemt?
Undervisning på internundervising for sykepleier ulike avdelinger Undervisning på møter for legene Info i lunsjen Info introduksjonsuke til turnusleger + nye lis leger fast 2 x i året (15 min) Brosjyrer/plakater Tar ut månedlig statistikk på antall pasienter, målgruppe, diagnoser, hvilke avdelinger henvist etc Mailes sentrale ledere/ leger/ sykepleiere på SUS, ruspoliklinikk, TSB Årsrapport Undervisning om tema, f. eks « Eldre og rus» Lav terskel på å sende tilsynsforespørsler, ikke for mange kriterier

23 Takk for oppmerksomheten!
Har du spørsmål eller ønsker mer informasjon kontakt meg på telefon eller mail