Avdelingssjef Renhold

Presentasjon om: "Avdelingssjef Renhold"— Utskrift av presentasjonen:

1 Avdelingssjef Renhold
Ressursgruppa Sykehusrenhold Trond Nisja Avdelingssjef Renhold St. Olavs Hospital Hei Jeg er nyansatt leder for renholdsavdelingen. Jeg har jobbet som leder i renhold i snart 15 år, men dette er første gang jeg er i et sykehusmiljø Derfor har jeg har tenkt å snakke om noen betraktninger jeg har gjort meg i løpet av de første månedene i jobben. Og til slutt noen få ønsker for framtiden..

2 St. Olavs Driftsservice Renhold
Ressursgruppa St. Olavs Driftsservice Renhold Først vil jeg fortelle litt om avdelinga mi Drøyt 200 ansatte i ca 160 stillinger Som er på jobb døgnkontinuerlig kvm rengjøres Vi har renhold i snitt 3,68 ganger pr uke på alle flater Vårt formål er å bidra til St. Olavs visjon om fremragende behandling gjennom renhold

3 Hvorfor renhold? 09.04.2013 - Ressursgruppa
Det er mange gode grunner til å ha renhold. Det ene er det rent visuelle, man får et estetisk finere bygg. Renhold har en effekt på trivselen for alle oss som bruker bygget. Godt renhold er også godt vedlikehold og kan forlenge levetiden til bygget. Det som er viktig i forhold til det er at når man går til anskaffelser og anskaffelsen blir en del av vår arbeidshverdag så gir man nødvendig informasjon og opplæring om installasjonen. Enten selv, eller at man får leverandøren til å gjøre det. Godt renhold skal også begrense og stoppe spredning av smitte. Ved smitterenhold skal hele rommet vaskes. Da er det viktig at det ikke er stoffsofaer, gardiner som skal ned ikke er 4 meter høye, at sengene er tilgjengelige, at det ikke er grisedyr kunsttapet på rommene som ikke tåler desinfeksjonen… Alt slik er med på å øke faren for at renholdet ikke blir bra nok og at smitten fortsatt er i rommet. Dessuten har alle unødige hindringer for renholderen en fordyrende effekt.

4 Ressursgruppa Jeg har min bakgrunn fra næringsmiddelindustrien, og forventet egentlig at når jeg startet på St. Olav så ble kvalitetskravene skrudd til enda litt ekstra. Men nei… De jobber etter de samme prinsippene der som på sykehuset. Råvare (pasient) inn i den ene enden, ferdig produkt ut i den andre enden. I forhold til hygiene og vaskbarhet så er mitt inntrykk at matindustrien tar dette med større alvor og er villig til å gå mye lengre for å sikre seg enn sykehuset er. Det gjelder helt fra omgivelsene utenfor bygget til layout med soner, sluser og materialer. Jeg er klar over at det er andre hensyn å ta med tanke på pårørende og pasienter, men Som et lite eksempel så er alle vinduskarmer, topper på garderobeskap skrå fordi det skal ikke gå an å bruke det som lagringsplass. Dessuten så er avrenning og tørking bedre. Som dere sikkert vet så er alle små og store ansamlinger av vann et reservoar for vekst av bakterier Alt som skal flyttes er flyttbart. Gjerne med hjul. I matindustrien Fokuset både hos merkantil og teknisk ledelse er alltid der. Jeg har vært hos store aktører som har hatt mikrobiologiske utfordringer i produksjonsområdene. Da settes alle resurser inn for å stoppe det. Grunnen til det er at konsekvensene av at det ikke blir fikset er stengt fabrikkDer som her så er kostnadene skyhøye ved avvik som smitte med de konsekvensene det gir for sykehus og pasient. Ved store nybygg i matindustrien er renhold med i prosjekteringen fra starten. Her er det praktikerne i renhold som deltar med råd og tips om utforming og materialvalg. De blir til og med hørt…. De finnes likheter også mellom bransjene. En fellesnevner for begge sektorer er at teknisk personell er per definisjon helt sterile der de flyr inn og ut av soner med både seg selv og verktøykassa.

5 Ressursgruppa Hygienisk design er et begrep som er i vinden For meg betyr det er at noe er vaskbart. At det er brukt materialer som tåler renhold. Tilpasset menge med vann og kjemi At alle flater er tilgjengelige. At renholdet kan foregå sikkert og effektivt Nå kan man ha også materialer med en desinfiserende effekt som f eks sølvioner. Dette hjelper selvfølgelig til med å holde kimtallene nede, men man kommer ikke unna selve renholdet likevel da disse antibakterielle flatene kun har en effekt på det smusset som berører selve overflaten. Så renhold må man fortsatt ha

6 Ressursgruppa Utviklingen går framover også i renholdsverdenen. Robotteknologien kommer her også. Den er ennå ikke spesielt god, men med dette jobbes det på høygir hos leverandørene. Vi på St Olav har prøvd en type robot, men de har sine utfordringer i forhold til de andre brukerene av arealene. Den flyttet seg blant annet ikke når det kom akuttransport av pasienter i korridorene. Den vi hadde til utprøving hadde også et system med gjenbruk av vann som skapte en del usikkerhet. Men dette kommer. Det er jeg sikker på. Hva kreves da av byggene? Sensorteknologien er en annen vinkling på utviklingen. Der alle rom overvåkes og arealer blir kun vasket etter bruk og behov. Her vil det også måtte gjøres bygningsmessige tilpasninger. Dette kommer. Hvor stor innvirkning det har for dere vet jeg ikke. Det som er sikkert er at alle slike tekniske nyvinninger trenger også vedlikehold.

7 Så hva mener jeg egentlig?
Ressursgruppa Så hva mener jeg egentlig? Hvor vil jeg med dette?? Jeg vil at når man bygger nytt, eller rehabiliterer gammelt så sørger man planlegger slik at for konstruksjonen er slik at alle mikroorganismer på utsiden blir på utsiden. Og at alle flater som skal vaskes er vaskbare og tilgjengelige. Og….man spør alltid renholderen om råd før man kjøper eller bygger nytt.