Anne Høigård «Barns språkutvikling»

Presentasjon om: "Anne Høigård «Barns språkutvikling»"— Utskrift av presentasjonen:

1 Anne Høigård «Barns språkutvikling»
«Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Gjennom språket lærer vi å forstå verden. Gjennom språket får vi innsikt i oss sjøl. Gjennom språket trer vi inn i fellesskapet med andre mennesker og får del i samfunnet. Språket gir identitet og tilhørighet. Språket er avgjørende for den intellektuelle, emosjonelle og sosiale utviklingen.» Anne Høigård «Barns språkutvikling»

2

3 Prat småbarna smarte! Hjernekirurg Dana Suskind
Vi er ikke født smarte. Vi blir det! I barnets tre første leveår dannes nye nervekoblinger i sekundet. Språket setter mest fart på koblingene. Språket legger grunnlag for læringsevne, emosjonell læring, tenking, logikk, språk og matteforståelse.. «Use it or loose it» Livsviktig at foreldre og barnehage leser, snakker, synger, rimer, og babler med barna. Tom næringsdeklarasjoner! Menneskehjernen må programmeres. Ordene er biologiske byggeklosser i hjernen. Mennesket er født med milliarder av nerveceller som skal gro sammen til et ett nøste av nervekoblinger. Aktiviteten er høyest 0-3 år. Hjernen vil helst tenkte ting den allerede kan. Den må ha noen knagger å henge ting på.

4 «30 million wordgap» Høy sosioøkonoisk status: 2176 ord i timen
Arbeiderklassen: 1498 ord i timen Ressurssvakt hjem: 974 ord i timen Ordkløften- prestasjonskløften Hva vil dette ha å si for skolestart? «et barn som sulter de tre første årene av livet sitt, overlever, men når aldri sin fulle potensielle høyde. Et barn som sulter på språk, overlever også, men vil ha vanskelig for å lære og vil aldri klare å utnytte sin fulle intellektuelle kapasitet.» Oppdragelse er blitt et elitefenomen: De velutdannede har ikke bare mer penger, de viderefører en arv som er mer nyttig enn rikdom: intellegens.

5 Tre T-er Tune in Talk more Take turns (Teknologi)
Tune in: legg fra deg telefonen/avisa/arbeid/voksenbekymringer og anstreng deg for å oppleve verden med barns øyne. Talk more: øs ord over barnet. Fortell om alt som skjer her og nå. Omrent som en sportskommentator. Take turns: før en samtale med barnet, uansett hvor ensformig den måtte være. Teknologi: skjermer kan være gode læreverktøy, men gjør oss innadvendte. Det blir mindre tid til berikende samtaler. Prøv å snakke med en som er opptatt av en skjerm..

6 Språk er nøkkelen! utviklingen av vennskap deltakelse i lek
kommunikasjon opplevelser læring for å skape et solid grunnlag for senere lese- og skrivemestring i skolen.

7 Du kan ikke sitte på fanget til en ipad!
De siste ti årene er antall foreldre som leser for barna sine halvert Respons Spørsmål Opplevelser og bekreftelse Gjenfortelling, forståelse Lesetempo og fortellerstemme Materiell i handelen kan være en god hjelp til å lokke fram språklyst, finne nye ord og øve språk, men vi må ikke glemme at ordene først og fremst deles, skapes og oppstår mellom mennesker.   Eks: se program om yrker: Uten voksne- læring? Med voksen: hadde utrolig mange spørsmål til innholdet og ønsket bekreftelse på det de hadde oppfattet, kommentere assosiasjoner til innholdet. Ikke anledning til dette når vi ser et program. Når vi leser ei bok, stopper vi ofte opp og dveler ved rare/nye ord, bilder, assosiasjoner, tema, oppklaringer og bekreftelser. Da bygger vi på hverandre og språkstimuleringen/ læringen bærer preg av dynamikk og alle bidrar. På tv kan vi bare motta og muligens koble på knagger vi har fra før av. Skolen anbefaler alle å se newton sammen.

8 Høytlesning Et sterkere forhold til deg! Grunnlag for læring
Grunnleggende snakkeferdigheter Å kunne lese en bok Bedre kommunikasjonsferdigheter Språkmestring Logisk tankemåte Takle nye situasjoner Forbedret konsentrasjon Viten om at lesing er gøy

9 Samtalen Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for å utvikle et godt språk. Avsendere av budskap Lytter Observerer Mottar og tolker budskap Lærer nye ord og fyller ordene med innhold Lager setninger Tilegner seg grammatikk i en meningsfull sammenheng Lærer å ta tur og gi signaler om at det er andres tur Blir i stand til å følge opp andres innspill Holde fast på et tema og videreføre det Hos oss er barna omgitt av snakkende stemmer på alle kanter. Det betyr ikke at de lærer språk automatisk. Barn lærer bare av å bli snakket med. Ved å være aktive deltakere i samtaler tilegner barna seg en bred språklig kompetanse

10 Hverdagssamtalen Krever oppmerksomhet og mental tilstedeværelse, ro rundt seg Bevissthet og prioritering i en travel hverdag De yngste: her og nå. Det jeg ser, opplever, erfarer akkurat nå De eldste: situasjonsuavhengig. Noe som skjer der og da, noe dere har opplevd sammen, noe dere planlegger å gjøre.

11 Gode språkmodeller Er opptatt av barnets intensjon og innholdet i det barnet sier Responderer med ord og handling- barnet opplever å bli forstått og erfarer at det er nyttig å bruke språket. Eks! Anerkjenner barnet. Du er interessant å prate med! Vær oppmerksom på hva barna er interessert i. Gjerne øyekontakt Stillasbygger: gjentar med en hel setning der barnet uttrykker med enkelt ord: Ola lese Eks: Barnet peker på melka og sier «den». «Vil du ha melk? Skal vi helle melka i sammen? Jeg kan hjelpe deg. Først må vi skru opp korken. Så må vi sikte på glasset. Dette klarer du fint. Sånn. Nå kan du stoppe å tømme melk. Det er passelig.» Inviterer med positivt kroppsspråk, smil og blid stemme. Stillasbygger: gjennom samtalen blir barna oppmerksom på språkets form. Man bygger et stillas som barna kan støtte seg til.

12 Språkmodellering Rette fokus mot innhold, ikke korrigeringer
«Vovva løpa» Den voksne ser i samme retning som barnet og sier «Ja der er en hund. Hunden løper. Den løper fort. Hvor tror du den skal?»

13 Sette ord på Sette ord på handlinger mens du utfører de. For eksempel påkledning, stellesituasjon Hverdagskommentator: måltid, tur, butikk, kveldsstell. Unngå ord som den, det, de. Forklare og konkretisere vanskelige ord: yrker Hva kan vi jobbe med? Saken! Min bestefar jobber ikke lenger. Pensjonister. Hva er det? Bjørnis er hos Bestemor. Han kommer snart. Når er snart? Fortelle om Theo og Bjørnis; Hjelper Theo med ord (Skrive brev), Hva er en venn? Når vet man at man har truffet en venn? Forklarer hva Bjørnis sier, siden han snakker babyspråk. Hva tror dere Bjørnis vil? Med et bevisst forhold til språkstimulering, vil man kunne jobbe med dette overalt og til enhver tid. Det handler om fokus og prioriteringer.

14 Invitere til samtale Åpne spørsmål krever fortellende svar og viderefører samtalen(voksne stiller i stor grad lukkede spørsmål til barn) Hva, hvem, hvor, hvorfor, hvordan.. Se på bilder fra opplevelser dere har hatt sammen. Gjenfortelle, huske, utvide ordforråd. Se nettsiden fra Theo. Hvordan kan man oppmuntre barna til å dele fra sin dag? Whiteboard forteller fra dagen. Spør barnet ditt om han/hun kan vise hvor hun liker best og leke i barnehagen og hva hun liker best å leke med. Se på bilde av barna på avdelingen. Hvem leker du mest med? Hvor sitter du når du spiser? Tomms spørsmålstyper.

15 Refleksjoner Når er samtalen god? Hvilke premisser må være tilstede for å fremme sjansene for en god samtale? «Når jeg henter barnet mitt i barnehagen, spør jeg hva han/hun har gjort i dag. Da svarer han/hun bare husker ikke/ vet ikke/ trekker på skuldrene. Hvordan skal jeg få barnet mitt til å fortelle fra dagen sin?» Når barnet mitt kommer hjem fra barnehagen, er han/hun sliten og har bare lyst å slappe av med ipad eller tv. Det er jo også ganske praktisk for da får jeg gjort unna litt av hvert.