Eksamen på selvstudiumsvarianten EXPHIL03 høst 2017

Eksamen på selvstudiumsvarianten EXPHIL03 høst 2017
Gjennomgang av eksamensoppgaver Universitetslektor i filosofi, Kari B. Sletnes

EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes
Oppgave 1 Del 1 Filosofi- og vitenskapshistorie Enten: 1. KAUSALITET Hume, Kant og Heisenberg om årsakssammenheng Både a), b) og c) skal besvares. Gjør rede for David Humes analyse av forholdet mellom årsak og virkning. Gjør gjerne bruk av hans eksempel med biljardkuler. Vurder kort hva Humes syn på forholdet mellom årsak og virkning betyr for muligheten for kunnskap om naturlover. Immanuel Kant tilbakeviser Humes konklusjoner og mener at påstanden om at alle hendelser har en årsak, er syntetisk apriori. Forklar kort hva Kant mener med dette. Forklar hva determinisme er. Hvorfor stemmer moderne fysikk ikke overens med et deterministisk bilde av naturen og naturlovene, ifølge Heisenberg? Hvordan tror du Hume ville stille seg til det deterministiske bildet av naturlovene som Heisenberg kritiserer? EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes

Løsning oppgave 1 Forklar hva billiard-eksempelet er et eksempel på (‘kausalitet’). Hume analyserer her vår forestilling om sammenhengen mellom årsak og virkning. Hume kommer i sin analyse frem til at vi ikke kan ha kunnskap om en nødvendig forbindelse mellom årsak og virkning. Vis dette: EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes

Humes analyse av årsaksbegrepet (forestillingen om kausalitet)
1) kontakt mellom A (kule 1) og B (kule 2) i tid og rom 2) forrang i tid: A kommer før B i tid 3) konstant samsvar mellom årsak og virkning Det er den tredje og siste enkle forestillingen som er vanskeligheten: Vi kan ikke observere en nødvendig forbindelse eller en kraftoverføring mellom A og B når vi ser en biljardkule støte mot og bevege en annen. David Hume - epistemologi og naturalisme, Kari B. Sletnes

Løsning oppgave 1 forts. a forts.) Vi kan ikke ha kunnskap om naturlover ifølge Hume, for naturlover forutsetter ideen om en nødvendig forbindelse. b) For Kant er dette ikke godt nok! Ifølge Kant er påstanden om at alle hendelser har en årsak syntetisk apriori. Forklar: EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes

Kant - teoretisk filosofi - Kari B. Sletnes
A priori = før erfaringen A posteriori = etter erfaringen Kant - teoretisk filosofi - Kari B. Sletnes

Ulike typer dommer Analytiske dommer = er forklaringsdommer, d.v.s. predikatet er inneholdt i subjektet (og er derfor tautologier). Gir ikke ny kunnskap. Predikatet sier ikke noe nytt om subjektet, er slik ”overflødig”, men forklarer subjektet og dommen er slik analytisk. Syntetiske dommer = er erkjennelsesutvidende, d.v.s. predikatet sier noe nytt om subjektet. Er utvidelsesdommer. Predikatet er ikke inneholdt i subjektet. Kant - teoretisk filosofi - Kari B. Sletnes

Kants motivasjon Rasjonalisme Empirisme Selvmotsigelser
Ubegrunnede påstander Naturalisme “Scientisme” Skeptisisme RASJONALISME Descartes kommer ikke frem til kunnskap uten ugyldig gudsbevis Kant viser hvordan man kan argumentere for motsatte påstander. F.eks. Verden har en begynnelse i tid – verden har eksistert uendelig lenge. Naturalisme: vitenskapen er den eneste måten å få kunnskap om verden Filosofi kan ikke si oss noe. Skeptisisme Hume sier: Vi kan tro på det vi føler for Verken rasjonelt eller irrasjonelt å tro at naturlovene er allmenngyldige Eller meninger om hva som er rett og galt Eller å tro på Gud hvis man har det for vane. Litt som new age I dag Determinisme Ingen fri vilje Moralen undergraves - blir usikker/ umulig Religiøst svermeri Mystisisme Naturvitenskapen undergraves - blir usikker/umulig Kant - teoretisk filosofi - Kari B. Sletnes

Syntetisk a priori dommer: Bringer ny kunnskap, forut for erfaring: Eks. ”7+5=12” Eks. ”Alle forandringer har en årsak”. ” Dette kan vi faktisk vite om den sansbare verden forut for erfaring. EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes

Kants poeng Det finnes også SYNTETISK A PRIORI setninger! Disse må da: 1) si noe nytt om verden. 2) være uavhengige av erfaring. Kant - teoretisk filosofi - Kari B. Sletnes

C) Forklare determinisme! Få med at uskarphetsrelasjonene setter en stopper for deterministiske naturlover Få frem sammenhengen mellom determinisme og Humes forståelse av forholdet mellom årsak og virkning EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes

Humes 3 prinsipper for assosiasjon av ideer
Likhet (mellom ideer) – vi assosiererer like ting med hverandre. Eks.: et bilde får oss naturlig til å tenke på den mannen bildet avbilder (Hume, 2015, s. 102). Nærhet/kontakt (i tid og rom) – vi assosierer ting som er nære i tid og rom med hverandre. Eks.: når kirken St. Denis nevnes, opptrer ideen Paris helt naturlig (Hume, 2015, s. 102). Kausalitet (årsak-virkning) – vi assosierer ting som står i et årsak-virknings-forhold til hverandre. Eks.: når vi tenker på sønnen, er vi tilbøyelige til å flytte oppmerksomheten over på faren (Hume, 2015, s. 102).

Medfødte forestillinger?
Descartes: medfødte forestillinger (‘substans’, ‘kausalitet’ og ‘det fullkomne’) Hume: det finnes ikke medfødte forestillinger, alt i bevisstheten er persepsjoner (ideer og indre og ytre inntrykk) Kant: begreper er ikke medfødt, de dannes – bortsett fra «de rene fornuftsbegreper»/kategoriene (Les!) Kant - teoretisk filosofi - Kari B. Sletnes

Oppgave 2 Del 1 Filosofi- og vitenskapshistorie Eller: 2. Aristoteles og Simone de Beauvoir Både a), b) og c) skal besvares. I verket Politikken gir Aristoteles uttrykk for sitt syn på hvordan forholdet mellom menn og kvinner bør være i familien og i samfunnet. Redegjør for dette synet. I boken Det Annet Kjønn hevder Simone de Beauvoir at kvinnen historisk sett har blitt oppfattet som et immanent vesen. Forklar hva hun mener med det, og drøft hvorvidt Aristoteles’ oppfatninger om kvinnens naturlige rolle kan sies å styrke eller svekke denne påstanden. Redegjør for likheter og forskjeller mellom Platons syn på likestilling mellom menn og kvinner i Staten og Simone de Beauvoirs syn på kvinnens frigjøring i Det annet kjønn. Få frem argumentene de legger til grunn. EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes

Opgave 3 Del 1 Filosofi- og vitenskapshistorie Eller Eller  3. Hume og Kant Redegjør for grunnleggende trekk ved Humes etikk og legg særlig vekt på Humes syn på følelsenes og fornuftens rolle i etikken. Sammenlign med Kants syn på forholdet mellom følelse og fornuft i etikken. EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes

Oppgave 4 Del 2 Etikk Enten 4. Normativ etikk - dydsetikk, utilitarisme og deontologi Hva er de viktigste trekkene ved dydsetikk, utilitarisme og deontologisk etikk? Besvar spørsmålet med utgangspunkt i Rosalind Hursthouse, Charles Fried og J.J.C. Smart sine normative teorier. Drøft kort eventuelle likheter og forskjeller mellom de tre teoriene. EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes

John Jamieson Carswell Smart (1920-2012)
Monash University (Melbourne) Empiristisk holdning til spørsmål om mål og midler (2015, s. 73) Analytisk filosofi Riss av et system for en utilitaristisk etikk (et utdrag fra verket An Outline of a System of Utilitarian Ethics (1961). Riss av et system for en utilitaristisk etikk (J.J.C.Smart) - Kari B. Sletnes, UiO,h17

Utilitarismen er en normativ etisk teori som er opptatt av mål: lykke, nytte, velferd etc. De faktiske konsekvensene av handlingen er av avgjørende betydning for om handlingen er moralsk rett Utilitarisme er en konsekvensialistisk teleologisk etikk EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes

Utilitarisme Til forskjell fra deontologi er utilitarisme fremtidsrettet og ikke regelstyrt ut over sitt grunnleggende prinsipp: Det er moralsk rett å velge det handlingsalternativet, blant de tilgjengelige alternativer, som gir mest velferd (nytte, lyst, lykke) for de berørte parter. Riss av et system for en utilitaristisk etikk (J.J.C.Smart) - Kari B. Sletnes, UiO,h17

Charles Fried (1935 -) - et forsvar for deontologi som normativ etikk
Det rette vs. Det gode Intensjon Bivirkninger Kategoriske normer Respekt for personer Juridisk tankegang Artikkelen «Elementer» er et kapittelutdrag fra Right and Wrong (1978), Kap 1. «Elements» Charles Fried: "Elementer" / deontologi Kari B. Sletnes, UiO, h17

Fried er opptatt av at å følge normer er å vise respekt for personer Moralske normer er adressert til personer som fritt skal velge hva de skal gjøre For Fried er det handlingene og ikke effektene (konsekvensene) som er gjenstand for den moralske vurderingen EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes

Rosalind Hursthouse (1943 - )
Head of Philosophy,Univ. Of Auckland, New Zealand «Virtue Theory and Abortion», fra Philosophy and Public Affairs, 1991, vol 20. no. 3, på norsk: «Dydsetikk og abort» Ny-aristoteliker Eudaimonistisk dydsetikk Teleologisk etikk Aktørbasert etikk Kasuistikk Dydsetikk - Kari B. Sletnes, UiO

Dydsetikk – et alternativ til deontologien og utilitarismen
Deontologisk etikk Gir ikke rom for følelser, medmenneskelighet osv. Gjelder bare en mindre del av livet: Det som er klart forbudt (eller klart påbudt) Utilitarismen Fører til inkonsistens: Det kan være ”rett” å uføre en moralsk dårlig handling, hvis konsekvensen er god Overser de svakest stilte Dydsetikk - Kari B. Sletnes, UiO

Hursthouse: Dydsetikken gir svar på spørsmål om Det Gode som:
Hva bør jeg gjøre? Hva slags menneske bør jeg være? Hvilken person vil jeg være? Hvilken karakter vil jeg bygge opp? Dydsetikk - Kari B. Sletnes, UiO

Normativ etikk stiller spørsmålet
- hva skal vi legge vekt på når vi gjør moralske vurderinger? Aktør? (= særlig viktig for dydsetikere) Handling? (= særlig viktig for deontologer) Konsekvenser? (= særlig viktig for utilitarister) 3 normative etiske teorier - hovedtrekk Kari B. Sletnes

Smart gir et forsvar for det utilitaristiske standpunkt innen normativ etikk.
Riss av et system for en utilitaristisk etikk (J.J.C.Smart) - Kari B. Sletnes, UiO,h17

Velvilje (ikke altruisme) Hedonisme Konsekvensialisme Teleologi
Smarts utilitarisme Velvilje (ikke altruisme) Hedonisme Konsekvensialisme Teleologi Riss av et system for en utilitaristisk etikk (J.J.C.Smart) - Kari B. Sletnes, UiO,h17

Charles Fried: "Elementer" / deontologi Kari B. Sletnes, UiO, h17
Fried argumenterer for en teoretisk form for normativ etikk: deontologi (pliktetikk) med utgangspunkt i et konkret moralsk grunnlag for normene (pliktene): respekt for personer - som vektlegger at man skal følge de reglene som er satt, det vil si: overholde reglene (normene, pliktene) Charles Fried: "Elementer" / deontologi Kari B. Sletnes, UiO, h17

Fried retter en kritikk mot konsekvensialisme (utilitarisme)
og forsvarer en deontologisk tankegang. Han legger vekt på det deontologiske prinsipp – og fremhever i denne artikkelen særlig 2 kategoriske normer (negative plikter): Ikke drep! Ikke lyv! Fried forsøker å rydde vei for en aktør til å kunne foreta frie moralske valg. Charles Fried: "Elementer" / deontologi Kari B. Sletnes, UiO, h17

Fried kritiserer konsekvensialisme (utilitarisme)
«I motsetning til dette undertrykkende og besettende regimet, er deontologiens begrensede absolutisme en befrielse» (Fried, 2015, s. 81) Charles Fried: "Elementer" / deontologi Kari B. Sletnes, UiO, h17

Fried: Konsekvensialisten subsumerer (underordner) det rette under det gode. Fried: Ser på det rette og det gode som adskilte områder, om enn forbundet med hverandre, og hvor det rette har forrang. Hvis en handling frembringer et høyere gode enn alternativene, men bryter med det rette, skal den ikke utføres. (Ikke: Det rette – midler – gode resultat!) Charles Fried: "Elementer" / deontologi Kari B. Sletnes, UiO, h17

Respekt for personer Rett og galt er uttrykk for respekt for personer: respekt for andre og for en selv Dyr er ikke personer. Charles Fried: "Elementer" / deontologi Kari B. Sletnes, UiO, h17

Hursthouse’s ny-aristotelisme
Hvor kommer dydene fra? Hursthouse: fra erfaring og oppdragelse, og fra forbilder Bygger på Aristoteles’ begrep om utvikling av fronesis: praktisk visdom /praktisk klokskap/praktisk fornuft – dømmekraft Aristoteles: ”Dydene handler om det som er vanskelig for mennesket” Dydsetikk - Kari B. Sletnes, UiO

Dydsetikk - Kari B. Sletnes, UiO
Hva er en dyd? «En dyd er et karaktertrekk som et menneske trenger for å utfolde seg og leve et godt liv» (Hursthouse, 2015, s. 97). En dyd er Et menneskelig mer eller mindre varig karaktertrekk En (stabil) disposisjon En rett holdning En rett bruk av evner og forutsetninger Det motsatte av en last (Se dikotomien Virtues (dyder) – Vices (laster)) Dydsetikk - Kari B. Sletnes, UiO

Viktige begreper innen dydsetikk:
Aktør Visdom - dvs. intellektuell dygd: fronesis (gr.) (praktisk visdom/praktisk klokskap/praktisk fornuft) Dyd (dygd) Følelser Den enkelte situasjon Konsekvenser Handling Telos: eudaimonia (lykke) Kasuistikk Dydsetikk - Kari B. Sletnes, UiO

Normativ etikk vs. Deskriptiv etikk
Deskriptiv etikk dreier seg om hvilke moralske oppfatninger mennesker faktisk har Normativ etikk forsøker gjerne å formulere - og forsvare - universelle (generelle) retningslinjer for hvordan vi bør leve (Deskriptiv etikk er et område for samfunnsvitenskapen) 3 normative etiske teorier - hovedtrekk Kari B. Sletnes

For deontologer (og regelutilitarister) er handlinger enten
forbudt (de skal vi ikke gjøre, negativ plikt), påbudt (de skal vi gjøre, positiv plikt) Eller tillatt men ikke påbudt (de kan vi eller la være å gjøre, ingen plikt) 3 normative etiske teorier - hovedtrekk Kari B. Sletnes

Dydsetikere er ikke så opptatt av handlinger som av
å utvikle dyd å ville gjøre godt blomstring / lykke) 3 normative etiske teorier - hovedtrekk Kari B. Sletnes

3 normative etiske teorier - hovedtrekk Kari B. Sletnes
Grunnverdier i … … dydsetikken: karakterutvikling og eudaimonia (lykke i betydningen et godt liv) … deontologien: menneskeverd, personer, iboende verdi, enkeltindividets frihet … utilitarismen: velferd (lykke, nytte, egeninteresse rettet mot fravær av smerte) 3 normative etiske teorier - hovedtrekk Kari B. Sletnes

3 normative etiske teorier - hovedtrekk Kari B. Sletnes
Passer for? Dydsetikk – det forstående menneske (fokus: aktøren med dyd, vurdering av enkeltstuasjonen) Deontologi – det normstyrte menneske (fokus: plikt til å følge regler – 3 handlingstyper) Utilitarisme – det interessestyrte menneske (fokus: handlingen gir instrument til konsekvenser) 3 normative etiske teorier - hovedtrekk Kari B. Sletnes

Erkjennelsesteoriske (epistemologiske) standpunkt
Rasjonalister Empirister (Platon 400-t fvt.) René Descartes ( ) Immanuel Kant ( ) Aristoteles (300-t fvt.) David Hume ( ) EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes

Forberedelse til eksamen Hva kreves?
Det forventes at du forbereder deg på hva det vil si å avlegge en eksamen på universitetsnivå Gjør deg først og fremst godt kjent med hele pensum EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes

Hva kreves? Les pensum – både originaltekstene og sekundærtekstene/tekstene skrevet av UiO-filsofer Løs oppgaver Hør dette semesters forelesninger på nytt på podcast (se nederst på semestersidene) Bruk Flexphil (se nederst på semestersidene) EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes

Hva kreves? Lengde? Har jeg tilgang til nett under eksamen? Kan jeg bruke hjelpemidler? EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes

Hva kreves? Se karakterbeskrivelsen for selvstudiumsvarienten EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes

Før eksamensdagen Sjekk at du har kandidatnummer i studentweb (kandidatnummer er noe annet enn studentnummer) Logg inn i Inspera med brukernavn og passord, og gjør en test i Inspera/gjør deg kjent med dette eksamensprogrammet EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes

Eksamensdagen Når du har logget deg inn i Inspera, fremkommer kandidatnummeret automatisk øverst oppe til venstre i dokumentet Eksamensvakten skal se at du har levert (grønn hake) EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes

Møt opp i Silurveien senest 30 min før eksamen skal starte dvs. møt opp kl Tirsdag 5. desember Vi sees! Lykke til! EXPHIL03 Eksamen selvstudiumsvarianten høst 2017, Kari B. Sletnes

Eksamen på selvstudiumsvarianten EXPHIL03 høst 2017

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Eksamen på selvstudiumsvarianten EXPHIL03 høst 2017"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Eksamen på selvstudiumsvarianten EXPHIL03 høst 2017

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Eksamen på selvstudiumsvarianten EXPHIL03 høst 2017"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding