Claes Ekenstam: Den mannlige smerte – menns erfaringer med vold i nære relasjoner ”Men hva med Gutta??”, Elverum 16 nov 2017.

Presentasjon om: "Claes Ekenstam: Den mannlige smerte – menns erfaringer med vold i nære relasjoner ”Men hva med Gutta??”, Elverum 16 nov 2017."— Utskrift av presentasjonen:

1 Claes Ekenstam: Den mannlige smerte – menns erfaringer med vold i nære relasjoner
”Men hva med Gutta??”, Elverum 16 nov 2017

2 Rapportens overordnede målsettinger
Uppdragsgivare: BUFIR Förf.: Marianne Inez Lien, Jørgen Lorentzen, Claes Ekenstam, (Pia Dybvik Staalesen, Trude Torbjørnsrud ) Anbefalinger for videreutvikling av hjelpetilbud Hvordan bør hjelpetiltakene familievernet, krisesentrene og sentre mot incest og seksuelle overgrep videreutvikles for å inngå i et samlet hjelpetilbud for menn utsatt for vold i nære relasjoner? Teoretiske implikasjoner (fenomenforståelse) På hvilken måte kan ny empiri om vold mot menn bidra til å nyansere og utvide etablerte teoretiske forståelser av vold i nære relasjoner?

3 Tre delstudier Gjennomgang av nordiske forekomststudier
Hva viser nordiske tall om forekomst, i hvilke relasjoner volden finner sted og hva finner vi om skader og hjelpesøk blant menn? Spørreundersøkelse Hvilket kjennskap har man i befolkningen, blant potensielle hjelpere og blant menn som er utsatt for vold om de tre ulike hjelpetilbudene? Kvalitativ studie Hvordan opplever menn å være utsatt for vold i nære relasjoner? Hvilken hjelp trenger utsatte menn? Hvordan vurderer mennene hjelpen de har fått? Hva kan de ulike studiene fortelle oss om voldens karakteristika, i hvilke relasjoner volden finner sted, hvilke konsekvenser får volden og hva vet vi ut fra disse studiene om menns og hjelpesøking? Forekomststudier vil si kvantitative tverrsnittstudier, spørreundersøkelser på befolkningsnivå)

4 Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner omfatter i dette prosjektet fysisk, psykisk, seksuell og materiell vold i kjæreste- og parrelasjoner, fra familie, storfamilie, vennerelasjoner og andre tillits- og avhengighetsrelasjoner.

5 Norske forekomststudier
Vold og voldtekt i Norge (Thoresen og Hjemdal (red.) 2014) Vold i parforhold – ulike perspektiver ( Haaland et al. 2005) Landsdekkende studie år. Trusler/fysisk vold siste år: 5,6 (5,7) Fysisk vold stort skadepotensiale: 2,6 prosent (9,2) kvinnene var utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner etter fylte 15 år I et livsløpsperspektiv så økte kjønnsforskjellene til 21,8 prosent blant menn og 27,1 prosent blant kvinner. Slag med flat hånd er den hyppigste opplevde form for partnervold blant menn Flere kontrollstrategier: 3 % (5,1). Noen kontrollstrategier: 14,4 % (7,7) Landsrepresentativ studie år. N=2092 menn og 2435 kvinner Livsløpsforekomst (etter 18 år) av fysisk vold Mindre alvorlig: 16,3% (14,4) Alvorlig: 1,9% (9,2) Samlet fysisk vold: 17,2% (17,1) Livsløpsforekomst av kontrollerende atferd: 31,6% (30,7) (noen gang) Seksuell vold livsløp: 1% (7) Voldtekt fra partner: 0,1% (3,8) Kontrollerende atferd:

6 Den skjulte volden (Oslo-undersøkelsen (og Stefansen (red.) 2004
Tilfeldig utvalg Oslos befolkning år N= 1833 menn og 2304 kvinner Mindre alvorlig fysisk vold siste år: 11 % (9) Gjensidig 8 (11) Alvorlig/og eller gjentakende fysisk vold livsløp (e. 15 år) : 3% (12) Psykisk vold og kontroll livsløp: 2% (6) utsatt for omfattende psykisk vold. Mildere psykisk vold (krenket, kuet mv): 7% (15)

7 Svenske forekomststudier
Bråttforebyggande rådets undersøkelse om vold i nære relasjoner 2012 (Frentzel 2014) Nasjonal kartlegging partner/kjærestevold år. Fysisk (inkl. seksuell) vold Fysisk vold livsløp: 8% (15) Psykisk vold livsløp: 14,5% (23,5) Seksuell vold livsløp:0,5 % (5,1) Utøvere av volden mot menn: kvinner Våld och hälsa fra 2014 (Andersson et al. 2014) Nasjonal kartlegging blant menn og kvinner mellom år om fysisk, psykisk og seksuell vold og koblinger til helse. N= og kvinner Fysisk vold livsløp: 5 % (14) Psykisk vold (systematisk/gjentakende) livsløp: 8% (20) Hyppigst: krenkelser og ydmykelser Seksuell vold livsløp: 1 % (7) Utøvere av vold mot menn: kvinner Estimat: c:a svenske menn utsatt for fysisk vold/trusler om vold fra partner.

8 Fysisk vold livsløp: 6,8 (14,3) Psykisk vold livsløp: 14% (24)*
Self-reported exposure to intimate partner violence among women and men in Sweden: results from a population based survey (Nyberg et al. 2013) N=399 menn og 573 kvinner år Fysisk vold livsløp: 6,8 (14,3) Psykisk vold livsløp: 14% (24)* Seksuell vold livsløp: 2,5% (9) Kvinner mer utsatt for grov vold. Kvinner bruker oftere gjenstander som kniv og lignende. Men´s exposure and perpetration of partner violence: an epidemiologisk study from Sweden (Lövestad og Krantz 2012) N=505 menn og 502 kvinner år Fysisk vold livsløp: 11 % (16) Psykisk vold/kontroll livsløp: 37 % (41) Seksuell vold livsløp: 3,5 % (9,6)

9 Hva sier studiene om skader?
Fysiske skader Som regel oppgis mindre alvorlige skader (skrammer, blåmerker, blått øye, brukne bein) av partnervold, men selvsagt også alvorlige skader etter grov vold fra partner og andre nære. Psykiske skader Både menn og kvinner – psykisk vold får mer omfattende langtids-konsekvenser -menn mer utsatt for mer psykisk enn fysisk partnervold -økt risiko for psykiske helse- problemer -nedstemthet og selvmordsforsøk. Økt risiko for PTSD -mindre risiko for psykiske helse-problemer etter fysisk partnervold

10 Hva finner vi om menns hjelpesøking?
Menn snakker ofte ikke med andre om partnervold eller annen vold i nære relasjoner Få tar kontakt med hjelpeapparatet eller politi Oppgir at de vil løse problemene på egenhånd En del kjenner ikke til hjelpetilbudene for menn De som kjenner hjelpetilbudene benytter dem ikke Samsvarer med vår survey og intervjuer

11 Kjenner du til følgende hjelpetilbud for personer som har vært utsatt for vold?
% N = 1000

12 Kjenner du til om disse hjelpetilbudene har tilbud til menn som utsettes for vold i nære relasjoner?
% N = 1000

13 Definisjoner vold I spørreundersøkelsen har vi spurt om følgende former for vold: Fysisk vold - Spark, slag, lugging, biting, bruk av våpen eller andre gjenstander, eller andre former for fysisk vold. Psykisk vold - Trakassering, trusler (herunder trusler om å ikke få ha kontakt med egne barn), kontrollerende atferd eller annen form for psykisk vold. Seksuell vold - Seksuell trakassering, voldtekt, seksuelle overgrep/krenkelser eller annen seksuell vold

14 Har du noen gang vært utsatt for voldshendelser fra personer som du har en nær relasjon til etter fylte 18 år? 9 prosent svarer ja på dette spørsmålet N=700 % Mange oppgir å ha vært utsatt for flere voldstyper

15 Intervjustudien Hvordan opplever menn å være utsatt for vold i nære relasjoner? Hvilke konsekvenser har volden? Hvilken hjelp trenger de? Hvordan opplever de den hjelpen de har fått ved familievernet, krisesentrene og sentrene mot incest og seksuelle overgrep?

16 Mennene vi har intervjuet
Brukere av familievernet 9 etnisk norske menn mellom år hvor de fleste har middelklassebakgrunn. Utsatt for ulike former for fysisk, psykisk og materiell vold fra kvinnelig partner. Rekruttert via web. Brukere av krisesenter 9 menn. 6 er minoritetsmenn mellom år med til ulik klassebakgrunn. Utsatt for ulike former for vold inkl. seksuell vold. 3 av dem er utsatt for vold fra mannlig partner. 3 menn er etnisk norske og utsatt for vold fra kvinner. Rekruttert fra 3 krisesenter på i Øst-Norge Brukere av sentre mot incest og seksuelle overgrep 10 etnisk norske menn i alderen år med ulik klassebakgrunn. Utsatt for seksuelle overgrep og annen vold fra tillitspersoner og familiemedlemmer. 8 menn har mannlig overgriper. Rekruttert fra 2 ulike sentre i 2 ulike landsdeler

17 Männens egna berättelser…
Studier visar att unga som utsatts för något trauma ofta har flera liknande erfarenheter; beskrivs med begreppet polyviktimisering. De som utsatts för sexuella övergrepp har ofta, också erfarenheter av fysiskt & psykiskt våld, har hotats & upplevt omsorgsvikt. En del som traumatiseras utvecklar ett överdrivet kontrollbehov, en slags ständig alarmberedskap s.k. ”hypervigilance”, (ständigt påkopplad & överdriven uppmärk-samhet på faror). Den drabbade personens centrala nervsystem är överdrivet mobiliserat, i stress.

18 Konsekvenser av seksuelle overgrep
Angst og depresjon (PTSD) Identitetskonflikter Rusproblemer Selvutslettende omsorg for andre Opplevelse av å være uten verdi for andre Frykt for nærhet og relasjoner Relasjonsproblemer Flere har forsøkt å ta sitt eget liv.

19 Hvilken hjelp har mennene behov for?
Å få snakke med en profesjonell person om sine erfaringer – gjerne en som har lignende erfaringer Viktig å bli raskt og respektfullt tatt imot når en søker hjelp For mange (men ikke alle) er det viktig å få snakke med en mann Dypere psykoterapeutisk behandling av psykiske vansker og traumer

20 Menn som har benyttet familievernet
Fysisk/og eller psykisk vold over tid Har tatt lang tid å erkjenne volden. Snakker ikke med andre Kvinnen har det psykologiske overtaket og/eller blir beskyttet av hjelpere Hovedforsørger og voldsutsatt Frykter å ikke bli trodd Mødrene truer med anklager Avmaktsfølelse i møte med familievern og barnevern

21 Konsekvenser av partnervold
Angst Depresjon Selvmordsforsøk Ut og inn av arbeidslivet Økonomiske problemer Utenforskap og isolasjon Tap av nettverk og vennskap Økt bruk av rusmidler Barna lider Innvandrermenn særlig sårbare

22 Sentre mot incest og seksuelle overgrep
Sentrene tilføres større økonomiske og menneskelige ressurser, for å kunne yte bedre hjelp og nå ut til flere. Sentrene bør ha mannlige ansatte Informasjonsarbeidet om sentrenes tilbud bør styrkes Sikre at sentrene er lett tilgjengelige og tilbys som et lavterskeltilbud Vurdere mulighet for overnatting eller døgnbesøk i akutte situasjoner. Inkludere flere aktiviteter i tilbudet (for eksempel samtale- og støttegrupper) Myndighetene bør vurdere om sentrene skal styrkes med hensyn til å drive behandling

23 Erfaringer med hjelpeinstansene
Mennene om familievernet Varierende opplevelser. Alt fra god hjelp i en tidlig fase av konfliktene til ”Kafka-prosess”. Passivt eller for nøytralt. Ikke forum for å ta opp volden. Feil type voldsutsatt og terapeuten mest opptatt av mor. Avmaktsfølelse (fedrene). - om krisesentrene Generelt sett godt fornøyd med tilbudet de har fått. Blir trodd og får hjelp til å redefinere livet. Men lite tilgjengelig informasjon om tilbudet til menn. Kritiske til kjønnsdelingen på sentrene - om sentre mot incest og seksuelle overgrep Svært godt fornøyd. Forslag til forbedringer fra mennene: gruppebasert tilbud, overnattingsmuligheter (er i krise og suicidale) og tilgjengelig psykolog. Hadde ikke kjennskap til tilbudet. Formidlingsproblem?

24 Generelle anbefalinger
Styrke det forebyggende arbeidet Hjelpetilbudet til menn (og deres barn) må gjøres bedre kjent i befolkningen generelt, blant voldsutsatte, og i hjelpeapparatet. Kunnskapen om menns frykt for og/eller omsnuing av makt/voldsforholdet må styrkes. Psykisk vold må settes på dagsorden. Styrke kompetansen i allmenn- og spesialisthelsetjenesten og i psykisk helsevern

25 Behov for å nyansere etablerte forståelser og teori
Mangler teorier om kvinners partnervold Dominans og undertrykking er (også) knyttet til den ene partens psykologiske overtak – en kan være fysisk og økonomisk overlegen og voldsutsatt Mange voldsutøvere (menn og kvinner) har selv vært utsatt for vold - behov for psykologiske teorier og nyansere strukturelle maktperspektiver (kjønnsmakt) Teorifornyelse er vesentlig for å endre kunnskap og holdninger om vold mot menn i nære relasjoner

26 Alle mennesker har rett på et liv uten vold
Takk for oppmerksomheten!

27 Omsnuing av skyld/utøver-rollen
Mulig strategi for kvinner Er en særegen form for psykisk vold som menn utsettes for Bidrar til at de ikke snakker om volden Samfunnsforståelsen om partnervold til at de antar at ingen vil tro på dem og/eller at de blir mistenkeliggjort

28 Forskning – veien videre
Kvalitative studier av gutter og menns opplevelser og håndtering av vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner, samt av mekanismene som fører til at de skjuler vold og overgrep Kjønns- og klasseperspektiver må inkluderes i nye studier Metodeutviklingsprosjekter Forskning om effektive behandlingsmetoder av de traumatiske konsekvensene Studier som kartlegger menns behov for hjelp og oppfølging Framtidige forekomststudier bør inkludere spørsmål som kan belyse ulike former for psykisk vold blant voksne.

29 De tre hjelpeinstansene
Familievernet tilbyr terapi, veiledning og mekling der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Utadrettet virksomhet og samarbeider med andre tjenester. Ikke behov for henvisning.   Tall fra 2016 viser for øvrig at menn stod for 34 prosent av henvendelsene i kliniske saker, og 37 prosent av henvendelsene i meklingssaker i 2016. Krisesenterne: Lov om kommunale krisesentertilbud gir alle kommuner en plikt til å sørge for et krisesentertilbud for kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner. Tilsammen bodde 125 menn fordelt på totalt 30 krisesentertilbud i Det var 232 mannlige dagbrukere i prosent (77 menn) hadde innvandrerbakgrunn. Sentre mot incest og seksuelle overgrep tilbyr gratis hjelp og støtte til i form av samtaler og gruppetilbud til mennesker som har er/har vært utsatt for incest, seksuelle overgrep eller voldtekt. Skal være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud 16 prosent av de som oppsøkte sentrene i 2015, var menn.

30 Hvilken hjelp har mennene behov for?
Å bli trodd og lyttet til Hjelp fra fagpersoner til å se hva de er utsatt for og omdefinere skyld og skamfølelser – ta tilbake livet etter volden Komme seg ut av forholdet og dokumentere volden (omsnuing ofte en trussel) Botilbud – komme seg vekk fra reell fare Langvarig psykologhjelp/terapi Snakke med andre menn Innvandrermenn særlige behov

31 Etablert teoretisk forståelse
Situasjonell/episodisk vold Relasjoner som ikke er forbundet med et generelt mønster av generell kontroll og dominans. Voldshendelser som oppstår som følge av en situasjonell konflikt. Volden er såkalt mildere og antas å ha mindre alvorlige konsekvenser. Relasjonene mellom paret antas å være mer likeverdige, og begge parter kan utøve vold Intimterrorisme Relasjoner hvor en partner bruker grov fysisk og/eller seksuell vold kombinert med ulike kontrollstrategier, som enten direkte eller indirekte har som mål å dominere partneren. Kontrollstrategier/psykisk vold: bruk av emosjonell mishandling, isolasjon, trusler, ydmykelser, trakassering og å påvirke barna til å vende seg mot partneren

32 Kan du si noe om årsakene til at du ikke oppsøkte hjelpetilbud?
En større andel av de som har vært utsatt for fysisk vold oppgir at de ville håndtere det på egen hånd (62%), enn de som har vært utsatt for psykisk vold (48%) N = 43 %

33 Spørreundersøkelsen Formål Kartlegge kjennskap til hjelpetilbud blant ulike grupper Befolkningen generelt (Men flest menn i utvalget) Hjelpere Menn som er/har vært utsatt for vold i nære relasjoner Vi har i tillegg inkludert spørsmål om kjennetegn ved voldshendelser Om de som opplevd voldshendelser har oppsøkt hjelpetilbud, og evt. årsaker til at de ikke har søkt hjelp 1000 respondenter har svart på web, 300 kvinner og 700 menn (Norstat)

34 Kontakt med hjelpetilbud
2 prosent har vært i kontakt med krisesenter 2 prosent har vært i kontakt med familievernkontor 4 prosent har vært i kontakt med senter mot incest og seksuelle overgrep 21 prosent oppgir at de har vært i kontakt med andre instanser, som fastlege, politi, DPS, Dixie (N=57)