Ketil Arnesen og Pål Risan

Presentasjon om: "Ketil Arnesen og Pål Risan"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ketil Arnesen og Pål Risan
Erfaringer fra gjennomføring av felleseksamen for forkurs for ingeniørutdanning Ketil Arnesen og Pål Risan

2 Oppgaven Gjennomføre felleseksamen og sensur for forkurset Fire emner
1200 studenter 9 institusjoner 14 studiesteder

3 Forkurs/realfagskurs
Øke rekruttering til ingeniørutdanning Tilrettelegge for overgang fra yrkesfaglig videregående opplæring til høyere utdanning To typer kandidater Yrkesfaglig bakgrunn (forkurs) GSK, men mangler realfag (realfagskurs) 20 % av plassene på treårig bachelor i ingeniørfag er reservert for kandidater med fullt forkurs

4 2016 – Studieplasser og kandidater
6035 studieplasser med krav til stor realfagsfordyping. 6651 med standpunktkarakter i R2 1058 studenter med bestått eksamen i matematikk på forkurs

5 Fra Samordna opptaks kravkoder
HING Du må dokumentere Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og Fysikk 1. Har du nyere godkjent 2-årig fagskole i tekniske fag, må du dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og Fysikk 1. Du dekker kravet hvis du har: bestått 1-årig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter fagplan av 2014 eller bestått 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning eller bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan fra 1998/99 eller tidligere ordninger).

6 Ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag og tilhørende halvårig realfagskurs Beskrivelsen er tatt inn i tillegg 6 (2014) i retningslinjene til rammeplan for ingeniørutdanning av 2011. Fire opptaksveier: Ettårig forkurs Halvårig realfagskurs TRESS Y-vei

7 Forkursets innhold Følgende fag inngår: Matematikk: 40 % av et helt år
Fysikk: 25 % av et helt år Kommunikasjon og norsk: 25 % av et helt år Teknologi og samfunn: 10 % av et helt år For realfagskurset utgår de to siste fagene

8 Endringer fra 2015 Tidligere: Frivillig nasjonal eksamen i fysikk, matematikk og norsk Lokal eksamen i engelsk og teknologi og samfunn. Nå: Obligatorisk nasjonal eksamen i fysikk, matematikk, kommunikasjon og norsk og teknologi og samfunn.

9 Sekretariatet Et fellessekretariat med oppgave å drive kvalitetsutvikling av tilbudene og koordinere arbeidet med den nasjonale vurderingsordningen som omfatter alle fagene på forkurset, opprettes. UHR /NRT inngår på vegne av tilbyderne en avtale med en av institusjonene om å opprette og drive fellessekretariatet. I den nasjonale vurderingsordningen inngår bruk av eksterne sensorer som fellessekretariatet tildeler institusjonene. Institusjonene skal dele på utgiftene til fellessekretariatet etter en fordelingsnøkkel fastsatt av NRT.

10 Sekretariatets mandat og oppgaver
Sammen med institusjonen og NRT drive kvalitetsutvikling av tilbudene, både faglig, fagdidaktisk og pedagogisk. Holde seg a jour med hva som skjer med tilsvarende fag i videregående opplæring. Utarbeide liste over sensorer hver enkelt institusjon anbefales å bruke og opplegg for koordineringen av sensureringen som skal gi en nasjonal standard i vurderingene. Utarbeide aktuelle oppgavesett med sensorveiledning. Sende ut på en rasjonell og sikker måte oppgavesettene og sensorveiledning til institusjonene. Fastsette aktuelle de datoer for felles- /nasjonaleksamen. Hvis faglig, pedagogisk eller fagdidaktisk gjør det nødvendig, sammen med NRT, utarbeide liste over faglig temaer for det enkelte fag.

11 sensurveiledning, løsningsforslag Sensor-rapport
Nasjonalt fagmøte Eksamens-kommisjon Oppgaver, sensurveiledning, løsningsforslag Sensor-rapport Lokalt studiested Eksterne sensorer Sensor-møte Minst 5 % Eksamens-besvarelser Lokale faglærere Ferdig sensur Alle

12 Hva er en god sensorveiledning? Trengs det en mal?
Forkurs for ingeniørutdanning består av fire emner; - Matematikk - Fysikk - Kommunikasjon og norsk - Teknologi og samfunn Nasjonal felleseksamen i alle emner. Matematikk og Fysikk: Regnefag Større behov for et løsningsforslag enn en sensorveiledning Sensorene trenger å vite: Vektingen mellom oppgavene Karakterskala

13 Kommunikasjon og norsk (KN):
De to øvrige emnene: Kommunikasjon og norsk (KN): Nytt emne fra , tidl. Norsk og Engelsk Første nasjonale felleseksamen: Mai 2016 Store diskusjoner om andel engelsk i emnet Stort behov for sensorveiledning! Teknologi og samfunn (TS): Tidligere: Lokale varianter ved alle studiesteder Første nasjonale felleseksamen: Mai 2017 Sterke meningsforskjeller om innhold i emnet

14 Sensorveiledning for KN og TS
Eksamenskommisjon lager: Eksamensoppgaver Sensorveiledning Sensormøte – eksterne sensorer møtes Kommer til enighet om hvordan sensorveiledningen skal tolkes for å sette en nasjonal standard for sensuren Resultat: Vurderingsskjema

15 Mal for sensorveiledning benyttet til forkursemner
Generell del - Hvordan er vektingen mellom oppgavene - Hva kreves for å oppnå bestått karakter Oppgaver - Hvilke læringsutbytter blir testet - Hva forventes konkret av besvarelsen for å oppnå en C - Hva forventes konkret av besvarelsen for å oppnå A/B

16 Eksempel fra sensurveiledning i Kommunikasjon og norsk:
Generelt: Studentene skal besvare to oppgaver, hvorav oppgave 1 skal besvares av alle. Oppgave 1 er delt i a og b, begge deloppgavene skal besvares. I oppgave to skal studentene velge en av de fire oppgavene. Skriver studenten mer enn en deloppgave i oppgave 2, skal kun den FØRSTE besvarelsen telle i sensuren. Oppgave en er definert som langsvar, oppgave to som kortsvar. Dette indikerer at oppgave en er vektet tyngre enn oppgave to. Eksamenskommisjonen anbefaler likevel å se hele oppgavesettet som en helhet og sette endelig karakter ut fra det nivået studenten viser gjennom hele settet. Oppgave 1 består av en resonnerende tekst på hovedmålet til studenten, og en oppgave b som skal besvares på engelsk. Oppgave a vektes tyngre enn b. Eksamenskommisjonen anbefaler at studenten kan bestå oppgave 1 selv om kun en av deloppgavene er bestått, men at det trekkes mer hvis studenten ikke har gjort et forsøk på/besvart en av deloppgavene. Oppgave 2 tester i stor grad fagkunnskap. Eksamenskommisjonen anbefaler at studenten kan bestå eksamen selv om den ikke består oppgave to, men det bør trekkes mer i karakter om studenten ikke har gjort et forsøk på/besvart oppgave to.

17 Om oppgavene Der sensurveiledningen omtaler «gode besvarelser» er dette en typisk C-besvarelse på skalaen. Utfra dette anbefales sensor å justere kandidaten opp eller ned, men det bør være et mål å se etter hva studenten kan framfor å lete etter feil. Sensurveiledningen kan aldri være utfyllende for alle besvarelser, men er et forsøk på å definere noen felles elementer å se etter. Oppgave 1: A: Oppgaven tester tre ting. For det første skal studentene lese og orientere seg i to vedlagte tekster. De skal deretter bruke opplysninger fra vedleggene kombinert med kommunikasjonsteori tilegnet gjennom studieåret til å vurdere en kommunikasjonsprosess. Til slutt skal studenten vise evne til å resonnere, argumentere og drøfte på egen hånd. En god kandidat bør benytte enkelte begreper fra kommunikasjonsteorien aktivt, som avsender, mottaker, medium/kanal, støykilder og kontekst. Som hjelp har studentene fått utdelt en kommunikasjonsmodell. Det er IKKE et krav at alle delene i kommunikasjonsmodellen kommenteres eller brukes. Til en viss grad bør en god besvarelse vise forståelse for begrepene, og de bør brukes på en selvstendig måte i vurderingen. En god student bør vise evne til å fremme egne argumenter og konkludere på en logisk og holdbar måte. For å vise nivå utover en god besvarelse bør teksten være koherent, studenten bør benytte fagbegreper aktivt også i drøftingen, tematikken bør problematiseres, eksempler bør hentes fra flere områder, og teksten som helhet bør ha en god struktur, med tydelig innledning, midtdel og avslutning. B: Oppgaven tester hovedsakelig to ting; studentens kjennskap til sjangeren formelt brev og formalitet i skriftlig engelsk. En god besvarelse vil ha med alle formelle elementer (avsender, mottaker, datering og avslutningsformular/signatur), hovedsakelig plassert korrekt, og brevet bør se profesjonelt ut. En god besvarelse vil benytte formelt korrekt engelsk, med relativt få grammatiske feil. For å vise nivå utover en god besvarelse bør språket være preget av få feil, høy formalitet, variert ordforråd og kreativ språkføring. I tillegg bør en slik besvarelse følge en formell struktur i form; overskrift, bakgrunn i avsnitt, en forespørsel, forslag til løsning/samarbeid og avslutningsformular.

18 Oppgave 2: A: Oppgaven tar opp i seg tematikken fra oppgave 1, og det er derfor godt om studenten benytter opplysninger hentet også fra vedlegg 1 og 2. Like fullt er det vedlegg 4 som er i fokus her. Oppgaven ber om en delvis argumentasjonsanalyse, og en god besvarelse bør peke tydelig på et hovedsynspunkt, studenten bør kunne si noe generelt om argumentasjonen (minimum i dikotomien åpen/skjult) og dessuten bør studenten kunne si noe om minimum ett til to språklige bilder som benyttes i teksten. For å besvare oppgaven utover godt kan studenten se hvordan de språklige bildene forsterker argumentene, studenten kan kommentere språkfunksjonen(e) benyttet i teksten og studenten kan kommentere saken med egne ord. Språklige ferdigheter teller også i kortsvarsoppgaver. B: Oppgaveteksten ber studenten om å skrive en instruksjonsmanual. Til hjelp har de et vedlegg på engelsk. Det er ikke et krav at studenten skal forstå hele vedlegget, men besvarelsen bør vise at teksten er lest og benyttet. En god besvarelse bør være på ca. 1 side, ha tilpasset språk (særlig verbbruken), være satt opp på en leservennlig og forståelig måte og ha en tydelig funksjon rettet mot det å bygge en app. For å være en bedre besvarelse bør studenten vise forståelse for mottakergruppe (mottakeranalyse), vise tydelig framgangsmåte, gjerne punktvis, teksten kan nærmest parafrasere vedlegget og det må være tilnærmet fritt for skrivefeil, både grammatisk, formelt og i stilnivå. Språklige ferdigheter teller også i kortsvarsoppgaver. C: Oppgaveteksten ber studenten om to ting; å vurdere eller reflektere over sin egen rolle som prosjektmedarbeider, og å vise forståelse for prosjektdokumentasjon som verktøy i et gruppearbeid. Kommisjonen har forståelse for at ulike institusjoner benytter ulik prosjektteori og anbefaler derfor å sensurere på grunnlag av teori benyttet på den enkelte institusjon. En god besvarelse bør identifisere minimum en til to roller i et gruppearbeid (løsningsorientert, kreativ, leder, introvert, ekstrovert m.m.), samt nevne enkelte prosjektdokumenter som har vært benyttet (logg, framdriftsplan, møteinnkalling, -referat, rapport, evaluering m.m.). I tillegg bør det være en viss grad av refleksjon. For å besvare på en enda bedre måte bør studenten kunne si noe om sin egen rolle i forhold til andre, studenten kan vurdere ulike faser i prosjektet, det kan identifiseres kriser og drøftes verktøyenes viktighet i disse, og/eller studenten kan vurdere/drøfte gruppearbeidets fordeler og ulemper på generell basis. Språklige ferdigheter teller også i kortsvarsoppgaver. D: Oppgaven ber om en delvis skjønnlitterær analyse. En god besvarelse bør finne motiv og tema og klare å vise at studenten forstår forskjellen mellom disse. Kandidaten må altså på den ene siden se tema som det abstrakte emnet som novellen tar for seg, og også på den andre siden se motivet som er den konkrete handlingen i teksten, gjerne uttrykt i et par setninger. Når det gjelder komposisjon, bør en god besvarelse kunne vise enkelte narratologiske elementer, som frampek, høydepunkt, innledning og vendepunkt. Effekten av den åpne slutten kan også kommenteres. Til slutt bør kandidaten kunne formulere et kort hovedbudskap. En besvarelse på et høyere nivå må vise forståelse for sammenhengen mellom de ulike virkemidlene, tematikken kan drøftes og hovedbudskapet kan sees i sammenheng med tidsperioden teksten ble skrevet i (1970). Språklige ferdigheter teller også i kortsvarsoppgaver.

19 Resultat av sensurmøte i Kommunikasjon og norsk
Sensorene benytter sensorveiledningen for å sette opp et vurderingsskjema

20 Tilbakemelding fra sensorene om sensurmøte i forkant av eksamen:
Sensor 1: Det var et godt møte med de tre eksterne sensorene der vi sammen utviklet et retteskjema vi kunne følge for å gi mest mulig rettferdig vekting av de ulike delene av en besvarelse. Denne ble også tilpasset sensorveiledningen. Sensor 2: Møtet vi tre sensorene hadde i forkant av sensureringen var etter mitt skjønn avgjørende for å kunne utvikle felles kriterier for vurderingen. Sensor 3: Det har vært veldig nyttig å samarbeide med de to andre sensorene, og det anbefales sterkt å også neste år la sensorene få muligheten til å gå gjennom settet sammen på forhånd.

21 Er det behov for nasjonal felleseksamen ?
Resultater av felleseksamen – lokalgitt eksamen Karakterstatistikk forkurs V17 - Teknologi og samfunn Karakter Nasjonal felleseksamen Prosent Lokalgitt eksamen* Antall A 29 6 20 26 B 112 22 31 40 C 180 35 17 21 D 132 7 9 E 47 2 3 F 14 1 Antall bestått 500 77 Snitt-karakter C (2,8) B (3,7) Antall totalt 514 78 * Dispans fra felleseksamen

22 Forkurssekretariatet takker for oppmerksomheten
Besøk oss gjerne på: Kontakt: