Nøytral merverdiavgift

Presentasjon om: "Nøytral merverdiavgift"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nøytral merverdiavgift
Erfaringer og effekter i Helse Midt-Norge Har det gitt oss flere penger til helse? Trondheim

2 Oversikt Formålet med ordningen – forventningsavklaring!
Kort om reglene Erfaringer i Helse Midt-Norge – kostnader/refusjon Refusjon vs opprinnelig trekk – status pr sept -17? Refusjon – gjennomføring av ordningen – risiko for manglende / feil refusjon? Refusjon nye områder – fra egenproduksjon til eksternt kjøp? Finansiering – redusert basisramme – og ev andre inntekter Har det gitt oss flere penger til helse?

3 1. Formål – og forventningsavklaring
Ordningens formål – fra regjeringens politiske plattform: Regjeringen vil innføre nøytral merverdiavgift i staten og helseforetakene, slik at flere private tjenestetilbydere kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver. Hovedformålet er ordningen er altså ikke mer penger til helse, men en ikke-diskriminering av private leverandører vs egenproduksjon/bruk av egne ansatte. Dvs. unngå konkurransevridning mellom kjøp og egenproduksjon. Men vår eier HOD har også fokusert en god del på at man må foreta valg som sikrer at en får mest mulig ut av pengene.

4 1. Formål Fra: Opplæring/implementering – HOD:
Innføring av mva-kompensasjon: budsjettnøytralt for Staten/eier. Ikke nøytralt for helseregionene – ikke uvesentlige kostnader knyttet til systemendringer og administrasjon av ordningen. I tillegg kommer enkelte administrative kostnader hos HOD og Helsedirektoratet. Antakelsen om at det ikke er andre forskjeller mellom private og egenproduksjon enn 20 % høyrere effektivitet er varierende riktig.....det må derfor vurderes nøye hva man kjøper eksternt og hva fortsetter å utføre med egne ansatte. Andre forhold enn innkjøpsprisen isolert sett har også betydning. Fra regelverket for ordningen: «Hensikten med en slik ordning er å bidra til bedre ressursutnyttelse, og dermed lavere samlede kostnader i utføringen av statlige oppgaver.»  Ikke mer helsetjenester for pengene, men samme helsetjenester for mindre penger. Men vi kan håpe på at ev gevinster blir igjen i helseregionene.

5 2. Ordningen – kort oppsummering
«For å forenkle innføringen og redusere administrasjonen av ordningen, avviker ordningen fra det som ellers følger av merverdiavgiftslovens regler om fradragsføring av inngående merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester. Ordningen er ikke en del av merverdiavgiftssystemet.» Juridisk sett anses ordningen som en tilskuddordning  Gir eier større fleksibilitet mht. endringer/tilpasninger i ordningen. Dette innebærer at man har noen få overordnede – og i utgangspunktet – enkle regler for hva som inngår og ikke inngår i ordningen. Enkle løsninger for sluttbruker er som regel krevende å lage. Enkel innføring betyr derfor ikke nødvendigvis en enkel totalløsning. Stemmer delvis også her, men muligens er utfordringene knyttet til inntektene likeså store som å håndtere kjøpene riktig – jf. siste foilene.

6 2. Ordningen – kort oppsummering
Direkte kompensasjon Sjablongmessig kompensasjon H-resepter (oppgjørsordning Helfo), pasientreiser (enkeltoppgjør), helsetjenester kjøpt fra private, ambulansetjenester kjøpt fra private Forholdsmessig kompensasjon *) Ikke en egen ordning, men en fordeling av mva mellom direkte ordning og ordinær mva-regler eller mellom direkte ordning og utenfor både mva-komp. ordningen og ordinær mva (f.eks. investeringer) Dette er hovedkapittelet i ordningen og må sees i sammenheng med kapittel 2 om begrensninger. Det er et klart skille mellom direkte kompensasjon som gjøres på bakgrunn av ordinær merverdiavgift som er spesifisert på faktura sjablongmessig kompensasjon som gis på bakgrunn av at det er «innbakt» merverdiavgift i de oppgavene dere kjøper.

7 2. Ordningen – direkte ordning
Kjøp av varer og tjenester inngår i ordningen – med unntak av: Investeringer Følgende driftskostnader: Leiekostnader, unntatt korttidsleie ifbm møter/konferanser Tjenestereiser Personkjøretøy, drift og vedlikehold (obs! pasienttransport og ambulansetjenesten) Får virksomheten fradrag for inngående merverdiavgift - da er det innenfor lov om merverdiavgift, og det ytes ikke kompensasjon etter denne ordningen i tillegg. Det gis heller ikke mva-kompensasjon for mva-utgifter som det ikke gis fradrag for så fremt utgiften er pådratt innenfor avgiftspliktig virksomhet/aktivitet. Kompensasjonsretten for kommuner og fylkeskommuner gjelder for barnehager etc. De som inngår i disse regelverkene kjenner til hvorvidt de er inkludert eller ei.

8 2. Ordningen – direkte ordning forts
Drift og vedlikehold av fast eiendom til bolig- og velferdsbehov (unntatt boliger som benyttes til rekruttering av personell) Gjelder også løsøre og utstyr til slike eiendommer Innleie av helsepersonell (ikke definert som helsetjeneste innenfor denne ordningen) Kjøp av varer og tjenester fra utlandet Men OBS! Innførsel av varer – nye regler fra Utfordringen å finne riktig beløp for beregning og betaling av mva, og dermed mva som skal kompenseres  Alle helseregioner har sine løsninger for koding – viktig for å kunne finne tilhørende deklarasjon Får virksomheten fradrag for inngående merverdiavgift - da er det innenfor lov om merverdiavgift, og det ytes ikke kompensasjon etter denne ordningen i tillegg. Det gis heller ikke mva-kompensasjon for mva-utgifter som det ikke gis fradrag for så fremt utgiften er pådratt innenfor avgiftspliktig virksomhet/aktivitet. Kompensasjonsretten for kommuner og fylkeskommuner gjelder for barnehager etc. De som inngår i disse regelverkene kjenner til hvorvidt de er inkludert eller ei.

9 2 Forholdsmessig kompensasjon
«Når anskaffelse foretas under ett til bruk i kompensasjonsberettiget virksomhet og i virksomhet som ikke gir grunnlag for kompensasjon etter denne ordningen, skal merverdiavgift på anskaffelsen fordeles i tråd med antatt bruk. Fordeling skal skje på grunnlag av anskaffelsens bruk i den del av virksomheten som er kompensasjonsberettiget.»

10 2 Forholdsmessig kompensasjon
Tilsvarende løsning gjelder også når det kjøpes varer og tjenester som til dels er driftskostnad og til dels er investeringer. Krever særskilt oppfølging og dokumentasjon ved AUU (anlegg under utførelse kto 113) og PUU (prosjekt under utvikling kto 108) Ang veiledningstekst til investeringer ( ): «Vurderinger av investering vs. kostnadsføring: Der hvor virksomheter løpende kostnadsfører utgifter som senere aktiveres i balansen, må det skje en tilbakebetaling av merverdiavgift, jf. at det ikke gis kompensasjon for merverdiavgift på investeringer. Tilsvarende kan det kreves kompensasjon for utgifter som er balanseført, men senere må resultatføres.» OBS! Kjøp som er kostnadsført kan ikke senere balanseføres. Men dette skjer likevel innenfor samme regnskapsår, med utg.pkt. i at ev kostnadsføring anses som en feilpostering som må korrigeres. Det er også løsninger som er satt opp slik at alle kjøp føres mot kostnadskonto ved anskaffelse – på særskilte prosjekt e.a. for deretter å tømmes mot AUU eller PUU som del av periodeavslutning. I HMNs nye økonomi- og logistikkløsning har man en slik løsning. Det dreier seg da egentlig om et direkte balanseføring. Men så har vi prosjekter der man har en fordeling av kostnader på drift og anlegg som ikke er knyttet til den enkelte faktura/kjøp. Hva da: - Må foreta en analyse av type kostnader, leverandører mv og dokumentere begrunelse for nøkkelfordeling. Kan hende må denne justerer i løpet av prosjektperioden eller ved avslutning av prosjektet.

11 3. Erfaringer fra Helse Midt-Norge
Andre utfordringer/oppgaver av betydning Innføring nytt økonomi- og logistikksystem – samtidighet ift. nye typer mva-koder, enkelte endringer i artskonto og ikke minst ta i bruk ny løsning generelt Endringer i ordinær mva; innførsel av varer Status ift trekk Forholdsmessig mva-kompensasjon Direkte mva-komp - generelt

12 Refusjon vs opprinnelig trekk?
Trekk i basisramma: 972,5 mill kroner Krevd refusjon pr 4. termin: 651,8 mill kroner Forutsatt samme snitt resten av året: ca 978 mill - Flere svakheter med den forutsetningen, men likevel – vi kan sannsynligvis konkludere med: Liten risiko for vesentlig mindre refusjon enn trekket for 2017 for Helse Midt-Norge

13 Forholdsmessig kompensasjon - eksempler
Personbiler – pasienttransport og annen bruk (div tjenestereiser) Ikke aktuelt i HMN pt. I hovedsak klart skille på om bruken er innen- eller utenfor ordningen Større bilflåter – valgfritt om man fastsetter fordelingsnøkkel for hele/deler av flåten eller pr bil. Valg må dokumenteres, men her må hvert enkelt foretak og/eller region finne mest hensiktsmessig løsning. Ubetydelig (5 %) bruk holdes utenfor vurderingene

14 Forholdsmessig kompensasjon - eksempler
Anlegg under utførelse (AUU) og prosjekter under utvikling (PUU) Pt i HMN – ingen konkrete prosjekter hittil i år som er ferdigstilt og avregnet mht. mva-kompensasjon Etablert løsning for PUU Konkret vurdering før oppstart mht fordeling av andel investering og driftskostnader. Opprettes egne underprosjekter for drift vs investering

15 Forholdsmessig kompensasjon - eksempler
Etablert løsning for PUU Konkret vurdering før oppstart mht fordeling av andel investering og driftskostnader. Opprettes egne underprosjekter for drift vs investering

16 Gjennomføring av ordningen – risiko for manglende / feil refusjon?
Omfattende forberedelser: Opplæring Kontrollrutiner Angivelse av hvilke konti som omfattes hvordan mv. Likevel  så langt stort omfang av feil – og dermed store ressurser til kontroll- og korrigeringsarbeid – feilaktige krav og manglende krav.

17 Konkrete utfordringer i HMN, eksempler
Kto 63 Lokaler, inkl. husleie mv OK. Etter stort omfang av korrigeringer for de første periodene. En del feil bruk av artskonto. Kto 64 Leie – stort antall fakturaer med feil mva-kode. Dvs. kreves urettmessig mva-komp. Pr september: Totalt 1876 fakturaer med feil, dvs. over 31,2 % av faktura ført på kontogruppe 64. Utgjør ca 2,7 mill kroner i urettmessig krav (korrigeres løpende, men ikke alltid innenfor riktig termin) Mye arbeid med feilretting. Tall er eksklusive januar og februar for St. Olav. Utfordringen er muligens ekstra store i HMN pga samtidig innføring av nytt økonomi- og logistikksystem. Nytt brukergrensesnitt Nye kodetyper Automatiske løsninger som ikke er riktig. Gjelder særlig material/artikkel ift. artskonto.

18 Refusjon nye områder – fra egenproduksjon til eksternt kjøp???
Mest aktuelle områder: Renhold Vaskeri - tøy Sentralbordtjenester Regnskapstjenester, inkl. lønn Kjøkken og kantine Kontortjenester, konsulenttjenester, andre eksterne tjenester Reparasjoner og vedlikehold Vakthold HNT – skal foreta en internt gjennomgang for vurdering

19 4 Finansiering – prising av varer og tjenester ved salg – pedagogisk utfordring
Kostnadene finansieres av ulike inntekter Redusert inntekt ved innføring begrenset til basisrammen, ikke ISF, takster, øremerkede tilskudd, salgsinntekter etc. Hva betyr dette ift. andre inntekter? Mange eksterne ser for seg at deres finansiering reduseres når våre (netto) kostnader reduseres.

20 Finansiering – redusert basisramme – og ev andre inntekter
Forutsetninger: Trekk i basisrammen 100 Basert på kjøp, kompensasjonsberettiget, 25 % mva 500

21 2016 - før trekk / ingen mva-komp - eksempel
Resultat Kostnad 500 400 Basisramme 50 Ørem tilskudd Salg Kontantstrøm Utbetaling Innbetaling

22 2017 - kun mva-komp som endring
Resultat Kostnad 400 300 Basisramme 50 Ørem tilskudd Salg Kontantstrøm Utbetaling 500 herav mva som refunderes 100 Innbetaling inkl mva-ref Likviditetsresultat

23 2017 - økte kostnader finansiert ved ørem tilskudd
Resultat Kostnad 500 300 Basisramme 150 Ørem tilskudd 50 Salg Overskudd Kontantstrøm Utbetaling 625 herav mva som refunderes 125 Innbetaling inkl mva-komp Likviditetsresultat Forutsetter økte kostnader / ny kostnad som finansieres særskilt er inkl 25 % mva som i sin helhet er refusjonsberettiget Ok. Mva-komp øker – større en trekk i basisrammen. Full finansiering av økte kostnader - og utbetalinger nto.

24 2017 - økte kostnader og invest - finansiert ved ørem tilskudd/salg
Resultat Kostnad 450 300 Basisramme 150 Ørem tilskudd 50 Salg Overskudd Balanse Investering 62,5 Kontantstrøm Utbetaling 625 herav refundert 112,5 Innbetaling inkl mva-komp 612,5 Likviditetsresultat -12,5 Økt tilskudd/finansiering 100. Økte utgift % mva som fordeler seg med 50 % på drift og 50 % på investering. Får det refundert kun mva på driftskostnader – ikke investering. Nto tap blir da på 12 I dette eksemplet er det ikke tatt inn avskrivninger i resultatregnskapet. Over tid blir avskrivningene lik anskaffelseskost, og negativt driftsresultat blir også 12,5 (nto resultat = nto likviditet over virksomhetens livsløp).

25 Hva er utfordringene med mva-komp?
Riktig kontering av kjøp – sikre riktig mva-kompensasjon OK. Løsbart! Riktig valg mellom egenproduksjon og kjøp Ok? I stor grad løsbart, men valg kan være bestemt av annet enn økonomi (kvalitet, sikkerhet...). Riktig prising av varer og tjenester finansiering av andre inntekter enn basisrammen. Ikke ok. Løsbart? Behov for stor bevissthet i foretakene.

26 Prising – eksempel: Forsikringsoppgjør – løsning?
Ved forsikringsoppgjør har (historisk) selskap som oss (ikke avg.pliktig) fått utbetalt brutto oppgjør (dvs inkl mva) siden vi ikke har fått fradrag for mva ved utbedring/reparasjon. Men hva nå? Ved skade på bygg f.eks som utløser utbetaling av forsikring – skal vi be om utbetaling også for mva-beløpet? Dersom utbedring/reparasjon er av en sånn karakter at det balanseføres får vi ikke momskomp. Da bør vi få utbetalt mva-beløpet også. Hvis utbedring/reparasjon kostnadsføres får vi i utg.p momskomp. Men vi kjenner kanskje ikke den regnskapsmessig håndtering på tidspunktet forsikringsoppgjøret finner sted. Hvordan bør vi forholde oss til dette i praksis? Er vi nødt til å gjøre et estimat av hva vi kommer til å balanseføre av reparasjon vs kostnadsført reparasjon og be om utbetaling av mva beløp forholdsmessig? Basert på konkret problemstilling adressert fra HSØ.

27 5 Mer penger til helsetjenester?
Status pr oktober I beste fall kan HMN si at innbetalt refusjon ikke vil bli vesentlig mindre enn trekk i basisramma. Kanskje litt over. Har vi fått reduksjon i andre inntekter/ekstern finansiering som vi ikke har kontroll på? Skifte fra egenproduksjon til kjøp (eller motsatt) - Hva? Når? Hvordan?.....