Norskfaget som begivenhet

Presentasjon om: "Norskfaget som begivenhet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Norskfaget som begivenhet
Ola Harstad

2 Hva er norskfaget?

3 Mot en mindre litteraturlærer
Hvordan kan Gilles Deleuzes filosofi bidra til å tenke (annerledes) om lærerutdanningens utdannelse av litteraturlærere? Gilles Deleuze

4 Norskfaget som begivenhet
«Begivenhet»: et begrep om «nå». Tid + rom = tidrom (Norskfaglig) aktivitet skjer ikke bare i tid og rom. Tidrom åpnes og skapes av aktiviteten selv (Schatzki, 2013).

5 Norskfaglig framtidsorientering som virker tilbake på nuet.
-Mål -Nytte

6 Kristendommen – den tiende landeplage
Arnulf Øverland Kristendommen – den tiende landeplage «Forleden husket jeg et vers, en slags poesi, som jeg antakelig har lært for 35 år siden. Jeg har altså gått og husket det i 35 år! Det lyder så: Ei scepteret vige skal fra Juda, Ei herskerstaven fra hans fødde, For fredens konge kommet er, Og folkene ham vorder lydig. Med denne kunnskap skulde jeg vel være rustet for livet!» (s. 22).

7 Fra: «Hva er norskfaget. » (væren) Til: «Hvordan blir norskfaget
Fra: «Hva er norskfaget?» (væren) Til: «Hvordan blir norskfaget?» (bliven)

8 Begivenhet «Noe som manifesterer seg som en vibrasjon rungende med uendelige harmonier i endeløse serier, som oppstigningen av noe nytt som på samme tid er offentlig og privat, potensial og aktuelt, og utpreget av intensiteter» (Deleuze og Guattari, 2013 s. 262). Mascil-prosjekt: EU-prosjekt. Prosjektets formål er å øke bruken av utforskende læring i realfagene på alle skolenivå slik at elever utvikler større forståelse for og interesse innen naturfag og matematikk. Spesielt er det et mål å utvikle arbeidsmåter og materiell som viser og utnytter koblingen mellom realfagene i skolen og arbeidslivet utenfor skolen. TransMath-prosjekt: The mathematics education research team at the University of Manchester has undertaken three ESRC funded projects investigating students' trajectories in and through mathematics programmes from compulsory school, through college to Higher Education. These draw attention to important issues across phases.

9 Norskfaglig virkelighetsproduksjon som ordning av kaos
Lagdannelse (stratifisering)

10 Begivenheten produseres i en sammensetning
1 FORTID 2 NÅTID 3 FRAMTID

11 Fra: Tiden som lineær Fortid Nå Framtid Til: Tiden som syklisk

12 «En mindre didaktikk» A. Nyrnes
«Då blir teksten ikkje eit middel i didaktikken, men måtars vilkår. Først då får ein henta didaktikk «heim» til humaniora, etter at den lenge, også for morsmålspedagogar, har vore (over)styrt av ein forenkla samfunnsvitskapleg diskurs (Ibid. s. 15)».

13 Referanser Deleuze, G. og Guattari, F. (1986). Kafka. Toward a Minor Literature. Minneapolis: University of Minnesota Press. Deleuze, G. og Guattari, F. (2013). A Thousand Plateaus. New York: Bloomsbury Publishing Plc. Deleuze, G. (2014). Difference and Repetition. New York: Bloomsbury Publishing Plc. Deleuze, G. og Parnet, C. (2015). Dialoger. København: Forlaget Basilisk. Nyrnes, A. (2002). Det didaktiske rommet: didaktisk topologi i Ludvig Holbergs Moralske tanker. Bergen: UIB. Øverland, A. (2006). 3 foredrag til offentlig forargelse. Oslo: Forlag 1

14 Norskfaget som begivenhet
Ola Harstad